HISTORIENS DOM . . .

Mennesker lar seg lett lure av utseende og rang. Det viser profeten Samuels opplevelse da han skulle salve en konge som erstatning for kong Saul.

Men Herren sa til Samuel: 

«Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»

1. Samuel 16:7

Det er lett å la seg imponere av utseende og posisjon, men det er et menneskes karakter, dets hjerte-språk som til slutt er det viktigste. Øynene er sjelens speil. Jeg er veldig opptatt av øyekontakt både med mennesker og Vårherre. I salmene leser vi:

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg

den veien du skal gå,

jeg vil la mitt øye hvile på deg

og gi deg råd.

Salme 32:8

Postet på FACEBOOK 

Det handler om helbredelse

Når jeg nevner den hellige salvingsoljen, er det mange som umiddelbart tenker på helbredelse. Det er ikke feil, for, som jeg også skal komme inn på i morgen, hadde den hellige salvingsoljen også en funksjon i behandlingen av, og renselsen av syke i den gamle pakt. I tillegg ble den videreført i den kristne tradisjonen:

«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jak 5:14-15

Da yngste jenta vår var ganske liten var hun sterkt plaget av astma. Ved et par anledninger hadde hun så sterke anfall at vi var redde for at hun ikke ville klare påkjenningen. Vi ble godt kjent med sykehus og det norske helsevesenet. Min mor jobbet på den tiden som administrasjonssjef i helseetaten i en stor kommune. Der jobbet hun med flere leger, og en dag da det sto på som verst, spurte hun en av dem som ikke bekjente seg som kristen:  
«Er det noe vi kan gjøre?» 

Legen bare så på henne og svarte: «Jakob 5:14-15»

Det viser at det kan være like mye tro blant dem som ikke bekjenner tro, som blant dem som bekjenner. Dersom oljen er et symbol på Den hellige ånd, kommer han også med lindring og legedom. 


Jeg har ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger. Det er viktig å være lydig når jeg blir minnet om å gjøre det. Ved flere anledninger har det skjedd sterke helbredelser der det har vært brukt salveolje, men jeg tror ikke at Gud har gjort seg avhengig av noe fysisk virkemiddel, for han ser alltid til hjertet (1). I noen helt isolerte tilfeller tror jeg det har vært viktig og kanskje til og med avgjørende for den som ble betjent, fordi salvingen har fungert som et trostyrkende middel – men det viktige er at troen ikke har gått til middelet, men til troens opphavsmann og fullender (2). 
 
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om lindring

----------------------------------------
(1) Se f. eks. 2 Krøn 16:9a og 1 Sam 16:7
(2) Hebr 12:2

Det handler om respekt

Når jeg studerer hellighet i Det gamle testamentet, er det veldig tydelig at israelittene aldri tvilte på Guds hellighet. De hadde Toraen med klare regler for hvordan de skulle forholde seg til alt som hørte til Gudsdyrkelsen og livsførsel. 

De hadde for eksempel erfart virkningene paktens Arks hellighet da den ble tatt bort fra sitt hellige formål. Filisterne hadde røvet Guds Ark, men kom raskt til følgende konklusjon:

De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger og sa: «Send paktkisten til Israels Gud vekk og la den komme tilbake dit hvor den hører hjemme, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var kommet dødsangst over hele byen. Guds hånd lå meget tungt på den.
1 Sam 5:11 

De trodde fullt og fast på det Moses hadde lært fra et av sine møter med Gud:

«La meg da få se din herlighet!» sa Moses.
Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.»
2 Mos 33:18-20

De tok konsekvensen av denne troen og bandt et rep rundt ankelen til Øverstepresten når han gikk inn i Det aller helligste sted – slik at kunne slepes ut derfra dersom Gud skulle åpenbare seg. Jesajas reaksjon da han så Guds hellighet i Templet bekrefter den samme overbevisningen (1).

Denne respekten for det hellige gjorde at helliget ikke bare mennesker, men også alle gjenstandene som hørte til det religiøse ritualet. En gjenstand som var helliget, ble regnet som perfekt for den hensikten den skulle fylle i gudstjenesten. Den hadde samme form og så likedan ut som det den gjorde før den ble helliget. Den stor forskjellen var at den hadde vært objektet i en lydighetshandling i samsvar med Guds forskrift for helligelse. Det var ikke dens opprinnelige talent som gjorde den fullkommen, men troshandlingen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om ærefrykt og respekt

------------------------
(1) Jes 6:5

Helt konge

I sin minimalistiske versjon av inntoget i Jerusalem må det være noe som Johannes ser som de andre evangelistene ikke har vektlagt og som det derfor er viktig for ham å få med. Jeg tror det handler om to ting. Det første jeg vil trekke fram er «Konge-motivet». Hos Johannes dukket det opp allerede i folkemengdens Hosianna-rop og han kobler det med profetier*:

Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Joh 12:15

Hos synoptikerne** er det kun Lukas som har med "konge" i sin versjon av hyllingsropet fra folkemengden. Det er sannsynlig at folket hyllet Jesus med flere vers fra skriftene, og verset Lukas gjengir er hentet fra Salme 118:26 hvor folket selv tilføyer «Kongen». Lukas merket seg altså det samme som Johannes, men det er sannsynlig at Lukas koblet dette med englenes budskap til hyrdene og ikke til profetiene. Matteus gjengir den samme profetien som Johannes, men "konge" er ikke direkte nevnt i hyllingsropet.

Johannes er på sin side opptatt av å formidle den triumferende Frelserkongen og da er det viktig at det også har belegg i de jødiske skriftene. Derfor gjentar han det to ganger i en ellers veldig knapp stil. I tillegg vier han det stor oppmerksomhet i samtalen mellom Jesus og Pilatus – og i diskusjonen rundt innskriften på korset.

Hvorfor er kongemotivet viktig?

Kortversjonen er at da jødene krevde å få en konge forkastet de Gud. En konge ble ansett for å være en guddom og jødene skulle ikke bøye seg for noen uten Gud (Les 1 Samuel 8). Når Gud blir menneske er det viktig at han også kommer som konge, som en helt annerledes konge - den egentlige Kongen. Igjen er det underlig at den eneste som tilsynelatende «så» det mens Jesus levde, var Pilatus – altså en av dem man ikke skulle forvente en slik innsikt fra. Og da nærmer jeg meg det andre aspektet som var viktig med den minimalistiske versjonen – mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jesus er helt konge!

--------------------------------------------------
* F. eks. Sakarja 9:9
** Hos synoptikerne står fortellingen i: Mark 11:1-11, Luk 19:28-28 og Matt 21:1-10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Syner

Et av tegnene på Den hellige ånds nærvær er at mennesker får syner*. Da jeg var ung syntes jeg dette hørtes veldig dramatisk ut. Johannes Åpenbaring svirret i bakhodet, og jeg tenkte: ”Aldri i livet!”. Etter hvert har jeg forstått at ikke er særlig dramatisk. Det kan handle om å se bilder som ikke nødvendigvis gir mening for meg, men som kan bety noe viktig for den eller dem jeg er sammen med. Jeremia fikk spørsmålet ”Hva ser du?” - og det han så var langt fra dramatisk. Han så et mandeltre, som også kalles våketre. Synet var en hilsen fra Herren om at han våker over sitt ord (Jer 1:11). 

Apostelgjerningene er full av beretninger om syner. Peter må ha hatt så mange av dem at da en engel virkelig kom og ledet ham ut av fengselet, ja, da trodde han at det var et syn. ”Klyp meg i armen!” Da han kom til bønnemøtet hvor de ba for ham, trodde Rode at hun så et syn og lukket døra for ham. Resten av forbederne trodde at Rode hadde sett Peters skytsengel (Apg 12:9ff) Det var et syn som drev Saulus til omvendelse – et syn han fulgte resten av sitt liv: jeg har ikke vært ulydig mot det himmelske synet (Apg 26:19).

I mange taler har jeg sitert: I de dager kom det sjelden ord fra Herren og av syner var det få (1 Sam 3:1). Jeg tror ikke at utfordringen var at Herren ikke ville sende syner eller ikke hadde noe å si, men at det var få som hadde åpnet seg for hans Ånd slik at de kunne ta imot.

Jeg tror at mange kristne ser syner, men de er ikke klar over at det er syner. På sett og vis tenker de motsatt av Peter som var så vant til å se syner at han trodde virkeligheten var et syn. Det er leit å gå glipp av et syn fordi jeg tror det jeg ser er en del av virkeligheten eller et produkt av min egen fantasi.

Dagens ’manna’:

Fordi jeg tror på Den hellige ånd, forventer jeg å se syner.

_______________________
* ”de unge skal se syn” (Apg 2:17) 


Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Frekvens

Fasttelefonen er snart historie. Mer og mer blir trådløst og det er kamp om frekvensene, og det kommer jeg tilbake til i morgen. I dag vil jeg fokusere på Den hellige ånd som senderen av budskap og meg som mottaker. Da er det lett å tenke at Den hellige ånd sender sine gaver på forskjellige frekvenser. Som gjenfødt av Den hellige ånd, har jeg fått implantert en mottaker: ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd…” – Rom 8:16

Om jeg sammenlikner Den hellige ånd med en radiosender og meg selv som radio, er det viktig å vite hvilke frekvenser Den hellige ånd sender på slik at jeg kan stille inn kanalsøkeren korrekt. De forskjellige nådegavene sendes på forskjellige frekvenser. For eksempel kan profetisk tale ligge på en og helbredelser på en annen – men senderen er den samme. Om situasjonen i Israel på gutten Samuels tid leser vi:

”I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få”

1 Sam 3:1

Jeg tror ikke det var fordi senderen hadde sluttet å sende, men at det stod dårlig til med mottakerne, og at mottakerforholdene var elendige – mer om det i morgen.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd sender 24/7

Felles for tre!

Det er artig å sammenlikne bibelske personer som har noen felles trekk. Hva har Adam, Samuel og Ananias til felles?

De er ikke unike i den forstand at lista er fullstendig. Tvert imot, jeg kunne nevnt mange som opplevde det samme. Det de har til felles er en karakteristisk respons på en viktig hendelse i deres liv. Alle tre opplevde nemlig at Herren talte til dem – og alle tre hørte det.

Men – det ga forskjellig reaksjon:

Adam visste hvem som ropte, var redd og gjemte seg.
Samuel visste at noen ropte, men ikke hvem og tok feil inntil han ble veiledet.
Ananias visste umiddelbart hvem som talte og responderte:

«Her er jeg, Herre.»
Apg 9:10-18

Jeg ønsker å respondere som Ananias. Da må jeg sørge for at jeg lever slik at jeg ikke behøver å gjemme med som Adam. Jeg må bruke tid til å bli kjent med ham slik at jeg vet hvem han er når han kaller – slik Samuel gjorde etter hvert. Da kan jeg svare som Ananias når Herren taler.

Formidlingspreposisjonene

Når jeg tenker på formidling ser jeg ofte for meg en kanal:

Channels only blessed Master,
But with all Thy wondrous pow’r
Flowing through me, Thou canst use me,
Ev’ry day and ev’ry hour. *

Dette vakre koret skrevet av M. E. Maxwell brukte vi mye da jeg var på offisersskolen for mer enn 35 år siden. Det går rett til kilden av dagens preposisjon(er).

Tanken om at Guds hensikt er å handle ’gjennom’ eller ’ved’ meg kommer klart til uttrykk i koret. Jeg tror og vet at Gud bruker mennesker som kanaler for sin Ånd, sitt ord og sin kraft. Her er noen eksempler:

• Det gikk som Herren hadde sagt ’gjennom’ Moses.¹
• Herren har gjort med deg slik som han sa ’gjennom’ meg.²
• ’Gjennom’ meg taler Herrens Ånd, hans ord er på min tunge.³
• Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene ’gjennom’ profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss ’gjennom’ Sønnen.⁴
• ’Ved’ apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket.⁵

Slike ord skaper en enorm lengsel etter å få være en formidler eller en kanal for Guds kraft.

* Oversatt Kvås den 9. juli 2011:
Som kanal for all den kraften
du lar strømme 'gjennom' meg
kan du bruke meg, å, Herre;
Jeg vil daglig tjene deg.

¹ 2 Mos 9:35
²1 Sam 28:17
³2 Sam 23:2
⁴Hebr 1:1-2
⁵Apg 5:12

Likhet

Likhet blir framholdt som en sentral verdi i mange samfunn. Frankrike har «Liberté, égalité, fraternité» («Frihet, likhet, brorskap») som motto. Det er en modifisering av revolusjonens: «Frihet, likhet, brorskap eller døden!»

Likhet er også en verdi hos Gud i den forståelse at han ikke gjør forskjell på folk. Vi behandles likt fordi vi alle står likt i hans øyne.

Noen vil protestere med engang og si: ’Det er ikke sant – noen blir helbredet, andre blir det ikke!’
I et ’her og nå’-perspektiv er det på sett og vis sant og derfor blir det et mysterium som blir vanskelig for mange. I et evighetsperspektiv gjelder fortsatt likheten.

Hanna som etter mange års fortvilelse over barnløshet, opplever å bli bønnhørt og får sønnen Samuel har gitt oss en lovsang. I den står det blant annet:

Han reiser de ringe opp av støvet,
og løfter de fattige fra asken.
Han lar dem sitte sammen med stormenn
og gir dem en ærefull plass.
1 Sam 2:1–8

«Liberté, égalité, fraternité» er også en beskrivelse av sentrale verdier i Guds rike!

Et spørsmål om vilje?

De tre apene ”Hear no evil”, ”See no evil” og ”Speak no evil” står for gode verdier. I hvert fall når det dreier seg om det onde. Men hva om det blir en generell holdning slik at vi ikke får med oss noe som helst?

Jeg vet om mennesker som ikke våger å ha forventninger fordi de er redde for å bli skuffet – og som heller ikke tør å elske et annet menneske av samme grunn. Jeg tror også at det er mennesker som ikke tørr å lytte til Gud fordi de er redde for å høre eller se ting som de ikke kommer til å like - men hva om de også går glipp av å høre bare godt? Var det frykt som var bakgrunnen for denne beskrivelsen:

I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.
1 Sam 3:1–10

Verset beskriver tiden da Gud bestemte seg for å tale til et barn – nærmere bestemt Samuel. Når jeg har brukt beretningen som utgangspunkt for forkynnelse har jeg alltid sagt at jeg tror verset er ”feil” – jeg tror nemlig at Gud alltid taler. Samtidig er verset ”riktig” fordi Guds ord ikke nådde fram fordi menneskene verken ville høre, se eller til slutt tale om det de eventuelt hadde hørt og sett. Hva blir beskrivelsen av vår vilje til å høre, se og tale i 2010?

Se også: "Dotter i ørene"

Latterens makt

På tirsdag skal jeg ha en forelesning på ”Fagdag” på Det teologiske fakultetet om gavens ”makt”. Mitt fokus er mottakerens verdighet. Gave må tolkes i et vidt spekter, men også der en person gir en ”gave” fullstendig uten betingelser er det forbundet med makt.
Jeg vokste opp med skolens formidling av begrepet ”Kunnskap er makt”, men tolket dette i overført betydning. I dag kan en 12 åring med tilstrekkelig datakunnskap lamme en hel verden og gjøre Obama maktesløs for en tid.

På 80-tallet så jeg et kort nyhetsinnslag fra Livets ord, der Ulf Ekman ledet forsamlingen i en hånlatter over djevelen. Tatt ut av sin sammenheng ble innslaget sendt til ”skrekk og advarsel”. Vi kan sikkert diskutere formen, men jeg tror på innholdet. Det er makt i latter, og når den brukes som våpen mot noe(n) fungerer det sterkt.

Jeg setter pris på at ”vitsene” mine slår an. Dersom responsen uteblir har latterens makt gjort at jeg vil være mer forsiktig en annen gang. (Barna mine vil påstå at jeg aldri har lært det). Blir jeg ledd av fordi jeg ufrivillig har dummet meg ut, er det verre. Da kan latteren bryte ned og lamme.
Det var Ulf Ekmans poeng – og Hannas:

Mitt hjerte fryder seg i Herren,
Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender,
for jeg gleder meg over din frelse.
1 Sam 2:1–10

Jeg ler og gleder meg i Herrens frelse og nærvær, og jeg ler av djevelen som dummet seg ut da han trodde han hadde seiret ved Jesu død. Det var akkurat da han tapte. Jeg gleder meg til påske – livets fest!

SEKS FORUTSETNINGER FOR AVLING

Liknelsen om arbeiderne i vingården
Matt 20:1-16

 

• Arbeiderne

Tilgjengelighet er det første Gud spør etter:
Jes. 6:8

• Vingården

Vingården er Guds rike - Guds rike er mer enn menigheten
Jfr. Matt 24:14, 6:33

• Lønnen

Hva er lønn i denne sammenheng - Dette er en utfordring
Jfr. Matt. 6:1 og Mark. 9:41
Er det galt å ha lønn som drivkraft?
1 Sam 17:26-27

• Initiativet

Det er mye ubrukte ressurser fordi ingen har tatt initiativ til å aktivisere dem:
Apg 8:30f

• Nøden

Jfr ”Nødprinsippet” (i norsk kirkehistorie – bruken av lekfolk i stedet for prester)
”Nød” en forutsetning for at det skal skje noe i Guds rike:
Jes. 57:15

• Gjentakelsen

”Den åndelige økologi”

FRONTLINJEN

Innledning:

Jeg hørte en prest si i en radiogudstjeneste: "Det er så godt å ha noen som ber for oss som står i fronten!" Først var jeg enig, men kan det også være feil?

Når det handler om det åndelige må fronten være et annet sted enn talerstolen. Frontlinjen er der kampen står, og det blir nettopp "bønnelinjen"!

Mer bønn - kan det være noen vits?

Er ikke det svært lite produktivt?

Verden argumenterer slik - det har den alltid gjort. 
Guds motstandere vil alltid forsøke å latterliggjøre våre våpen:

1. Kong Hiskia

Hans motstander var den assyriske kongen Sankerib

"Vil du si at tomme ord er innsikt og styrke nok til krig!  – Hvem er det du da setter din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?"

Jes. 36:5

En slik hilsen fikk Hiskia da han ikke ville overgi seg og sitt folk. Han hadde flyttet frontlinjen fra fysisk kamp til åndskamp, og han vant!

2. Kong David

Hans motstander - Goliat følte det som en hån at en ung gutt kom imot ham, men David hadde flyttet frontlinjen

– kampen var allerede vunnet da han gikk for å møte sin motstander.

Jfr 1. Sam. 17 (NB Alle israelittene kunne hatt den samme autoritet, men det var David som tok den i bruk!!!!)

3. Kong Jesus

Lærte med myndighet (Mt. 7:28f)

Gikk gjennom flokken i Nasaret (Lk 4:30)

Jesus gir oss nøkkelen til myndighet/autoritet i en hendelse som finner sted etter forklarelsen på Tabor:

– Disiplene spør: "Hvorfor kunne ikke vi?"

"Han sa til dem: Dette slag kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste."

Mk. 9:28f

Kampen må alltid kjempes i bønnens verden - hvis ikke har vi tapt før vi har begynt!