Ansvaret for det jeg har tatt imot.

ENGLISH
Den røde tråden i brevene til Timoteus er forvaltningen av «Den vakre skatten» - som er evangeliet alle som tror, har tatt imot.

Et dansk ordtak sier det slik:

Hva du er, er Guds gave til deg
Hva du gjør med det du er, er din gave til Gud!

Helt siden jeg tok min endelige bestemmelse om å følge Jesus som 14 åring, har jeg også visst at formidlingen av evangeliet var en del av det nye livet jeg mottok. Paulus minner Timoteus om dette også:

Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.
2 Tim 2:15

Da jeg igår siterte Laura Petris tolkning av William Booths oppskrift for å unngå ordkrig, inkluderte det denne setningen: «Dels ville han ikke legge hovedvekten på læren, men på livet...». Det samme understrekes i oppfordring Paulus kommer med:
Dersom en arbeider i Guds rike har noe å skamme seg over, blir det vanskelig å legge fram sannhetens ord på rett måte. Liv og lære må gå hånd i hånd. Det betyr ikke at livet må være perfekt, men det må leves under nåden, og nåden er en del av Guds gave til meg.

Kombinasjonen av å leve i Guds gave til meg, og formidlingen av evangeliet med det lys Gud har gitt meg i og over ordet, er min gave til Gud. Det er dette jeg og alle troende er ansvarlige for å forvalte.

Dagens ‘manna’:

Liv og lære hører sammen

------------------------

Fattigdom

«De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Joh 12:8

Dette verset er utfordrende. Sier Jesus at det alltid vil være fattige?

Det kan være én tolkning, men det kan også være at han ikke så noen løsning på den utfordringen i sine tilhøreres samtid. 2000 år senere, kan det virke som om den første tolkningen er det rette. Selv med millenniums løftet, er det lite som tyder på at vi klarer å få til en rettferdig fordeling.

Som kristen kjenner jeg at det gudgitte forvalteransvaret inkluderer omsorgen for de fattige og marginaliserte. Derfor er jeg også komfortabel med Frelsesarmeens forståelse av sitt oppdrag.

Men hvordan det skal skje til enhver tid er et vanskelig dilemma. Jeg er ikke i tvil om at den beste jeg kan gjøre er «det» som bidrar til at den fattige kan hjelpe seg selv til å komme ut av sin situasjon, men det er ikke like lett å vite hva «det» er. Hvis ikke også «det» ligger i verset? 

Tenk om Jesus det sier skal tolkes: «Meg har dere ikke alltid, men "jeg i de fattige" er alltid hos dere»? Dersom dette er en riktig tolkning (som stemmer veldig godt med doms-kapittelet i Matteus 25), vil den beste hjelpen jeg kan gi være å behandle den fattige som jeg ville behandlet Jesus: Jesus har jeg inviterte inn i mitt liv slik han inviterer meg inn i sitt. Det er litt av en utfordring.

Dagens ‘manna’:

Det dere har gjort mot en av mine minste har dere gjort mot meg.

.......................................
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Som Gud ser det

Min tid på jorden, min energi, intelligens, mine muligheter, relasjoner og ressurser er alt gaver som Gud har overlatt til meg å forvalte. Forvalterskapstanken springer ut fra erkjennelsen av at Gud eier alt og alle på jorden. Bibelen sier:

Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.
Salme 24:1

Jeg eier egentlig ingenting den korte tiden jeg er på jorden. Gud låner oss jorden mens vi er her. Den del jeg disponerer, var Guds eiendom før jeg kom, og han vil låne det til noen andre når jeg forfremmes til herligheten. Mens jeg lever vil han at jeg skal forvalte det til glede for meg selv og andre.

”Om du ikke er tro i de små ting, vil du heller ikke være tro i de store”
Luk 16:10a*

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å være en tro forvalter både i smått og stort

____________________________________
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 5 av 40 (35 dager igjen av 2012)
* Oversatt fra ”New Living Translation”

Refleksjonen postet på FACEBOOK 10. mars 2025

Bevisst sin oppgave

- Er det klart hva som er dine oppgaver?
- Ser du din rolle i organisasjonen / virksomheten?

Spørsmålene er hentet fra ”Sjekkliste for medarbeidersamtalen” som vi bruker i Frelsesarmeen. De er to blant mange. Og – det er ikke bare i arbeidslivet at spørsmålene er viktige.

Noe av det som fascinerer med å lese Paulus, er hans bevissthet om kall, oppgave og rolle. Mye av det han beskriver som ”hans”, er noe som er generelt for alle mennesker, men det blir ikke ”mitt” før jeg har mottatt det som mitt og våger å kalle det for ”mitt” eller ”min”.

I dag skriver han:

Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.
Ef 3:2

Forvalteroppgaven er noe Gud har gitt til alle mennesker. Vi skal forvalte natur, vårt fellesskap, vår fysiske, mentale og åndelige helse. Da jeg ble Guds barn, ble jeg også forvalter av den åndelige innsikt dette ga meg. Det er dette siste Paulus refererer til i denne sammenheng. Han har sett noe. Gud har åpenbart et mysterium for ham, og han tar forvalterskapet alvorlig*. Brevet er et resultat av at han er bevisst sin oppgave. Han har allerede delt noe – kanskje det også er inkludert i ”derfor bøyer jeg mine knær”(?) og han har mer på hjertet. Jeg gleder meg til å følge ham enda noen uker på reisen gjennom Efeserbrevet.

Dagens ’manna’:

Hvordan forvalter jeg alt Gud har gitt meg?

__________________________________
* Se hva han skriver om ”Krav til forvalterskap”

Korrupsjon?

Det er noen tekster fra Bibelen som jeg kunne tenke meg å få andre spesialister enn teologer til å fortolke. Liknelsen om den uhederlige forvalteren er en slik tekst. Jeg vil gjerne lytte til Eva Jolys utleggelse dersom hun skulle finne på å komme med en slik.

Jeg lukter nemlig korrupsjon når jeg leser dagens tekst* – og jeg innrømmer det med en gang: Dette er for meg en av de vanskeligste tekstene i Det nye testamentet.

Liknelsen er tydelig. En forvalter har sløst bort en formue ved å gi lån med dårlig sikkerhet. Når det blir oppdaget mister han jobben. Løsningen er å drive inn deler av pengene ved å samarbeide med låntakerne om forfalskning av gjeldsbrevene.
Motivet hans er ”korrupt” i den forstand at han håper at de han hjelper på denne måten vil gi ham en gjenytelse når han blir ”arbeidsledig”.

At herren hans mener at han har handlet klokt, kan jeg også delvis forstå. Det ”kloke” kan ha minst to fortolkninger:

1. For forvalterens egen del var det ”klokt” å gjøre det beste ut av en situasjon som hadde blitt desperat, men det var ikke ensbetydende med en positiv sanksjon av ”metoden” som ble valgt.

2. Herren, som i utgangspunktet så hele formuen som ”tapt”, mente det var klokt fordi noe av formuen faktisk lot seg redde gjennom gjeldsforhandlinger. I så fall var det ikke korrupsjon, for herren kjente jo ikke til forvalterens egentlige motiv.

Lukas, som gjengir liknelsen, gjengir flere Jesus-ord i etterkant som spriker i forhold til hvordan historien skal forstås. C. H. Dodd kaller Jesus-ordene ”tre forskjellige talenotater med samme liknelse som utgangspunkt”**
En artig teori, og hver for seg har disse ordene mye å si oss. Det er når de kommer i et ”knippe” knyttet til den samme liknelsen, at det begynner å bli utfordrende for de ”små grå”.

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er: Når det er vanskelig å forstå en tekst i et stort perspektiv – må jeg lete i detaljene – og – når det vankelig å forstå en tekst i mikroperspektiv må jeg lete i den store sammenheng. Kanskje det også er en form for å være

”tro i smått …” og ”…også tro i stort”
* Luk 16:1-13

** Som sitert av Joseph Fitzmyer: ”The Gospel According to Luke” s. 1105.

Krav til forvalterskap

Finanskrisen i 2008 gjorde at verden måtte sette søkelys på forvalterskap. Både privatpersoner og kommuner spekulerte i ”hedgefond”, men ved å gjøre det ga de samtidig fra seg kontrollen over hvordan investeringene ble disponert og plassert.

Historien har vist at det var dårlig forvalterskap, men var det forvalterskap i det hele tatt?
Paulus sier:

Av forvaltere kreves det at de viser troskap.
1 Kor 4:1-4

Det er et krav til forvalterskap at det vises troskap. Mennesker som gir fra seg kontrollen over det de skal ”forvalte” viser ikke troskap. Dermed utøver de heller ikke forvalterskap.

Som en kristen forvalter er jeg betrodd enorme verdier. Dersom jeg ikke bryr meg når disse verdiene krenkes utviser jeg ikke troskap. Da er jeg heller ikke en forvalter. Å være en god forvalter er en del av mitt kall som menneske.

Menneskeverd

Menneskeverdet står alltid under angrep. Vi blir klare over det når det skjer massakre lik den vi opplevde for snart en måned siden. Men det skjer krenkelse av liv i landet vårt hele tiden. I 2010 ble det foretatt 15.700 aborter i Norge*. Det får relativt lite oppmerksomhet. Samtidig er menneskets mandat som guddommelig innsatt forvalter av jorda og livet der ikke endret. Hva gjør jeg med et slikt ansvar?

Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter
Salme 8:1-10

Versene forteller mye om menneskeverdet, og da er kanskje betroelsen av ”forvalteroppdraget” et enda sterkere vitnesbyrd enn ”kroning med ære og herlighet”. Så er spørsmålet om resultatet av forvalteroppdraget levner oss like mye ære.**

Jeg må innrømme, Herre, at når det gjelder dette spørsmålet, svinger jeg mye oftere mellom håp og tvil, enn når jeg tenker på deg!

* Folkehelseinstituttets tall
** Jeg har en ubehagelig formening om at hvordan jeg skjøtter forvalteroppdraget får konsekvenser for mitt syn på menneskeverdet.

De vanskelige historiene

Det er historier i Det gamle testamentet som er vanskelige å forstå. Kulturforskjeller og distanse i tid kan være viktige årsaker til det. Utfordringen er om det finnes noe allmenngyldig i disse beretningene, eller om de utelukkende skal tolkes inn i sin samtid.

Dagen tekst* hører til denne kategorien. Gjennom kirkehistorien har beretningen om Onan ofte blitt tolket ”allmenngyldig” i den forstand at den er brukt som et bibelsk belegg for at onani er ”synd”.

Det er neppe 'spill av sæd' som vekker Herrens vrede, men Onans opprør mot en samfunnsordning. Å gi Tamar, sin brors enke, barn var et bidrag til enkens økonomisk sikring både i nået og i alderdommen der barna kunne forsørge henne. Onan satte Tamars framtid i fare.

Jeg er ikke i tvil om at det er riktig å tolke en slik samfunnsordning inn i forhistorisk tid og kultur. Er det da i det hele tatt noen vits å lese en slik beretning? Er det noe allmenngyldig å ta med seg inn i en sommerdag i 2011?

Ja, jeg har et ansvar for at rettferdighet skjer i min samtid**. Lar jeg et slikt ansvar ”gå til spille” settes framtiden i fare. ”Å være seg selv nok” er en trussel mot et hvert fellesskapet – ikke minst når bildet utvides til å så 'den gode sæd'. Går den muligheten til spille, er framtiden virkelig i fare!

* 1 Mos 38:6–26
** Det finnes en rekke analoge "problemstillinger" til Onans manglende oppfyllelse av sine forpliktelser overfor samfunnsordninger. "Svart arbeid" og "Snylting på skatten" er et par eksempler fra ei liste som kunne blitt veldig lang.

Og det ble slik!

Den flotte konklusjonen er hentet fra skapelsesberetningen*. Bildet som beretningen maler for øynene mine er ”overmåte” vakkert. Noen ganger drømmer jeg at det er akkurat slik det er også. Da fylles jeg med sang og har lyst til å synge med ”gamlegutta” på youtube:

”What a Wonderful World”,

”O, store Gud” eller

”The Wonder of it all”.

Samtidig utfordres jeg av spørsmålet “Er det fortsatt slik?”. Menneskene fikk et forvalteransvar som ingen av oss kan løpe fra. Hva gjør vi med jorden vår?
Med glimt i øyet gjør fetter Jan sitt for å redde jorden - Han har et poeng.

* 1 Mos 1:27-31

Mat i rette tid

Det er viktig med gode matvaner, og det er en utfordring å finne en god balanse mellom rett inntak av kalorier og forbrenning. Da Jesus kalte Peter på nytt etter hans fornektelse, var oppdraget å sørge for mat til ”lam og sauer”. Peter hadde tidligere spurt ham om å utlegge en liknelse om å være våkne når menneskesønnen kommer tilbake. Da svarte Jesus:

Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
Luk 12:42-48

Den tro forvalter er altså den som sørger for at Herrens tjenestefolk får mat i rett tid. Mat i rett tid er ikke mat hele tiden. Jeg har tidligere publisert noen tanker om ”åndelig overvekt”.
Er det mulig? Ja, dersom vi hele tiden tar imot uten å gi ut, kan det bli resultatet. Som evangelist og lærer merker en fort hvem som er de mest sultne. Det er de som allerede er i arbeid for Herren – de virkelige tjenestefolkene. De forbrenner mye og derfor er det viktig at det er noen som gir dem mat i rett tid. Lykkelig er den tjeneren som holder på med det når Jesus kommer igjen.

Mysterier

I et ”Hamsun-år” er det ikke utenkelig at overskriften får noen til å tenke på ham, men i dag vil jeg bare skrive litt om selve ordet. Jeg tror Thornton Wilder treffer spikeren på hodet når han skriver: Livet er et mysterium, og hvor uutholdelig ville det ikke ha vært uten mysteriet.
Mennesket tiltrekkes av mystikken og jeg er glad for at bibelselskapet endelig har tatt ordet i bruk i norsk oversettelse. På gresk har det alltid vært der, men fram til 2005 ble det oversatt med hemmelighet. Et mysterium er noe mer enn en hemmelighet. Det er noe som ”er” men det kan ikke nødvendigvis forklares.

Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.
1 Kor 4:1–5

…sier Paulus, og et av den universelle kirkes problem har vært dårlig forvalterskap av Guds mysterier. Det har vært (og er?) en tendens til å fjerne mysteriet fra kristendommen. Da søker mennesket andre steder enn i den kristne tro, for livet er ”uutholdelig uten mysteriet”. Jeg tror det er frykten for ”mystisisme” som har gjort oss redde for mystikk, men det er nettopp den vi er satt til å forvalte. Kontemplasjon, Kristusmystikk, korsets mysterium, vinden som farer dit den vel – jo visst har vi mysterier så livet ikke bare blir utholdelig, men både spennende og rikt i tillegg. Det er mysterium at jeg er et Guds barn - og livet er fullt av store og små mysterier: Bildet er fra Nord-Jylland-festivalen 2001

Forbruk eller konservering?

Nesten hver gang jeg leser en bibeltekst er det så mange ting som taler til meg at det er vanskelig å velge ett fokus. Derfor kan det være at jeg en gang i framtiden holder meg til ett bibelord som jeg reflekterer over hver dag i en uke. Dagens ord er ikke noe unntak. Det åpner for å tenke på de siste ting, edruskap, bønn, kjærlighet, gjestfrihet, klaging, tjeneste for andre, nådegaver, forvalterskap, nåde, forkynnelse, Guds ord, Guds styrke, ære og lovprisning – ja tankegods ikke bare for en dag eller en uke, men kanskje en hel måned – eller et helt liv?
Hvorfor da en slik overskrift?

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde
1 Pet 4:7–11

Godt forvalterskap blir ofte forklart som forsiktighet og sparsommelighet. Men forsiktighet kan ofte føre til at ting konserveres. Om de samme kriteriene for godt forvalterskap benyttes i Guds rike kan menigheten fort bli et museum. Godt forvalterskap i vår sammenheng å forbruke Herrens ressurser og de er fornybare. Det gjelder nådegaver, tjeneste, kjærlighet, nåde osv. – Disse ressursene må brukes – ikke konserveres.

…men noen er likere enn andre

Overskriften er deler av et sitat fra George Orwells bok ”Kamerat Napoleon” (”Animal Farm”). Boka handler om dyra på en gård som føler seg utnytta av bonden. De gjør opprør og overtar styringa sjøl. Fra nå av skal alt være rettferdig. Under parolen ”Alle dyr er like” utvikler galten Napoleon et terrorvelde der han, sammen med de andre grisene, utgjør en elite som har tilgang til og kontrollerer alle fordelene. Parolen gjøres om til ”Alle dyr er like, men noen er likere enn andre”.
I Norge har vi i mange år hatt en utjevningspolitikk hvor målsettingen har vært at alle skal ha tilgang på de samme rettigheter. Likevel oppstår det eliter og urettferdighet. Det er f. eks. ikke alle som har tilgang til å sende skjortene til London for å skifte snipp.

Likevel blir ”urettferdigheten” og forskjellene små om vi tenker isolert på Norge. I et globalt perspektiv er det vi nordmenn generelt som er ”likere enn andre”. Er det rettferdig?
 
I en av profetiene om Jesus står det:

”Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden…”
Jes. 42:4 

Jesus så hva han måtte gjøre for å gjenopprette rettferd på jorden. Selv om fristelsen til en lettere utgang var en konstant følgesvenn, brøt han ikke sammen på sin ferd mot korset. Nettopp ved sin død og oppstandelse ble retten utbredt på jorden. Han ga alle som ville ta imot det han hadde gjort for dem en mulighet til et evig liv i fellesskap med Skaperen.

På dette området er det lik tilgang for alle - altså rettferdighet.

Samtidig er det viktig at vi ikke løper fra det ansvar vi har fått av Gud: Forvaltningen av jorden og alt som lever der. Når vi har opplevd at vi kan bli rettferdige for Gud, må vi også ta et oppgjør med den sosiale urettferdigheten. Vi kan alle bidra med å være stemme for de stemmeløse og til en mer rettferdig fordeling ved å gi av vår egen overflod og sørge for at våre politikere forvalter våre felles midler på en tilsvarende måte. Da forsetter vi Jesu gjerning i 2009.

Publisert i Krigsropet nr. 1 - 2009