HISTORIENS DOM . . .

Mennesker lar seg lett lure av utseende og rang. Det viser profeten Samuels opplevelse da han skulle salve en konge som erstatning for kong Saul.

Men Herren sa til Samuel: 

«Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»

1. Samuel 16:7

Det er lett å la seg imponere av utseende og posisjon, men det er et menneskes karakter, dets hjerte-språk som til slutt er det viktigste. Øynene er sjelens speil. Jeg er veldig opptatt av øyekontakt både med mennesker og Vårherre. I salmene leser vi:

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg

den veien du skal gå,

jeg vil la mitt øye hvile på deg

og gi deg råd.

Salme 32:8

Postet på FACEBOOK 

TRE SNES ÅR PLUSS TI . . .

«I dag begynner resten av ditt liv» sang vi da jeg var ung. Det er jeg definitivt ikke lenger, men jeg er takknemlig til Vårherre for at jeg i dag begynner på et nytt tiår i livet. 

Jeg kjenner også ydmykhet og takknemlighet i forhold til de mange gode oppmuntringene som jeg har mottatt Facebook. Noen har sitert:

Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

Salme 90:10 

For noen år siden gjendiktet jeg alle John Gowans publiserte dikt, og siden jeg i dag 'feirer' den første dagen i et nytt tiår – minner jeg meg selv om det diktet som handler om livslengden og om hvor viktig det er å ‘gripe dagen’.

 
Det er tross alt bare øyeblikket ‘NÅ’ vi har, så jeg tar imot Guds velsignelse og ønsker deg den samme velsignelsen. Guds fred!

ENGLISH VERSION OF THE POEM

Postet på FACEBOOK

ER DEN HELLIGE ÅNDS DÅP EN TREDJE VELSIGNELSE?

 

Samuel Logan Brengle vier et kapittel i boka «Den hellige ånd» til dette spørsmålet. Jeg har laget et lite sammendrag av det svaret ham kommer med. 

Bakgrunnen er at det er mange som tror at en fullstendig renselse av hjertet kommer etter frelsen, spør om ikke åndsdåpen kommer etter renselsen og derfor må kalles en tredje velsignelse.

Det er minst fire forskjellige konklusjoner som kan trekkes i forhold til en slik ‘problem-stilling’, men kanskje det er et poeng, slik jeg tolker Brengle, at faktorenes orden ikke er likegyldig, selv om det kan skje i en og samme utgytelse av Den hellige ånd. 

Jeg vil plassere Brengle i den fjerde kategorien som han beskriver slik:

«Endelig er det dem som lærer foreningen av de to velsignelser, og selv om de setter renselse først, kan de likevel ikke adskilles i tid, for det er jo åndsdåpen som renser – på samme måten som mørket forsvinner når elektrisk lys blir skrudd på! - - - 

Det er tre skriftsteder som forteller oss at renselsen og åndsdåpen ikke tilhører forskjellige tidsperioder:

Davids bønn viser det:

‘Gud, skap i meg et rent hjerte,

gi meg en ny og stødig ånd!’

Salme 51:12 

Først renselse, deretter Åndsfylden som holder oss stødige; slik som åndedrettet mitt opprettholder kroppen min, slik opprettholder Guds ånd sjelen min.

Herren sier dette til Esekiel:

‘Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.’

Esekiel 36:25-27 

Her nevnes renselsen først deretter fylden.

Jesus bønn for disiplene viser det samme:

‘Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. - - - Hellige dem - - - for at de skal være ett, slik vi er ett:  jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. - - - for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.’

Johannes 17:15-26

Her ser vi også først helliggjørelse (full renselse), deretter fylden, en guddommelig forening med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.»

Så langt Brengles forklaring som ender opp med frelsen som den første velsignelsen og åndsdåpen som den andre velsignelsen hvor renselsen skjer i forkant av fylden.

Jeg kommer tilbake til «Den andre velsignelsen» i neste lørdags innlegg.

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

PINSEDÅPENS VELSIGNELSE

‘Den hellige ånd gis bare til dem som tar imot Kristus og følger ham, og er forberedt på å motta ham. Pinsedåpen er for en indre krets. Det er et familie-anliggende. Den er for barn som har blitt Guds sønner og døtre gjennom angrende, lydig tro’.

Samuel Logan Brengle skriver dette i ‘The Guest of the Soul’ 1934 s. 48 og han knytter det til Jesu løfte:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. 

Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»

Johannes 14:16f

Det passer godt å stanse for dette i forbindelse med pinse-helgen og i morgen har Magna og jeg gleden av å feire pinse i min fødeby Stavanger. Dere som fulgte refleksjonene mine gjennom fastetiden, husker muligens fokuset jeg hadde på Jerusalem og at Jesus måtte opp dit for å dø for å oppfylle det som står i Salme 87:5

For om Sion (Jerusalem) heter det:

«Hver og en er født her.»

Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Det blir ekstra stas å fokusere på dette i pinsen ettersom det som skjer i pinsen er den nye fødsel for alle  som tar imot Den hellige ånd. 

Velsignet pinsehelg! 

Postet på FACEBOOK

All musikk tilhører kongenes Konge . . .

Om en drøy time er jeg på plass på Tangen med piano og tilbehør for å spille julemusikk i noen timer ved 'gryta'. Jeg gleder meg til det - og det har vært mange gode reaksjoner de to foregående årene jeg har gjort det. Forrige uke var det konserter i Kroken hvor publikumsgaven gikk til Frelsesarmeens julegryte, og i kveld kl. 18 er det Quebabeluba i Kragerø kirke som for tredje året på rad gir alt overskudd til julegryta. Tusen takk og Gud velsigne alle dere som støtter.

Det passer å dele et sitat om musikk - og i dag er Catherine Booth som understreker hvem som er musikkens opphav og verdig all vår lovprisning. 

Minner også om Salme 150:

Halleluja! 

Lovsyng Gud i hans helligdom!

Lov ham i hans mektige hvelving.

Lov ham for hans storverk.

Lov ham for hans store velde.

Lov ham med gjallende horn.

Lov ham med harpe og lyre.

Lov ham med trommer og dans.

Lov ham med strengespill og fløyte.

Lov ham til tonende symbaler.

Lov ham med rungende symbaler!

Alt som har ånde, skal love Herren.

Halleluja!  

Postet på FACEBOOK 

De som venter . . .

En av kirkeårets lesetekster i dag – Salme 38:10-16, går de seks første versene i moll, nærmest som en klagesang før vers 16 kommer med et glimt av tro, håp og visshet:

«Men det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.»

Det er David som fører pennen i denne salmen, og Jesaja følger samme tankerekke når han åpner kapittel 40 med ordene:

«Trøst,
trøst mitt folk,
sier deres Gud.»
v 1

… og avslutter med:

 

«Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.»
v 31

Et av de viktigste øyeblikk i min vandring med Herren, var da jeg innså at 

«Hvis Herren ikke bygger huset, 

arbeider bygningsmennene forgjeves.»

Salme 127:1a

Guds rike handler ikke først og fremst om å komme sammen og bli underholdt av god sang og musikk og en OK tale. Det handler om å gå sammen med ham i hverdagen og la ham få lov til å leve sitt liv gjennom oss. Det er det som gi resultater, for uten ham kan vi ikke gjøre noe som blir til liv. Jesus minnet disiplene om dette rett før han døde: 

«For uten meg kan dere ingen ting gjøre» 

Johannes 15:5b.

____________________________

Postet på FACEBOOK





Ha en velsignet dag i din vandring sammen med Herren!

Det forunderlige skaperverket . . .

 

Det er en stund siden jeg trodde jeg hadde postet alle diktene fra de to bøkene John Gowans ga ut. Så oppdaget jeg for noen uker siden at det var noen som hadde gått under radaren da jeg begynte å publisere.

Det har vært en relativt hektisk uke som avsluttet med at jeg fikk dele noen tanker på Quebabelubas julekonsert i Kragerø kirke i går kveld. Jeg tipper det var ca 300 til stede og vi er selvfølgelig takknemlige for en flott konsert og at overskuddet også i år tilflyter julegryta.

I dag har det vært rolig og Magna og jeg gikk en spasertur i en nydelig solnedgang. Vi har lagt ut mange bilder av slike fra de mange flotte vannene i som vi har i vår umiddelbare nærhet.

Jeg fylles av ærefrykt i Guds skaperverk og sier som David:

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Salme 8:4-5

Gowans tanker i dagens dikt understeker noe av det samme. 

I 1990 ba ba Tone Ødegaard meg om å skrive en sangtekst til Moss Gospel Company over den samme salmen: Link til  Hva er et menneske?

Her er link til "Hva er et menneske?"

Jesus er nær . . .

Salme 126 hører til blant dem som ble brukt ved festreisene. I likhet med de andre salmene i denne  samlingen, er den kort - det var fordi de som var på reise kunne dem uten å måtte ta med seg bokruller i bagasjen. 

Denne salmen beskriver situasjonen med å ofre noe for å kunne høste mer. Israelittene hadde ikke nok korn til både å spise seg mette og å så for å kunne høste senere. Så de sådde med tårer for å kunne høste med jubel!

Salme 126:5-6

 
Det kan være mange grunner til å gråte, og det kan være OK å gråte både i sorg og glede, men dersom vi fortviler slik at vi segner under byrden av bekymringer, da er det godt å høre Jesu ord: 

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 

Matteus 11:28

I likhet med Gowans og mange andre troende er jeg overbevist om at 

"Jesus er nær hos personen som ber!" 

Jesus er nær deg akkurat der du er nå! 

_______________________________

Publisert på FACEBOOK

Finstemt instrument

Mennesker fascinerer meg – og jeg blir fort glad i dem. Alle er unike. Alle har gaver, evner og sin egen personlighet.

David er inne på det samme i en av sine salmer:

Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

Salme 139:14

David var unik, sånn som du er og jeg – og likevel er vi alle skapt i det samme bildet - Guds bilde. At vi likevel kan være veldig forskjellige, forteller oss mye om Guds kjærlighet til mangfoldet.

Det har vi over hele verden og i vår umiddelbare nærhet. Det kan føre til «spenninger» - og vi trenger spenningene også. Det kan det til og med bli vakker musikk av.

Gud elsker alle, og velger vi ham som Maestro kan vi til og med bli samstemte og spille i harmoni med det instrumentet Gud har skapt oss som.

__________________________

ENGLISH VERSION OF THE POEM

Postet på FACEBOOK

Omgitt av engler

Danseband-musikk har aldri stått på mine spillelister, men det må ikke tolkes slik at jeg aldri får med meg sanger og tekster fra den sjangeren.

I 25 år har det vært mulig å høre sangen: 

«Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen».

En fin låt med en OK tekst, men jeg har aldri trodd at engler bare finnes i himmelen. 

Jeg tror at både synlige og usynlige engler alltid er i min umiddelbare nærhet. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. 

Da Johannes fikk åpenbaringen på Patmos, falt han på kne og ville tilbe engelen som hadde vist ham alt som skulle skje, men engelen svarte:

«Gjør ikke det! 

Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. 

Gud skal du tilbe!» 

Åpenbaringen 19:10

Engler, enten de er fysisk synlige eller ikke, er tjenere. Jesus sa at: 

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, 

men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 

Markus 10:45

I dag takker jeg Gud for at det finnes slike tjenere – slik også Gowans gjorde da han skrev sine vers.
_________________________________

Her er et par ekstra eksempler fra bibelen som viser at vi har engler rundt oss:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.

Salme 91:11

 

Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

2 Kongebok 6:15-17

Han som verken blunder eller sover . . . *

Jeg er overbevist om at Vårherre unner oss «egentid» - og jeg mener at jeg med årene er blitt flinkere til å ta pause som gjør det mulig å koble ‘fra’ en stund - slik han selv oppfordret til: 

«Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (1) . 

Samtidig er det jo slik for oss som tror at det er «i ham vi lever, beveger oss og er til!» (2): 

Han unner oss hvilen og avkoblingen, men også velsignelsen det er å oppdage at det han minner oss om å gjøre svært ofte gir mer tilbake enn hva det koster oss å gjøre det. Du finner eksempel på det i Facebook-innlegget i linken under.

Kjenner du deg igjen i dagens Gowans-vers?

____________________

(1) Markus 6:31a
(2) Apostelgjerningene 17:28

Postet på FACEBOOK 

* Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. 

Salme 121:4

Du finner engelsk versjon av Gowans verset her.

Han som vet best . . .

«Vi trenger enda mer den frivilligheten som går foran egne behov. Engasjementet som er der på de dagene hvor lysten til å følge opp er borte. Det er da frivilligheten blir til idealisme.»

Jeg skrev dette i en leder i Krigsropet for ti år siden, og ble sitert i Vårt Land.

I Frelsesarmeen baserer vi mye av virksomheten på frivillighet, og jeg tenkte på dette da jeg skulle legge ut ukas Gowans vers.

Kanskje det er viktigere å fokusere på «villighet» - altså engasjementet som går en ekstra mil?

Det er stort spenn mellom Davids utsagn:
«Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede» 

Salme 40:9

og Jesu bønn:
«Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. 

Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Matteus 26:39

Å være Jesu etterfølger er å leve livet sammen med ham – mellom disse ytterpunktene – i vissheten om at han vet best.

_________________

Postet på Facebook

English version of the Poem

Den viktige innfatningen!

I dag er vi så heldige at vi skal feire bryllup for vår yngste datter og hennes blivende ektefelle. Da hun ble født, kjøpte jeg en gullring til Magna.

 
Den hadde tre små diamanter – en slipt liten stein for hvert av de tre uvurderlig verdifulle barna våre som vi elsker herfra til evigheten.

 
Som nyfødte barn, var de kanskje som uslepne diamanter – edelstener som blir slipt i møte med foreldre, slektninger, venner, motgang og medgang – og i Guds egen hånd.

Hun som gifter seg i dag, har mange av mine egenskaper som kan være både positive og negative – som for eksempel en sterk vilje.

Da vil hun kjenne seg igjen i diktet «Uslipt diamant» – der Gowans deler sine tanker.

Må Gud velsigne henne, ektefellen og alle som vil la seg forme i Guds hånd. Han som har skapt oss, vet best, og hans vilje for oss er som en vakker innfatning:

Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst

Salme 40:9a

Velsignet helg!

Når Gud peker på meg . . .

«Hvorfor meg, Herre, hva har jeg noen gang gjort for å fortjene kun én av alle gledene jeg har opplevd?» 

spør Kris Kristofferson. 

Jeg er glad i sangen hans og kjenner meg igjen. Andre ganger kan det være en utfordring når Gud minner meg om noe jeg må gjøre, og spørsmålet «Hvorfor meg, Herre!» kan også dukke opp i slike situasjoner også. 

Da er det godt at andre også har hatt slike tanker – f. eks. David:

 
«Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!»
Salme 139:14-17
- Og ikke overraskende, også John Gowans 😊

Guds makt ved lovsang

Sommeren 1975 leste jeg boken "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers.* Den gjorde sterkt inntrykk på meg. Dersom det var naturlig for de første disiplene å lovprise både i fengsel, under forfølgelse, nød, angst og sykdom, skjønte jeg at lovprisning kanskje er viktigere for dem som gjør det, enn for ham som får den - (selv om jeg tror hans farshjerte liker å høre min kjærlighetserklæring).

Jeg tror også at det gjør noe med den onde. Det beskrev jeg slik i det siste verset i en sang jeg skrev for noen år siden:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!**

Men siden mine tanker innfor helgen den siste tiden i stor grad knyttes til et Gowans-vers, er det ikke overraskende at han også har noen tanker om dette temaet.

Velsign Herren, min sjel!

Alt som i meg er,

velsign hans hellige navn.

Salme 103:1

* Jeg nevner Merlin Carothers i refleksjonen HALLELUJA fra 2010

** Se hele sangen: Et under på vår jord

«…tre snes år pluss ti»

I dag gleder jeg meg til å være med på et påskemåltid i Lavvoen på Frelsesarmeens villmarkscamp i Bamble – takk til Helge og Marit som innbyr! 

Det er påske, og det minner meg om at for noen er livet kort.

NAV minner meg til stadighet om at jeg runder 67 til sommeren. En informasjon som jeg faktisk er relativt trygg på at jeg har visst i flere år allerede. Samtidig forsøker jeg å leve akkurat nå, for det er tross alt jeg vet om livet her på jorden. Derfor handler livet for meg om hvordan jeg vil leve akkurat nå. Jeg forsøker å finne balansen mellom arbeid, hvile, fysisk aktivitet og tid sammen med Jesus, familie og venner.

Jeg kan også velge å dele et Gowans vers. Jeg gjør det fordi disse små versene vinkler viktige ting på en måte som får meg til å se dem i enda et nytt perspektiv.



Dagens vers tar utgangspunkt i Salme 90:10

«Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

De beste årene er fulle av strev og urett.

De går fort, og vi flyr av sted.»

John Gowans bruker en setning fra "King James’ versjon" i verset. Den bruker ‘tre snes år pluss ti’ – for å beskrive sytti. jeg har valgt å beholde dette poetiske grepet i min gjendiktning.

John Gowans levde til han ble 78 – styrken holdt ikke til å nå 80 – men du verden så mye han fikk utrette gjennom å være den han var i Kristus i den tiden han levde.

Velsignet Skjærtorsdag!

Ro ned og kjenn at jeg er Herren!

 Da vi kjørte til Oslo i går, lyttet vi som vanlig til NRK klassisk. En av timene var Sissel Kyrkjebø gjest og delte minner fra musikalske øyeblikk som hadde gjort varige inntrykk. Hun avsluttet med opplevelsen det var å synge "Slow down" sammen med Mormon Tabernacle Choir.

Da jeg hørte den innspillingen første gang for et knapt år siden, gjorde den et uforglemmelig inntrykk på meg også. Den 23. mars 2020 brukte jeg klippet i en nett-andakt jeg holdt for offiserer, soldater og venner av Frelsesarmeen i Øst-Europa. HER finner den norske teksten til andakten.

Teksten bygger på Salme 46:11 som oversatt fra engelsk blir slik: "Ro ned og kjenn at jeg er Herren!" - en viktig påminnelse også ved starten av et nytt år. Jeg deler klippet med bønn om at alle som lytter også må få kjenne at Herren Gud fortsatt er Herre!

Fra drøm til virkelighet – Frelsesarmeen i Bulgaria

Jeg tror at Gud taler til oss gjennom sitt ord slik vi finner det i Bibelen. Jeg tror også at Guds Ord ble menneske og at Gud taler til oss i og gjennom Jesu Kristi liv. Videre tror jeg at Jesus ikke forlot oss som foreldreløse barn da han steg opp til himmelen, fordi han ga et løfte om å sende oss sannhetens Ånd (1). Han oppfylte det løftet på pinsedagen. Derfor tror jeg også at Gud taler til oss gjennom Den Hellige Ånd. Ved å sitere profetien fra Joel, beskrev Peter hva som skjedde foran et stort og forbløffet publikum. Menn og kvinner, store og små begynte å dele profetier, visjoner og drømmer ...

Selv om jeg hadde opplevd at Gud talte til, i og gjennom meg på forskjellige måter, hadde jeg fulgt ham i mange år uten å ha drømt en eneste drøm som jeg trodde at Gud sto bak. Jeg husker faktisk sjelden en drøm, og når jeg har husket en sekvens, var det definitivt ikke noe som var verdt å huske. Noen ganger har Gud vekket meg mens jeg sov og minnet meg om en person som trengte forbønn, så jeg vet at han kan nå fram til meg også mens jeg sover. Derfor var jeg ikke særlig bekymret for mangelen på drømmer, fordi Peter sa at det var de gamle som skulle drømme drømmer (2). Dersom hans ord skal tas bokstavelig, ble jeg gammel i en alder av 58 år.

Vår ordre tilbake til Øst-Europa-territoriet (EET) ble kunngjort 1. april 2015. Denne dagen ankom Magna og jeg vakre Knaben blant snødekte fjell. Der skulle det være påskeleir for unge fra vestre divisjon. Vi hadde selvfølgelig ganske mange samtaler om ‘nyheten’ om den nye ordren i løpet av ettermiddagen og kvelden. Naturligvis sovnet vi med mange tanker og følelser - spente på de nye utfordringene og triste over å forlate fantastiske mennesker – som inkluderte alle de flotte ungdommene vi hadde kommet for å gi åndelig oppmuntring og veiledning.

Den natta drømte jeg. Det var en drøm om Bulgaria, jeg så Frelsesarmeen komme dit for å åpne arbeidet. Til min overraskelse så jeg til og med et besøkende hornorkester. Drømmen var så levende, og det virket som om drømmen varte lenge – og ble sendt i reprise. Da jeg våknet om morgenen, var jeg undrende og forvirret. Jeg hadde aldri vært i Bulgaria og min kunnskap om landet var nesten lik null. Samtidig følte jeg at dette ikke var tilfeldig. Jeg hadde drømt, og jeg husket drømmen. Landet var nabolandet til Romania, som er et av de eksisterende landene i EET, og jeg visste at Gud noen ganger taler til mennesker i en drøm, selv om jeg ikke hadde opplevd det før.

Jeg delte drømmen med Magna, og deretter med noen av lederne på leiren; jeg stilte meg spørsmålet: «Vil Gud at Frelsesarmeens oppdrag også skal nå menneskene i Bulgaria?»

Da vi noen måneder senere ankom EET, tok utfordringene i den nye tjenesten all oppmerksomheten vår. Vi skulle også etablere et nytt hovedkvarter i Chisinau (Moldova) etter flyttingen fra Moskva. Det var ikke tid til å tenke på nye åpninger og drømmen ble skjøvet helt i bakgrunnen.

Derfor tror jeg at Gud trengte å gi meg en påminnelse. Den 17. november 2015 fikk jeg en telefon fra en mann som presenterte seg en kollega av min bror. De to hadde snakket sammen kvelden før, og siden kollegaen var i Chisinau på et kort besøk, hadde min bror sagt han burde snakke med meg som kjente byen og landet godt. - «Kan vi treffes over en kopp kaffe?» spurte han.
Jeg følte ikke at jeg hadde tid, men jeg fikk samtidig en overbevisning om at jeg måtte akseptere invitasjonen. En time senere hadde vi en dyp samtale på en restaurant hvor vi delte en liten del av livshistoriene våre. Da jeg fortalte om ham om Frelsesarmeens arbeid, spurte han overraskende:
- «Har du noen planer om å utvide arbeidet til andre land i området?»
- «Det er flere alternativer», svarte jeg «men det mest nærliggende er sannsynligvis Bulgaria».
- «Vel, hvis dere vil åpne der, har jeg eiendommer i landet og jeg har permanent adresse der. Hvis du noen gang vil åpne arbeidet, er jeg klar til å bistå med kunnskap og kontakter!» (3)

Jeg opplevde at Gud hadde ført meg tilbake på Bulgaria-sporet. Da jeg delte drømmen og samtalen med territoriallederne, oberst Rodney og Wendy Walters, sa de med en gang at vi måtte undersøke mulighetene nærmere.

Fra det øyeblikket begynte vi å be og planlegge for dette. Gang på gang har Gud bekreftet at det er han som står bak. Selvfølgelig har det vært hindringer og tilbakeslag. Prosessen har også tatt lang tid fordi vi ønsket å ha en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria før vi startet opp arbeidet. Da registreringen ble godkjent i justisdepartementet for ett år siden, kunne vi begynne å sette alle de andre brikkene sammen.

Vi er nå klare til å gå inn med et team 

Link til appell

med fire flotte offiserer (4) som deler
drømmen og visjonen om Guds nærvær i Bulgaria gjennom Frelsesarmeens oppdrag. Kapteinene Inna og Eduard Lebedev og kapteinene Kathleen og Erik Johansson kan avlegge sine egne vitnesbyrd om trosreisen som fører dem til Bulgaria, forhåpentligvis i nær fremtid.

Dette er bare en forkortet beretning om reisen fra drøm til virkelighet.
Mye mer kan, og bør skrives om Guds ‘finger’ i forberedelsesfasen, men det vil skje senere.

Vi er takknemlige for alle som vil støtte dette trosskrittet i bønn, for 

Hvis Herren ikke bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Salme 127:1a

----------------------------------
(1) Johannes 14:15-18
(2) Apostelgjerningene 2:17-18
(3) Han hjalp oss bl.a. med å finne en utmerket advokat i Sofia som har bistått oss med registreringen og mange andre saker.

(4) 

Nye horisonter!

Kapteinene Eduard og Inna Lebedev

Vi tror på fremtid og håp for de nåværende landene i Øst-Europa - og for Bulgaria!
I fem år har vi bedt og planlagt for en åpning av Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Bit for bit har viktige brikker falt på plass. I juni 2019 ble statuttene for Frelsesarmeen i Bulgaria godkjent og registrert som en juridisk enhet, og vi tror på en start av oppdraget vårt høsten 2020. Kapteinene Inna og Eduard Lebedev er utnevnt til ledere for arbeidet, og vi ber om at vi snart vil ha hele teamet klart.

Den nåværende situasjonen med ‘lock-down’ og begrensninger gir oss en utfordring med hensyn til en dato for en offisiell åpning. Hensikten med å velge å presentere informasjonen er imidlertid behovet for bønnestøtte for dette store skrittet i tro.

Be for kapteinene Lebedev og deres barn og de andre medlemmene i teamet, og for Guds veiledning for de neste skrittene på trosvandringen:

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves."
Salme 127:1a

Vær våken for nye oppdateringer om Bulgaria på vår hjemmeside i ukene og månedene som kommer.

Tiden som er gitt oss

Denne hilsenen ble skrevet som en oppmuntring til medarbeiderne i Øst-Europa og du finner den engelske versjonen på youtube.

Kjære offiserer, soldater og venner!
Jeg hilser dere i Jesu navn, og jeg takker Gud for dere og for den tjenesten dere gjør i Guds rike også i tider som disse.
For halvannen uke siden skrev jeg at: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte bloggen med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!»

Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene? Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og jeg vil dele med deg et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.

«Det gjør jeg også» 
sa Gandalf,

«Og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det.
Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den.

De norske jentene beskrev den som kaotisk. 

Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at:

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (1).

På grunn av viruset kan det hende at vi ikke kan ta vare på hverandre på samme måte som vi vanligvis gjør. Regjeringene våre har gitt oss retningslinjer for hvordan vi skal håndtere utfordringene. Vi vil følge direktivene, og ta vare både på vår egen helse og helsen til mennesker som vi møter i Jesu navn. 

Før jeg begynte med denne korte refleksjonen, hørte du Mahalia Jackson synge: «Han holder hele verden i sin hånd», og du så noen bilder fra territoriet vårt. Det er mange måter å vise omsorg på, selv når fysisk kontakt er begrenset. Vi kan gjøre det gjennom sosiale medier, med en telefonsamtale, med matpakker brakt på døra, vi har til og med korps som lager munnbind for mennesker som er ekstra sårbare fordi apotekenes lagre er tomme. Vi gjør dette, og mye mer, fordi vi er skapt i Skaperens bilde, Guds kreativitet ble utløst nettopp i møte med kaos. Derfor bestemmer vi oss for å være kreative i den kaotiske tiden som er gitt oss, og det er en god ting vi kan lære av, akkurat nå.

Samtidig ydmyker vi oss selv foran Gud og sier til ham: «Uten deg kan vi ingen ting gjøre!» (2) Derfor er bønn en prioritet, og vi går inn i Guds nærvær mange ganger i løpet av dagen for å høre Ånden si til oss «Ro ned, ro ned, og kjenn at jeg er Herren!»(3) Sissel Kyrkjebø fra Norge skal synge denne sangen før Magna avslutter refleksjonen med bønn.

Hør Sissel synge "Slow down!"*

Magnas bønn: 

Kjære himmelske Far,
vi kommer til deg i denne tiden med usikkerhet og kaos.
Du kjenner oss så godt.
Du kjenner vårt ønske om å ha kontroll og å kunne planlegge for fremtiden.
Hjelp oss Herre, å overgi oss til deg som alltid har full kontroll.
Du har gitt dine løfter om fremtid og håp for de som stoler på deg.
Vi stoler på deg vår Herre og frelser.
Gi styrke og inspirasjon til å finne nye måter å tjene deg i våre samfunn i vanskelige tider.
Kom med din Hellige Ånd og kraft til dem som kjemper mot sykdommen og går en ekstra mil.
Kom med full fred til de som er syke.
Kom med din trøst til de som har mistet kjære.
Vi trenger deg Herre!
Beskytt våre folk. Helbred våre nasjoner.
Selv om vi ikke kan være fysisk nær hverandre, vet vi at du er nær oss, og vi står sammen i bønn til deg som holder hele verden i din hånd.
Bare i deg kan mitt hjerte være stille.
Allmektige, evige, kjærlige far!

---------------------------------------------
(1) «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 
Johannes 20:21
(2) Johannes 15:5b
(3) Salme 46:11

* Her finner du norsk tekst til "Slow down"