Ser du veiskiltene?

Forrige uke skrev jeg om at veien kommer før livet. En av grunnene for påstanden er at Gud viser sin nåde gjennom å åpenbare seg selv i overfloden av alt liv på planeten vår. Alle andre forklaringer på dette mirakuløse livet enn en stor Skaper, blir ulogiske, og dersom en person prøver å finne ut mer, beveger han seg på en åndelig reise: Veien mot livgiveren.

Når det gjelder forrige ukes blogg, skrev jeg også om ‘ender som erstatning for manglende veiskilt’. At det mangler et ‘veiskilt’ i Øst-Europa, betyr ikke at det aldri har stått et skilt der. Stålet i veiskiltene kan slipes til gode kniver for ‘verktøy’ som trengs på åkrene.

Denne verdens hersker har et sterkt ønske om å fjerne åndelige ‘veiskilt’. Derfor har Gud utstedt mennesker med et slags kompass eller en GPS. Paulus beskriver ‘kompasset’ på denne måten:

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.
Romerbrevet 2:15-16

Så selv når det ikke er noen ‘veiskilt’, kan samvittigheten hjelpe oss med å skille rett fra galt. Så dette er et annet vitnesbyrd fra ‘naturen’ - denne gangen fra menneskets natur.

C.S. Lewis avviste Gud på grunn av alt det onde i denne verden. Så spurte han seg selv: “Hvordan vet jeg hva som er godt og ondt?” - Dette tok ham på en reise som førte til at han fant livet i Kristus, og han ble en av de beste apologetene (forsvarerne) for den kristne troen i forrige århundre.

James F. Engel har laget en skala for den veien et menneske må gå fra ikke å ha noen bevissthet om Gud til å bli en moden kristen. Den kan være nyttig for å forstå den reisen de fleste av oss er på (1); og den illustrerer på en veldig god måte veien vi går før omvendelsen - og etter.

Men jo før et menneske starter på denne veien, desto større sannsynlighet for at det kan bli en lettere reise. I det minste var det slik Salomo så på det, og jeg overlater det til ham å gi oss

Dagens ‘manna’:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel. (2)

-----------------------------
(1) Her er en kort video på engelsk som forklarer The Engel 'Scale'
- Og her er skalaen på norsk; 'Den åndelige utviklingsprosessen' 

(2)  Ordspråkene 22:6

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

‘En tid for alt’ – og nå er det tid for noe annet

ENGLISH
Planen var å holde på i 9 uker da jeg den 1. april 2009 bestemte meg for å blogge mitt daglige ‘manna’ – som ganske enkelt betyr å dele med andre det Guds ord ga meg å tygge på. 

Mer enn åtte år er en lang tid, og jeg har med jevne mellomrom vurdert å 'legge opp'. Men  bloggingen har gitt meg veldig mye velsignelse, og hjulpet meg til å sette egne ord på troen min. 

Underveis har det også kommet ganske mange ‘Aha!’ opplevelser som har hjulpet meg til å se klarere ting som tidligere lå i «mysterie-boksen». Samtidig har ikke innholdet i mysterieboksen blitt mindre. Jeg har tvert imot sett enda mer av frelsens og nådens mysterium. Jeg liker faktisk at jeg ikke forstår alt, og tror det er en del av nåden.

Jeg slutter ikke å blogge fordi jeg er «gått tom». Jeg er full av tanker om emner og bøker som fortjener et dypdykk, men jeg har fått ro for å prioritere annerledes – i hvert fall for en lengre periode. Det handler om flere ting, som ikke er viktige for andre enn meg selv, men jeg gir noen grunner i fotnota (1).

En del av nådens mysterium er vitnesbyrdene om at blogginnleggene har vært til hjelp for andre også. Jeg takker Gud for det, og jeg er glad for at internett gir mulighet for å være tilstede med vitnesbyrd om det som bygger opp. Bruk internett til å spre det gode, og ta med deg dette løftet:

Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen.
Fork 11:1

Å kaste brødet på vannet, er som å dele ‘manna’, nærmere bestemt ‘brødet fra himmelen’ = Jesus med andre. Det jeg deler av ham, kommer alltid tilbake med velsignelse. Til nå er ‘rekorden’ at det gikk 30 år før jeg så et konkret resultat av noe jeg følte meg ledet til å gjøre. Heldigvis trenger vi ikke alltid å vente så lenge. Noen ganger skjer det med en gang.

Dagens ‘manna’:

Det fins alltid en mulighet for å dele Jesus-livet!

NB - du finner alle tidligere blogginnlegg på Bibelportalen lykke til med en ny gjennomgang!
--------------------------------
(1) Her er noen grunner:

• Fysisk handler det om at jeg bruker veldig mye tid i løpet av en arbeidsdag til å sitte ved en skjerm. Utover arbeidstiden fører bloggingen til minst en ekstra skjermtime hver dag.
• Jeg ønsker å frigjøre tid uten å miste den personlige andakt-stunden som ligger i å forme tankene i en blogg. Jeg trenger å perfeksjonere språk, og nå vil jeg å studere Bibelen på russisk.
• Jeg har skrevet veldig mye de siste ti årene spesielt, og det har vært lite tid til lesing. Nå føler jeg behov for å lese.
• Jeg har fått ro for å ta denne beslutningen – det har jeg ikke hatt før.
• Det ligger allerede nesten 3.300 innlegg på bloggen. Disse er også tilgjengelig på Bibelportalen der innleggene er sortert under hver av bibelens bøker (i høyre kolonne), så det er fortsatt mulig å ta fram igjen det som tidligere er publisert.

Utenfor ‘boksen’ – en tid for alt *

ENGLISH
Ideen med å kaste ut garnet på den andre siden av båten er ulogisk. Samtidig forteller hendelsen at Guds rike er annerledes og at vi som disipler må være åpne for å tenke ‘utenfor boksen’. 

Religion blir fort en ‘boks’. Jesus kom med liv og livet kan ikke overleve i en boks. Det kan være en av grunnene til at øvelsen med å kaste garnet ut på den ‘andre siden’ var en viktig lærdom for disiplene. Særlig dersom tallet '153' også ga dem nyttige assosiasjoner.

I lys av de siste refleksjonene mine (1), kan dette være et signal om at det er viktig å tenke utenfor ‘boksen’ for å nå alle alle folkeslag med evangeliet, og ikke bare jødene, Guds utvalgte folk. Jeg tillater meg derfor å ta denne tanken enda et skritt videre:

Da Jesus hadde mettet 5000 mennesker, leser jeg at:

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
Mark 6:45

De dro altså fra Galilea (vestsiden av Genesaretsjøen) hvor de stort sett hadde betjent jøder. Den ‘andre siden’ var Dekapolis landet, hvor det primært bodde andre folkeslag. Det er interessant at de også der skulle bli vitne til et «brødunder». Denne gang ble 4000 mennesker mettet, og da oppdraget var utført var klart for retur:

Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
Mark 8:10

Man antar at Dalmanuta lå like ved, eller var identisk med Magdala på den nordvestlige siden av sjøen.

Det interessante er at da Jesus mettet de 5000 som sannsynligvis var jøder, ble det 12 kurver til overs. Altså mer enn nok til Israels 12 stammer. Da han mettet 4000 på den andre siden var det syv kurver til overs – fullkommenhetens tall som er summen av skaperverkets tall = fire og Guds tall = tre. Som kan tyde på at det altså er mer enn nok til alle. Kanskje rekkefølgen av de to brødundrene heller ikke er tilfeldig ettersom evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker» (2).

Dagens ‘manna’:

Den andre siden er viktig dersom jeg vil nå alle mennesker

------------------------------------
(1) Se ‘Statistikk med en dypere mening’ og ‘Plassgaranti’
(2) Rom 1:16
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hvorfor velge Galilea? – en tid for alt*

ENGLISH
Det er fortsatt påske. Vi er fortsatt i Jerusalem, og da jeg begynte reisen opp til Jerusalem stilte jeg spørsmålet «Hva er det mest spesielle med Jerusalem?»
I går ba engelen kvinnene om gi beskjed til disiplene om at Jesus

«...går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham...» Matt 28:7

Hvorfor Galilea? Jesus hadde virket mye der, og jeg tror ikke det var tilfeldig at han ville tilbake dit. Da Johannes døperen var kastet i fengsel forteller Matteus at Jesus dro «tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum». Han skriver også at dette var en oppfyllelse av en av profetiene til Jesaja (1) som kalte området for «hedningenes Galilea» (2). Med andre ord et område hvor det bodde andre folkeslag i tillegg til jøder.

Det kan være flere grunner til at Jesus ville møte dem der også etter oppstandelsen. Han hadde enda en gang et avgrenset tidsrom på 40 dager til å «reparere» eventuelle misforståelser og gjøre dem klare til å ta imot Den hellige ånd. Ettersom Galilea lå et godt stykke unna maktens sentrum var det sannsynligvis mer «arbeidsro» der. Fra Jerusalem til Kapernaum var det 130 km. 

Jeg velger likevel å tro at det var enda viktigere for Jesus å minne disiplene om at evangeliet også gjelder hedningene. Det er lettere å gjøre det der hvor ‘hedningene’ er.

Så allerede i den første beskjeden som gis etter oppstandelsen, ligger det rettledning og undervisning. Det gjøres klart for en ny bolk med undervisning – det er en tid for alt.

Dagens ‘manna’:

En tid for å stadfeste oppdraget og grunnlaget for oppdraget

------------------------------------------
(1) Jes 9:1-2
(2) Matt 4:12-15
(3) Området rundt Galileasjøen, Genesaretsjøen eller Tiberiassjøen
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite at det gjelder alle – et skritt på reisen

ENGLISH
...og det blir det i siste i denne refleksjonsserien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser  oppstandelsesbudskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matt 28:6-7

Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» (1)
Matt 21:15-16

Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!

-----------------------------------------
(1) Salme 8:3

Ansvaret for det jeg har tatt imot.

ENGLISH
Den røde tråden i brevene til Timoteus er forvaltningen av «Den vakre skatten» - som er evangeliet alle som tror, har tatt imot.

Et dansk ordtak sier det slik:

Hva du er, er Guds gave til deg
Hva du gjør med det du er, er din gave til Gud!

Helt siden jeg tok min endelige bestemmelse om å følge Jesus som 14 åring, har jeg også visst at formidlingen av evangeliet var en del av det nye livet jeg mottok. Paulus minner Timoteus om dette også:

Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.
2 Tim 2:15

Da jeg igår siterte Laura Petris tolkning av William Booths oppskrift for å unngå ordkrig, inkluderte det denne setningen: «Dels ville han ikke legge hovedvekten på læren, men på livet...». Det samme understrekes i oppfordring Paulus kommer med:
Dersom en arbeider i Guds rike har noe å skamme seg over, blir det vanskelig å legge fram sannhetens ord på rett måte. Liv og lære må gå hånd i hånd. Det betyr ikke at livet må være perfekt, men det må leves under nåden, og nåden er en del av Guds gave til meg.

Kombinasjonen av å leve i Guds gave til meg, og formidlingen av evangeliet med det lys Gud har gitt meg i og over ordet, er min gave til Gud. Det er dette jeg og alle troende er ansvarlige for å forvalte.

Dagens ‘manna’:

Liv og lære hører sammen

------------------------

Noe å skamme seg for?

ENGLISH
Jeg kommer aldri til å glemme en setning fra General André Cox sin tale på Boundless i 2015. ‘Shame on you!’ sa han. «Skam dere!» Han gjentok det flere ganger. Vi burde skamme oss dersom vi ikke hadde arbeid for barn og unge. Jeg vet at flere ble provosert, men det gjør ingenting dersom fokuset på det som virkelig er verd å ofre tid og krefter på, forsømmes.

Men det er noe vi ikke skal skamme oss over, og Paulus ga tydelig beskjed til Timoteus:

Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld...
2 Tim 1:8a

 Jeg husker at det hente at jeg var litt flau på vegne av de kristne som barn. Det var på en måte ikke så tøft å være kristen. Den forlegenheten gikk fort over da Jesus-bevegelsen kom. Da kunne jeg identifisere meg med «opprørerne» - de som fortsatte å ha langt hår etter at de ble glad i Jesus. Da lot jeg håret gro jeg også, og oppdaget at Jesus ikke hadde noe imot det. 

Vitnesbyrdet om vår Herre er ikke noe å skamme seg for. Det er faktisk verdens eneste håp, og om vi noen gang har trengt et slikt håp, er det akkurat nå når en stor «kristen» nasjon så tydelig viser hva kristendom ikke er. Det er sånt som gjør at jeg skammer meg.

Dagens ‘manna’:

Jeg skammer meg ikke over Jesus og det han representer,
men over noen av dem som hevder at de representerer ham!

-----------------------------------

Viktige støttefunksjoner i styrketrening

ENGLISH
Paulus ga tydelig beskjed om hvilke områder Timoteus skulle fokusere på mens han hadde hovedansvaret for å styrke menigheten i Efesos:

Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer.
1 Tim 4:13

Det er tydelig at funksjonen til Timoteus var å støtte dem som allerede hadde kommet til tro, med andre ord en pastorfunksjon. Det er mye som tyder på at den primære tjenestegaven til Timoteus var å være evangelist (1), og sannsynligvis evangelist også det Paulus så som sin primærfunksjon. Likevel var både han og Timoteus opptatt av å styrke menighetene med alle de byrdene det førte med seg (2), og i den fuksjonen er disse elementene viktige:

• Skriflesning
• Formaning –> Forkynnelse (3)
• Undervisning

Det er elementer som er viktige også i min åndelige «styrketrening». Skriftlesning og undervisning er selvforklarende. Men jeg vil dele noen tanker om formaning. Roten i det greske ordet som Paulus bruker er identisk med i det navnet Jesus ga Den hellige ånd = Parakleten. Vanligvis blir ordet oversatt med Talsmann på norsk, men det har mange oversettelser på andre språk: Trøsteren, Advokaten, Stadefesteren, Oppmuntreren, Forbederen, Hjelperen osv. 

Disse «egenskapene» hører altså med til det å formane eller forkynne. Derfor er pastoren i sin utøvelse av rollen fullstendig avhengig av at Ånden gjør levende (4) det han leser, forkynner og underviser. Det samme gjelder meg i min personlige «styrketrening».

Dagens ‘manna’:

Ånden gjør levende

---------------------------------------------------
(1) 2 Tim 4:5
(2) 2 Kor 11:28
(3) Flere engelske oversettelser velger «forkynne».
(4) 2 Kor 3:6

Den aller viktigste julesangen

ENGLISH
For ei uke siden delte jeg juletanker på «Heimelaga julekonsert» i Kroken kjørke. På den siste konserten sa jeg på spøk at jeg alltid hadde savnet den aller viktigste julesangen i reportoaret til den flotte gjengen som holder julekonstertene hvert år. 

Deretter sang jeg litt fra «Jeg gikk meg over sjø og land». Den hører sannsynligvis hjemme blant våre mest overfladiske julesanger, men sangen stiller det desidert viktigste spørsmålet: «Hvor hører du vel hjemme?»

Da Johannes døperen pekte ut Jesus som «Guds lam» for to av sine disipler, fulgte disiplene etter Jesus. Da Jesus spurte han «Hva leter dere etter?» svarte de:

«Hvor bor du?»
Joh 1:38

Lenge tenkte jeg at dette var et meningsløst spørsmål å stille, men det var før jeg forsto hvordan Johannesevangeliet er skrevet. Spørsmålet «Hvor bor du?» handler om mer enn hvor du fysisk holder til. Det handler om hvor du har dine røtter. Det handler om hvor du er hjemme i forhold til verdier. Julemysteriet handler om å komme hjem der hvor jeg hører til. For Jesus sa og sier: «Kom og se!»

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvor jeg hører hjemme!

-----------------------------------

Evangeliet i et nøtteskall

Fra formaningen om bønn for alle mennesker, går Paulus raskt videre til en kort-versjon av evangeliet. I flere av brevene har han inkludert det som sannsynligvis var små trosbekjennelse som de første kristne brukte. Noen er lengre, som f. eks. Kristus-hymnen i Filipperbrevet (1), mens bekjennelsen han minner Timoteus om, hører til de korte versjonene:

For Gud er én
og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus,
han som ga seg selv som løsepenge for alle.
1 Tim 2:5-6a

Dette er sannheten Paulus er satt til å formidle til folkeslagene. Her introduserer han rollene han har i forhold til evangeliet. Herold, apostel og lærer (2), som på en grei måte kan oppsummeres slik:
Med evangeliet var han

• Utnevnt – herold (3)
• Utsendt – apostel (4)
• Utdannet – lærer (5)

"Nøtteskalls-evangeliet" hadde Paulus forkynt sammen med Timoteus tidligere:

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.
2 Kor 1:19-20

Nå minner han Timoteus er å fortsette å forkynne som utnevnt, utsendt og utdannet. 

Jeg tror det er rollene til enhver disippel, men noen får det som en spesiell tjeneste eller utrustning. For eksempel ligger til den kristne rolle å vitne, det vil si evangelisere, men ikke alle blir evangelister. Alle er likevel inkludert i formidlingen av evangeliet gjennom å være «Jesus» der de ferdes.

Dagens ‘manna’:

Evangeliet: Mennesket Kristus Jesus ga seg selv!

--------------------------------------
* Illustrasjonen "Julen i et nøtteskall" ble produsert av "Jobben" - et arbeidstiltak i Frelsesarmeen.
(1) Fil 2:5-11
(2) Se "Den vakre skatten"
(3) Se "Hva gjorden mentoren med skatten?"
(4) Se "Interessante koblinger mellom funksjoner"
(5) Se "Identitetsbygging"

Interessante koblinger mellom funksjoner

Jeg fortsetter der jeg slapp i går, og ser på hvordan mentoren selv forvaltet skatten – det vil si evangeliet som var betrodd ham. Før jeg tar for meg den andre rollen Paulus hadde i forhold til evangeliet, er det spennende at herolden som ble presentert først, sammenfaller med evangelistens rolle. 

Det er interessant fordi evangelist, apostel og lærer (1), er tre av de fem tjenestegavene Paulus identifiserer i brevet til efeserne (2). Deres funskjon er å holde kroppen sammen slik at den vokser og bygges opp i kjærlighet (3). Da snakker vi om menigheten, men en menighet består av individer, og hvert individ har i sin modningsprosess behov for den samme støttefunksjonen.

MENTOREN VAR EN APOSTEL FOR EVANGELIET
Mens heroldens innfallsvinkel er representasjonen, det vil si at han formidler på vegne av en autoritet, er apostelens innfallsvinkel utsendelsen. Apostel betyr utsendt. En apostel tar evangeliet til nye mennesker, nye arenaer, områder og land. En ivrig bibelleser vil umiddelbart hevde at det ligger mer i begrepet apostel enn utsendelsesperspektivet, og jeg er enig i det. Paulus definerte apostel-tjenesten som sentralt i kallet som Jesu etterfølger:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel
1 Kor 1:1

Likevel tror jeg at det i forhold til evangeliet er tanken om å være utsendt som hovedfokuser til Paulus. At apostelfunksjonen kan gi autoritet til den tredje rollen, kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er sendt ut med evangeliet

-------------------------------
(1) For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

(2) Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp... Ef 4:11-12a

(3) Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef 4:16

Hvorfor valgte de å telle? – mer tall!

Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11

Det kan være flere grunner til at de syv disiplene valgte å telle fiskene i den store fangsten. Kanskje det var fordi de aldri hadde fanget så mye fisk på en gang og ville sjekke hvor mye garnet faktisk kunne tåle? Det er jo morsomt å registrere rekorder.

Men uansett hva som var bakgrunnen for opptellingen, er det interessant at det ble registrert et nøyaktig antall, og at Johannes tar det med. Normalt har vi en tendens til å runde opp eller ned, og om jeg hadde vært med, hadde jeg sannsynligvis sagt: «Vi fanget mer enn 150 fisk!». Men det er dersom jeg ikke så noe oppsiktsvekkende med tallet «153». Det må Johannes ha sett siden han tar det med, og det må ha vært viktig for ham å formidle det.

I dag kan vi bare gjette, for det har vært mange teorier. De fleste av dem kan virke ganske søkte. Den mest interessante teorien for meg, er at en gresk zoolog fra den tiden fastslo at tallet på alle kjente fiskearter var 153(1). Dersom Peters fiskefangst etter oppstandelsen også er en profetisk handling og en bekreftelse på at han og disiplene var kalt til å bli menneskefiskere, er det en fascinerende tanke at alle kjente «arter» skal sankes inn.

Derfor blir det også interessant at tallet på disipler som deltok i oppdraget var «7». Fullkommenhetens tall – summen av Guds tall «3» og skaperverkets tall «4». Det kan symbolisere at oppdraget er fellesskapsprosjekt mellom Gud og mennesker for å nå alle etniske grupper. Evangeliet er for alle!

Dagens 'manna':

Alle er regnet med!

------------------------------------------
(1) A. Skaaheim: «Johannesevangeliet» Lunde 1990 s. 353
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

De ansvarsfulle seks

Siden jeg leker med tall for tiden(1), er det et morsomt poeng at Peter forlater de seks andre disiplene for å være sammen med Jesus, for:

De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Joh 21:8

Jeg vet ikke om det var viktig for Johannes, eller om han hadde det i tanken i det hele tatt, men det er interessant at det var syv disipler i båten. Hva om dette også er et bilde på ukas syv dager? 

I så fall er dette et ganske interessant bilde på de kristnes feiring av oppstandelsesdagen. Peter kastet seg i sjøen for å feire Jesus, de andre kom etter med fangsten. Søndag - den første dag i uka, feirer vi Jesus, på hverdagene drar vi inn «fangsten». Dette burde ha vært utgangspunktet for disiplene da de bestemte seg for å dra ut å fiske, men de hadde ikke vært hos Jesus først – derfor ble det ingen fangst.

Gjennom kirkehistorien har vi snudd det litt på hodet. Vi må ha mennesker med oss på møtet på søndag for at de skal bli frelst. Det blir helt feil. På søndag feirer vi Jesus – selvfølgelig kan mennesker bli frelst på en søndag under en Jesus-feiring, men fangsten skjer gjennom uka (2). Det var ikke ansvarsløst det Peter gjorde, han tok ansvar (3). Både han og de seks andre står samlet som viktige rollemodeller, eller enda mer korrekt som én modell. De seks andre var ansvarsfulle «fiskere» og de visste at det ikke var langt til land (ca 90 meter). Jesus-feiringen var ikke langt unna for dem heller, men nå måtte de berge fangsten og bringe den til Jesus.

Det blir mer «lek» med tall om noen dager. 
Dagens manna:

En Jesus-feiring er aldri langt unna!

PS Velsignet mandag!
------------------------------------
(1) NB – jeg tenker her på bloggen. Budsjettarbeid i Øst-Europa er ingen «lek» - send gjerne en bønn!
(2) Se refleksjonen: «Hovedrollen»
(3) Jfr Ingebjørg M Lysters vakre sang (FA-sang 103):

En dag er gitt oss for å hvile,
en dag er gitt oss for å be.
En dag er gitt oss for å feire
han som kom fra Gud med håp og fred.
Det er søndag, og vi skal dele gleden,
samle tankene, vende blikket opp.
Det er søndag og vi skal søke freden,
hente styrke til ånd og sjel og kropp.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Hvor mye skal jeg si?

Da vi bodde i Øst-Europa lærte vi fort at vi kun fikk svar på akkurat det vi spurte om. Dersom det var annen viktig informasjon relatert til emnet som vi ikke spurte om, fikk vi den heller ikke. Inntil det gikk opp for oss at dette var en del av kulturen, førte mangel på tilstrekkelig kunnskap til en god del ekstra arbeid.

Det kan være en stor utfordring å vite hvor mye jeg skal si. Da tenker jeg ikke på dilemma i forhold til konfidensialitet – på det området er det klare kjøreregler, men mere på å få sagt det aller viktigste uten å blande inn egne tanker og behov i formidlingen.

Jeg tolker dagens vers slik at Jesus stod overfor liknende utfordringer:

«Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
Joh 8:26

Dette kan tyde på at Jesus kunne hatt god lyst til å «lese dem leksa» enda tydeligere enn han allerede hadde gjort, men at han begrenset seg til å tale det han hørte fra sin Far når han underviste og forkynte. Jeg tror at Jesus også lyttet til sin Far i det daglige sosiale liv, men ser for meg at han i det sosiale liv var helt og sant menneske og deltok i samtaler om maten de spiste, været, årets avlingsmuligheter og andre naturlige emner som dukker opp når mennesker kommer sammen.

Jeg ønsker å ha Jesus som forbilde i alt som angår mitt liv og min tjeneste, inkludert i formidlingen av evangeliet. Det betyr at jeg ikke fokuserer på det jeg kunne hatt lyst til å si, men lytter til ham som taler sant, lytter til Far.

Dagens ‘manna’:

Lytte først, snakke så!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

How to turn the tables in witnessing!

Den engelske overskriften var tittelen på et lite evangeliseringshefte som jeg kjøpte for ca 40 år siden. Vi bruker også ”bordet” på norsk for å beskrive forholdet mellom to parter. Enten sitter vi på samme, eller på motsatt side av bordet. 

Det lille heftet lærte meg hvordan jeg på en god måte kan snu et ”angrep” slik at jeg som ”trosforsvarer” får kontroll over og kan styre samtalen. Resultatet er at ”bordet blir snudd”.

Jesus er en mester i en slik strategi, og Johannes viser dette tydeligere enn noen av de andre evangelistene i måten han bygger opp evangeliet på. Jesus trakk seg unna folkemengden da de ville ”angripe” og gjøre ham til konge. Når han nå står overfor dem på nytt, er det han som angriper og tar styringen:

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:26-27

En situasjon der mennesker jakter på ”daglig brød” blir brukt til å lede oppmerksomheten mot det som består og gir evig liv (evangeliets hovedtema). En nysgjerrig folkemengde vil bite på et slikt ”agn”. Jesus legger til rette for en av sine viktigste taler, men han vil at det er folket selv som skal stille spørsmålene som åpner for at han kan holde den. Dette viser at forkynnelse godt kan være ”dialog”.

I morgen kommer tilbake til litt mer av innholdet i de to versene som utgjør ”åpningsreplikken” over, men i dag tar jeg med meg at formidling av evangeliet også kan være en strategisk dialog.

Dagens ’manna’:

Et møte med et annet menneske kan bli et hellig møte

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Grenseløs

«Grenseløs» (Boundless) er navnet på den internasjonale kongressen som skal være i London 1. – 5. juli i 2015. Jeg ser fram til en fantastisk feiring av en grenseløs Gud og av 150 års-dagen til den grenseløse bevegelsen som kalles Frelsesarmeen.

Da jeg for 25 år siden kom i kontakt med begrepet ”Kirkevekst” og leste ”alt” jeg kom over om emnet, ble evangelisering gjerne delt i tre kategorier E0, E1 og E2. Den første kategorien er evangelisering blant dem som er lik meg selv – mine aller nærmeste med samme kultur, verdigrunnlag og referanseramme. Det er derfor ingen ”grenser” som må krysses for å ta kontakt. Resten av menneskeheten er delt i to grupper avhengig av antall grenser som må krysses for å formidle evangeliet.

Samtalen mellom Jesus og den samaritanske kvinnen er et godt eksempel på grensebrytende evangelisering. Da Jesus ba henne om få vann å drikke, svarte hun:

«Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?»
Joh 4:9

Det ligger allerede mye forklaring i teksten. Disiplene var gått inn i byen for å kjøpe mat (v 8). Jesus var alene sammen med kvinnen, og som en forklaring på kvinnens forundring fortsetter teksten: jødene omgås ikke samaritanene (v 9b). Her krysses altså to kulturelle barrierer en mann tar kontakt med en kvinne – og i tillegg brytes religiøs etikette. At samtalen også får preg av en ”læresamtale” er en anerkjennelse av kvinnen som likeverdig med menn også i slike spørsmål. Innenfor ortodoks jødedom skulle ikke kvinner studere de religiøse skriftene*. Men Jesus bryter alle disse grensene, og dette er i seg selv et budskap som er like viktig som budskapet i samtalen:

Dagens ’manna’:

Evangeliet er for absolutt alle!**

----------------------------------------
* I filmen ”Yentl” (1983) med Barbara Streisand i hovedrollen er en ung jødisk pikes interesse for de religiøse skriftene rammen rundt historien.
** Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. (Gal 3:28)

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Generalpause

Overskriften har ikke tilknytning til Frelsesarmeen, og jeg kommer tilbake til den mot slutten av dagens refleksjon. I dag handler det om ”Den lille bibel” – sannsynligvis bibelens mest sentrale og siterte vers:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3:16

Jeg er ikke i tvil om at dette verset er kjernen av Johannesevangeliet. Som jeg har vært inne på tidligere summerer det opp forfatterens motivasjon for å skrive. Verset forteller om:

• relasjonen mellom Far og Sønn
• tro på Sønnen
• at muligheten gjelder alle (”hver den”)
• hensikten med hans komme: evig liv

…og på etter en slik harmoni passer det å ta en ”generalpause”. Definisjonen av generalpause er ”en pause av uspesifisert lengde som brukes for å få fram en dramatisk effekt”. Det ligger ingen dramatikk bak, men i det femte året med daglig blogging har jeg kommet til at jeg vil ta en pause denne sommeren. Det er ikke en pause fra min daglig ”innhøstning av manna”, men fra ”nettet”. Jeg ønsker en sommer uten ”internett”. Det er flere grunner til det. Blant annet er det fort gjort å ”bare sjekke jobb-mailen” og så går det noen timer, men hovedgrunnen er at jeg ønsker å redusere antallet inntrykk til de "nære ting".

Men til trofaste lesere – jeg regner med å være tilbake mandag den 5. august kl. 06:15.

Ønsker deg en velsignet sommer!

Dagens ’manna’

Jeg vil alltid hvile i Johannes 3:16

---------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ikke noe ”men”

Jeg har ofte fokusert på at et ”men” representerer et brudd eller en form for modifisering. Derfor er det interessant å lese:

For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Joh 1:17

Det er ikke noe ”men” mellom de to setningsleddene. Selv om det på mange måter er en kontrast mellom ”lov” og ”evangelium”, er jeg overbevist om Johannes er bevisst når han dropper ”men”. Han overlater til leserne å tenke. Et ”men” kunne tolkes som en negativ kritikk av det som hadde vært. Veldig mye i evangeliet bygger opp under tanken om at ”det gamle var bra”, men det nye er bedre. Det er et av mange poeng i det første underet (kapittel 2). Den nye vin er bedre. Vannet ble ikke øst direkte fra brønnen og servert som vin ved bordet. Det var innom ”renselseskarene” som representerte loven. De hadde ingen funksjon for selve forvandlingsprosessen fra vann til vin, men det viktige med underet, var signalet om at det kom noe helt nytt med Jesus. Men den vin de hadde drukket fram til da hadde også vært god.

Dagens ’manna’:

At jeg opplever noe nytt betyr ikke at det jeg har opplevd før ikke er bra!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes