Det handler om stadfestelse av blodet

Som ung bibelleser var det forfriskende å lese Bibelen fra side 1, men jeg må innrømme at det var et slit da jeg første gang ga meg i kast med den tredje boka. 3 Mosebok er full av regler og forskrifter for det som skal foregå i Gudsdyrkelsen og livet for øvrig. Men – boka gir også ganske mange biter av interessant informasjon som kan kast lys over åndelige prinsipper.

I går skrev jeg at jeg komme tilbake til mer informasjon om salvingens funksjon i tilknytning til helbredelse. Historien om blodofferet og oljen knyttet til renselsen av spedalske, byr på mye interessant tankeføde. Den finnes i

3 Mosebok 14:12-18

Forskriften sier at presten skal røre ved den spedalske først med blodet, og deretter med oljen i denne rekkefølgen: høyre øreflipp, tommel og storetå. Valget av disse tre kroppsdelene, kan ha dypere mening, men jeg lar det ligge til en annen gang.

I dag handler det om blod og olje. Blodet assosierer med Jesus og hans offer. Oljen med Den hellig ånd. Den hellige ånd vil alltid stadfeste Jesus, korset og oppstandelsen. Jesus og Ånden er gjensidige i sin stadfestelse av hverandre:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

Dette er også en nøkkel i helliggjørelsen. Det er ingen hellighet uten Jesu offer og Den hellige ånds stadfestelse.

Det samme gjelder helbredelse. Dersom jeg tror at jeg har helbredelse «i hans sår» (1), vil Den hellige ånd stadfeste det. Ikke nødvendigvis gjennom en umiddelbar helbredelse, men med en forvissning om at mine bønner er hørt og at jeg finner i hvile i det faktum at det vil skje i Hans tid. Jeg har erfart både den umiddelbare helbredelsen og hvilen i forvissningen om at jeg i ham er helbredet selv om den fysiske forandringen enda ikke har funnet sted.

Dagens ‘manna’:

I hans tid!

---------------------------
(1) Jes 53:5

Det handler om salvelse

Det er interessant at også i forhold til begrepet salvelse, er det nyttig å gå til Det gamle testamentet for å få en bedre forståelse. Salvelse er en viktig del av forberedelsen både av gjenstander og mennesker som er involverte i hellige ritualer.

Av dette (1) skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. En hellig salvingsolje skal det være. Med den skal du salve telthelligdommen, kisten med vitnesbyrdet, bordet med alt som hører til, lysestaken med det som hører til, røkelsesalteret, brennofferalteret med alt som hører til det, og fatet med understell. Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:25-29

Når jeg underviser om salvelse og bruken av olje, understreker jeg alltid at det ikke er noen ‘magi’ i noen form for fysiske elementer. Det er kombinasjonen av Den hellige ånds ledelse og en troshandling som frigjør den spesielle salvelsen.

Den hellige salvingsoljen er enda et bilde på Den hellige ånd, og i løpet av de neste dagene, vil jeg se på oljens forskjellige kvaliteter. Disse kvalitetene er også kvaliteter av Åndens salvelse, som igjen hører til blant kjennetegnene på hellighet. Så dersom du er interessert i temaet ‘salvelse’, er det bare å følge med på fortsettelsen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om salvelse!

-----------------------------------
(1) Ingrediensene i salvingsoljen: krydret balsam av beste slag: 500 sjekel flytende myrra, halvparten så mye eller 250 sjekel velluktende kanel, 250 sjekel velluktende sukkerrør og 500 sjekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje.

Det handler om ‘mitt’ bilde

Jeg har et holistisk menneskesyn. Kort fortalt betyr det at jeg tror Gud er interessert i hele meg. Han er ikke bare opptatt av sjelen, men av alt som er meg – kropp, sjel og ånd. Det er viktig å understreke dette når jeg beveger til individ-nivå, og jeg begynner med spørsmålet: «Hva er mitt bilde?»

For meg er troen på at et menneske er skapt i Guds bilde viktig for å trenge dypere inn i hellighetens mysterium. Gud er hellig og da er den naturlige konsekvensen av å være skapt i hans bilde at jeg er ment å være hellig. Det stadfestes av utsagnet:

«Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.»
3 Mos 19:2 og 1 Pet 1:16

Syndefallet gjorde noe med «Gudsbildet» i mennesket. Vi kan lese at Adam fikk «en sønn som var ham lik, som hans eget bilde» (1). Adams etterkommere er altså født i det falne menneskets bilde. Paulus tar opp denne problemstillingen og forholdet mellom Adam og Kristus. Han konkluderer med at Jesu rettferdige gjerning fører «til frifinnelse og liv for alle» (2).

Det jeg opprinnelig var skapt til, blir altså gjenopprettet i Jesus Kristus. Det finnes ingen annen «vei» til hellighet, fordi Jesus er selve veien til hellighet.

Dagens ‘manna’:

I Kristus blir Gudsbildet i mennesket gjenopprettet

--------------------------------------
* Blir du mildere innstilt, mer lik Jesus? Tar du en nøktern betraktning i speilet og ber: «Herre, jeg ønsker å bli formet til ditt bilde i all deler av mitt liv»? Eller har bitterheten slått rot, slik at hjertet blir hardt og gjør opprør? Har du lært å beskytte deg mot Guds ånds overbevisende stemme?
(1) 1 Mos 5:3
(2) Rom 5:18

Det handler om begynnelsen

Når jeg drikker fra hellighetens brønn, er det en god begynnelse. Gud er alle tings begynnelse og ende. Han er «alfa og omega». Hele hellighetsbegrepet har som er en forutsetning at Gud selv er hellig. Det er solid bibelsk støtte for å hevde at Gud er hellig – for eksempel:

1. Gud vitner om sin hellighet

Herren sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
3 Mos 19:1-2

2. Engler og åndelige vesener bekjenner at Gud er hellig

Natt og dag roper de uten stans:
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den allmektige,
han som var og som er og som kommer.
Åp 4:8

3. Mennesker vitner om hans hellighet

Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»
Jes 6:5

Han som kalte dere, er hellig.
1 Pet 1:15

Alt som handler om hellighet hviler på det faktum at Gud - begynnelsen - er hellig!

Dagens ‘manna’:

Det er en veldig god start

-----------------------------

Hellig og fullkommen eller!!??

I går siterte jeg Paulus som sa:

Jeg mener ikke at jeg … alt er fullkommen
Fil 3:12 

og skrev samtidig: Dermed har Paulus også introdusert det neste adjektivet som jeg har valgt å fokusere på. Så da er det bare å senke skuldrene og puste dypt.

Veldig mange er redde for å bruke ordet «hellig» – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte - et hjerte som så alt for lett fordømmer meg (1).

Det er derfor interessant å legge merke til at også «ting» som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt til side og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i «tjenesten» (2).

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Det er det vandringen sammen med Jesus handler om, og det fortsetter jeg med, både i livet mitt og på bloggen her i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og hva jeg er kalt til å være!

---------------------------
(1) Se "Det største av alt"
(2) Se f. eks. 3 Mos 8:11
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Olje – et bilde på Den hellige ånd

Jeg skal snart forlate tematikken «bilder på Den hellige ånd», men jeg må ta med meg symbolikken som er knyttet til den hellige salvingsoljen. Jeg har flere ganger kommet inn på dette bildet fordi jeg rett som det er får spørsmålene: «Hva betyr det å være salvet?» og «Hvordan vet jeg at jeg flyter i salvelse?»
Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene i morgen, men i dag leser jeg om bakgrunnen for den hellige salvingsoljen og hvordan Moses skulle bruke den:

Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg.
2 Mos 30:29-30

I avsnittet hvor dette står (2 Mos 30:22-33), finner jeg også oppskriften – men med en sterk advarsel: Denne må ikke tas ut av sin sammenheng. Det er altså ikke kombinasjonen av ingredienser som gjør oljen hellige, men han som har gitt oppskriften. Jeg kunne laget en slik olje og brukt den som en slags magisk væske, men det er ingen kraft i selve oljen.

For eksempel har jeg ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger, men dersom jeg har mistanke om at dette er noe som er viktigere enn troen på han som er troens opphavsmann og fullender, lar jeg det heller være.

Kombinasjonen blod og olje er også interessant, og vi ser det tydelig i forskriftene for renselse av hudsykdom i 3 Mos 14:10-20. Der skal presten først stryke blodet fra offerlammet på den som blir renset – deretter skal olje strykes nøyaktig på de samme stedene. Også dette er en sterk symbolikk. Jesus (offerlammet) og Den hellige ånd (oljen) stadfester hverandre. Blodet renser, oljen stadfester. Den hellige ånd vil alltid stadfeste og herliggjøre det Jesus har gjort.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve i Åndens salvelse og herliggjøre Jesus

------------------------------------

«Det er ildens natur å dø ut»

På en togreise sammen med gruppe kadetter skal general William Booth ha kommet med denne advarselen til sin unge medpassasjerer: «Det er ildens natur å dø ut». Men han fortsatte «Den holdes levende vet at du holder den i bevegelse (sørger for lufttilførsel), mater den (legger på ved) og fjerner asken (restene av det som har vært)». 

Kloke råd fra en vis mann som passer godt med de siste dagenes fokus på ilden som et bilde på Den hellige ånd. Og oppskriften finnes også i Moselovens forskrifter for hvordan ilden alltid skal holdes brennende på alteret:

Ilden skal alltid brenne på alteret, den må ikke slukkes.

3 Mos 6:1-6

Det er Den hellige ånd som gir ilden, men det mitt ansvar å sørge for omgivelser den kan brenne i. 

Dagens ‘manna’ er et råd jeg fikk i på årskongressen i 1973:

Keep the fire burning! Don’t wait for the others!*

------------------------------

* Se refleksjonen: «En i skyen»

Ild – et bilde på Den hellige ånd

I Frelsesarmeens tradisjon har ilden alltid vært i fokus – ikke bare fordi mottoet er «Blod og ild», men fordi blod og ild symboliserer viktige teologiske sannheter. Ilden hadde også et tydelig fokus under et av møtene på den internasjonale kongressen «Boundless» for noen uker siden. Enkelte opplevde de visuelle effektene i sterkeste laget, men ild er et sterkt symbol. Samtidig er det viktig å huske at den ilden som her beskrives, er den ikke fortærende ilden – de gangene den er fortærende, er det akkurat det som har vært Guds hensikt.

Koblingen mellom Guds nærvær og ild ser vi mange ganger i Det gamle testamente. Tidligere i denne serien har jeg nevnt møtet mellom Moses og Herren i den brennende tornebusken (1). Da Moses mottok reglene for Gudsdyrkelsen var det viktig at det alltid skulle brenne en ild på brennofferalteret (2) – et symbol på Herrens nærvær og ildens rensende funksjon i kombinasjon med offeret. Jesaja opplevde renselse ved at glødende fra Herrens alter ble ført til munnen hans av en seraf (3). Og Elia – ildsprofeten framfor noen, opplevde både den fortærende ilden som slukte offeret (og alteret m.m.) på Karmel (4), og den ikke fortærende ilden som hentet ham og førte ham bort fra jorden (5).
 
Johannes døperen koblet ilden med Den hellige ånd da han presenterte og profeterte om Jesus:

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
Matt 3:11

Og på pinsedagen gikk denne profetien i oppfyllelse: 

Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd
Apg 2:3-4a

I dagligtale snakker vi om mennesker som brenner for noe. Den hellige ånds ild har akkurat den effekten på dem som tar imot den. Disiplene som tidligere stengte seg inne «av frykt for jødene» (6), lot seg ikke lenger stoppe av verken trusler eller tortur. «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt», sa Peter på vegne av de troende (7). De brant for å formidle det forvandlende evangeliet. Denne samme brannen må Jeremia ha erfart, for han sa:

«Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke.
Jer 20:9 (8)

Her ser vi også den tydelige koblingen mellom ild og språk – jfr. «tunger av ild».

Ingen klarer å holde «ilden brennende» over lengre tid utelukkende ved menneskelig entusiasme. Det er her Den hellige ånds ild kommer inn. Det er kun den som kan holde meg gående.

Dagens ‘manna’:

Det er ilden som holder meg brennende.

-----------------------------------
(1) 2 Mos 3:2
(2) 3 Mos 6:6
(3) Jes 6:6-7  NB interessant med koblingen mellom serafen og den rensende ilden - se Hebr 1:7
(4) 1 Kong 18:38
(5) 2 Kong 2:11 NB det var også en "storm"
(6) Joh 20:19
(7) Apg 4:20
(8) Min oversettelse fra New International Version. Bibelselskapets oversettelse:
Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.Den var innestengt i knoklene mine.Jeg strevde for å stå imot,men jeg greide det ikke. (Jer 20:9)

Hellighet og fullkommenhet

Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”
------------------------------
* Se f. eks. 3 Mos 8:11

Gud er hellig

Det er flere grunner til at jeg i de neste ukene kommer til å ha fokus på hellighet.

For det første tror jeg at det eneste som kan gi evangeliet troverdighet i en sekularisert verden er mennesker drevet av en ekte, hellig kjærlighet.

For det andre er jeg opptatt av hellighet skal prege mitt eget liv.
For det tredje er det viktig for meg at undervisningen om hellighet holder seg frisk slik at jeg er klar til når som helst å ta oppdrag på det vi i Frelsesarmeen kaller "Brengle-institutt"*.

Gud er start og mål for alt. Han er ”alfa og omega” og derfor forutsetter et slikt emne at Gud selv er hellig. Det er et massivt bibelsk belegg for å hevde at han er hellig:

1. Han vitner selv om at han er det (f. eks. 3 Mos 19:2)
2. Engler og åndsvesener sier at han er det (f. eks. Åp 4:8)
3. Mennesker opplever at han er det (f. eks. Jes 6:5)

Det er også mysteriet i min relasjon til Far – han er så hellig og likevel så nær.
--------------------------------
* "Brengle-institutt" er et konsept der offiserer i Frelsesarmeen samles i en uke til bønn, innvielse og undervisning om hellighet. Instituttets navn kommer fra Samuel Logan Brengle som regnes som Frelsesarmeens fremste hellighetsforkynner.

Forutsigelser

Uansett om jødenes behov for å dytte ansvaret for henrettelsen av Jesus over på romerne var en ansvarsfraskrivelse eller ikke, visste Jesus at det ikke var jødene som kom til å henrette ham. Det vet vi fordi han hadde forutsagt hvordan han skulle dø:

Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.
Joh 18:32

Dersom han hadde blitt dømt etter Moseloven ville ikke Jesus blitt «løftet opp» (Joh 3:14 og 12:32f), men «steinet ned» (3 Mos 24:16).

Hvorfor er det viktig at både jødene og «hedningene» hadde del i henrettelsen av Jesus. Det er selvfølgelig interessant at det som skjer på korset har en frelsende effekt på samme måten som kobberslangen ved Guds ord fikk for dem som gikk den visse død i møte etter å ha blitt bitt av slanger. Dersom jødenes lov hadde åpnet for en henrettelsesmetode som kunne skape den samme assossiasjonen, ville vi mistet et viktig aspekt dersom ikke «hedningene» var med på henrettelsen. 

Jeg tror at et av de viktigste motivene Johannes hadde for å skrive sitt evangelium var å vise det universelle ved frelsesverket. Det gjelder alle, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det forsterkes i samhandlingen mellom jøder og hedninger gjennom rettergang og korsfestelse. Vi var alle med og tok livet av ham. På grunn av nåde kan vi derfor alle få del i forsoningen som denne handlingen førte til. Derfor kan han «dra alle til seg» - greker som jøde.

Dagens ‘manna’:

Jeg var og er med!

-------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å ha rett til

…er ikke nødvendigvis det samme som å ha rett!
 
Da Jesus kom med utsagnet «Jeg og Far er ett», ble det en umiddelbar reaksjon:

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?» Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
Joh 10:31-33

På samme måte som de skriftlærde og fariseerne som kom til Jesus med kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd hadde rett til å dømme, hadde de som lyttet til Jesu ord rett til å ta opp steiner for å steine ham. De hentet sin legitimitet i Moseloven: «Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet». (3 Mos 24:16) Det at et menneske hevdet å være Gud var ensbetydende med blasfemi. 

Igjen har vi et eksempel på det stadig tilbakevendende «enten eller» hos Johannes. Enten har Jesus rett, eller så har jødene det. Johannes stiller ikke spørsmål ved jødenes rett til å dømme og steine, men mellom linjene bestrider han at de hadde rett. Dermed er det også en kritikk av den gamle religionen som ikke tar opp i seg det som den samme religionen har forutsagt.

Hvilken lærdom kan jeg trekke av dette i min samtid?

Dersom Jesus ikke får prege meg slik som han vil, har min kristentro gått fra å være et relasjonsbasert liv til en religion. Da er det også en fare at jeg mer enn gjerne kommer til å ta opp steiner for steine det eller dem som forstyrrer min indre ro. Når jeg i tillegg har en formell posisjon i en kristen organisasjon, vil det bidra til å gi meg legitimitet som en beskytter av troen.

Dagens ‘manna’:

Kristendom er relasjonsbasert liv. Forsvinner livet, blir det bare «kristen» dom igjen.

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mitt ”bilde”

For meg er troen på at et menneske er skapt i Guds bilde viktig for å trenge dypere inn i hellighetens mysterium. Gud er hellig og da er den naturlige konsekvens av å være skapt i hans bilde at jeg er ment å være hellig. Det stadfestes av utsagnet:

”Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.” ¹

Syndefallet gjorde noe med ”Gudsbildet” i mennesket. Vi kan lese at Adam fikk ”en sønn som var ham lik, som hans eget bilde” ². Adams etterkommere er altså født i det falne menneskets bilde. Paulus tar opp denne problemstillingen og forholdet mellom Adam og Kristus. Han konkluderer med at Jesu rettferdige gjerning fører ”til frifinnelse og liv for alle” ³.
Det jeg opprinnelig var skapt til, blir altså gjenopprettet i Kristus. Det finnes ingen annen ”vei” til hellighet enn gjennom ”veien”.

Et annet interessant aspekt ved å være skapt i Guds bilde, er treenighetstroen. Dersom vi forutsetter at Gud er treenig, må den naturlige konsekvens være at hans ”bilde” også er det. Jeg tror på et ”holistisk” evangelium, og det å se på mennesket som ”treenig” kan virke forstyrrende på en slik tanke. Likevel har jeg funnet det nyttig å bruke treenighetstanken når jeg skal belyse hellighetslæren.

Og – Thomas Aquinas skriver: "De som sier at med hensyn til den sanne tro er det fullkomment likegyldig hva man mener om skapningen så lenge man har den rette tro med hensyn til Gud, tar åpenbart feil. For dersom man tar feil når det gjelder skapningen, vil det medføre at man også tar feil når det gjelder Gud." ⁴

Bibelen har flere slike bilder – følg med i morgen!

¹ 3 Mos 19:2 & 1 Pet 1:16
² 1 Mos 5:3
³ Rom 5:18
⁴ Aquinas T.: "Orden og mysterium" Dreyer forlag, Oslo 1964, s. 31

Hellighet og fullkommenhet

Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”

* Se f. eks. 3 Mos 8:11

Gud er hellig

Det er flere grunner til at jeg i de neste ukene kommer til å ha fokus på hellighet.

For det første tror jeg at det eneste som kan gi evangeliet troverdighet i en sekularisert verden er mennesker drevet av en ekte, hellig kjærlighet.

For det andre er jeg opptatt av hellighet skal prege mitt eget liv.

Til sist er jeg i en prosess med mental og åndelig forberedelse til et ”Brengle-institutt”* som jeg skal lede i Kenya i august.

Gud er start og mål for alt. Han er ”alfa og omega” og derfor forutsetter et slikt emne at Gud selv er hellig. Det er et massivt bibelsk belegg for å hevde at han er hellig.

1. Han vitner selv om at han er det (f. eks. 3 Mos 19:2)
2. Engler og åndsvesener sier at han er det (f. eks. Åp 4:8)
3. Mennesker opplever at han er det (f. eks. Jes 6:5)

Det er også mysteriet i min relasjon til Far – så hellig og likevel så nær.

* "Brengle-institutt" er et konsept der offiserer i Frelsesarmeen samles i en uke til bønn, innvielse og undervisning om hellighet. Instituttets navn kommer fra Samuel Logan Brengle som regnes som Frelsesarmeens fremste hellighetsforkynner.