Å prøve åndene

Overskriften kan skape masse negative følelser. Noen tenker umiddelbart på eksorsisme og åndelige overgrep. Samtidig er det umulig å unngå tematikken dersom jeg vil ta Bibelen på alvor. Dagens vers hører til blant de tydelige:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1 Joh 4:1

Ut fra sammenhengen tror jeg ikke Johannes tenker verken på demoner eller besettelser – i hvert fall ikke direkte. Utsagnet er knyttet til bekjennelse, og det skal jeg komme nærmere inn på i morgen. Her mener jeg det dreier det seg om å prøve menneskets ånd. Helt konkret: En prøving av min ånd og hva den er preget av.

Selvfølgelig er det mulig at min ånd kan være påvirket av «fremmede ånder», men det er en større mulighet for at den påvirkes av min egen «sviktende dømmekraft». Den største faren for oss som tror er at vi skaper «Gud» i vårt bilde i stedet for å la han forme oss i sitt. Med andre ord: La Gud forme meg lik Jesus. 

Det er det å overgi seg til den prosessen som er sann etterfølgelse, og det skal merkes på «ånden». Jeg tror det er det Johannes sikter til i dagens vers. Da vil vi oppleve at: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» Rom 8:16.

Dagens ‘manna’:

Ånden vitner med ånden!

------------------------------------------
Se disse refleksjonen fra samme vers: Prøverommet og  "Prøv åndene" 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva var det de så?

Det hender at jeg kan få bilder eller liknende når jeg ber for mennesker, og ikke sjelden deler jeg dem også. Det hender også at dette blir til hjelp for den som får det presentert. Egentlig tror jeg at Gud sender ulike former for signaler, bilder, tanker, drømmer osv. til alle sine barn, men nøkkelen er å være våken for at det faktisk skjer. 

Når jeg nå er tilbake i Øst-Europa og må bruke mye konsentrasjon for å forstå og bli forstått, merker jeg at det er en utfordring å bruke oppmerksomheten til å lytte til Den hellige ånd samtidig. Men jeg forsøker likevel å finne tid til å kunne lytte – også i en travel arbeidsdag.

Kanskje det er det som gjør meg nysgjerrig på hva profetene så?

For noe må de ha sett, hørt, drømt eller på annen måte tatt imot for å kunne profetere. Johannes var veldig opptatt av det som skjedde, eller ikke skjedde, med Jesus på korset er forutsagt av profeten:

Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Joh 19:36-37

Den første profetien er fra Salme 34:21 og den andre fra Sakarja som jeg personlig oppfatter som en av de sterkeste Messias-profetiene i Det gamle testamentet:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
Sak 12:10

Dette verset gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang jeg leser det. At Sønnen ble gjennomboret er oppfylt, og det er mye mulig at utøsingen av nådens og bønnens ånd er en profeti om pinsen. Samtidig er det en bønn om at nådens og bønnens ånd utøses over Europa igjen. Vi trenger mer enn noen gang å se Jesus midt i vår hverdag blant dem som trenger ham mest. I dag er det sannsynligvis syriske flyktninger, men rett ved siden av meg, er det kanskje én som trenger å se Jesus.

Hva var det David og Sakarja så? Jeg vet ikke. Forsto de det de så? Jeg vet ikke det heller, men jeg tror ikke at de gjorde det. Men likevel delte de det mål av åpenbaring de hadde fått. Gud har gitt oss alle et mål av åpenbaring. La oss bruke det vi har fått.

Dagens ‘manna’:

La oss bruke det vi har fått – så ordner Gud resten!

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den Gud gir et embete, gir han også…

Det opprinnelige tyske ordtaket konkluderer med at Gud gir ham «forstand». Det har sikkert hendt at ordtaket har blitt brukt som legitimering av beslutninger fattet av embetsmenn, mens det andre ganger har blitt brukt mer ironisk. I forbindelse med dypdykket i Johannes, har jeg flere ganger nevnt den flittige bruken av ironi i fortellingen, men er det ironi når Johannes kommenterer Kaifas sitt utsagn om at «det er bedre at én dør for folket enn at hele folket går til grunne» på følgende måte:

Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.
Joh 11:51

Jeg er ikke i tvil om at Johannes så ironien i det, men var han av den oppfatning at fordi Kefas hadde et embete talte han også profetisk mot bedre vitende? I så fall er det veldig interessant. For det innebærer en sterk tro på at Gud kan bruke en embetsperson også om denne faktisk ikke forstår Guds vilje i det hele tatt. Og det gir en form for bibelsk belegg for det tyske ordtaket. Er det problematisk?

Både ja og nei.

Ja – det er problematisk dersom det brukes av embetspersonen selv som en makt-faktor. Men i dette tilfellet henter ikke Kaifas sin autoritet i en profetisk rolle, men i kraft av den reelle makten han faktisk har. Utsagnets profetiske betydning er Kaifas faktisk ikke klar over. Hadde han vært det, ville han sannsynligvis valgt en annen ordlyd.

Nei – dersom et embetsutsagn ikke brukes til å manipulere mennesker, er det uproblematisk. Det kan tvert imot skapes en positiv forventning til at Gud faktisk kan bruke også de menneskeskapte strukturene som forvalter evangeliet. Hvorfor skulle ikke Gud være interessert at de personer han har tillatt at blir valgt til «embetsmenn» også skulle fremme hans plan og vilje selv om de ikke skjønner hva det til syvende og sist dreier seg om?

Dagens ‘manna’:

Jeg har tillit til at Gud vet hva han gjør!

…………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Meningers mot

Jeg har ikke hatt anledning til å se dokumentarfilmen «En prest og en plage» om Børre Knutsen. Jeg har alltid vært en stor beundrer av hans mot og hans kamp for det ufødte liv. På tross av skepsis og kritikk i etterkant, er jeg glad for at jeg ga ham anledning til å tale i Templet i Oslo da jeg var korpsleder der. Børre hadde meninger og hadde mot til å stå for dem.

I neste nummer av Krigsropet har jeg en «leder» med tittelen «Gå bort og syns ikke mer!». Jeg er så lei av «synsing» og heier på dem som står for noe som trosser opinionens fritt-flytende synsing. 

Vi trenger noen som våger å bli «folkefiender» fordi de elsker folket.

Jesus var slik og derfor burde hans kropp i verden i dag også være slik:

Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette. Da spurte de igjen den blinde: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»
Joh 9:16-17

Det er godt å registrere at det var forskjellige meninger i flokken av fariseere, men det er enda mer spennende at de spurte om den blindfødtes personlige mening – ikke bare om hendelsesforløpet. Og «hatten av» for at han sa sin oppriktige mening uten å tenke på eventuelle konsekvenser.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil ikke tie om noe jeg mener er viktig.

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes