«Stefanus-dagen»

2. juledag blir kalt «Stefanus-dagen» fordi han regnes som den første kristne martyr. Den liturgiske fargen for denne dagen er rød som er fargen for Ånden og kirken, blod, ild og martyrium.

På denne dagen tenker jeg på løytnant Diane Thompson. Vi studerte på offisersskolen samtidig. Hun ble drept av gerilja-tropper i Rhodesia i 1978. I 2007 ble oberst Bo Brekke skutt og drept da han og Birgitte ledet Frelsesarmeens arbeid i Pakistan. Bo var en av mine beste venner på tross av at det var altfor sjelden vi fikk anledning til å pleie vennskapet. Diane og Bo døde mens de utførte det som de opplevde som sitt kall som vitner – slike vitner må aldri glemmes. 

Ordet «vitne» kommer fra det greske ordet «martyr».

Da Jesus samtalte med Pilatus sa han: 

«For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. …» 

Johannes 18:37. 

Han visste også at det ville bety det ultimate offer.

På julaften delte jeg et av diktene hvor John Gowans samtaler med «Herren» om Gud som blir menneske. Dagens vers passer godt inn på Stefanus-dagen. Mysteriet og undringen fortsetter …

Her finner du både den norske og engelske versjonen av Å Herre . . . tiden er inne

Den viktige strategien – en tid for alt *

ENGLISH
I forlengelsen av å minne disiplene om at de etter at de hadde mottatt Den hellige ånd skulle være hans vitner, ga Jesus dem strategien:

«…i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
Apg 1:8

Målet er helt til «jordens ende», men poenget er at jeg begynner der jeg er. På fredag ettermiddag passerte vi grensen til Romania. Det var Rodney (Walters) som kjørte, og det er sjåføren som vanligvis viser identifikasjons dokumentene både for passasjerer og kjøretøy. Tolleren på den rumenske grensen var snakkesalig, og Rodney fikk en anledning til å vitne om Guds kjærlighet til oss som ble  i Jesus.

Det er en av fordelene med å kjenne Jesu strategi vi vet at vi skal vitne der vi er, og når vi bærer uniform, kan den få folk til å stille spørsmål som åpner for samtale. Den rumenske grensen er ikke jordens ende, men felles for Rodney, Wendy, Magna og meg er at vi en gang for mange år siden begynte der vi var. Og vi har fortsatt med å ‘begynne der vi er’. Jeg kommer tilbake til noen tanker om «jordens ende» i morgen.

Dagens ‘manna’:

I dag begynner jeg i Iasi

-------------------------
(1) Bildet er ikke fra den rumenske grensen, men fra Aeropagos, stedet hvor Paulus begynte å vitne for atenerne.
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Den viktige siste påminnelsen – en tid for alt *

ENGLISH
I innspurten mot pinsen tar jeg for meg noe av det siste Jesus gjorde eller sa, og i dag reflekterer jeg over den siste påminnelsen:

«… og dere skal være mine vitner …»
Apg 1:8

Jeg har skrevet veldig mye om det å vitne her på bloggen (2). Det er fordi det står mye om det i Bibelen. Dessuten ble jeg gjennom oppveksten i Frelsesarmeen minnet om det hele tiden. Det skjedde gjennom forkynnelsen og ikke minst praksisen med vitnesbyrd både inne i lokalet og ute i friluft. Mange av lokalene våre hadde verset fra Jesaja på veggen – gjerne bakveggen slik at soldatene på plattformen kunne se:

Dere er mine vitner,
sier Herren
Jes 43:10

Jeg har sett hvor viktig det er både for den som vitner og for dem som hører vitnesbyrdet, derfor er jeg ikke overrasket at Jesu siste påminnelse var at jeg skal være hans vitne.
 
Dagens ‘manna’

Jeg vil være hans vitne!

Og i dag skal jeg vitne på biblioteket i Bacau, en nyplanting i Romania – og i morgen innvies de to første soldatene fra byen.
--------------------------------------------

(1)  Et eksempel fra en "bakvegg" - i forgrunnen to trofaste vitner: Anne og Jan-Egil Trobe (Sandvika)

(2) Du finner flere refleksjoner under etiketten Vitne
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det handler om å dele – en tid for alt *

ENGLISH
Den ‘hellige uroen’ jeg skrev om igår, ble skapt av et behov for å dele en viktig opplevelse med venner. De to som i kveldsmørket hadde gått fra Emmaus til Jerusalem fant vennene sine. Jeg regner med at de ble forundret da vennene kom dem i forkjøpet og sa:

«Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Lukas 24:34-35

Behovet for å dele kan bli så sterkt at jeg ikke klarer å la være. Da Peter etter pinse ble beordret til å slutte med å fortelle om Jesus, svarte han:

«vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»
Apg 4:20

Jeg tror Jesus var et forbilde også når det gjaldt å dele sine egne opplevelser. Ettersom Jesus var alene ved flere av sine åndelige seiere, må han ha fortalt om dem til disiplene. Han var alene da han ble fristet i ødemarken og han var alene da han kjempet med sin egen vilje i Getsemane. Jeg vet ikke når han delte den første opplevelsen med disiplene, men jeg regner med at han delte Getsemane-opplevelsen med dem etter oppstandelsen. Det kan umulig ha vært mange anledninger til å dele den før korsfestelsen, så dette må ha blitt delt i et av møtene han hadde med displene før himmelfarten.

Disiplene så og lærte av Jesu vitnesbyrd. Og da de brukte samme metode selv, er jeg overbevist om at de opplevde at det var godt å dele erfaringene sine. 

Noe av det som er aller viktigst i livet mitt, er å dele vitnesbyrdet om hvem Jesus er og hva han har gjort for meg. Jeg kan ganske enkelt ikke la være.

Dagens ‘manna’:

Jeg bare må fortelle!

---------------------------------------------
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hvorfor meg? – en tid for alt *

ENGLISH
Det har hendt mer enn en gang at jeg har spurt Gud: «Hvorfor meg?». Spørsmålet har kommet både i takknemlighet til den grenseløse nåde og velsignelse jeg har mottatt, som i Kris Kristoffersons sang: «Why me Lord what have I ever done to deserve even one of the pleasures I've known» (1). 

Andre ganger kommer spørsmålet når jeg kjenner byrden av oppdraget: «Hvorfor akkurat meg?». Noen ganger er begge følelsene der samtidig, slik tror jeg disiplene opplevde det da oppdraget ble spesifisert. De må ha kjent på både velsignelsen og byrden av oppdraget Jesus påla dem, og kanskje Jesus merket ‘spørmålet’ og svarte ganske enkelt: Fordi:

Dere er vitner om dette.
Luk 24:48

Det jeg har sett er at evangeliet er sant. Det er frelse i det Jesus gjorde. Den oppdagelsen er selvfølgelig en stor velsignelse som jeg ikke har fortjent. Men det gjør meg også til et vitne, og med det følger det et ansvar: Jeg må dele med andre.

Dagens ‘manna’:

Jeg er vitne om dette!

----------------------------------------
(1) Kris Kristoffersen – du kan høre hans eget vitnesbyrd og sangen HER
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Språk er kommunikasjon

Hovedhensikten med språk er selvfølgelig å kommunisere med omverdenen. Dette gjelder i snever forstand det som uttrykkes i ord, men også all former for bruk av språk, enten det beskrives som kroppsspråk, hjertespråk eller med andre ord.

Dette er enda en tydelig fellesnevner for språk og tro.

Riktignok gjøres det forsøk på å «privatisere» troen både fra politisk og juridisk hold. I Norge har dette kommet til uttrykk for eksempel i frykten for at korset skal være synlig på programledere på TV og på bygg som skal brukes til asylmottak. Og i rettsalene har konvertitter som har anket hjemsendelsesvedtak fått følgende beskjed fra dommersetet: «Hold troen din for deg selv, så går det nok bra!»

Her er noen få eksempler på mange tydelige meldinger om at troen skal kommuniseres:

«Dere er mine vitner, sier Herren»…
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» sier Jesu
Matt 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» sier Peter
Apg 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» skriver Johannes
Åp 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (1) skrev John Wesley i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» (2) som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler.

William Booth uttrykte mye av det samme med ett ord: «Others!» (3).

For meg er det krystallklart: Troen må kommuniseres. Troen er et språk.

Dagens ‘manna’:

Språk og tro er kommunikasjon

---------------------------------
(1) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(2) Se refleksjonen: «Sosial hellighet»
(3) Others
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk" 

Vitnesbyrdets innhold

I går kveld fikk ca en million seere høre Andreas Håtveits tydelige vitnesbyrd om Jesus som betalte bota hans, og at han ville bruke sine ferdigheter til å gi Gud ære. I tillegg fikk vi høre hvordan troen hadde fått innflytelse på viktige verdivalg i forhold til familien.

På en fantastisk måte fikk Andreas formidlet hva vitnesbyrdet handler om. Det handler om tro og liv.

Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn.
1 Joh 5:11

Vitnesbyrdet handler ikke om formidling av religion eller institusjon, det handler om formidling av liv. I de kristne institusjonene (les kirkene) er det fort gjort at bokstaven blir viktigere enn livet. Hvis det skjer er kristenlivet blitt til kristendommen, og da har vi gått fra liv til religion. 

Paulus advarte mot en slik utvikling: «Gud … gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende» (2 Kor 3:6). 

Det betyr ikke at nytt liv ikke trenger fostring. Som far vet jeg at et nyfødt barn må få mat, det må lære å spise selv, det må lære hva som er farlig rundt dem og hva som er verdifullt å ta vare på. Alt dette er for at livet skal utvikle seg på en sunn og god måte.

Ånden og livet må gis rom – ikke bare i kirkerommet, men enda mer i hverdagen, der livet formidles ved å være ekte og sanne mennesker med Jesus på innsida! 

Om Andreas skulle bli Mestrenes mester i NrK eller ikke, har han allerede pekt på ham som er Mesteren i livet!

Dagens ‘manna’:

Hurra for vitnesbyrdet om livet!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Et sterkere vitnesbyrd

Vitnesbyrdet har stått sentralt de siste dagene. Å dele vitnesbyrd er å dele liv. Derfor er det ikke så rart at Gud, livgiveren, selv vitner:

• Paulus nevner at Gud vitner gjennom skaperverket og menneskenes samvittighet (1).
• Markus avslutter sitt evangelium med Guds vitnesbyrd: Disiplene «gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte» (2).
• Lukas bekreftet også at dette er Guds måte å vitne på: Herren «selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender» (3), og
• Hebreerforkynneren følger opp: Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje (4).

Når det gjelder Johannes, er han også opptatt av Guds vitnesbyrd – og at dette primært er om Sønnen:

Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn.
1 Joh 5:9

Det er mye mulig at Johannes også tenker på gjerningene som Jesus gjorde, for han tar med «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld» (5). Men da hadde han sannsynligvis brukt en annen preposisjon enn ‘om’. Jeg tror at Johannes primært sikter til to ting:

• Røsten fra himmelen som bekrefter at Sønnen har herliggjort Farens navn (6) og ved
• Sønnens integritet og herlighet (7)

Og når oppdraget er fullbrakt kommer Guds vitnesbyrd gjennom oppstandelsen.

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er at et vitnesbyrd der Gud blir herliggjort, er et sterkt vitnesbyrd. 

Dagens ‘manna’:

Vitnesbyrdet skal herliggjøre Gud (8)

---------------------------------
(1) Rom 1:19-20 & Rom 2:14-16
(2) Mark 16:20
(3) Apg 14:3
(4) Hebr 2:4
(5) Joh 14:11
(6) Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Joh 12:28
(7) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:14
(8) Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen. Hab 2:14
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Samstemte vitner

For noen dager siden var en av de store sakene i media at en betrodd polititjenestemann ble informert om at han er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til omfattende hasjsmugling. Saken har for så vidt ikke så mye å gjøre på bloggen min om det ikke var for en interessant informasjon: Tiltalen bygger på de deler av den antatt medsammensvornes forklaring som støttes av andre vitner eller bevis. 

Dette er et viktig rettsprinsipp som har røtter tilbake til Israelsfolkets vandring i ørkenen:

Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. (1)

Både i straffesaker og sivile søksmål brukes «tause vitner» der rettsmedisinen har anvendt vitenskapen til å framskaffe bevis som kan koble tiltalte til saken.

Om man ikke kan kalle det «vitenskapelig», er det klare vitnesbyrd om de tre vitnene Johannes refererer til i dagens vers.

For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.
1 Joh 5:7-8

Det Johannes forsøker å få fram, er at Guds ånds nærvær i Jesu liv, og fødselsvæskene vitner om at hans påstand om at Gud er sann. Det er en viktig sannhet, men det jeg tar med meg inn i denne dagen er hvor viktig det er med et «samstemt vitnesbyrd».

Da tenker jeg først på meg selv. Samstemmer alt ved meg det vitnesbyrdet jeg målbærer, eller skaper jeg forvirring? Samtidig er ikke jeg en «ensom ulv» med et vitnesbyrd om Jesus – hvor samstemt er vitnesbyrdet som målbæres av oss som sammen utgjør Jesu kropp? Da tenker jeg ikke på at vi enes i spørsmål om ulikt syn på dåp eller andre teologiske stridsspørsmål, men at vi står sammen om det grunnleggende: 

At vi er sendt ut i verden på samme måte som Jesus – ikke for å dømme, men for at verden skulle bli frelst ved ham som kom full av nåde og sannhet. I dag vil jeg også be for de 1000 nådens misjonærer som paven sendte ut i går. De ble sendt med ordene «Gå, ikke med fordømmelse, men med tilgivelse og nåde!». Det er kjærlighetens evangelium.

Dagens ‘manna’:

Et samstemt vitnesbyrd!

----------------------------------------------
(1) 5 Mos 19:15 – NB det er interessant å lese resten av kapittelet.

Askeonsdag, Karneval og Inkarnasjon

I dag er det askeonsdag og fastetiden er i gang. I katolske land betyr det karnevalsfeiring mange steder, og karneval betyr høyst sannsynlig «farvel til kjøtt». I fasten skal vi altså rense vårt sin og vårt «kjøtt», (vår kropp) i forberedelse til påsken. For påskens under er at Gud i Jesus forsoner menneskene med seg selv, slik at det kan skje en ny inkarnasjon: Gud blir menneske i dem som tror.

Dette underet er ikke mulig dersom jeg ikke tror at «Ordet ble kjøtt» slik Johannes skriver i evangeliet, og som han gjentar her i brevet på mange forskjellige måter, som for eksempel: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1).

Dette er også innholdet i det litt «mystiske» verset i dag:

Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.
1 Joh 5:6

«Vann og blod» står helt sentralt i forståelsen Johannes har av inkarnasjonen hvor Gud blir menneske. For ham representerer vannet og blodet fødselsvæskene, et tema jeg har kommentert flere ganger i dypdykket i Johannesevangeliet (2). «Vannet og blodet» er de fysiske ‘bevisene’ på at Jesus var menneske. De samme «fødselsvæskene» strømmet fra hans side da han hang på korset. 

Poenget er at dersom jeg ikke tror at Gud kunne bli et «ekte» menneske, vil det også være umulig å tro at jeg kan representere ham i verden i dag. Og som Ånden selv vitnet for Jesus, vil han vitne for, med og gjennom dem som hver eneste dag utgjør Jesu tilstedeværelse i kjøtt og blod i vår samtid. Det gjør «sekk og aske» til «halleluja-gevanter» og fastetiden til en glede (3)!

Dagens ‘manna’:

Ånden selv er vitne!

-----------------------------------------------------
(1) Se 1 Joh 4:2 i refleksjonen «Hva er mitt ‘Credo’?»
(2) Se «Symbolet på den nye fødsel»
(3) Se «Når gleden overstrømmer alt!»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er nytt?

«Intet er nytt under solen», sier forkynneren i en klage over at historien gjentar seg (1). Samtidig er det ikke tvil om at Johannes hadde hørt, sett og tatt på noe helt nytt, og han beskriver det nye slik:

Og livet ble åpenbart,
1 Joh 1:2a

Det åpenbarte livet henviser til mer enn livets gang. Selvfølgelig går det an å glede seg over nytt liv. Et nyfødt barn, en valp som utforsker verden, en vakker blomst, et tre. Jo, det er flott med nytt liv, og vi gleder oss over det, men selv i underet er det likevel slik forkynneren fastslår: Det er historien som gjentar seg. Etter vinter og død, kommer vår og liv. Hvilket liv er det da som Johannes har fått åpenbart?

Hele verset går slik: 

Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.

Forkynneren ante at Gud hadde lagt evigheten i menneskenes hjerter (2), men jeg tror ikke at han hadde fått åpenbart hvordan det kunne bli virkelighet. Det hadde Johannes, han hadde sett det og han forkynte det. Selv om mennesker i min samtid er veldig opptatt av livet her og nå, er jeg overbevist om at de er «evighetsmennesker» som lengter etter en bekreftelse på det evige livet.

Igjen er det ikke tvil om hvem det er som har fått oppdraget med å gjøre dette livet kjent.

Dagens ‘manna’:

En disippel er livets ambassadør

-------------------------------
(1) Fork 1:9
(2) Fork 3:11 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Livets ord

Ny måned. Ny bok. Vitnesbyrdet fortsetter. Det blir ingen brå overgang eller pause. Om jeg skal bruke musikkens språk blir det riktig å si at det fortsetter i samme toneart:

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.
1 Joh 1:1

Det første brevet etter Johannes har mange paralleller til hovedtemaene i evangeliet. Jeg skulle ønske jeg visste hva som kom først, men det handler mer om nysgjerrighet enn viktighet. Jeg vil gå rett på innholdet i dagens vers, for jeg tror det også sier noe om forfatterskapet. Verset er i likhet med evangeliet kompakt med innhold, og helt fra starten er det vitnesbyrdet som står i fokus.

Det er interessant at flertallsformen «vi» er brukt. Det er «vi» som har hørt, sett og tatt på. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at Johannes kan ha hatt en skole av disipler som også fungerte som sekretærer for ham (1), men det kan også være at forfatteren gjør seg til «ett» med dem han skriver til. Den tanken hører jo også til det sentrale i det johanneiske tankegodset.

Men fokus på vitnesbyrdet er også et fokus på livet. Livet videreføres kun ved liv. Ja, det kan være interessant med kunnskap, med teologi, men det er det levende ordet som bringer liv. Og det levende ordet trenger en kropp å vitne gjennom. Jesus vitnet om ham som hadde sendt ham og gjorde ham kjent. «Vi» er de som han har sendt, og gjennom deg og meg – hans kropp i dag, videreføres livet gjennom vitnesbyrdet. Samme budskap, samme «toneart», et nytt vers i samme sang. Vitnesbyrdets sang!

Dagens ‘manna’:

Vær med og syng - med eller uten melodi!

... og velkommen til det første brevet etter Johannes!

-------------------------------------

(1) Se refleksjonen: "Underskrift"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Underskrift

I de siste tre månedene har jeg inntrykk av at det viktigste jeg kan bidra med i Guds rike, er underskriften min. Men ikke helt uten videre. Det har vært nødvendig å stadfeste underskriften min hos flere notarius publicus både i Moldova og Romania. Den står selvfølgelig også på det «grønne kortet» og i passet. 

Passet måtte for øvrig også oversettes til rumensk for å bli godtatt av en bank i Romania. Og - oversettelsen måtte bekreftes av, jo, nettopp en notarius publicus. Det kan synes litt rart at et pass jeg kan vise på en hvilken som helst grense i så å si «hele verden» trenger en oversettelse, men jeg regner med at det er noe som hører med til den lokale bankens sikkerhetsrutiner. Trøsten er at det bidrar til økt sysselsetting selv om det ikke skapes annet enn offisielt godkjente dokumenter.

Dagens vers er en «bekreftet» underskrift:

Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.
Joh 21:24

Hvem er «vi» som vet dette? Det er neppe datidens «notariuser», og det er umulig å vite om de satte sine navn under. I så fall er det overveiende sannsynlig at den delen av dokumentet har gått tapt ved en kopiering. For var det egentlig så viktig å ta med disse navnene som tilhørte sannhetsvitner som ingen lenger visste hvem var? Og nå – snart to tusen år etter, spiller det ingen rolle for troverdigheten til innholdet. Enten tar jeg imot det slik det står i tro, eller så lar jeg det være.

Verset er likevel interessant fordi det indikerer at det har vært flere med i skriveprosessen – i hvert fall i dette siste kapittelet av evangeliet. Som jeg nevnte for noen dager siden, var det sannsynligvis en «skole» rundt Johannes, og det er ikke umulig at det er den gruppen disipler som har vært «sekretærer» under nedtegnelsen av evangeliet. Det var i hvert fall ikke uvanlig å bruke «sekretærer» ved for eksempel brevskriving. Det er helt klart at Paulus brukte det, ettersom han i brevet til galaterne kommer med en kort hilsen skrevet med egen hånd i avslutningshilsenen (2).

I Johannes-evangeliet er det sannsynligvis «skriverne» som gir seg til kjenne som vitner helt i sluttfasen. De hadde opplevd sannheten i innholdet som ble presentert. Det har jeg også!

Dagens ‘manna’:

Jeg har opplevd at det er sant!

--------------------------------------------
(1) Jeg har valgt Benjamin Franklins underskrift som illustrasjon fordi han sa: “Give me 26 lead soldiers and I will conquer the world.” - "Gi meg 26 blysoldater og jeg skal vinne verden" - med referanse til de 26 bokstavene i det engelske alfabetet. Det skrevne ord er viktig!

(2) Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere (Gal 6:11)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Vitnesbyrdets formål!

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar det gjerne: Jeg elsker å høre menneskers vitnesbyrd (troshistorie) og jeg deler gjerne min egen, både med troende, men ikke minst med dem som jeg mistenker for ikke å tro.

For ei drøy uke siden var jeg ute og kjørte med en advokat fra byrået som vi bruker. Da vi passerte et bygg i sentrum, kommenterte han at det opprinnelig var KGBs hus. 

«Ja, de har vært aktive også lenge etter oppløsningen av Sovjetunionen, og for det jeg vet kan de fortsatt være i aktivitet», repliserte jeg. 

Jeg så med en gang anledningen til å fortelle historien til ham som ledet arbeidet i Moldova et par år før vi kom hit første gang. Han ble pluteselig alvorlig syk og måtte flys ut av landet med en sprukket milt. Heldigvis gikk det bra, milten ble fjernet, men han slet fortsatt med helsa, og dro hjem kort etter.
I 2006 var han og kona tilbake og ledet arbeidet i Romania en kort periode og vi ble kjent med dem. En dag dukket en mann opp på døra hos majoren og spurte om ikke han var major C som ledet arbeidet i Moldova noen år tidligere. Det kunne major C bekrefte.
  
«Jeg har møtt deg før» sa mannen. «Jeg var medlem av KGB og vi hadde Frelsesarmeen under oppsikt og var bekymret for den sterke veksten i bevegelsen. Vi tenkte at det hadde med lederen å gjøre, og bestemte oss for å rydde deg av veien. På en mottakelse på Codru hotell sørget vi for at du ble forgiftet. Nå er jeg selv blitt en kristen, og jeg har lett etter deg for å be deg om tilgivelse!»

Selvfølgelig fikk han tilgivelsen.

Jeg kunne se at fortellingen gjorde inntrykk på advokaten. «Er du ikke redd?» spurte han meg. «Da kunne jeg ikke vært her» svarte jeg. «Du ser, jeg er glad i mennesker og i Bibelen står det at den fullkomne kjærligheten driver bort frykt, jeg kan ikke elske mennesker hvis jeg frykter dem, da kan jeg like gjerne reise hjem!» Jeg vet at Gud er begynt å jobbe med advokaten, og jeg ber om jeg må få flere anledninger. Jeg tror de kommer for det er flere oppdrag som venter.

Det var veldig viktig for Johannes å vitne. Det var derfor han skrev ned alt han så under den dramatiske korsfestelsen, og derfor skrev han:

Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.
Joh 19:35

Dagens ‘manna’:

Vitnesbyrdet mitt kan ingen ta fra meg, men jeg deler det mer enn gjerne!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bedre enn svanemerket

Da jeg var i speideren var det viktig å ”ta merker”. Den stolte innehaver av et merke hadde innfridd en del krav, og andre speidere visste med en gang hva merket symboliserte.

I en verden som blir stadig mer økologisk bevisst, er det mange som ser etter ”svanemerket”. Den nordiske miljøstiftelsen som står bak sertifiseringen sier på hjemmesiden sin: ”Vi har kontrollert produktene. Du kan se etter merkene.”

Når Paulus er kommet til vandringen med Den hellige ånd (Romerne 8) skriver han:

”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”
Rom 8:16

 …og hva er Åndens vitnesbyrd? Kanskje det er noe i likhet med miljøstiftelsen: ”Jeg har kontrollert produktet. Du kan se etter merket”, for Paulus sier også:

I ham ble dere merket med seglet:
Den hellige ånd som var lovet oss
Ef 1:13 

Det er Åndens vitnesbyrd som er merket på vår hellighet. Det vil være naturlig at "merkingen" også får konsekvenser for atferd og gjerninger, men en "hellig" atferd og gode gjerninger kan ha en annen motivasjon enn Den hellige ånd. Det viktige er vissheten om:

Dagens 'manna':

Jeg er "duemerket"

Hvorfor er jeg til?

Overskriften hører med til kjernen av eksistensielle spørsmål. Det er for eksempel helt klart at Nils Arne Eggens fotballfilosofi: «Du er her for å gjøre de andre gode!» fortjener en større arena enn Lerkendal. Den som ser Eggens filosofi som hensikten med hele livet sitt, har funnet en stor rikdom og vil gjøre livet rikere for sine medmennesker.

I samtalen med Pilatus er Jesus tydelig på at han visste hvorfor han var kommet til verden:

«For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Joh 18:37b

Fra før vet jeg hva Jesus mener med dette: Sannheten frigjør og setter menneskene fri. Løgnen binder og ødelegger og er djevelens våpen (Jfr Joh 8). Videre har han gjort klart at han for å kunne sette mennesker fri, må han ofre seg selv. Han visste hvorfor han var til. Han visste hva som var meningen med hans liv. Med sitt liv har han gitt mening til alle dem som velger å leve hans liv her i denne verden. Det er derfor jeg er til - og jeg tror det vil gjøre andre gode!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvorfor jeg er til!

------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Åpen høring

I løpet av de siste 20 årene har det blitt vanlig med åpne høringer i Stortinget. Det er relativt mange informasjonshøringer, men det er gjerne kontrollhøringene vi legger merke til. Det er fordi disse gjerne stiller kritiske spørsmål ved for eksempel en ministers utøvelse av sin posisjon i en konkret sak. Det er noe liknende som fant sted etter at Jesus var tatt til fange:

Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. Joh 18:19

Øverstepresten var utvilsomt i sin fulle rett til å spørre Jesus ut om lære og «organisasjon». Som jeg tidligere har bemerket, er det derimot absolutt grunn til å betvile om Annas hadde den retten. Det er han som skjuler seg bak tittelen her, for Annas sender ham videre til øverstepresten Kaifas* etter at forhøret er ferdig.

Det er viktig at jeg ikke ser på åpne spørsmål om lære og organisasjon som en trussel i seg selv. Situasjonen Jesus befant seg var selvfølgelig truende rent menneskelig sett, og i en slik kontekst kan også et spørsmål være truende. Mange ganger i løpet av sine tre virke-år fikk Jesus spørsmål som på sett og vis var legitime, men som ble stilt for å sette ham fast. Hver gang snudde han spørrerunden til sin fordel fordi hans «time» enda ikke var kommet. Foran den «uoffisielle» øverstepresten er situasjonen en annen. Timen er kommet.

Jeg liker veldig godt å bli utfordret på min tro, for det gir meg en anledning til å vitne. Rådet fra Paulus er også klart: «Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kol 4:5-6)

Dagens ‘manna’:

Bruk den dyrebare tiden godt.

------------------------------------
* se Joh 18:24

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hovedrollen

Antallet roller et menneske har er det nesten bare fantasien som begrenser. Noen av rollene er vi bokstavelig talt født til. Jeg ble født som mann, sønn, hvit, norsk osv. og siden har rollene kommet som svar på forventninger hos meg selv, familien, samfunnet og sist men ikke minst Gud. Jeg er blitt mer og mer klar over at min hovedrolle i livet er å være vitne. Det er oppfordringen Jesus kommer med til lærlingene sine:

Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Joh 15:27

Bevisstheten om at jeg er et vitne henger sammen med det å være «hos Jesus». De unge i Frelsesarmeen på Sagene ville sagt at det er et resultat av å «henge med Jesus». Å være sammen med Jesus setter preg på dem som velger det. Sist uke var jeg sammen med Arne Skagen. For ham er det å vitne en helt selvfølgelig og naturlig del av livet. Det er ikke noe han bestemmer seg for å gjøre, men noe han er og gjør hele tiden. Det er viktig for Arne å formidle at det oppdraget gjelder alle. Han har også skrevet boka «Endelig mandag – hverdagsevangelisering for alle», som herved anbefales. 

Førstkommende lørdag er korpset i Risør vertskap for seminaret «Tro mellom venner» som bygger på boka med samme navn**. Den er skrevet av Steve Bell og er oversatt til norsk av Nina Janne Dalseth som også er seminarholder. Boka handler om å bygge vennskap med muslimer for å kunne snakke åpent om tro. Oppfordringen er: «Kom deg ut av kristenbobla!»

Det er ikke så rart da at strategien til denne verdens fyrste er å skape mistenksomhet og frykt slik at dialog blir umulig. Oppfordringen «Men også dere skal vitne» handler nettopp om å bygge relasjoner når vi kommer til hjem som er mottakelige for «fred»*

Dagens ‘manna’:

Guds fred kommer til dem som tar imot den!

………………………………………………….

«Dette landet vil ikke bli kjent med Kristi revolusjonerende kjærlighet gjennom kirkelige strukturer eller presteskapet, men gjennom vitnesbyrdet til hver enkelt kristen.» 
Justin Welby, erkebiskop av Canterbury i forelesningen "Revolutionary love" fra 5. mars 2015

* Luk 10:5-6 og Matt 10:11-12      **

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En viktig rolle

Det begynner å bli en del år siden jeg sist skulle fordele roller i musikaler. Kombinasjonen folkehøgskole og musikal var genial. En helaftens oppsetting gjorde at mange viktige roller måtte fylles – både på og utenfor scenen. Prosjektet kunne engasjere alle med sine forskjellige gaver, og alle måtte utføre sin rolle for at det skulle bli en vellykket forestilling.

Det er interessant når Jesus beskriver den viktige rollen til Den hellige ånd:

Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.
Joh 15:26

Både i det forrige kapittelet og i det neste, gir Jesus en utdypende beskrivelse av Åndens rolle, men alt kan oppsummeres i rollen som «vitne». I rettsapparatet snakkes det om å ha «status som vitne». Det betyr at personen har noe å si som er viktig for å danne seg et sant bilde av hendelsesforløpet. Åndens rolle er å gi et sant bilde av det Jesus har gjort. Det er ikke bare en viktig rolle. Det er hovedrollen.

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd må herliggjøre Jesus.

………………………………..
Illustrasjonen er en plakat fra musikalen "Storebrann" - oppført av Jeløy folkehøyskole i 1993
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Kongen befaler!»

… het det i en av barndommens leker.


Dersom ikke «Kongen befaler!» kom før befalingen, skulle ikke kommandoen gjennomføres. Dette minnet dukket opp igjen da jeg leste dagens vers:

For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.
Joh 12:49

Også dette temaet har Jesus vært innom i Johannesevangeliet tidligere. Ved en anledning koblet Jesus evnen til å forstå sammenhengen mellom ham selv og Far opp mot viljen til å gjøre Guds vilje: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.» (Joh 7:17).

Og om det var slik for relasjonen mellom Far og Sønn, gjelder fortsatt det samme for relasjonen mellom Jesus og den som tror. Det er han som gjør at jeg ikke kan la være å tale om det som hører hans rike til. Slik er det når Kongen befaler.

Dagens ‘manna’:

Kongen befaler!

…………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes