Innholdsfortegnelse

 

- Jeg liker godt å snekre, og etter som årene har gått, har verktøyparken vokst. Det som er viktig når jeg får et nytt verktøy, er å sette meg inn i brukermanualen for vite hvordan den er ‘skrudd sammen’ slik at jeg bruker verktøyet riktig.

For at jeg skal kunne tjene Gud best mulig er det viktig å forstå hvordan jeg er ‘skrudd sammen’, hvordan jeg er formet og skapt. I går så vi at det handlet om Spiritualitet og Kjerneverdier. I dag skal vi se på at det å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom anlegg

I går skrev jeg om en ‘sekk’ som inneholder det jeg er flink til. Det handler om det jeg har anlegg for, evnene og talentene. De er også gaver fra Gud som kan brukes til hans ære. Gud vil at jeg skal utvikle disse egenskapene ved å bruke dem. Evner som ikke er i bruk, kan jeg miste.

• SKAPE gjennom personlighet

Det er et vitenskapelig faktum at alle mennesker er helt unike. Gud elsker variasjon. Sannsynligheten for at det skulle det skulle dukke opp et menneske som er akkurat lik meg er tilnærmet lik ”0”. Så velger Gud å bruke akkurat meg slik som jeg er. Jeg kan ikke, og skal ikke, forsøke å være en annen. Jeg må være ‘ærlig’ også i forhold til hvem jeg er som et helt og sant menneske.

• SKAPE gjennom erfaring

Det er fantastisk at jeg også kan bruke alle mine erfaringer til å tjene Gud. Erfaringer fra familie, utdannelse, yrker, livet med Gud, tjeneste, traumatiske opplevelser osv.

Men om Gud skal kunne bruke mine erfaringer, må jeg være villige til å dele dem – både de gode og de dårlige, gledene og smertene.

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.»

1 Peter 4:10

 

Dagens ’manna’:

Alt det jeg er, alt jeg kan bli

Alt hva jeg har, alt jeg kan gi

La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,

Bruk du meg nå

Bruk mine evner, min forstand

La mine drømmer styres av din plan

For jeg har valgt, Gud å gi deg alt, Gud

Bruk meg nå!*

* Bill Himes sine vakre ord og melodi! (lytt her)

Første versjon av dette innlegget

__________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 31 av 40

Gud bygger sin menighet . . .

Denne helga er jeg så heldig at jeg får være med om bibelhelg på Gjøvik med temaet: «Å tjene Gud som den jeg er med det Gud gir.» Det handler mest om din og min bevissthet om vår identitet i Kristus og hvilke ressurser som er til vår disposisjon.

Jeg er her i Gjøvik i vissheten om jeg er Guds medarbeider og en levende stein i et åndelig tempel. Disse tankene har røtter i Guds eget ord, og jeg tror nok Gowans hadde disse versene i tankene da han skrev dagens vers:

For vi er Guds medarbeidere,
og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
1 Korinterbrev 3:9

Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!
1 Peter 2:4-5a

FACEBOOK

Seier med bismak . . .

Da jeg leste denne refleksjonen fra John Gowans, tenkte jeg på verset:

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

1 Peter 5:5b-7

Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen, og da er det godt at det finnes tilgivelse og nåde når jeg har mot til å ydmyke meg.

Det handler om ære og respekt

I forlengelsen av gårsdagens fokus på respekten for det hellige, kom jeg til å tenke på at det er fem år siden jeg var ansvarlig for et kurs hvor Kommandør Robert Street var en av foreleserne. Street har skrevet flere bøker og underviste om «Tjenende lederskap». Han fokuserte på at en viktig side av å vise tjenersinn er å vise respekt.

Han fortalte om sin tid på offisersskolen i England der han hver uke spurte kadettene: 

«Har dere blitt respektert av stab og andre kadetter i uka som har gått?»
  
og han fortsatte med:
«Har du vist alle respekt i uka som har gått?» 

En ting er å vite hva som er rett, en annen ting er det når det blir en del av min holdning. Det er bibelsk det:

Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære! 1 Pet 2:17

Jeg ærer mennesker ved å vise dem respekt, og ved å ære Guds ypperste skapning viser jeg også Ham ære og respekt. Ber om at det virker i dag også!

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å vise mennesker ære og respekt

-----------------------------------------

Det handler om ‘mitt’ bilde

Jeg har et holistisk menneskesyn. Kort fortalt betyr det at jeg tror Gud er interessert i hele meg. Han er ikke bare opptatt av sjelen, men av alt som er meg – kropp, sjel og ånd. Det er viktig å understreke dette når jeg beveger til individ-nivå, og jeg begynner med spørsmålet: «Hva er mitt bilde?»

For meg er troen på at et menneske er skapt i Guds bilde viktig for å trenge dypere inn i hellighetens mysterium. Gud er hellig og da er den naturlige konsekvensen av å være skapt i hans bilde at jeg er ment å være hellig. Det stadfestes av utsagnet:

«Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.»
3 Mos 19:2 og 1 Pet 1:16

Syndefallet gjorde noe med «Gudsbildet» i mennesket. Vi kan lese at Adam fikk «en sønn som var ham lik, som hans eget bilde» (1). Adams etterkommere er altså født i det falne menneskets bilde. Paulus tar opp denne problemstillingen og forholdet mellom Adam og Kristus. Han konkluderer med at Jesu rettferdige gjerning fører «til frifinnelse og liv for alle» (2).

Det jeg opprinnelig var skapt til, blir altså gjenopprettet i Jesus Kristus. Det finnes ingen annen «vei» til hellighet, fordi Jesus er selve veien til hellighet.

Dagens ‘manna’:

I Kristus blir Gudsbildet i mennesket gjenopprettet

--------------------------------------
* Blir du mildere innstilt, mer lik Jesus? Tar du en nøktern betraktning i speilet og ber: «Herre, jeg ønsker å bli formet til ditt bilde i all deler av mitt liv»? Eller har bitterheten slått rot, slik at hjertet blir hardt og gjør opprør? Har du lært å beskytte deg mot Guds ånds overbevisende stemme?
(1) 1 Mos 5:3
(2) Rom 5:18

Det handler om begynnelsen

Når jeg drikker fra hellighetens brønn, er det en god begynnelse. Gud er alle tings begynnelse og ende. Han er «alfa og omega». Hele hellighetsbegrepet har som er en forutsetning at Gud selv er hellig. Det er solid bibelsk støtte for å hevde at Gud er hellig – for eksempel:

1. Gud vitner om sin hellighet

Herren sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
3 Mos 19:1-2

2. Engler og åndelige vesener bekjenner at Gud er hellig

Natt og dag roper de uten stans:
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den allmektige,
han som var og som er og som kommer.
Åp 4:8

3. Mennesker vitner om hans hellighet

Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»
Jes 6:5

Han som kalte dere, er hellig.
1 Pet 1:15

Alt som handler om hellighet hviler på det faktum at Gud - begynnelsen - er hellig!

Dagens ‘manna’:

Det er en veldig god start

-----------------------------

Hvilken identitet er viktigst – den gamle eller den nye?

Da jeg for noen år siden skrev følgende sms: «Trenger et juridisk råd!» til min bror, advokaten, kom responsen umiddelbart: «Sitter i retten. Råd: Tilstå med engang, så får du strafferabatt».

Siden refleksjonen handler om bekjennelse, tilstår med engang: Jeg liker gamle ting og jeg samler på dem, men jeg har ingen skjelett i skapet. Jeg bekjenner også at jeg verdsetter erfaringene livet har gitt meg, både de gode og de vonde, for de har bidratt sterkt til det jeg er i dag. 

Dagens overskrift føyer to adjektiver til dem jeg allerede har hatt med i refleksjonene de siste dagene. Å velge mellom å bekjenne gammel eller ny identitet er en nøkkel dersom jeg ønsker å være hellig fordi Gud er hellig (1).

Paulus har skrevet veldig mye viktig, og etter å levd i Johannesevangeliet i ca 30 måneder ser jeg at hans erfaring samsvarer med Jesu undervisning:

«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud…»
2 Kor 5:17-18a

Jeg fornekter ikke min gamle identitet og ønsker å være ærlig og åpen om den, men det jeg vil bekjenne er min nye identitet i Kristus. Jeg tror det hjelper meg til å være den jeg er. For frelsen er ikke en oppussing av fasaden, eller en justering av det som var skjevt, det er en ny fødsel, en total forvandling, for «… alt er av Gud…».

Det tok noen år før jeg vågde å bekjenne hva jeg er i Kristus. Først og fremst skyldtes det at jeg ikke vågde å tro at det var sant. Men da jeg så underet – ikke gjennom å lete i eget liv, men ved å studere første del av det 6. kapittelet i Romerbrevet, som handler om at dåp er å dø med Kristus og oppstå med ham, da falt mye på plass. Avsnittet avsluttes slik:

På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
Rom 6:11

Dersom jeg skulle regne meg som levende for Gud i Kristus Jesus, måtte jeg altså bekjenne den nye identiteten og ikke hele tiden bekjenne syndens makt i den gamle (2). Da ville jeg gjøre synden til seierherre og Jesus til taper.

Dagens ‘manna’:

Jeg har en ny identitet i Kristus!

-----------------------------------
(1) Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.
1 Pet 1:15 
(2) Jeg har ikke problemer med å bekjenne konkret synd, men det ble etter hvert umulig for meg å delta i den lutherske bekjennelsen: Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske,
som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
Bønnen er fin dersom den faktisk stemmer med sannheten. Men - dersom synden er oppe og avgjort og jeg er en ny skapning i Kristus som av hele hjertet ønsker å elske Herren min Gud, blir det helt feil å bekjenne min gamle identitet. Det vil hindre, ikke fremme, min åndelige utvikling.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Hvem er jeg? - slektsforskning og tilhørighet

Jeg hører ikke til dem som er så heldige at de vet mye om anene sine. Det begynner å bli hull i min oversikt allerede når jeg går tre ledd tilbake, og jeg innrømmer at det hadde vært interessant å vite mer om hvem jeg kommer «av». Det er spennende å vite hvordan min slekt har levd før meg, og selv om jeg sikkert er sterkt påvirket av miljø, tror jeg at noe av det som utgjør meg i dag skyldes arv.

Tittelen på et TV-program som hjelper kjendiser å finne sine forfedre har tittelen «Vet du hvem du er?» Det sier i grunnen ganske mye. Dersom jeg vet hvem jeg er av, vet jeg også mer om meg selv.

Da jeg i går skrev om noen av «alle de andre ‘i-ene’», nevnte jeg også at vi er «i» verden fordi Gud vil det slik. Men det er også veldig viktig å vite at et nytt menneske «i Kristus» ikke lenger er «av» verden. Det slår Jesus tydelig fast:

De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Joh 17:16

Så dersom jeg ikke er «av» verden, hva er jeg da «av»?
 
Johannes gir meg svar på det også:

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud.(1)
1 Joh 5:1a

Jeg er altså født av Gud, og da vet jeg med engang mye mer om meg selv som et Guds barn og kan forsøke å ta inn over meg hvilken tilhørighet som følger med det:

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
1 Pet 2:9

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er «av»! 

-------------------------
(1) NB Johannes bruker "født av Gud" fem ganger i 1 Johannesbrev (3:9; 4:7; 5:1; 5:4 og 5:18) og
i evangelieprologen: De (Guds barn) er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. Joh 1:13
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
NB - Dagens "bilde" er kun en illustrasjon

Hellighet og mangfold

For noen år siden (2003) skrev jeg ”Nøkkelen til et dypere åndelig liv”. Det er en gjennomgang av de 12 anbefalingene fra ”The Spiritual Life Commission” som General Paul Rader satte ned i 1996. Mandatet var å se på hva som kunne gjøres for å revitalisere bevegelsens åndelige arv. Resultatet ble 12 opprop som ble offentliggjort i bokform(1). Det tok noen år før jeg ble klar over dette viktige dokumentet, men da det skjedde ble jeg begeistret og et hefte på drøye 60 sider var "min reaksjon".

I de siste ukene har bloggen min fokusert på hellighet. Jeg har også vist at det kan være forskjellig forståelse av hva som er det viktigste fokus. Det at det kan være mange syn og forklaringer gjør at noen legger hellighet bort fordi ”det er så vanskelig å få tak i hva det egentlig er”.

Jeg synes det er herlig med mangfoldet. Det viser at Gud er en mangfoldig og raus Gud. Derfor er jeg glad for at opprop #10 fra "Spiritual life Commission" erkjenner et slikt mangfold:

Vi oppfordrer salvasjonister over hele verden til å stadfeste og leve etter vår lære om hellighet slik at den preger personlige, relasjonsmessige, sosiale og politiske holdninger. Innenfor rammen av våre forskjellige kulturer og hverdagslige krav skal vi gi rom for, og verdsette, at helligheten merkes av det mangfold av opplevelser og uttrykksformer som Skriften åpner for.(2)

 …og om du ikke er ”salvasjonist” er du hjertelig velkommen til å ta imot utfordringen du også - den kan gå til hele mangfoldet av Guds folk.

Dagens 'manna':

Fordi Gud ikke gjør forskjell møter han oss individuelt (3)

---------------------------------------------
(1) Robert Street: ”Called to be God’s people” 1999
(2) Kommentarer til dette oppropet finner du HER
(3) For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede.  (1 Pet 1:16-17)

Hellighet og pneumatologi

Pneuma er det greske ordet for ånd/vind/luft/pust og ”pneumatologi” er den faglige betegnelsen på læren om Den hellige ånd. Refleksjonene om hellighet vil komme inn under denne kategorien. Det er mulig å snakke om hellighet uten å snakke om Åndens gaver, men det emnet hører definitivt med til pneumatologien.

I forlengelsen av undervisningen om Åndens frukt sier Paulus:

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.
Gal 5:25 

For meg er det å ”vandre i Ånden” synonymt med å ”vandre i hellighet”, og til den vandringen hører anvendelse av nådegavene med.

Det er viktig å presisere at mennesker kan operere med nådegaver uavhengig av ”hellig vandring” (jfr Kjent og lest av alle mennesker). Vi blir ofte forvirret når mennesker som har rik nådegaveutrustning og som Gud bruker kan ha en atferd som er på kollisjonskurs med Guds ord. Den eneste lærdommen jeg kan trekke av det er at Guds kraft ikke virker gjennom oss på grunn av, men på tross av hva vi er og gjør. Den lærdommen kan være nyttig når Satan forsøker å hindre meg i å gjøre noe for Gud fordi jeg ”ikke er verdig”.

At Gud likevel kan bruke meg må ikke bli en unnskyldning for å la være å ”leve et liv som er verdig det kall jeg har fått” (jfr. Ef 4:1).

På samme måte som jeg ønsker at det skal være ”naturlig” å leve hellige, ønsker jeg at det skal være naturlig å forvente at Gud utruster oss med nådegaver og at det derfor må være naturlig å bruke dem. Peter oppfordrer: 

”Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.”  
1 Pet 4:10

Å tjene andre med både naturlige gaver og nådegavene er å praktisere sosial hellighet.

Dagens 'manna':

Jeg er ikke overlatt til meg selv!

---------------------------------

Strategi eller tilfeldighet?

De siste dagene har jeg dvelt ved beretningen om den lamme mannen som ble helbredet, om ”oppstyret” som fulgte, om Peter som grep det ”kostbare øyeblikket”, og som benyttet oppmerksomheten riktig. Men det er alltid spennende å se om Den hellige ånd er strategisk i valg av sted når han ”slår til”. Var det viktig at denne hendelsen fant sted i Salomos søylehall?

Ja – jeg tror i hvert fall ikke at det var tilfeldig at Den hellige ånd forårsaket et spontant møte på dette stedet. Fakta om hallen finner du under*, men her er noen argumenter for at det åndelig sett var strategisk:

1) Søylehallen var stedet hvor kongen avsa dom og utøvde rettferdighet.
Jesus hadde profetert: "Og når han (Den hellige ånd) kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er" (Joh 16:8).

2) Jesus hadde brukt Søylehallen som arena for sin undervisning (Joh 10:23). Det var der folket ville steine ham fordi han sa han var Guds sønn. På samme sted bekreftet Peter Jesus som Guds sønn gjennom sin forkynnelse.

3) Jesus profeterte: ”Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far” (Joh 14:12) – ingen trodde Jesus da han forkynte i Søylehallen, men mange trodde da Peter hadde talt samme sted – jfr Apg 4:4

4) For Peter var Jesus ”steinen som bygningsmennene vraket” som blir hjørnesteinen som de ”levende steinene” retter seg etter mens det åndelige templet bygges (1 Pet 2:4-5). Søylehallen er viktig som et ”symbol” for det åndelig tempel, ikke minst på grunn av:

5) Alles adgang! – Søylehallen lå på Tempelplassen. Der hadde både hedninger og kvinner adgang. Guds nærvær ved Den hellige ånd var ikke lenger knyttet til det aller helligste, til kjønn, eller til etnisk- og sosial bakgrunn.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er strategisk og ønsker å lede til rett sted til rett tid.

------------------------------------------------------
* Salomos søylehall (noen ganger kalt Salomos buegang, -domshall eller -veranda) var en del av den østre delen av  både Salomos og Herodes' tempel. Hallen dannet en avslutning på forgården i denne retningen. Rester av den enorme 200 meter høye støttemuren for søylehallen er fremdeles synlige nær Tempelmuren i Jerusalem. Selve hallen var 25m lang og 15m bred.

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Det handler om Livet

Gud har gitt meg noe å gi videre. Da jeg ble en troende, ble jeg også Guds budbærer. Johannes sier at: ”Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre.” (1 Joh 5:10a). Det merkes om et vitnesbyrd er oppriktig og kommer fra hjertet: "Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus", var Paulus sin måte å uttrykk det på (2 Kor 2:17b).

Warren mener at "Mitt livs budskap" kan deles i fire:

1. Vitnesbyrdet mitt: Beretningen om hvordan forholdet til Jesus oppstod.
2. Mitt livs lekse: Det viktigste vandringen med Gud har lært meg
3. Min Gudgitte pasjon: Det som Gud har lagt på hjertet mitt og som jeg brenner for
4. Mitt gode budskap: Frelsen er for alle!

Delte historier skaper relasjonsbroer slik at Jesus kan vandre fra hjerte til hjerte. Å lytte til andres erfaringer med Gud er noe av det beste jeg vet. Og om noen vil lytte til min historie, lar jeg meg ikke be to ganger. Det handler om Livet

Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt
1 Pet 3:15b-16a

Dagens ’manna’:

Jeg vil alltid være klar til å snakke om Livet

-------------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 37 av 40 

Postet på FACEBOOK 8. april 2025

”Innholdsfortegnelse”

Jeg kan like godt innrømme det – jeg har åpnet julegaven fra Magna. Jeg visste hva det var, og jeg trengte den i går. Derfor pakket jeg den opp. Jeg måtte lese innholdsfortegnelse og bruksanvisningen nøye før jeg tok den i bruk. Verktøyparken er utvidet med en suveren DeWALT gjæringssag. Men for at jeg skulle kunne bruke den, måtte jeg vite litt om hvordan den var ”skrudd sammen”.

For at jeg skal kunne tjene Gud best mulig er det viktig å forstå hvordan jeg er skrudd sammen, hvordan jeg er formet. I går så vi at det handlet om Spiritualitet og Kjerneverdier*. I dag skal vi se på at det å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom anlegg

I går skrev jeg om en ”sekk” som inneholder det jeg er flink til. Det handler om det jeg har anlegg for, evnene og talentene. De er også gaver fra Gud som kan brukes til hans ære. Gud vil at jeg skal utvikle disse egenskapene ved å bruke dem. Evner som ikke er i bruk, kan jeg miste.

• SKAPE gjennom personlighet

Det er et vitenskapelig faktum at alle mennesker er helt unike. Gud elsker variasjon. Sannsynligheten for at det skulle det skulle dukke opp et menneske som er akkurat lik meg er tilnærmet lik ”0”. Så velger Gud å bruke akkurat meg slik som jeg er. Jeg kan ikke, og skal ikke, forsøke å være en annen. Jeg må være ”sann” også i forhold til hvem jeg er.

• SKAPE gjennom erfaring

Det er fantastisk at jeg også kan bruke alle mine erfaringer til å tjene Gud. Erfaringer fra familie, utdannelse, yrker, livet med Gud, tjeneste, smerter… osv
Men om Gud skal kunne bruke mine erfaringer, må jeg være villige til å dele dem – både de gode og de dårlige, gledene og smertene.

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
1 Pet 4:10

Dagens ’manna’ er vanligvis kort – men i dag synger jeg bønnen som Bill Himes har gitt oss - født gjennom smerte:

Alt det jeg er, alt jeg kan bli
Alt hva jeg har, alt jeg kan gi
La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,
Bruk du meg nå
Bruk mine evner, min forstand
La mine drømmer styres av din plan
For jeg har valgt, Gud å gi deg alt, Gud
Bruk meg nå!

-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 31 av 40 (9 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 4. april 2025 - revidert utgave HER

* Warren:
S – Spiritualitet og nådegaver
K - Kjerneverdier
A - Anlegg
P – Personlighet
E – Erfaringer

Kast det råtne eplet!

Her følger flere gode råd for å vinne seier over fristelser

• Jeg nekter å la meg skremme

Det er fort gjort å bli skremt og demoralisert når jeg blir utsatt for fristende tanker. Skam over å bli fristet kan fort bli resultatet.  Men å skjemmes betyr at jeg har misforstått hva åndelig modenhet er. Fristelse er ikke et tegn på svakhet eller ”verdslighet”, men på at satan hater meg.

• Jeg vil bli kjent med fristelsesmønsteret mitt

Jeg må vite når og hvor jeg er mest sårbar. Løven velger alltid ut et sårbart dyr i flokken.

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
1 Pet 5:8

• Jeg vil be Gud om hjelp

Han forstår min svakhet fordi han selv ble prøvet (Hebr 4:15)

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.
1 Kor 10:13

Dagens ’manna’

Gud vil vise meg en utvei!

--------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 27 av 40 (13 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 31. mars 2025

Årsaken til alt

Salomo sier at Gud har et formål med alt han har skapt (Jfr Ordsp 16:4). Det er heller ikke vanskelig å oppdage at alt han har skapt også gjenspeiler hans herlighet på en eller annen måte. 

Daglig inviterer Gud meg til å leve til hans ære. Jeg vet at jeg bringer ham ære ved å:

    - Elske mine søsken i troen – Rom 15:7
    - Bli lik Jesus – 2 Kor 3:18
    - Tjene andre med mine gaver – 1 Pet 4:10-11
    - Fortelle andre om ham - 2 Kor 4:15

Alt kommer fra Gud alene.

Alt lever ved hans kraft, 

og alt er til hans ære.

Rom 11:36*

 

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å bli mer våken for hvordan jeg kan gi Gud ære

____________________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 7 av 40 (33 dager igjen av 2012) 
* Oversatt fra *The Living Bible translation - her 2011 versjonen:
For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.

Postet på FACEBOOK 12. mars 2025

Respekt

Jeg er midt i ei uke med ”Nordisk lederutviklingsinstitutt”. I den nye sesjonen er det en flott gjeng på 17 delegater fra Romania, Russland, Estland, Latvia, Sverige, Danmark, Norge – og blant disse finnes det også en brite, en moldover, en færøying og en med nederlandsk statsborgerskap. Flott fellesskap - med dem og Vårherre.

Vi har også hatt besøk av bl. a Robert Street som underviste om ”Tjenende lederskap”. Han fokuserte på at en viktig side av å vise tjenersinn er å vise respekt.

Han fortalte om sin tid på offisersskolen i England der han hver uke spurte kadettene: Har dere blitt respektert av stab og andre kadetter i uka som har gått? og han fortsatte med Har du vist alle respekt i uka som har gått?”.

En ting er å vite hva som er rett, en annen ting er det når det blir en del av min holdning. Det er bibelsk det:

Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
1 Pet 2:11-17

Jeg ærer mennesker ved å vise dem respekt, og ved å ære Guds ypperste skapning viser jeg også Ham ære og respekt. Ber om at det virker i dag også!

Motstandsbevegelse

Jeg avsluttet gårsdagens refleksjon med at jeg er med i en motstandsbevegelse. Om drøye 14 dager kommer det et innlegg med overskriften ”Motstrøms”. Det er ikke fordi jeg ligger langt foran med leseplanen at jeg vet det, men fordi jeg for lengst har levert søndagsrefleksjonen for den uka til Krigsropet. Å være ”motstrøms” behøver ikke være det samme som å være motstander. Det er nemlig mulig å gå mot strømmen uten å være i kamp med dem man ikke flyter i samme retning som.

Som motstander er jeg derimot bevisst at jeg faktisk står i en kamp. Peter var bevisst på kampen, og han skriver:

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!
1 Pet 5:5-11

Mange vil se på åndskampen som en form for overtroisk sprøyt. Slik var det sikkert også på Peters tid. Derfor er det interessant at han velger å fokusere på å være nøktern når han adresser temaet. Det er de som skyver dette bort som er ”sløvet”. For Peter var dette en del av den åndelige virkelighet. Og slik burde det være for alle kristne. Djevelen skal ikke få mye oppmerksomhet, men jeg må heller ikke bli så sløv at jeg fornekter eller bagatelliserer ham. Jeg er også så pass våken at jeg ofte legger merke til hans herjinger både med enkeltmennesker og hele samfunn. Når jeg i dag står ham i mot, vet jeg at han kommer til å flykte fra meg!*

* Jak 4:7

Tilsynsmann

I går stod Tilsyn i fokus og temaet fortsetter i dag med begrepet ”Tilsynsmann”. Tidligere var dette en embetsfunksjon i departementene, og det var stas å få besøk av Tormod Hægeland som var tilsynsmann for folkehøgskolene.

Tormod, som nå er hjemme hos Herren, hadde et våkent blikk for det vi holdt på med. Noen ganger kom det kritiske, men konstruktive bemerkninger, men jeg opplevde hele tiden at han var opptatt av folkehøgskolens beste – inkludert det beste for elever og personal.

Igjen finner jeg illustrasjonen passende for det som Peter skriver om Jesus:

”…nå har dere vendt om til ham
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.”
1 Pet 2:21-25

Han har et våkent blikk for det jeg holder på med, det kan komme noen konstruktive og kritiske bemerkninger, men jeg opplever hele tiden at han er opptatt av det beste for meg og min tjeneste. Og – verset står i et avsnitt som begynner med: ”Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.” Jeg slipper aldri opp for forbedringspotensial når jeg har et slikt eksempel!

Tilsyn

Etter ni år på folkehøgskole, er ordet tilsyn forbundet med mange følelser. Noen av de virkelige rike øyeblikkene i livet og noen av de virkelig vanskelige. Tilsyn er en del av folkehøgskolens sosialpedagogiske opplegg.

Det er en genial idé:
En fra lærerpersonalet går i miljøet og er tilgjengelig for elevene. Det kan bety deltakelse i moro, praktiske råd, irettesettelse, håndhevelse av regelverk og dype samtaler. Om jeg skulle gi en illustrasjon på hva Peters oppfordring til ledere innebærer, vil tilsyn på en folkehøgskole være nærliggende. Og om jeg skulle forklare en nyansatt i folkehøgskolen hva tilsyn er, da kan jeg knapt finne en bedre arbeidsbeskrivelse enn dette:

Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.
1 Pet 5:1–4

…men det er ikke bare på en folkehøgskole at det er noen som har behov for litt tilsyn. Kanskje jeg møter en i dag?

Bilde oppe til høyre er Jeløy folkehøyskoles nye logo.

Jungelgutten Bomba

Jeg begynte tidlig å lese, og jeg leste det meste av det jeg kom over av guttebøker. I slike bøker var det gjerne helter, og jeg identifiserte meg med dem enten de var fiksjon, som den fantastiske jungelgutten Bomba, eller ”Historien om…”-biografier om virkelige personer.

Jeg levde meg inn i hovedpersonenes verden, ble kjent med deres omgivelser og vaner. Og ikke minst - jeg følte at jeg kjente dem selv om jeg aldri hadde sett dem.

Peter beskriver relasjonen mellom de troende og Jesus slik:

Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.
1 Pet 1:3–9

Den eneste parallellen til min barndoms helter er at evnen til å leve seg inn i en annen verden er noe som jeg tror er nedlagt i oss mennesker. Jeg tror det er fordi vi også tilhører en annen verden. Derfor er det mulig for oss å både tro og elske det vi ikke har sett. Den store forskjellen på ”barnebøkene” og ”bøkenes bok” er at barnebøkene ledet meg inn i sin verden uten at jeg ble en del av deres historie og de en virkelig del av min. Bøkenes bok forteller meg derimot at jeg gjennom Jesus er i Guds verden, og at han er blitt en del av min. Det er frelse, og det er det som er årsaken til jubel og glede!