Hellig og fullkommen eller!!??

I går siterte jeg Paulus som sa:

Jeg mener ikke at jeg … alt er fullkommen
Fil 3:12 

og skrev samtidig: Dermed har Paulus også introdusert det neste adjektivet som jeg har valgt å fokusere på. Så da er det bare å senke skuldrene og puste dypt.

Veldig mange er redde for å bruke ordet «hellig» – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte - et hjerte som så alt for lett fordømmer meg (1).

Det er derfor interessant å legge merke til at også «ting» som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt til side og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i «tjenesten» (2).

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Det er det vandringen sammen med Jesus handler om, og det fortsetter jeg med, både i livet mitt og på bloggen her i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og hva jeg er kalt til å være!

---------------------------
(1) Se "Det største av alt"
(2) Se f. eks. 3 Mos 8:11
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"