Utsending for Kristus . . .

Dagens sitat er hentet fra et foredrag som Egil Svartdahl har holdt ved flere anledninger – og jeg tror han brukte det første gang på et sommerstevne i Sarons dal. Det morsomme er at jeg har mottatt bilder fra flere steder hvor noen som kjenner meg har tatt bilde og delt med meg på Messenger.

Sitatet stammer fra en kort prat Egil og jeg hadde i februar 2014 og jeg fortalte litt oppgitt at vi hadde fått ny ordre og skulle flytte enda en gang. Akkurat den forflytningen tror jeg ikke var Guds vilje og jeg delte det med Egil, som spurte hvor mange ganger jeg hadde flyttet i livet mitt.

«Det blir 36 gangen» sa jeg, og tilføyde det som jeg selv trøstet meg med: «men Frelsesarmeen har aldri klart å flytte meg til et sted hvor Gud ikke kan bruke meg!»  

I utgangspunktet tror jeg alle troende er «sendt». Paulus bekrefter det på sin måte:

«Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. 

Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!»  

2 Korinterbrev 5:20

Uansett hvor jeg befinner meg, er jeg den jeg er i Kristus. Det gjelder alle disipler, og der hans disipler er, er Guds rike kommet nær – ingenting mindre, ingenting større.

Postet på FACEBOOK

Interessante koblinger mellom funksjoner

Jeg fortsetter der jeg slapp i går, og ser på hvordan mentoren selv forvaltet skatten – det vil si evangeliet som var betrodd ham. Før jeg tar for meg den andre rollen Paulus hadde i forhold til evangeliet, er det spennende at herolden som ble presentert først, sammenfaller med evangelistens rolle. 

Det er interessant fordi evangelist, apostel og lærer (1), er tre av de fem tjenestegavene Paulus identifiserer i brevet til efeserne (2). Deres funskjon er å holde kroppen sammen slik at den vokser og bygges opp i kjærlighet (3). Da snakker vi om menigheten, men en menighet består av individer, og hvert individ har i sin modningsprosess behov for den samme støttefunksjonen.

MENTOREN VAR EN APOSTEL FOR EVANGELIET
Mens heroldens innfallsvinkel er representasjonen, det vil si at han formidler på vegne av en autoritet, er apostelens innfallsvinkel utsendelsen. Apostel betyr utsendt. En apostel tar evangeliet til nye mennesker, nye arenaer, områder og land. En ivrig bibelleser vil umiddelbart hevde at det ligger mer i begrepet apostel enn utsendelsesperspektivet, og jeg er enig i det. Paulus definerte apostel-tjenesten som sentralt i kallet som Jesu etterfølger:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel
1 Kor 1:1

Likevel tror jeg at det i forhold til evangeliet er tanken om å være utsendt som hovedfokuser til Paulus. At apostelfunksjonen kan gi autoritet til den tredje rollen, kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er sendt ut med evangeliet

-------------------------------
(1) For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

(2) Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp... Ef 4:11-12a

(3) Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef 4:16

Det som er viktig, må gjentas!

Dette er refleksjon # 2.295 på denne bloggen. Da er det en selvfølge at viktige tema og sannheter gjentas. Sånn må det være, og det er også bibelsk. Jesus gjorde det selv mange ganger. Johannes fanget det opp og understreket det:

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
Joh 20:21

De første disiplene hadde også fanget opp dette. Derfor er det ingen overraskelse at de aller fleste brevene i Bibelen også åpner med en «fredshilsen». Standardhilsenen til Paulus var: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus»(1).

Ettersom han som var sendt fra Far, brukte den hilsenen, og han så sender disiplene, var det helt naturlig for dem å gjenta det han hadde brukt som sin hilsen.

I utsendelsen av de 72 gir han dessuten helt klar beskjed om hva som er det første som skal sies:

Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’  

Luk 10:5

Det hender ofte at jeg kommer med en fredshilsen når jeg kommer inn i et hjem eller et rom. Og tidligere ver det litt rart å merke at folk ble overrasket, og jeg tror til og med noen lurte på om jeg fleipa eller mente alvor. Heldigvis har det endret seg litt. For det er det beste vi kan ønske våre medmennesker, og Jesus ber oss om gjøre det. Det er et ønske etter Guds hjerte. Hadde det ikke vært det, ville Jesus sikkert ikke brukt, han ville i hvert fall ikke gjentatt det. For det som gjentas, er viktig!

Dagens ‘manna’:

Fred være med dere!

--------------------------------------------------
* Bildet - i dag søkte jeg etter bilder med stikkordet "Fredshilsen" - da jeg fant bildet jeg ville bruke, viste det seg å komme fra min egen blogg fra 11. nov. 2012. Det understreker for så vidt poenget med hele dagens refleksjon. Det som er viktig, må gjentas.
(1) Står bl.a. i Rom 1:7; 1 Kor 1:3; 2 Kor 1:2; Gal 1:3; Ef 1:2; Fil 1,2; Kol 1:2; 1 Tess 1:1; 2 Tess 1:2; Filem 1:3 – og det gjentas også senere i flere av brevene
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kom igjen mannfolk!

På offisersskolen brukte vi en lærebok i homiletikk(1) som hadde tittelen: «The Craft of the Sermon»(2). Jeg var litt skeptisk til å begynne med. Er forkynnelse et håndverk – er det ikke et verk av Den hellige ånd? 

Jeg oppdaget ganske snart at svaret er «Ja takk begge deler!». Et dårlig håndverk kan hindre Den hellige ånd i å virke – men dersom taleren bare har fokus på håndverket, kan en god tale bli totalt uten liv. 

Progresjonen i det som skjer i den lille fortellingen om Maria på påskemorgen, gir næring til "håndverkeren" i meg. Jeg ser tre flotte hovedpunkter - for en tale skal jo ha tre punkter

1. Løst ut
2. Kalt ut (ved navn)
3. Sendt ut

På korset ble Maria løst ut, ved graven blir hun kalt ut (ved navn) og da hun oppdaget det, ble hun sendt ut: 

Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
Joh 20:17

Det er en naturlig utvikling for alle som ser hva Jesus har gjort for den. Det er en disippels kall.
Frelsesarmeens kvinner har i 2015 mottoet: «Gå og fortell!» og det er nettopp oppfordringen til Maria som er inspirasjonskilden til det mottoet. Men kjære menn, dette er også en kjempeviktig påminnelse ikke bare for kvinner, men alle som har blitt løst og kalt ut. Vi må oppdage at vi er «sendt ut». Å være sendt ut betyr ikke nødvendigvis lange reiser, det betyr ganske enkelt: «Gå og fortell!». 

Dagens ‘manna’:

Gå og fortell!

-------------------------------------------
(1) Prekenlære
(2) Prekenens håndverk av William Sangster.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Håndspåleggelse og Den hellige ånd - en viktig dag

Jeg vurderte om jeg skulle skrive at håndspåleggelse også er "et bilde på" Den hellige ånd, men det blir ikke riktig. Håndspåleggelse er, på samme måte som salveoljen, knyttet til Den hellige ånd, men kan også bli en rituell handling løsrevet fra Ham. Håndspåleggelse er likevel et flott symbol på Den hellige ånds bekreftelse dersom det skjer under Åndens nærvær og ledelse. Det kommer tydelig til uttrykk under utsendelsen av Paulus og Barnabas:

En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise. Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia…
Apg 13:2-4

Jeg er overbevist om at Den hellige ånd hadde talt til Paulus og Barnabas før han talte til «menigheten», men Paulus og Barnabas trengte menighetens bekreftelse på det Den hellige ånd hadde sagt. Den bekreftelsen skjedde gjennom håndspåleggelse og utsendelse - det må ha vært en viktig dag for de to disiplene.
 

Uten øvrige sammenlikninger med Paulus og Barnabas: I dag er det en viktig dag for Magna og meg. Vi skal settes inn i vår nye tjeneste i Øst-Europa. Det er nesten 11 år siden sist vi fikk menighetens bekreftelse ved håndspåleggelse da vi kom hit første gang. Vi ble sendt ut fra Norge i juni i år, og nå settes vi inn i tjeneste i Georgia, Moldova, Romania og Ukraina på den samme scenen vi knelte på i 2004 (bildet). 

Det er rart, men det kjennes så riktig. Jeg vet ikke om det blir håndspåleggelse. Den er uansett bare symbolsk, jeg tror vi er «sendt ut av Den hellige ånd». Jeg vet at Faren sender, Sønnen sender og Den hellige ånd sender – og at Hans hender er på og med dem han sender. Enhver disippel er en utsending, for som Jesus selv sa til disiplene: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» (Joh 20:21) - og det var i den forbindelse at han åndet på dem*. Den freden kjenner jeg, og jeg vil være med å bekrefte de disiplene jeg møter.

Dagens ‘manna’:

Enhver disippel er utsendt.

-------------------------------
* Se: Pust - et bilde på Den hellige ånd

Profetisk bønn

Jeg tror og vet at bønner kan være profetiske. Når jeg lytter til mennesker som ber, og hører at de ber etter Guds hjerte, hender det også at jeg opplever at bønnen får et profetisk preg – ja, den kan faktisk framstå som en profeti.

Det er ikke overraskende, snarere er det en selvfølge at Jesu bønn er sterkt profetisk. Det gjelder særlig dagens vers som forteller om følgene av at Jesu etterfølgere helt og fullt kan være ett:

Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
Joh 17:23b

Det er en profeti om at kristen enhet er det som får verden til å skjønne at dette er noe som kommer fra Gud. Samtidig er det også en profeti som forklarer grunnen til at verden ikke forstår. Når verden blir vitne til splittelse, manglende nåde blant de kristne, løgn i stedet for sannhet, da blir det umulig for dem å forstå at dette er noe annet enn en hvilken som helst religion.

Dagens ‘manna’:

Far, hjelp oss å være ett slik at verden vil skjønne!

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjenta etter meg…

Det er ikke ofte jeg bruker den metoden i forsamlinger, men det forekommer. Jeg kunne godt tenkt meg å få folk til å gjenta en sannhet litt oftere, men jeg, og sikkert mange andre, får umiddelbart assosiasjoner til amerikanske TV-predikanter. Det kan ha preg av å være manipulerende, men min intensjon er kun å understreke et poeng. Tradisjonen med felles trosbekjennelse går dessuten helt tilbake til urkirken. Det styrker troen å bekjenne noe sammen med andre!

Det Jesus selv har opplevd, fører han videre:

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.
Joh 17:18

Han kunne like gjerne sagt: Gjenta etter meg, eller gjenta det jeg har gjort. Jeg ble sendt, nå sender jeg dere. Det gjelder alle «lærlinger» - de er utsendinger. Og en lærling som selv er sendt ut, gjentar utsendelsen av dem som tar imot evangeliet ved hans eller hennes vitnesbyrd. Jeg kunne godt kalt det «reproduksjon», for det er det er. Men ikke reproduksjon som i et maleri, men videreføring av liv. Et liv som har sin kilde i livgiveren selv.

Når jeg ber frelsesbønnen sammen med en som vil bli frelst, sier jeg gjerne: «Gjenta etter meg…» og så former vi en bønn sammen. Da er det som når et barn kommer hjem om kvelden og blir møtt av en åpen favn. Når det har vært der en stund kan det sendes ut for at flere skal finne veien hjem.

Så enkelt…

Dagens ‘manna’:

Så er vi da utsendinger for Kristus*

------------------------------------------
* Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! (2 Kor 5:20)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Elefanten i rommet

«Elefanten i rommet» er et relativt nytt begrep som brukes når en ubehagelig sannhet forties eller ignoreres av de tilstedeværende. Det skal mot til å bryte tabuet og nevne det unevnelige. 
Det kan være interessant når en utenforstående kommer inn i et rom og forstår at det er en elefant der, men sliter med å finne ut hva den er. Det kan være nyttig å stille spørsmålet «Har vi en elefant i rommet?» i de fleste sammenheng fra tid til annen. Familier, foreninger, menigheter og venneflokker kan lett få besøk av en elefant. Disiplene hadde fått et slikt besøk, og Jesus visste det:

Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette.
Joh 16:5-6

Jesus merket sikkert at det var det spørsmålet som var i alles tanke, og at det var sorgen som holdt dem tilbake fra å ta tak i problemstillingen. Men fortielse er sjelden eller aldri en løsning dersom vi ønsker å komme videre. Derfor går Jesus rett på sak. Riktignok er Jesus mer opptatt av «hvorfor» enn av «hvor» - for han returner til senderen. «Hvorfor» kommer jeg tilbake til senere. 

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å adressere «elefanten i rommet». Jeg vet at de finnes overalt. Dessverre også i mange menigheter. I motsetning til sine fysiske slektninger i Afrika og Asia, er det ingen grunn til å verne elefanten i rommet mot utryddelse. Jeg ønsker å følge Jesu eksempel også når det gjelder utryddelse av «rom-elefantene».

Dagens ‘manna’:

For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten at det skal komme for dagen.*

----------------------------------------------
* Mark 4:22
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det koker innvendig

Ja – det hender nok at det fremdeles koker innvendig når noe berører meg sterkt. Det kan «boble» av begeistring eller av opprør. Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg fortsatt er i live. "Jeg koker, derfor er jeg".**

Johannes forteller at det var sterke reaksjoner hos Jesus også, og et av ordene han bruker er tarasso = «rystet i sitt innerste» slik han gjør i dagens vers:

Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»    Joh 13:21

Oversettelsen er god. Et gresk-leksikon vil gi mange alternative forslag, blant andre: «forvirret i sinnet på grunn av skrupler eller tvil». Det at Judas skulle komme til å forråde Jesus passet så dårlig sammen med undervisningen Jesus nettopp hadde kommet med. Også Judas var utvalgt til å være tjener og utsending. Det kan altså gå galt, og et eller annet hadde gått galt for Judas. Det var noe han ikke hadde forstått, noe han ikke hadde grepet i tro som muliggjorde forræderiet.

Kanskje det ikke var forræderiet i seg selv som opprørte Jesus, men muligheten for at det kunne skje på tross av utvelgelsen og utsendelsen? I så fall er den lille forsamlingen et mikrokosmisk bilde på relasjonen mellom Gud og hans utvalgte folk i gammeltestamentlig tid, men også på relasjonen mellom Gud og hele verden i vår tid. I dag er alle mennesker utvalgt gjennom det Jesus har gjort, men likevel er det mange som «løfter hælen mot ham» (= vender seg bort fra ham v 18b) – nøyaktig den handlingen som Judas skulle gjøre. Det burde «ryste» meg som representerer Jesu kropp i verden i dag at det fortsatt skjer. Det burde skape mer nød for at mennesker må bli frelst.     

Dagens ‘manna’:

Hva ryster meg i dag?

-----------------------

* Strokkur "blåser"  juli 1982
** Fritt etter Descartes («Cogito ergo sum» = Jeg tenker, derfor er jeg)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Og her er logikken

Jeg har tidligere brukt syllogismer til å understreke logikken i et bibel-vers*. Aristoteles hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon.

Jesus har bekreftet at han er mester og herre, og at han ved å vaske disiplenes føtter har gitt dem et forbilde. Dagens vers er:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
Joh 13:16

I dette verset er det en dobbel syllogisme: 

Man trenger ikke en guddommelig åpenbaring for å se denne enkle logikken.

Dagens 'manna':

Jeg tar hintet!

----------------------------------------------

* Logikk 

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Kongen befaler!»

… het det i en av barndommens leker.


Dersom ikke «Kongen befaler!» kom før befalingen, skulle ikke kommandoen gjennomføres. Dette minnet dukket opp igjen da jeg leste dagens vers:

For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.
Joh 12:49

Også dette temaet har Jesus vært innom i Johannesevangeliet tidligere. Ved en anledning koblet Jesus evnen til å forstå sammenhengen mellom ham selv og Far opp mot viljen til å gjøre Guds vilje: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.» (Joh 7:17).

Og om det var slik for relasjonen mellom Far og Sønn, gjelder fortsatt det samme for relasjonen mellom Jesus og den som tror. Det er han som gjør at jeg ikke kan la være å tale om det som hører hans rike til. Slik er det når Kongen befaler.

Dagens ‘manna’:

Kongen befaler!

…………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Ser de meg gjennom deg?»

Temaet er ikke nytt her på bloggen og spørsmålet er hentet fra sangen som jeg skrev til sommerens kongress: «Jesus i vår tid». Når jeg stadig vender tilbake til denne tanken, er det fordi den utgjør fundamentet for oppdraget som Jesus har betrodd sine etterfølgere. 

For å komme nærmere mysteriet «Vi er Jesus i vår tid» er det viktig å tenke på relasjonen mellom Far og Sønn i treenigheten. Da Jesus sa:

Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
Joh 12:45

…ga han meg også et teologisk grunnlag for å legge et spørsmål i hans munn – et spørsmål som han retter til meg hver dag: «Ser de meg gjennom deg?»

Martin Cave har blitt sitert mange ganger de siste par årene: «Menneskene har ikke sagt ‘nei’ til Jesus, de vet bare ikke hvem han er!»

Hvem gjør Jesus synlig der jeg ferdes i dag hvis ikke jeg gjør det?

Dagens ‘manna’:

Ser menneskene Jesus gjennom meg?

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kaleb – en soldat med en annen ånd!

Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.
4 Mos. 14:24

Innledning:
Kaleb og Josva sammen med ti andre speidere utforsket det lovede land. (Jfr. 4.M.13:30; 14:7). De så Foat landet var godt. Men bare Kaleb og Josva trodde at landet kunne tas!

La oss se litt nærmere på Kaleb:

1. UTSENDING
Han representerte seg selv.
Hvorfor seg selv?
Han hadde selv et ønske om å nå det lovede land.
Du representerer deg selv i dag - dine egne interesser.
Han var utsending for et folk.
Representerer du et folk?

Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
2 Kor 5:20 

2. VISJONÆR
Han så landet, han så mulighetene. Han presenterte mulighetene i Gud.
Du har også sett noe!
Hva gjør du med det du har sett?

Maria Magdalena:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh. 20:18

William Booth:

"I´ve found my destiny!"

3. ETTERFØLGER

"Han har fulgt meg!"
4 Mos. 14:24

Han visste at Gud ikke ville lede verken ham eller folket ut i noe de ikke kunne mestre.
Etterfølger = gå nye veier sammen med Herren!

En visjon kan virke konserverende hvis man ikke er åpen for nye visjoner.
Paulus en visjon om misjon - tenkte seg til Bitynia - det ble Makedonia:

Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
Apg 16:10 

4. TROFAST
Han sto på sitt også da han var i mindretall.
Det vil alltid være små mennesker med små tanker som vil ødelegge de store visjoner.
Tenk stort likevel!

Utfordring:

• Du er en utsending, hva har du sett? 
• Hva har du tenkt å gjøre med det du har sett? 
• Hvor går veien videre for deg? 
• Vil du være en trofast etterfølger?