Viser innlegg med etiketten Filipperbrevet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Filipperbrevet. Vis alle innlegg

lørdag 18. juli 2026

MESTERENS SINNELAG . . .

 

Før Paulus i brevet til menigheten i Filippi skrev (eventuelt siterte) det som vi i dag omtaler som Kristus-hymnen, var verset i forkant av denne hymnen:

«La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!»
Filipperne 2:5

Hymnen presenterer hva dette sinnelaget innebærer, og den fortjener å bli lest igjen og igjen. Her er den i sin helhet:

«Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg slaveskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.

I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!»

Filipperne 2:6-11

Bønn: Herre, la ditt sinnelag styre mine valg slik at de følger din etikk!
__________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 11. april 2026

Ekstrem-været 'Jostein' som 'feilet'

Jeg har lurt litt på om jeg bør be mine navnebrødre om unnskyldning for manglende engasjement den 27. august 2005, men forklaringen er at jeg akkurat den dagen var opptatt på med en ungdomsleir med 240 deltakere i Vadul lui Voda ved elven Dnistr i Moldova. 

Der var det et 'ekstrem-vær' i form av Guds nær'vær'. 

Leir-prosjektet var et samarbeid mellom Frelsesarmeen og KRIK som hadde fått midler til dette gjennom LNU - Vegard Holm og Eivind Kåre Osnes var med i ledelsen av leiren. Mange fikk et møte med Jesus. Det kan ingen trekke tilbake! 

"Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, 
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag." 
Filipperne 1:6
__________________

Postet på FACEBOOK 

torsdag 19. februar 2026

Lang lydighet i samme retning - et steg på veien

Jeg bekjenner med frimodighet at jeg er en flittig låner av andres tanker, men jeg forsøker å være tro mot dem jeg låner fra. Overskriften er lånt fra Eugene H. Peterson’s bok:

"Lang lydighet i samme retning: Disippelskap i øyeblikk-samfunnet" 

Peterson er for øvrig oversetteren av den fantastiske Bibel-transkripsjonen: “The Message”(den er oversatt til norsk) – et prosjekt som må ha krevd en lang lydighet i samme retning.
Slik var det også for Jesus og disiplene som var underveis på vandringen opp til Jerusalem.

Peterson er for øvrig oversetteren av den fantastiske Bibel-transkripsjonen: “The Message”(1) – et prosjekt som må ha krevd lang lydighet i samme retning. 
Slik var det også for Jesus og disiplene som var underveis på vandringen opp til Jerusalem. 

Sammen med Jesus hadde disiplene startet på en pilegrimsreise opp til Jerusalem for å feire påske. Lite ante det de at det ikke var det endelige målet, men starten på en livslang pilegrimsreise.

I 2020 ga jeg ut at lite hefte på seks språk med tittelen: «La oss fortsette i rett spor!» inspirert av Paulus som skrev dette til menigheten i Filippi: 

«La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!»
Filipperbrevet 3:16 
 
I de åtte årene vi virket i Øst-Europa fikk vi ofte spørsmålet: «Hvor lenge har dere stått i tjenesten?» Det var viktig for relativt ferske offiserer i alle aldre å få bekreftelse på at det å tjene Jesus ikke bare er for en kort periode, men noe som var verd å satse hele livet på.

Dagens manna:

Troen virksom i kjærlighet i lang lydighet i samme retning, gir resultater!

_____________________________________________ 

(1) The Message er kommet på norsk (Hermon forlag) - jeg har ikke lest den, men den er sikkert bra. 

Dette er innlegg #2 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

lørdag 8. november 2025

Den pragmatiske Paulus . . .

Da jeg postet min kommentar og begeistring for presentasjonen av forskningsrapporten: «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» på Facebook, hvor jeg også delte at jeg mener det fortsatt er en del som gjenstår før vi i Frelsesarmeen får full likestilling - også for gifte kvinner, fikk jeg dette spørsmålet i kommentar-feltet: 

Hei Jostein, hvordan får du dette til å stemme med Ef 5:22 & 24, og 1Tim 2:12?

I referansene leser vi: 

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus, 
kvinnene under sine ektemenn som under Herren selv.  
Efeserbrevet 5:21-22 (v 21 er tatt med for å få en fullstendig setning) 

Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. 
Efeserbrevet 5:24

Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.
1. Timoteusbrev 2:12

Spørsmålet er legitimt og mitt svar ble som følger: 

Jeg tror disse versene primært handler om sensitivitet i forhold til hva som passet seg i de eksisterende rammer for det som var akseptert i samfunnet generelt. Paulus var en pragmatiker. Her er noen eksempler:  

Paulus var imot at kristne som ikke var jøder skulle omskjæres, likevel lot han Timoteus omskjære for å unngå konflikt med jødene i Lystra (Apostlenes gjerninger 16:3 - heretter Acta). 

I Korint ble Paulus kjent med jødene Akvilas og Priskilla som var diaspora jøder på Claudius' befaling. (Acta 18:1f) Det som er interessant med dem, at det var de som underviste Apollos (Apg. 18:26) og det er Priskilla som nevnes først (egentlig motstridende til tradisjonen) Priskilla er av flere Bibel-forskere presentert som den mulige forfatteren av Hebreerbrevet - nettopp for å presentere evangeliet for jødene basert på GTs profetier. 

Det er også veldig interessant at Paulus i Romerbrevet 16:1-3 kommer med denne hilsenen: 

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon* fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 
Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus"

Her er Priska nevnt først igjen som en medarbeider av Paulus. Jeg avslutter med denne oppfordringen til Kolosser-menigheten: 

"Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus."
Kolosserbrevet 4:15

- kvinner er skapt i det samme Gudsbilde som menn - så her er ikke mann og kvinne, vi er alle ett.

(Selvfølgelig er det mulig å gå mye dypere inn i dette spørsmålet - men eksemplene jeg har tatt med viser den pragmatiske Paulus som glemmer alt som ligger bak og stormer mot målet (Filipperbrevet 3:12-16)
___________________________________________
* det var ikke uvanlig at diakonene etablerte menigheter. Jfr. Filip som var en av de syv diakonene som ble utvalgt i Acta 6:5. Han dro til Samaria og det ble en stor vekkelse der (Acta 8). 

Se også innlegget: Kvinnesyn eller samfunns-syn?

søndag 6. april 2025

Hva sanne tjenere gjør *

- Selv om jeg har valgt å publisere refleksjonene i fastetiden fram mot påsken, er det et vers som forteller mer om hva som skjedde da Jesus kom til jorden som får fokuset i dag:

«Han var i Guds skikkelse … men ga avkall på sitt eget, 
tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»
Filipperne 2:6-7

En tjener er til stede for andre mennesker. Det er motsatsen til verdens måte å tenke på:

«Først meg selv og så meg selv, og så den jeg elsker mest: Meg selv. Men så min neste, om det er til mitt eget beste».

Paulus minner oss også om at:

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener»
Kolosserne 3:23

Det er altså Herren jeg tjener ved å tjene mennesker.

«Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn»
sa Jesus.
Matteus 10:42

Dagens ’manna’

Jesus ga oss et forbilde da han vasket disiplenes føtter.
___________________________________________
* Dette er en bearbeidet utgave av "Som hånd i hanske" publisert 24. des. 2012

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 33 av 40
 

lørdag 16. september 2023

Ærlighet varer lengst . . .

Jeg tror de fleste av oss er oppvokst med utsagnet: «Ærlighet varer lengst». Om ikke før, oppdaget vi det da vi hørte H.C. Andersens eventyr om «Keiserens nye klær» første gang.

Paulus kommer med denne oppfordringen:

«Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»
Filipperne 4:8

Det kan være en utfordring noen ganger, men ofte klarer vi å gjøre eller si det som er rett – men er hjerte med i det vi gjør?
 
Jeg opplever at det i noen sitasjoner kan være en utfordring – og igjen synes jeg at Gowans tar det på kornet, og jeg sukker med:

«Å Herre . . . 
hjelp meg til å mene det jeg sier!»

Velsignet helg!

lørdag 19. august 2023

Vekk meg opp av dumskapen

Midt i en verden med mye uro, både med klimakrise, katastrofer, kriger og pandemier er det fort å glemme: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros» som Paulus ber oss legge vinn på (Filipperbrevet 4:8).

Jeg kunne for eksempel skrevet en lang liste bare over alt det gode jeg så og opplevde i går og som sluttet med en flott fest hvor Ingebjørg og Bjørn Olav Lyster delte sine sanger til oppmuntring, glede og trøst og vi hygget oss i nærværet av Herren og hverandre.

I dag er jeg også takknemlig for at vi har mennesker som jobber med Bibeloversettelser, slik at den kan bli forståelig i vår samtid.

Som ung bibelleser skjønte jeg ikke hvorfor «Fader vår» hadde med bønnen «led oss ikke inn i fristelse» (1930 oversettelsen som var min første bibel) - når det også står:

«For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»
Jakob 1:13b

Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det godt at bibelen stadig tolkes, og at vi i dag ber: 
«la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.»
Matteus 6:13

Gowans gir oss noen tanker om det også – og selv om det er lett å skylde på en «Eva» eller noe annet, er det vel oftest selvpåført? –

Uansett, Herre: «Frels oss fra det onde!»

Velsignet helg!

torsdag 17. august 2023

... over all forstand!

Duen er et symbol på fred og på DHÅ*
Jeg har ingen umiddelbare planer om å begynne å blogge daglig igjen, men i går korresponderte jeg med en offiserskollega – og som vanlig begynte jeg eposten med «Guds fred!». Responsen kom umiddelbart: «Ja, Guds fred, som overgår all forstand!»

I dag dukket verset opp i bibelleseplanen igjen, og da tror jeg det er viktig å dele noen tanker:

Det er Paulus som kommer med denne hilsenen til menigheten i Filippi: 

«Og Guds fred, som overgår all forstand, 
skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»
Filipperbrevet 4:7

Paulus var en intellektuell og lærd mann. Etter sin radikale omvendelse forsøkte han å forklare de åndelige «mysteriene» i det Gud har gjort for oss gjennom Jesus og ved Den hellige ånd slik at vi skal kunne forstå det.
 
Han innrømmer likevel at 

«… vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 
Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.» 
1 Korinterbrev 13:9-10

Jeg skulle ønske jeg forsto alt, men det ligger en enorm frihet i å «miste seg selv» ved å gi avkall på kravet om å forstå. Da kan jeg leve hver dag i den freden, den nåden og den kjærligheten som overgår all forstand - Takk Gud - så deilig det er.

Velsignet dag!
_________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 14. januar 2023

De vonde øyeblikkene

Jeg er stort sett glad og tilfreds, men jeg opplever også å få sår både fysisk, psykisk og åndelig. Kildene og årsakene kan være forskjellig, men det kan gjøre vondt. På dagens dato er det syv år siden noen fine og dyktige mennesker gjorde sitt beste for å reparere kneet mitt etter terroren i Istanbul. Mennesker som bare ville meg godt!

Alle opplever vonde ting fra tid til annen. Spørsmålet er hva vi gjør med det. Igjen synes jeg at John Gowans klarer å uttrykke det på en fin måte. Jeg finner ofte bibel-vers til det han skriver, og i dag synes jeg dette passer:

Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik ... 
Filipperne 3:13-15a ...

Postet på Facebook


lørdag 19. november 2022

...fram mot målet

Mange av oss vil nok nikke gjenkjennende til John Gowans' vers. Da er det godt å vite at nåden er god å ha når vi skal opp til eksamen.

- Paulus var i samme situasjon og uttrykker det slik:

Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet...
Filipperbrevet 3:13-14a

Du finner både den norske og den engelske teksten i denne linken:

MESTER-KLASSE

Verset er hentet fra kapittelet 'Å HERRE . . . jeg lærer!'  i John Gowans' bok: "O LORD!" fra 1981.

lørdag 19. oktober 2019

Hold deg på veien!

Å kjøre bil i Øst-Europa er en interessant opplevelse, og før vi aner befinner vi oss på noen utrolige veier. Noen ganger lurer jeg på om det jeg kjører på virkelig er en vei. Imidlertid har jeg ennå ikke vært i en situasjon der jeg ikke har klart å nå målet på grunn av kvaliteten på veien. Jeg har lært noen triks. Det er for eksempel en utfordring å kjøre på dårlige veier i regn, fordi det blir umulig å se hvor dype hullene er når de er fylt med vann. Allerede i 2004 fikk jeg følgende råd: “Unngå de hullene hvor det svømmer ender!” 


- Jeg trodde det var en vits, men det gikk ikke lang tid før jeg var takknemlig for at endene fungerte som viktige skilt der andre veiskilt manglet. Så lenge du vet at du reiser i destinasjonsretningen, bør du holde deg på veien.

For noen uker siden begynte jeg en serie om 'Livets egenskaper' med spørsmålet: Hva kommer før livet? - og brukte Jesu utsagn: «Jeg er veien, sannheten og livet» i Johannes 14:6. Jeg konkluderte med at både Gud, veien og sannheten kommer før livet.

Dersom du tror at det er en evig Gud som alltid er, er det logisk at han også var før alt. Men det er legitimt spørre hvordan jeg kan konkludere at ‘veien’ kommer før livet?

Det er fordi jeg tror på Guds forutgående nåde.

Gud vet at et menneske trenger å gå flere skritt på troens vei før han kan gripe evangeliet og oppleve livet. En del av denne forutgående nåden er at jorden i seg selv er et under. Tidsskriftet “Illustrert vitenskap” (1) skrev nylig at det er kun 0,0000000000078125% sannsynlighet for jordens eksistens, og de hevder at jorden er «Verdens heldigste planet
». Videre gir de ni  'utrolige lykketreff’ æren for eksistensen. For noen kan det være lettere å spørre “Kan det faktisk være mer logisk at det er en Gud der ute?” - så snart en person tillater seg å tenke det, er han på vei mot livet. Det er det som kalles nåden som kommer forut for nåden i et åndelig gjennombrudd. 

Paulus skriver mer om dette (2) - og jeg kommer tilbake til temaet neste uke. Inntil da "Hold deg på veien" og følg:

Dagens ‘manna’ –  servert av Paulus:

Nå som vi er på rett vei, la oss holde oss på den!. (3)
------------------------------------------------
(1) Bildet er fra forsiden av den norske versjonen # 19 2019
(2) Guds usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Romerbrevet 1:20
(3) Filipperbrevet 3:16 - (oversatt fra “The Message”)

torsdag 6. desember 2018

Fortsett framdriften!

Slik begynner denne serien som handler om at vi som Jesu etterfølgere er kalt til å være i bevegelse. Refleksjonene ble skrevet i 2018 som en påminnelse om at Framdrift eller 'Momentum' var årets motto i Øst-Europa territoriet. For å begynne på begynnelsen, må du bla tilbake til siste innlegget i denne tråden. Verset, som preget publikasjoner etc dette året var: 
La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

lørdag 14. april 2018

Hvilke er de «største nådegavene»?

For meg er det ingen tvil om at Den hellige ånd og den brennende kjærlighet han kommer med er den største gaven (1); men før Paulus skrev om kjærlighet som den beste veien, kom han med denne oppfordringen:
…vær ivrige etter å få de største nådegavene!
1 Kor 12:31


Hvilke gaver er det han har i tankene?

Først av alt må jeg innrømme at jeg synes det er litt rart dersom det Paulus skriver betyr at det er et slags ‘nådegave-hierarki’, fordi den den ‘største’ nådegaven vil være den som jeg trenger aller mest i en gitt situasjon. Men det blir mer forståelig når jeg ser hva Paulus hadde i tankene. Det blir tydelig når han han har avsluttet sin fantastiske undervisning om kjærligheten (2), og fortsetter:

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.
1 Kor 14:1
... og han forklarer at årsaken til dette er at «den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst» (3).

For en observant bibelleser, bør det ikke være en overraskelse at Paulus anser profetien som en viktig nådegave. Paul hadde studert skriftene og var en ‘lovlydig fariseer’ (4), og han hadde fått grundig opplæring ved ‘Gamaliels føtter’ (5). Da Paulus møtte Jesus i et syn på veien til Damaskus ble han blind og måtte bli ledet inn i byen. Der ble han oppsøkt av Ananias som talte profetisk over ham, og hendelsen ble en sterk bekreftelse på Paulus sitt kall og framtidige tjeneste.

Paulus klarte også å relatere det som skjedde med ham til profetiene han kjente fra skriftene, og han brukte disse profetiene som en viktig del av undervisningen og forkynnelsen gjennom hele livet. Paulus opplevde ofte at folk profeterte over ham (6), og i Bibelen finner vi flere eksempler på at han selv talte profetisk (7).

Jeg vil skrive mer om det å være ‘ivrige etter å få de største åndsgavene’ i de neste blogg-innleggene.



Dagens ‘manna:
Gud slutter aldri å tale! (8)
-------------------------------------------------- -----
(1) Se: "Streb etter 'gavene' langs den veien som er best!"
(2) 1 Kor 13
(3) 1 Kor 14:3
(4) Filipperne 3:5
(5) Apg 22:3
(6) Apg 21:10-11
(7) Apg 27:21-26
(8) Herren, Gud over guder, taler, han kaller på jorden fra øst til vest. Salme 50:1

mandag 1. januar 2018

Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

ENGLISH
Da jeg åpnet www.biblegateway.com i morges, inneholdt dagens vers de ordene jeg har valgt som overskrift. Det fins mange vers i Bibelen som passer for Nyttårsdag, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har brukt dette verset i begynnelsen av et nytt år.

I løpet av morgenen lyttet jeg også til en radio-reporter som spurte folk på gata om de hadde noen nyttårsforsett. En mann sa noe i denne retning: "Jeg vil la ham som vi akkurat har feiret fødselen til ta mer kontroll over mine ødeleggende tanker og ord - jeg er frelst forstår du!" 

- Jeg tror at han som ‘vitnet’ hadde opplevd det dagens vers beskriver:
«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
2 Kor 5:17
Det handler om å leve det nye livet i Kristus. Å leve er å være i bevegelse, og det er denne bevegelsen, denne framdriften eller momentumet om du vil, jeg vil beholde i oppdraget vårt når vi går inn i hver ny dag, hver ny uke, hvert nytt år – for det er det som det nye livet handler om!

Dagens ‘manna’:

Det nye livet i Kristus er allerede her, la oss leve det!
------------------------------
I 2018 er det min hensikt og mitt ønske å blogge ukentlig på flere språk. Disse blogg-innleggene vil bli publisert på lørdager, og det første kommer 6. januar. «La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!» Fil 3:16 

onsdag 6. desember 2017

Ingenting å erklære?


ENGLISH
«Har ikke Frelsesarmen noe å erklære?» repliserte tolleren på engelsk til vår tydelige erklæring om at vi ikke hadde noe som skulle fortolles. Da vi ble litt forvirret av hans reaksjon, fortsatte han med et smil: "Jeg forventet at dere skulle erklære at Jesus Kristus er Herre!"

En bror i Kristus på den rumenske siden av grensen til Moldova kunne ikke la være å gi oss denne utfordringen da vi passerte grensen tidligere idag

Selvfølgelig skal :

«hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!»

Fil 2:11
På akkurat denne dagen for 47 år siden kom jeg med en slik erlæring da jeg ble opptatt som soldat i Frelsesarmeen i Mandal, og jeg har noe å erklære hver dag av mitt liv til jeg møter min Herre ansikt til ansikt. Takk til tolleren for påminnelsen, og takk til Vårherre som lar meg møte brødre og søstre i alle verdens hjørner som bekjenner det samme!

Dagens ‘manna’

Ja visst har jeg noe å erklære!
---------------------------------

lørdag 16. september 2017

Maraton og Momentum

ENGLISH
I dag er det Oslo Maraton og jeg skulle gjerne vært der. Det er allerede fire år siden sist jeg løp, og det er flere grunner til at jeg ikke har løpt siden 2013. Høsten 2014 hadde vi akkurat ankommet Stavanger og alle helgene var opptatt med møter og arrangement. I 2015 var vi nettopp ankommet Moldova, og de samme hensyn til program var gyldige, samtidig som det er uforsvarlig å bruke 
masse sparepenger på å reise minimum 8 timer for å løpe et par mil. I 2016 var jeg fornøyd fordi jeg klarte å gå 5 km.

I morges benyttet jeg anledningen til å løpe 10km, og jeg brukte 5:28 per km. Til sammenlikning hadde jeg 5:27 som gjennomsnittsfart på Oslo halvmaraton i 2013. For meg er det et lite under at dagens 10km gikk i samme fart. Dagens økt er for så vidt ikke en prestasjon, jeg bare løp, og koste meg. Men veien dit har kostet smerte og ubehag, blandet med forsiktig optimisme når jeg merket at det var fremdrift. 

For 18 måneder siden tenkte jeg at jeg neppe kom til å løpe igjen, og legene kunne ikke love noe. Grunnen til at jeg likevel utfordret kneets protester (1), er den følelsen av fysisk og ikke minst mental velvære jeg får av å løpe. Jeg måtte ofre noe for å oppnå noe bedre. 

Videre er grunnen til at jeg skriver dette i en blogg ganske enkelt at dette er et prinsipp som er gyldig på de aller fleste områder i livet – også på det åndelige området.

Frelsen er gratis, men disippellivet koster, skrev Bonhoeffer. Dersom jeg vil oppleve den gode fremdriften eller at det er et momentum som det heter på latin, altså at det er bevegelse i en riktig retning, så koster det. Og - den kostnaden er ikke et skippertak, men et bevisst daglig valg. 

Tilbake til eksempelet med løping. Selv om jeg egentlig er en morgenfugl, har jeg aldri likt å løpe om morgenen. Med temperaturer mellom 30 og 40 grader i ca fire måneder i sommerhalvåret, er det helsefarlig å løpe om dagen og kvelden. Da må jeg enten velge bort løping, eller å løpe når jeg ikke liker å løpe. Etter hvert så blir det helt OK å løpe om morgenen – i hvert fall når jeg tenker på alternativet å løpe i + 35.

Jeg kommer til å fokusere på «Momentum» i tiden fremover. Jesus satte disiplene i bevegelse med sitt: «Gå derfor!» Matt 28:19 – og vi fortsetter med oppfordringen fra Paulus:


La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

Da kan det bli vekkelse i Øst-Europa og Halvmaraton i Oslo høsten 2018. 

NB - English version will be published later today!
-----------------------------
(1) Kneet mitt ble relativt alvorlig skadet under en terroraksjon i Istanbul 12 jan 2016.

torsdag 9. februar 2017

En del av noe mye større

ENGLISH
Svært ofte møter jeg begrensninger både i meg selv, i forhold til ressurser og i omgivelsene mine, og jeg glemmer at jeg tilhører en ubegrenset Gud. Se hva Paulus skrev til Timoteus:
Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt evangelium, og for dette lider jeg. Ja, jeg er bundet i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
2 Tim 2:8-9
Paulus ble bundet i lenker, men hadde stor suksess med å vitne for fengselsvaktene (1) fordi "Guds ord ikke er bundet". Da han endelig kom til Roma, fikk han tillatelse til å bo sammen med den soldaten som voktet ham (2). Med andre ord, Paul visste at han tilhørte en ubegrenset Gud og at
alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje
Rom 8:28
Derfor vet jeg at
  • når jeg er bundet - er Gud ubundet
  • når jeg har lyter - er Gud lytløs
  • når jeg har feil – er Gud feilfri
  • når jeg er maktesløs – makter Gud
  • når jeg ikke vet – vet Gud
  • når jeg ikke kan – kan Gud
Her er det bare å fylle ut som det passer, og jeg forstår hva som skjer kan jeg ende opp med å bekjenne slik Paulus gjorde i

Dagens ‘manna’:

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (3)
--------------------------------------
(1) Apg 16:29-34
(2) Apg 28:16
(3) Fil 4:13

søndag 5. februar 2017

Å ville det hærføreren vil

Paulus tar «soldat-allegorien» et skritt videre:
Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil.
2 Tim 2:4
Gjennom hele livet mitt som soldat, har jeg levd i spenningen mellom ‘dagliglivets gjøremål’ og bevisstheten om at hærførerens vilje kan drukne i alt som ‘må’ gjøres. Den spenningen har økt proporsjonalt med økt ansvar. I mange av brevene Paulus skrev, kom han inn på hvor viktig det var å forstå Herrens vilje (1). Da han holdt sin avskjedstale til de lokale lederne fra menigheten i Efesos, sa han:
jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.
Apg 20:27
Hvordan en disippel får denne innsikten i hva «hærførererens vilje» er, beskrev Paulus slik:
Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Fil 2:12-13
Dersom jeg lar Den hellige ånd få virke i meg, skjer underet at jeg faktisk vil gjøre det som som er Guds gode vilje. Det blir en kjærlighetsrespons og ikke et krav (2). Det er frigjørende og ikke slaveri under loven.

Dagens ‘manna’:

Å gjøre hærførerens vilje er det jeg vil
-------------------------------------
(1) Se f. eks. Kol 1:9 og Fil 1:9-11
(2) Se Tomas Sjödins sitat i «På troens arena»

torsdag 26. januar 2017

Hva gjorde forfedrene?

ENGLISH
Jeg ser at NRK kjører en ny sesong av «Hvem tror du at du er?» der kjente personer får hjelp til å «klatre i slektstreet». Slekt er viktig, og i forlengelsen av gårsdagens refleksjon vil jeg stanse for det Paulus sa om sin slekt:
Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.
2 Tim 1:3b
Paulus forteller ganske mye med denne setningen.
At forfedrene tjente Gud med en «ren samvittighet», er en anerkjennelse av at de tjente Gud i samsvar med den åpenbaringen de hadde. Jeg regner med at deres rene samvittighet handlet om at det var «uklanderlig i sin rettferdighet etter loven» (1) – det samme vitnesbyrdet Paulus ga seg selv før han møtte Jesus Kristus.

Det er også sannsynlig at Paulus verdsatte deres trofasthet, og at denne velsignelsen ble videreført i generasjoner og nådde fram til Paulus selv. Dette er i samsvar med Guds løfte i Moseloven:

Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud.
5 Mos 7:9
Det var viktig å formidle tanken om en slik arv videre til Timoteus ettersom han også kunne glede seg over en tilsvarende velsignelse: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.» (2)

Jeg er takknemlige de av mine forfedre som har sådd velsignelse for kommende generasjoner, og med meg inn i denne dagen, er en bønn om at denne velsignelsen ikke skal stoppe meg meg, men fortsette å flyte fra generasjon til generasjon. Slik at dette løftet kan gå i oppfyllelse: «Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid.» (3)

Dagens ‘manna’:

La velsignelsen strømme!
--------------------------------
(1) Fil 3:6
(2) 2 Tim 1:5
(3) Jes 59:21

lørdag 14. januar 2017

På renhetens arena

ENGLISH
I dag er jeg kommet til den siste forbilde-arenaen:
«...vær et forbilde ... i renhet...» 1 Tim 4:12
Dersom du har vært fast leser av bloggen min over tid, husker du kanskje at jeg for noen måneder siden skrev at hellighet handler om renhet (1)

For William Booth var hellighet synonymt med renhet. 
«Et rent hjerte vil medføre et hellig liv!» skrev han i det fjerde kapittelet i boka: «Hjertets renhet» (2) – bokas tittel stadfester fokuset hans.

At renhetens arena kommer til slutt, bekrefter for meg at det ligger en tanke om en progresjon i rekkefølgen av de fem arenaene Paulus ramser opp. 


Siden omvendelsen hadde han selv jaget mot målet om å bli lik Jesus, og da han skrev om dette temaet til filipperne, er det denne jakten han vil at leserne skal ha som forbilde:
Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.
Fil 3:17
Dagens ‘manna’:
Forbilder jager etter renhet!
--------------------------------------
(1) «Det handler om renhet»
(2) William Booth in “The Founder Speaks again” SP&S 1960 s 20