Gjenkjennelse (1) – en tid for alt*

ENGLISH
Det er veldig interessant å legge merke til at flere av dem som så Jesus etter oppstandelsen ikke kjente ham igjen med en gang. De trengte tid til å forstå at det var Jesus. 

Jeg kommer til å ta noen eksempler på disse ‘åpenbaringene’ i løpet av de neste dagene. Det er naturlig å starte med Maria. Det var en tid da hun ikke kjente ham igjen, og så plutselig kom bekreftelsen:

I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Joh 20:14-16

Maria kjente ham igjen på måten han sa navnet hennes på. Det ligger et snev at det profetiske i å gjenkjenne ham på måten han kaller oss på. Jesaja sa det slik til Israels folk:

Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Jes 43:1b

Hvorfor var dette en viktig del av Jesu undervisning i de 40 dagene han hadde til disposisjon?

Jeg tror det var viktig for Jesus at de troende etter hvert skulle oppdage ham i hverandre. Derfor ‘trente’ han dem praktisk talt opp i gjenkjennelse slik at de også ville kjenne ham igjen i hans framtidige kropp. Så enkel er min tro, og flere eksempler følger.

Dagens ‘manna’:

Jeg kjenner ham igjen på måten han kaller meg.

----------------------------------
(1) Illustrasjonen med logoen til plateselskapet 'his master's voice' er hunden 'Nipper' som lytter til herrens stemme 
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Forskjellen på høyre og venstre

Det kan være en tydelig forskjell for eksempel i politikken. De fleste av oss merker når vi har tatt på oss en sko på feil fot. Men i min logiske tankeverden er det ingen forskjell på vannet på høyre og venstre side av en liten båt:

«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
Joh 21:6

Selv om Bibelen har en tendens til å favorisere høyre framfor venstre (1), tror jeg ikke at det er viktig i denne hendelsen. Det kan være at de alltid pleide å fiske på venstre side, og at det var viktig å formidle at man må være åpen for å tenke alternativt for å få fangst. Den tolkningen kommer jeg tilbake til i en senere refleksjon, for jeg tror den viktigste forskjellen på høyre og venstre i denne fortellingen, er at det var Jesus som ba dem fiske på høyre side. Da de fisket på venstre side av båten, var det på eget initiativ.

Mitt kall til å være disippel er veldig generelt. Jeg har aldri kunnet påberope meg verken et offiserskall eller et kall til misjonærtjeneste. Jeg er kalt til å tjene Jesus på heltid. Det handler ikke om hvem som lønner meg, selv om Frelsesarmeen er mitt åndelige hjem, det handler om identitet. 
Øst-Europa har alltid hatt en dragning på meg, og jeg kjente at jeg var på rett plass da vi var her i forrige periode. Mange oppmuntret oss til å ta initiativet til å «komme ut» igjen, men jeg ville ikke gjøre det. Dersom Gud ville ha oss ut igjen, måtte han ta initiativet. Det gjorde han. Nå er vi her på hans initiativ, og jeg er spent på fangsten.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at oppdraget utføres på hans initiativ!

----------------------------------------
(1) Se f. eks: «Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør» (Matt 6:3)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjenkjennelse

Når jeg i dag stanser opp for siste del av verset jeg leste i går:

Hver den som er av sannheten, hører min røst. 
Joh 18:37b

...velger jeg å kjøre en reprise på en refleksjon fra 25. mai 2012:
 
Evnen til å kjenne igjen kommer tidlig i et menneskes utvikling. Psykolog Bjørg Røed Hansen skriver:

Kan en to dager gammel baby kjenne igjen sin egen mamma på lukten? For å få spebarn til å svare på dette la forskere et brystinnlegg fuktet med morens melk på puten til høyre for barnet. Til venstre la de et brystinnlegg fuktet med melk fra en annen kvinne. Spebarnet snudde hodet mot høyre. Da innleggene ble byttet om, snudde barnet hodet mot venstre.

Hvorfor er det slik? Jeg tror svaret er enkelt: Instinktivt kjenner barnet igjen den som har født det fram. Da jeg ble frelst, ble jeg gjenfødt ved Den hellige ånd. Dersom det er likheter mellom den fysiske og den åndelige verden betyr det at jeg veldig tidlig instinktivt vil kjenne igjen den som har gitt meg åndelig fødsel.

I spedbarnets utvikling er det flere og flere sanser som setter barnet i stand til å gjenkjenne. Etter kort tid kjenner det også igjen morens stemme. Det forstår ikke det som sies, men det forbinder stemmen med noe trygt og godt. Etter hvert forventer det også at omsorgspersonene skal ”gi lyd”.

Jeg tror ikke Gud er annerledes. Han vil at jeg skal være trygg på ham, og han vil tale til meg. Det er han som har gitt meg liv, og han elsker sitt barn og vil kommuniser med det. Jeg tror denne tilliten er viktig når vi leter etter svar på hvordan vi skal kjenne Guds stemme. Jesus sier om seg selv at han er sannheten. Bibelen understreker gang på gang at jeg er i Kristus. Ergo er jeg også i sannheten.

Dagens ’manna’

All logikk tilsier at jeg bør forvente å høre hans røst. 

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Herlig….

«Er det ikke herlig, dere!»

Når det sies, er det gjerne som en parodi. Det er en frase som forbindes med de hyper-positive som har bestemt seg for at det skal være herlig uansett. Jeg ønsker ikke å latterliggjøre en overdreven positiv innstilling, for det er absolutt å foretrekke framfor det motsatte. Men ordet «herlig» er en del av et viktig ord i dagens vers:

«Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Joh 12:28

Jesu innerste ønske var å herliggjøre sin Fars navn. Mens «Herlig» er et vanlig ord hører «Herliggjørelse» med til det religiøse språk - men det betyr ikke noe annet enn å bli gjort herlig. Hva vil det si? Jeg liker Gunnes sin oversettelse: «La din herlighet lyse over ditt navn». 
Dersom herlig eller herlighet er det sterkeste ordet som kan knyttes til Gud, er det kanskje ikke så rart at det blir litt «hyper-positivt» når det brukes i dagligtale. 

I og med at det å åpenbare Guds navn for menneskene var en del av Jesu oppdrag, var det viktig for ham at det også skulle fylles med herlighet. I tillegg hadde han gjennom sitt liv på jorden fylt begrepet (Ordet) Gud med innhold. Jeg tror at det var det røsten fra himmelen mente med «Jeg har herliggjort det» - altså gjennom det du har gjort mens du har levd. Når han fortsetter med «og skal herliggjøre det igjen» peker det fram mot korset og oppstandelsen.

Dagens ‘manna’:

Det Jesus ønsker, ønsker jeg.

---------------------------------
Illustrasjonsbildet er laget av Lalo Gutierrez og henter tittelen fra dagens vers
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Åndelig sensitivitet

Er noen mer åndelig sensitive enn andre?
Handler det om å øve opp en åndelig «sans»?

Jeg vil reflektere litt rundt dette i dag, men sitter ikke med fasiten. Bakgrunnen er verset som jeg også stanset ved i går:

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
Joh 11:20

Hvorfor hørte Marta at Jesus kom? Jeg tror svaret er ganske enkelt: Hun ventet på ham. Riktignok ønsket hun at han hadde kommet for lenge siden, men jeg tror hun fortsatte å vente. Dessuten kjente hun ham slik at hun visste at det var han som kom. Var hun mer sensitiv enn Maria?

Neppe, men kanskje Maria ikke lyttet akkurat da?
Jeg er blitt opptatt av å trene andre i å lytte etter Gud. Jeg tror veldig mye handler om trening. 

Når du leser dette er Magna og jeg på vei til Moskva. Der skal vi være sammen med offiserene i Russland divisjon og dele fellesskap og undervisning i tre døgn. Noe av det vi skal snakke om er å trene opp de åndelige sansene slik at vi kjenner igjen Jesus når han kommer i vår hverdag. Det er mulig – ellers hadde han aldri sagt: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde (Hebr 3:7-8).

Dagens ‘manna’:

Jeg vil ha åpne ører og mykt hjerte

-----------------------------------------
PS På grunn av at det neppe er nett tilgjengelig på leirstedet der vi skal være de neste dagene, blir det pause i bloggingen fram til helgen.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et synlig tegn

Jeg tilhører «de andre» og jeg er glad for det! I noen sammenheng kan det være smertefullt å ikke tilhøre den «indre kjerne», men stå utenfor å tilhøre de andre. Men ikke i dag:

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Joh 10:16

Jeg hører definitivt til i en annen gruppe enn den gruppen Jesus hadde rundt seg mens han levde. For det første lever jeg 2000 år for seint og i tillegg er jeg ikke jøde. Men jeg hører gjeterens stemme og på tross av å være en av de andre, er jeg blitt en del av flokken som nå er én flokk. 
Troen har gjort meg til et Abrahams barn og fordi jeg er i Kristus, er jeg allerede i evigheten og dermed en del av Guds folk til alle tider. Utfordringen er også den samme til alle tider: Å la seg lede.

Dagens ‘manna’:

Det synlig tegnet på at jeg er i flokken er at jeg blir ledet!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Godt oppdratt

Jeg hørte det som gutt, formidlet det videre som far og jeg tror mine barnebarn har fått høre det samme: «Ikke følg med fremmede!»

Liv Finstad forsvarte i sin tid RVs landbrukspolitikk med frasen: «Sauer er ålreite dyr!» Uttalelsen har vakt en del munterhet, og da jeg hørte det første gang må jeg innrømme at «ålreit» ikke er det første jeg vil gripe til når jeg skal beskrive en sau. Men i lys av at en sau ikke følger en fremmed passer det kanskje likevel:

«Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
Joh 10:5

Det handler om å kjenne stemmer. Igjen understreker Johannes noe av det sentrale i sin Jesus-tro, nemlig at det dreier seg om kjennskap. Sann etterfølgelse er ikke medlemskap, ikke tradisjon, ikke kultur, ikke kunnskap – det handler primært om kjennskap. Bare det gir grunnlag for å skjelne mellom det som er kjent og det som er fremmed. Sauer er «ålreite dyr» de kjenner gjeterens stemme.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste i livet handler om kjennskap

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Stemmegjenkjenning

Da jeg for snart 30 år siden studerte ved sosialhøgskolen, hadde jeg en praksisperiode på seks uker hvor jeg var på et spesialsykehjem for MS-pasienter. Hensikten med praksisen var å skrive en analyse av behovet for spesialsykehjem. Rapporten ble sendt til helsedepartementet, og min konklusjon var klar – vi trenger «spesialistene». 

De seks ukene ga meg så mange inntrykk at jeg stadig vender tilbake til den innsikten jeg fikk i møte med pasientene på "Lassa Nevrohjem". 

Det var der jeg første gang hørte at det var mulig for en datamaskin å gjenkjenne en stemme slik at en rullestol kunne kjøres utelukkende med brukerens stemme. Flere av pasientene hadde behov for det - nakkemusklene som gjorde at de kunne styre stolen ved hjelp av haka, var i ferd med å ta slutt. Det eneste håpet var en stol som lystret stemmen - og det virket.

For snart 30 år siden var dette en liten sensasjon. I dag kan jeg laste ned en app på mobilen som gjør at den kan ringe et nummer eller google for meg. Jeg behøver i prinsippet ikke skrive en artikkel lenger, jeg kan lese den inn fordi jeg har programmert datamaskinen til å gjenkjenne stemmen og språket.

Stemmer er noe av det første et spebarn er i stand til å gjenkjenne, og vi er i stand til å kjenne igjen et enormt antall stemmer. Det er interessant at «stemmen» er en viktig faktor i relasjonen mellom Gud og mennesket:

Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Joh 10:3

Når gjeteren kommer, vil vi som tilhører ham kjenne ham igjen på «stemmen». Derfor er det viktig å lytte til ham allerede nå.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil kjenne stemmen hans når han kommer

…………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Jeg tar Gud til vitne på…”

…er en setning jeg har hørt og sett flere ganger. Den blir gjerne brukt av en som forteller noe som er vanskelig å tro, eller av en som skal bevise sin uskyld: Gud vet at jeg taler sant. 

Jeg antar at den i det minste er en form for trøst for den som sier det; ”om ikke dere vil tro meg, gjør i hvert fall Gud det”. Men jeg oppfatter ikke at Jesu trøstet seg selv med denne argumentasjonen da han sa:

Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett
Joh 5:37

Ut fra de forutgående versene kan det være at Jesus fortsatt tenker på Guds vitnesbyrd i de mektige gjerningene, men da er det litt rart at han fortsetter med at de ikke har hørt ”hans røst” og sett hans skikkelse. Er dette nok et forsøk på å få tilhørerne til å forstå at det er en åndelig ”sansedimensjon” i tillegg til den fysiske?

Med tanke på å høre, er det interessant at Synoptikerne* i forbindelse med Jesu dåp skriver om røsten fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (Matt 3:17), mens Johannes bare forteller at Døperen hadde fått denne bekreftelsen fra ”han som sendte meg for å døpe” (Joh 1:33-34).

Forsøker Johannes å formidle at det bare var de som trodde som ”hørte” stemmen? Hva var det i så fall de andre ”hørte” – kan det ha vært torden (jfr Joh 12:28)? Et slikt motiv er i hvert fall ikke fremmed i evangeliet.
 
Forklaringen på hvorfor tilhørerne ikke hørte Gud eller så hans skikkelse kommer i morgen.
 
Dagens ’manna’:

Hjelp meg å høre når du taler og se når du åpenbarer deg!

------------------------------------
* Matteus, Markus og Lukas
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er Herrens stemme?

Jeg er ikke tvil om at Herren har en fysisk røst. Det er flere jeg kjenner som kan vitne om at de har hørt en fysisk stemme som de oppfattet som hans. Bibelen referer til Herrens røst ved flere anledninger, og et av de mest kjente er:  

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid

Åp 3:20 

Likevel tror jeg at Herrens røst ikke begrenses til det fysiske. I enkelte kretser brukes begrepet ”Herrens tiltale”, og jeg tolker det som et forsøk på å være åpen for at han snakker på mer enn en måte. Profetene Jeremia og Esekiel brukte: ”Herrens ord kom til meg” 59 ganger, men sier lite om i hvilken form dette ordet kom selv om det ofte er knyttet bilder til disse hendelsene. 

Flere opplevde at ”Herrens ånd kom over dem” og at det var det som fikk dem til å bringe fram et budskap. Det gjaldt f. eks Sakarja, Jahasiel og Esekiel.

Ca 300 ganger står det ganske enkelt ”Da sa Herren”.  I tillegg kommer det varianter som f. eks ”sa Den hellige ånd”.

Da Jesus refererte til Messiasprofetien i Salme 110 sa han: David selv har jo sagt ved Den hellige ånd…  (Mark12:36)

Alt dette er varianter over samme tema. Igjen er veien kort til musikkens verden. Veldig mange komposisjoner er variasjoner over et tema. Vi blir fort ”døve” for det monotone, mens vi våkner når vi hører noe vi mener vi kjenner som kommer i en ny drakt. Det er akkurat slik vi alle gjør – vi varierer stemmeleie og virkemidler for å få oppmerksomheten. Gud har bokstavelig talt gjort det samme i en evighet. Nøkkelen ligger i å gjenkjenne grunntema – det kommer jeg tilbake til på mandag. I morgen er refleksjonens månedens bidrag til Krigsropet.

Når Gud taler

…er tittelen på ei andaktsbok som ble mye brukt av mine foreldre da jeg vokste opp som barn. Første utgave kom allerede i 1935. Den er solgt i over 40.000 eksemplarer bare i Norge og er fortsatt i salg. To engelske kvinner ble enige om å begynne dagen med å lytte til hva Gud ville si dem. Det de ’hørte’ gjennom et år forandret dem, og de valgte å dele med seg. 

Alle profetier må prøves. Til og med Paulus sa: For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis (1). Derfor må også hvert enkelt innlegg i "Når Gud taler" prøves. Men dette innlegget handler ikke om boka, men om det faktum at Gud faktisk taler. For at vi skal tale profetisk, må vi lytte når han taler. 

Hebreerforkynneren kommer med følgende oppfordring:

Se til at dere ikke avviser ham som taler!
Hebr 12:25

Jeg har en sterk opplevelse av at Gud taler i vår tid, og det jeg daglig får, deler jeg med meg i denne bloggen. De siste ukene har det vært ekstra sterkt, og jeg har allerede flere ganger undervist og talt over det jeg kaller en ”profetisk sandwich”. Jeg må bare dele dette hver gang jeg har en anledning. Foreløpig har jeg ikke gjort det her på bloggen, men i forlengelsen av den sterke oppfordringen fra Hebreerforkynneren kommer jeg til å formidle dette i små porsjoner de neste dagene. 

Tilføyelse 13. mai 2016:
De fire siste årene har jeg delt budskapet i den profetiske sandwichen mange ganger. Den ga meg en sterk overbevisning om at dette er Guds tid for Europa. Også det som har skjedd den siste tiden med land som praktisk talt går konkurs, det europeiske samarbeidet som knaker i sammenføyningene, flyktningkrise, borgerkriger, politikere som skaper fremmedfrykt osv, men også en voksende åndelig lengsel, mange som opplever gjenfødelse, muslimer som møter Jesus i drømme og utrolig mange som vil det gode! 

Dagens ’manna’:

Jeg vil aldri avvise det jeg oppfatter som Guds tale

---------------------------

(1) 1 Kor 13:9

Tredje gangen gjelder det

Det er viktig for oss når vi gjentar noe tre ganger. Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg til høsten skal melde meg på Oslo halvmaraton for tredje gang. Om jeg gjør det, blir det sannsynligvis et ’must’ så lenge jeg har helsa.

I teologien snakkes det ofte om tretallsformelen. Det kan være ett poeng som gjentas på tre forskjellige måter. Når jeg forkynner og et poeng er viktig, prøver jeg gjerne å få sagt det på flere måter. Dersom det er ekstra viktig kommer det i samme innpakning hver gang. I samme innpakning kommer følgende oppfordring tre ganger i Hebreerbrevet:

I dag, om dere hører hans røst,
så gjør ikke hjertene harde
Hebr 3:7 *

Egentlig har forfatteren satt tema allerede i brevets åpningsvers: Gud taler fortsatt – og nå skjer det gjennom Sønnen, og Sønnen lar seg representere av Den hellige ånd. For, i følge Hebreerbrevet, er det Den hellige ånd som uttaler de viktige versene.

Påminnelsen er på sin plass, for jeg blir fort døv for lyd. Jeg ’hører’ værmeldingen hver dag, men før jeg vet ordet av det er jeg i ’Dalstroka innafør’ uten å fått med meg så mye som en millimeter nedbør siste trettidøgn.
Tenk om det er like lett å høre Gud uten å høre ham som det er å lytte til værmeldingen! Dagens ’manna’:

Gud taler, og jeg vil høre!

____________________________________
* Står også i: 3:15 og 4:7
Refleksjon over samme vers: Dotter i ørene
Tal Herre!

Men nå

…er jeg i gang med blogging igjen – i en litt annen form*:

Når de to små ordene i overskriften stilles sammen former de en kontrast. Noe har vært, mens ’men nå’ signaliserer at det kommer noe nytt. Som ung var jeg veldig fascinert av fotografering. Kontrast er viktig for opplevelsen av et bilde, og dagens ’men nå’ introduseres nettopp for å gi et bilde bedre kontrast.

I åpningen av brevet til hebreerne, går forfatteren rett på sak:

Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
Hebr 1:2

Dette står i kontrast til at Gud mange ganger og på mange måter i tidligere tider har talt til fedrene gjennom profetene (v 1) – og det lager en overskrift på det forfatteren vil formidle: Det er kommet noe nytt med Jesus.

I tretten kapitler formidles hva dette nye innebærer og gir kontrast til det som har vært. Det flotte er at dette ikke er en erstatning av det som har vært, men en oppfyllelse av det**. Mottakerne av brevet kjente tradisjonene, og tolket det de leste ut fra sin kunnskap. Jeg, som selv ikke er en del av tradisjonen, får større innsikt i hvorfor Gud valgte å forsone menneskene med seg selv ved at Jesus ble et ’offer’.

Dagens ’manna’:
Jesus gir livet mitt riktig kontrast.

_______________________________
* Jeg har valgt å konsentrere meg om en bok om gangen, og begynner med Hebreerbrevet. I første omgang kommer jeg til å bevege meg ’sakte’. Det betyr ikke at jeg har til hensikt at sluttproduktet blir en utfyllende ”Bibelkommentar”. Målet er fortsatt å finne min ’manna’.

** Jesus sa selv: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Matt 5:17

Elementenes tale

Det har stormet i tekstene denne uka, og det har ført tankene mine til elementene. I dag er det Job som får møte dem:

”Da svarte Herren Job ut av stormen”
Job 38:1–11

Tankene går fort til Elia:

”…men Herren var ikke i stormen”
1 Kong 19:9-13

Jeg er veldig glad for det teologiske grunnlaget i bevegelsen jeg er en del av. Gud knytter seg aldri opp mot et element permanent. Han vet at det vil føre til at elementene fort kan ta hans plass.

At elementer kan brukes som symboler på åndelige sannheter, er helt greit, og personlig liker jeg det veldig godt. Men når elementer tillegges egenskaper utover å tjene som hensiktsmessige symboler eller bilder, må jeg melde pass. Jeg gjør det i ydmykhet for at jeg ser stykkevis og er 100% klar over at andre kan ha sett ting jeg ikke har fått åpenbart og jeg respekterer deres syn fullt og helt.
Jeg har vært en flittig leser av Guds ord i 40 år. Jeg har ikke lest ut fra et ønske om å finne forsvar for bevegelsens ståsted, men snarere gjort det kritisk fordi jeg ikke ønsker å være en minoritet som ikke praktiserer rituelle sakramenter.
Selv om jeg er glad i oppdraget og i menneskene som jeg står skulder til skulder med i oppdraget, ville jeg aldri vært villig til å gå på kompromiss med den åpenbaring og innsikt jeg får gjennom lesingen av Guds ord bare for å være lojal mot en institusjon.

Symboler, ja, gjerne, men for meg er de fortsatt ikke noe annet. Gud talte til Job i ”stormen”, men i ”stormen” som fór forbi Elia var det ingen Gud. Nok et tegn på at Gud kommer til oss akkurat slik det passer ham.

Dersom du ønsker å lese mer, har jeg skrevet om ”Spiritualistisk sakramentforståelse” på Wikipedia.

Et spørsmål om vilje?

De tre apene ”Hear no evil”, ”See no evil” og ”Speak no evil” står for gode verdier. I hvert fall når det dreier seg om det onde. Men hva om det blir en generell holdning slik at vi ikke får med oss noe som helst?

Jeg vet om mennesker som ikke våger å ha forventninger fordi de er redde for å bli skuffet – og som heller ikke tør å elske et annet menneske av samme grunn. Jeg tror også at det er mennesker som ikke tørr å lytte til Gud fordi de er redde for å høre eller se ting som de ikke kommer til å like - men hva om de også går glipp av å høre bare godt? Var det frykt som var bakgrunnen for denne beskrivelsen:

I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.
1 Sam 3:1–10

Verset beskriver tiden da Gud bestemte seg for å tale til et barn – nærmere bestemt Samuel. Når jeg har brukt beretningen som utgangspunkt for forkynnelse har jeg alltid sagt at jeg tror verset er ”feil” – jeg tror nemlig at Gud alltid taler. Samtidig er verset ”riktig” fordi Guds ord ikke nådde fram fordi menneskene verken ville høre, se eller til slutt tale om det de eventuelt hadde hørt og sett. Hva blir beskrivelsen av vår vilje til å høre, se og tale i 2010?

Se også: "Dotter i ørene"

Høres din røst?

Det er snart kongress og årets tema er ”Sendt til verden”. I de forskjellige møtene vil det bli fokus på hva vi er sendt til verden som. Åpningsmøtet vil fokusere på at vi er sendt til verden som en ”røst”.

I den forbindelse har vi forsøkt å lage et kort multimedia-innslag som får oss til å tenke på om vi blir hørt i 2010.

Menigheten i Laodikea fikk en hilsen om at Jesus står ved døren og banker, og så kommer utfordringen:

Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Åp 3:19–22

Det er ganske dramatisk hva jeg går glipp av dersom jeg ikke hører den røsten. Jeg tenker også på hvor mange som går glipp av dette fellesskapet fordi det er så få som vil være Herrens røst i 2010. Og enda mer ettertanke: Høres min røst som Herrens røst – eller virker den bare distraherende?

Enda et krigsrop

I går skrev jeg noen tanker om desperasjonen bak Guds rop til Adam. På mange måter er ropet et fortvilelsens kjærlighetsrop til Adam og et krigsrop mot synden og dens konsekvenser. I beretningen om Kain og Abel er det syndens konsekvenser som roper tilbake til Gud:

«Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!»
1 Mos 4:1–16

Jeg overbevist om at det er mye som roper til Gud fra jorden også i vår tid, og jeg er like overbevist at han sier til ”dem som har ører” – ”Hør!”
Det er mange som gjerne vil ”høre” Gud i dag, men det forplikter. Om jeg er villig til å påta meg en slik forpliktelse vises blant annet ved i hvor stor grad jeg allerede forplikter meg på Guds skrevne ord. Det utfordrer!

Se også:
Ondskapens problem

Dotter i ørene

Jeg har både forkynt og skrevet mye om å høre Guds stemme. Mitt utgangspunkt er troen på at Gud taler ofte, men at det er få som hører etter eller mange som har dotter i ørene. Mange har kontaktet meg og gitt uttrykk for at de ønsker å høre Guds røst og har spørsmål om hvordan. Jeg har et lengre bibelstudium om å se og høre Gud, og temaet er for stort for et kort blogginnlegg.

Ønsket om å høre Gud er ikke det samme som å lytte til siste plata med favorittartisten, eller å høre stemmen til kjæresten eller barnebarna. Det handler om mer enn hygge og underholdning å ha et slikt ønske! Det innebærer at jeg må handle på det han sier. Dersom jeg ikke er villige til det vil hjertet bli hardt:

Derfor, som Den hellige ånd sier:
I dag, om dere hører hans røst,
så gjør ikke hjertene harde…
Hebr 3:7-14

…når hjertet er hardt får jeg dotter i ørene.