40 dager - Målrettet liv

Noen oppbyggelsesbøker blir 'klassikere', og jeg tror Rick Warrens 'Målrettet liv' har kvaliteter som gjør at den på en måte allerede fortjener en slik status. Jeg valgte å poste en daglig refleksjon til hvert av de førti hovedpunktene hans. Her har jeg gjort dem tilgjengelige i en oversikt. 

Prolog: De neste 40 dagene

1. Hvor begynner det?
2. Tilfeldighet?
3. Hva er det som driver meg?
4. Skapt for å vare evig
5. Som Gud ser det
6. Livet - et midlertidig prosjekt
7. Årsaken til alt
8. Planlagt for glede
9. Hva får Gud til å smile?
10. Tilbedelsens hjerte
11. Bestevenn med Gud
12. Utvikling av vennskap
13. Tilbedelse som behager Gud
14. Når Gud synes langt borte
15. Formet for Guds familie
16. Det som betyr mest
17. Å høre til
18. Sammen om opplevelsen
19. Investering i fellesskapet
20. Gjenopprettelse av brutte relasjoner
21. Beskyttelse av menigheten
22. Besatt av et håp
23. Vinne, VOKSE, være
24. Sannheten forvandler
25. Forvandling gjennom prøvelser
26. Vekst gjennom fristelser
27. Kast det råtne eplet!
28. Det tar tid
29. Å akseptere en oppgave
30. Tid for å pakke ut
31. Innholdsfortegnelse
32. Å bruke det jeg har fått
33. Hva sanne tjenere gjør
34. Oppdraget mitt
35. Det handler om Livet
36. En kristen i verdensklasse
37. Et liv i balanse
38. Å leve med hensikt

Epilog

Hva sanne tjenere gjør *

- Selv om jeg har valgt å publisere refleksjonene i fastetiden fram mot påsken, er det et vers som forteller mer om hva som skjedde da Jesus kom til jorden som får fokuset i dag:

«Han var i Guds skikkelse … men ga avkall på sitt eget, 

tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»

Filipperne 2:6-7

En tjener er til stede for andre mennesker. Det er motsatsen til verdens måte å tenke på:

«Først meg selv og så meg selv, og så den jeg elsker mest: Meg selv. Men så min neste, om det er til mitt eget beste».

Paulus minner oss også om at:

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener»
Kolosserne 3:23

Det er altså Herren jeg tjener ved å tjene mennesker.

«Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn», 

sa Jesus.
Matteus 10:42

Dagens ’manna’

Jesus ga oss et forbilde da han vasket disiplenes føtter.
___________________________________________
* Dette er en bearbeidet utgave av "Som hånd i hanske" publisert 24. des. 2012

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 33 av 40

Publisert på FACEBOOK 6. april 2025 

 

Å BRUKE DET JEG HAR FÅTT

- Når jeg gir en gave til noen, ønsker jeg at den skal være til nytte på en eller annen måte og det skjer ved at den tas i bruk.

Et dansk ordtak sier det slik:
«Hva du er, er Guds gave til deg. Hva du gjør med det du er, er din gave til Gud!»

Gjennom livet har jeg oppdaget at Gud har gitt meg gaver jeg ikke visste om. Oppdagelsen skjedde ved at jeg begynte å bruke det jeg ikke visste at jeg hadde. Selvfølgelig utløste en slik oppdagelse begeistring. Og kanskje Gud undret seg: «Hvorfor har han ikke brukt den gaven før?»

For noen år siden var det vanlig å møte plakaten: «Stengt på grunn av vareopptelling» i butikkdøra ved overgangen til et nytt år. Det er ikke dumt en gang imellom å få en oversikt over hva Gud har gitt og hvordan jeg forvalter det. Fastetiden er en utmerket tid for det.

«Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! 

Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, 

men som legger fram sannhetens ord på rett måte.»

2 Timoteus 2:15

Dagens ’manna’:

Gud fortjener mitt beste
-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 32 av 40

Postet på FACEBOOK 5. april 2025 - første utgave av refleksjonen

Innholdsfortegnelse

 

- Jeg liker godt å snekre, og etter som årene har gått, har verktøyparken vokst. Det som er viktig når jeg får et nytt verktøy, er å sette meg inn i brukermanualen for vite hvordan den er ‘skrudd sammen’ slik at jeg bruker verktøyet riktig.

For at jeg skal kunne tjene Gud best mulig er det viktig å forstå hvordan jeg er ‘skrudd sammen’, hvordan jeg er formet og skapt. I går så vi at det handlet om Spiritualitet og Kjerneverdier. I dag skal vi se på at det å tjene Gud er å:

• SKAPE gjennom anlegg

I går skrev jeg om en ‘sekk’ som inneholder det jeg er flink til. Det handler om det jeg har anlegg for, evnene og talentene. De er også gaver fra Gud som kan brukes til hans ære. Gud vil at jeg skal utvikle disse egenskapene ved å bruke dem. Evner som ikke er i bruk, kan jeg miste.

• SKAPE gjennom personlighet

Det er et vitenskapelig faktum at alle mennesker er helt unike. Gud elsker variasjon. Sannsynligheten for at det skulle det skulle dukke opp et menneske som er akkurat lik meg er tilnærmet lik ”0”. Så velger Gud å bruke akkurat meg slik som jeg er. Jeg kan ikke, og skal ikke, forsøke å være en annen. Jeg må være ‘ærlig’ også i forhold til hvem jeg er som et helt og sant menneske.

• SKAPE gjennom erfaring

Det er fantastisk at jeg også kan bruke alle mine erfaringer til å tjene Gud. Erfaringer fra familie, utdannelse, yrker, livet med Gud, tjeneste, traumatiske opplevelser osv.

Men om Gud skal kunne bruke mine erfaringer, må jeg være villige til å dele dem – både de gode og de dårlige, gledene og smertene.

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.»

1 Peter 4:10

 

Dagens ’manna’:

Alt det jeg er, alt jeg kan bli

Alt hva jeg har, alt jeg kan gi

La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,

Bruk du meg nå

Bruk mine evner, min forstand

La mine drømmer styres av din plan

For jeg har valgt, Gud å gi deg alt, Gud

Bruk meg nå!*

* Bill Himes sine vakre ord og melodi! (lytt her)

Første versjon av dette innlegget

__________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 31 av 40

Sammen om opplevelsen

- Meningen med livet er at det skal deles. 

En opplevelse mister noe av sin verdi når jeg ikke kan dele den med noen, og jeg blir fattig når jeg ikke får del i andres.

Bibelen kaller ‘delt opplevelse’ for fellesskap, men ordet har mistet mye av sin bibelske mening. Fellesskap er å oppleve livet sammen.

I går nevnte jeg at vi speiler oss i hverandre. Bildet hvor jeg tolker Kommandør Israel Gaither på Frelsesarmeens kongress i Ekeberghallen i 2003 er et eksempel på det.

For meg skjer speilingen ubevisst. Samtidig tror jeg at det først og fremst handler om være ett i Ånden – vi ba sammen før hvert møte og det eneste jeg visste på forhånd var Bibelhenvisningene han skulle bruke. Da blir det ekte.

Warren skriver at:

1. I virkelige fellesskap oppleves ekthet

Virkelig fellesskap skjer når jeg er ærlige om hvem jeg er og om hva som skjer i livet mitt.

«Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre.»
1 Johannes 1:7

2. I virkelige fellesskap oppleves gjensidighet

Gjensidighet handler om evnen til å gi og å ta imot.

«Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.»
Romerbrevet 14:19

3. I virkelige fellesskap oppleves inderlig medfølelse (empati)

Hver gang jeg forstår og bekrefter et medmenneskes følelser bygger jeg fellesskap:

«Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige.»
Kolosserbrevet 3:12

Dagens ’manna’:

Et godt liv er et liv i fellesskap
_________________________________
* Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 18 av 40

Dette er en oppdatert versjon av Sammen om opplevelsen 1

Det som betyr mest

- Familie er viktig, og Guds familie er ikke noe unntak. 

Livet handler om relasjoner, og relasjoner handler om å gi tid. Det beste vi kan gi hverandre er tid. Det beste tidspunkt å vise noen kjærlighet ved å gi dem oppmerksomhet er akkurat nå. Og - det er slik vi finner skatter!

«Enkelte ord fra Per Fugelli har fungert for meg som rene skriftsteder fra Bibelen», sa Karsten Isachsen i en morgenandakt i NRK for mange år siden. Når en person som har betydd mye for meg sier noe godt om en annen som har betydd mye, skjerpet jeg ørene og de tre ‘vitamin-bombene’ for livet ble presentert: 

• Verdighet.
• Handlingsrom i eget liv.
• Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på.

Den tredje personen på bildet skal forestille Paulus – enda et av mine forbilder. Han skrev:

«Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid,
og mest mot dem som er vår familie i troen.»
Galaterbrevet 6:10

På stranden i Miletos hadde Paulus samlet de ‘eldste’ fra menigheten i Efesos og ga dem følgende formaning:

«Ta vare på dere selv og på hele den flokken 

som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for!»

Apostelgjerningene 20:28a

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å gjøre mer av det som betyr mest!

____________________________________

* Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 16 av 40

Dette innlegget i første versjon

Postet på FACEBOOK 21. mars 2025

Hva driver meg?

Det er et veldig interessant spørsmål. Mange kristne forfattere har bidratt med viktige tanker rundt tematikken. Gordon MacDonald satte det 'å være drevet' opp mot 'det å være kalt' (1). Han har definitivt et poeng - en kalt person følger Mesteren; en drevet person kan lett løpe foran ham. 

Gud 'driver' aldri noen mot deres egen vilje; jeg kan imidlertid bli så ambisiøs på Guds vegne at det kan slite meg helt ut. Det kan selvfølgelig også være positivt å ha driv. Rick Warren har skrevet en flott bok om hvor viktig det er å være hensiktsdrevet (2).

For ti måneder siden skrev jeg om «Fire faktorer som påvirker bevegelse» og plasserte «Lidenskap og pasjon» som den første drivkraften. Denne uken har jeg lest om Nehemja og beundret hans ledelseskvaliteter enda en gang. Den første kvaliteten jeg ser er at han ble drevet av lidenskap.

Da Nehemja mottok nyheten om at jødene, som hadde overlevd fangenskapet i eksil og vendt tilbake til Jerusalem, var i stor i ‘stor ulykke og vanære’ på grunn av byens tilstand, ble hjerte hans fylt med sorg, men også med brennende lidenskap (3). Sammen med lidenskapen kom det også en overbevisning om at dette nå var hans ansvar å gjøre noe med. 

Hvis det er noe jeg brenner for, da ønsker jeg å engasjere meg. Jeg kan ikke sitte og bare se på at andre involveres eller at ingen gjør noe i det hele tatt. Ekte lidenskap vil føre til handling, og en slik drivkraft er en god ting.

Vi finner denne lidenskapen hos banebrytende åndelige ledere. Pasjon førte Jesus til korset. Lidenskap gjorde at Paul skrev:

Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 
Rom 9:3

Med andre ord var Paulus villig til å ofre sin egen frelse hvis det kunne redde hans eget folk. En lignende lidenskap finner jeg hos mennesker som John Knox som brant for folks frelse og ba: «Gi meg Skottland, ellers dør jeg».

Lidenskap gjorde at Catherine Booth ropte: «Aldri!» da kirkelederne ville sette restriksjoner på Williams tjeneste. Lidenskap gjorde at den gamle William Booth proklamere: «Jeg vil kjempe til siste slutt!» i sin aller siste tale (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være drevet av Jesu lidenskap

--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: ‘Ordering Your Private World’ se Tidsforvaltning
(2) Rick Warren: "Målrettet liv” NB Jeg har skrevet en serie refleksjoner bygd på Målrettet liv

(3) Nehemja 1:3-4
(4) "Så lenge kvinner gråter..."

What drives me?

It is a very interesting question, and many Christian authors have addressed it. Gordon MacDonald contrasts to be driven with being called (1). He definitely has a point – a called person follows the Master; a driven person can run ahead of Him. God never drives anybody against their own will; however, I can be so ambitious on God’s behalf that it can wear me out. There is also something positive with having a drive. Rick Warren has written about the importance of being driven by a purpose (2).

Ten months ago I wrote about “Four factors influencing movement” and mentioned “Passion” as the first driving force. This week I have been studying Nehemiah and his leadership once again. The first quality I see in his leadership, is that he was driven by a passion.

When Nehemiah received the news that the Jews who had survived the exile and returned to Jerusalem were in great trouble and disgrace because of the state of the city, his heart was filled grief, but also with burning passion (3). With the passion, came a kind of conviction that this was now his responsibility. If you are passionate about something, you have to be involved yourself, you cannot sit and only watch others being involved. Genuine passion will drive me into action, and that is a good thing.

We find this passion in ground-breaking spiritual leaders. Passion drove Jesus to the cross. It made Paul write:

For I could wish that I myself were cursed and cut off from Christ for the sake of my people, those of my own race, the people of Israel.
Rom 9:3-4a

In other words, Paul was willing to sacrifice his own salvation if it could save his own people. A similar passion can be seen in people like John Knox who prayed: “Give me Scotland, least I die”.

It made Catherine Booth cry: “Never!” when the leaders of the church put restrictions on William’s ministry. It made the old William Booth proclaim in his last sermon: “I will fight to the very end!”

‘Manna’ for today:

I want to be driven by my passion for Jesus

--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: “Ordering your private world”
(2) Rick Warren: “Purposedriven Life” & “Purposedriven Church”
(3) Nehemiah 1:4

På vei mot et mål

ENGLISH
Da jeg på fredag avsluttet studiet i Timoteusbrevene, handlet refleksjonen om ‘å slutte på riktig tone’ – i betydningen av å nå det målet vi har. Paulus var veldig måltrettet i hvordan han veiledet Timoteus og sørget for at han utviklet gode vaner for å nå sine mål (1). 

Det å være målrettet er en viktig egenskap uansett hva vi ønsker å oppnå. For noen år siden brukte jeg førti dager på Rick Warrens bok «Målrettet liv» (2) her på bloggen. Den boka stadfester hvor viktig det er å leve med en hensikt og sette mål. Jeg har også flere ganger uttrykt min begeistring for Eugene Petersons definisjon av disippelskap som: «Lang lydighet i samme retning». Jeg blir mer og mer overbevist om at det er en genial beskrivelse, og den bekrefter verdien av å ha klare mål.

Jesus visste hvorfor han var kommet, og han visste at et viktig mål i det oppdraget handlet om det som skulle skje i Jerusalem:

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»
Luk 18:31

Lukas beskriver også hvordan disiplene tok imot denne beskjeden: «de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa» v 34 (3). Likevel fulgte de Mesteren fordi han visste hvor han skulle. Det understreker at det viktigste er å kjenne hans vilje og mål.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste er å kjenne Guds vilje og mål

PS Målet mitt de nærmeste ukene er å fortsette opp til Jerusalem i forberedelse til påske
------------------------------
(1) Se f. eks. «Det handler om livsstil» og «Fornyelsesreise»
(2) Serien starter med «De neste 40 dagene». Dersom du ønsker å lese hele serien kan du begynne med starten og trykke «nyere innlegg» nederst til venstre og bla deg framover.
(3) Det er slike vers som i mine øyne gjør Bibelen troverdig – se «Så velsigna menneskelig...»

...towards a goal

NORSK
When I last Friday concluded the study of the letters to Timothy, the final reflection was about 'ending on the right note' - which is the same as ending up where you intended to go. Paul was very target focused in his mentoring of Timothy and ensured that his disciple developed good habits to achieve the goals of the mission (1).

To be target focused is an important trait whatever we want to achieve. Some years back, I spent forty days reflecting on Rick Warren's book "Purpose driven life" (2) on this blog. The book confirms how important it is to live for a purpose and set goals. I have also repeatedly expressed my excitement of Eugene Peterson's definition of discipleship as 'Long Obedience in the same direction' (3). I become more and more convinced that it is an ingenious definition, and it confirms the value of having clear goals.

Jesus knew the purpose of his life, and he knew that the most important goal of his mission would take place in Jerusalem:

Jesus took the Twelve aside and told them, “We are going up to Jerusalem, and everything that is written by the prophets about the Son of Man will be fulfilled.”
Luke 18:31

Luke also described the reaction of the disciples in this way: “The disciples did not understand any of this. Its meaning was hidden from them, and they did not know what he was talking about.” v 34 (3). Nevertheless, they followed the master because he knew where he was going. This truth highlights the importance of knowing his will and goals.

‘Manna’ for today:

It is God’s will and goals that are important

PS My intent is to continue on the road to Jerusalem in preparation for Easter
------------------------------
(1) See e.g. “It is about lifestyle” and “Journey of Renewal”
(2) The series starts with the entry "The next 40 days" – only available in English through google translate.


(3) See the reflection 'Long obedience in the same direction' – only available in English through google translate.
(4) It is this kind of verses which makes the Bible trustworthy for me - see “How blessed humanly ...”

Tanke-smuler om ensomhet

ENGLISH
Emnet ‘ensomhet’ er så stort at de tankene jeg deler blir som små smuler (1). For noen kan ensomhet fortone seg som en forbannelse, mens andre oppsøker ensomheten som en velsignelse. Som med det meste her i livet, trenger vi både fellesskap og ensomhet. Paulus er intet unntak, og han virker nesten litt desperat når han skriver:

Kom til meg så fort du kan.
2 Tim 4:9

Mentoren trenger disippelen. Det viser hvor viktig det er med gjensidighet. Vi trenger hverandre som mennesker. Vi trenger hverandre som disipler i oppdraget vi har i Guds rike. 
For noen år siden forrettet jeg i en begravelse hvor en av sønnene kom med følgende hilsen ved farens båre: «Gjennom hele livet, var det du som bekreftet oss, de siste par årene var det vi som måtte bekrefte deg, og jeg gjør det igjen: Du var en god far!». Jeg tror det var sant og jeg ble rørt av bekreftelsen.

Mye tyder på at Paulus trengte en han stolte på som kunne bekrefte ham på den siste delen av pilegrimsreisen. Kanskje han trengte å høre Timoteus si: «Gjennom hele mitt liv, har du alltid bekreftet meg som din ‘ekte sønn i troen’, nå er det min tur til å bekrefte deg som mentor og en sann far i troen» (2).

Det blir litt mindre ensomt når det er noen som ser meg. Et blikk, et godt håndtrykk eller en klem gjør godt. Intet menneske er en øde øy. Når den allmektige Gud skapte mennesket i sitt bilde er det et tegn på at vi er skapt til fellesskap med hverandre og med ham.

Dagens ‘manna’:

Skapt til fellesskap med rom for å være alene

--------------------------------------------
(1) I lys av at Søren Kierkegaard bruker begrepet «Filosofiske smuler», blir mine tanker knapt nok frø...
(2) Se «Bekreftelse og ansvarliggjøring»

Lang lydighet i samme retning

Jeg bekjenner med frimodighet at jeg er en flittig låner av andres tanker, men jeg forsøker å være tro mot dem jeg låner fra. Overskriften er lånt fra Eugene H. Peterson’s bok: A Long Obedience in the Same Direction: Discipleship in an Instant Society. En bok jeg kan anbefale på det varmeste. Peterson er for øvrig oversetteren av den fantastiske Bibelutgaven “The Message” – et prosjekt som må ha krevd lang lydighet i samme retning. 

Når jeg nå har kommet til den siste betraktningen om hellighet i denne omgang, synes jeg at dette må være en god formulering å avslutte med.

Når jeg skal forkynne hellighet er det umulig å komme utenom Filipperbrevets 3. kapittel. Hellighet er faktisk ikke nevnt, men for meg oser kapittelet av hellighet og lengselen etter å nå akkurat det målet. Jeg brukte et avsnitt fra det kapittelet i refleksjonen «Sitter på toget», og bakgrunnen for den overskriften er oppfordringen Paulus gir:

La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
Fil 3:16

Jeg er tilbake i Øst-Europa når jeg skriver dette. Da vi var her sist, fikk vi ofte spørsmålet: «Hvor lenge har dere stått i tjenesten?» Det var viktig for relativt ferske offiserer i alle aldre å få bekreftelse på at det å tjene Jesus ikke bare er for en kort periode, men noe som var verd å satse på et helt liv.

Hellighet er verd å satse på et helt liv. Jeg er så fullkommen som jeg kan bli i Kristus, og når jeg fortsetter i det sporet, er bønnen at det må prege meg akkurat der jeg er til enhver tid. Det betyr lang lydighet i samme retning. For

Lydighet er tro virksom i kjærlighet = hellighet*

--------------------------------
* For i Kristus Jesus … gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. Gal 5:6

Hvor skal vi?

Det nærmer seg to år siden jeg hadde en 40 dagers serie med «Målrettet liv». Jeg har nok alltid vært ganske målrettet, men det har snarere tiltatt enn avtatt med årene. Jeg må vite hvor jeg skal enten jeg er i bevegelse på et piano, står opp for å holde en tale eller skal bruke mine gaver og krefter i Guds rike. Disiplene ønsket nok også å vite hvor de skulle, men hva betydde det da Jesus sa:

«Men la oss gå til ham (Lasarus).»
Joh 11:15

Tomas tenkte straks at denne gangen snakker Jesus i overført betydning og sa til de andre disiplene:

«Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.»
Joh 11:16

Det er ikke så rart at det ble tolket slik. Det var forbundet med fare å dra tilbake til Judea. Da Jesus sa: «La oss gå til ham», tenkte Tomas at Jesus ba dem følge ham til Lasarus i dødsriket. Men det var ikke dit de skulle. Det er egentlig ganske rørende at de faktisk var villige til det. Og – det er et uttrykk for sterk tro. Det er betingelsesløs etterfølgelse. Uansett hvor Jesu «La oss gå» fører, er det naturlig for en disippel å følge etter.
 
Dagens ‘manna’:

Når Jesus er målet, er det underordnet hvor han går

…………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Epilog

Det kan virke litt rart at den første refleksjonen i et nytt år er en epilog, men da jeg de siste 40 dagene av 2012 tok for meg Rick Warrens bok ”Målrettet liv” – ble det naturlig å skrive en epilog som start på det nye året. Denne lille historien er nok et bevis på at Gud ser de små detaljene i livet mitt.

Den 21. november i fjor skrev jeg en begrunnelse for å velge å "Målrettet liv" som bakgrunn for refleksjonene i siste del av 2012. I ”De neste 40 dagene” fortalte jeg om den lille boka som kom som et lite ”smil fra Vårherre” mens vi ventet på avklaring av tjeneste i Øst-Europa. I den fasen hadde vi også involvert noen bønnevenner i England, men det eneste de visste var at vi hadde fått en forespørsel. Disse fire: Sue, Alec, Henriette og Jim, opplevde forskjellige ting som bekreftet at det var Herrens vilje, men ønsket å dele det med oss ansikt til ansikt. 

Det skjedde først drøye tre måneder senere – nærmere bestemt den 21. mai 2004. Vi lyttet til alt det spennende som de fire kunne fortelle, og vi vitnet om alt det vi hadde opplevd. Jeg kom også inn på morsomheten med ”mikroboka”. Henriette kunne nesten ikke vente til jeg var ferdig: ”Har du kjøpt originalen?” Jeg svarte avkreftende på det. ”Da faller det på plass!” sa hun. ”Hver gang jeg drar på reise sånn som nå, pleier jeg å ta med en bok fra bokhylla hjemme. Enten leser jeg den selv, gir den bort eller gjør begge deler. Jeg ber også om at Gud skal hjelpe med til å velge den rette boka. Denne gang ba han meg ta med en bok som jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese igjen. Jeg har den her i veska!”

Bildet til høyre forteller resten.Gud ser detaljene i livet mitt og ditt:

Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.
Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. Matteus 10:30-31

Dagens ’manna’

Gud ser meg! Jeg trenger ikke bekymre meg i 2013 heller!

PS - Jeg ber om at Henriettes bønn om velsignelse: "May this book bless you both and many others!" har blitt hørt gjennom de siste 40 dagene med blogging!

Å leve med hensikt!

Det er den beste måten å leve på. Gud har en hensikt med hvert menneskes liv. Å finne hans plan er det beste et menneske kan gjøre. David visste det, og da han ved noen anledninger var på vei ut av den, var han rask til å vende om. Derfor kunne Paulus forkynne om ham:

David var en tjener for Guds plan i sin levetid.
Apg 13:36

Warren avslutter sin bok med en oppfordring om å skrive ned mine svar på følgende fem spørsmål:

1. Hva skal være sentrum i livet mitt?
2. Hva slags karakter skal mitt liv ha?
3. Hva skal jeg bidra med gjennom livet mitt?
4. Hva vil jeg at livet mitt skal kommunisere?
5. Hva er ”min” åndelige familie?

Når jeg har svart på disse spørsmålene vil jeg sitte igjen med en form for erklæring om mål og mening med livet mitt.

Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
2 Kor 6:1

Dagens ’manna’:

Jeg har tatt imot Guds nåde, og jeg vil at det skal berøre flere enn meg!

Takk for følget i 2012 og Guds velsignelse i 2013!
______________________________________
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 40 av 40. I morgen kommer en epilog.

Et liv i balanse

Et målrettet liv handler om overgivelse og balanse. Warren gir fire råd for hvordan jeg kan holde de fem hensiktene med livet mitt i balanse: 

1. Samtal om det med en åndelig veileder eller i en liten gruppe¹ 
2. Foreta en åndelig sjekk med jevne mellomrom² 
3. Notér framgangen i ei loggbok³ 
4. Gi videre det du vet til andre⁴ 

’Balanse’ blir av enkelte oppfattet som et negativt ord. Bakgrunnen er at vi assosierer det med vektstangen. Da er det snakk om vekt og motvekt. Når vi snakker om balanse i denne sammenheng, er det ikke snakk om å balansere det gode mot det onde, det positive mot det negative osv., men å finne tid til fem forskjellige mål som hver for seg er gode, positive og viktige. Den samlede synergien av de fem målene er sterkere enn summen av enkeltmålene. 

Rådene til Warren er gode og det er mulig å finne bibelsk støtte for hvert enkelt. Men kanskje Paulus sin oppfordring summerer det opp på en god måte: 

Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke 
Ef 5:15 

Dagens ’manna’: 

Jeg vil at det skal være balanse i Guds hensikter med livet mitt 

----------------------------------------------------------------------- 
¹ Det er viktig å ha åndelige ”sparring-partnere” som våger ”å slå tilbake”  
² For mange er årets avslutning et naturlig tidspunkt for tilbakeblikk og åndelig refleksjon.
³ Det er mange varianter av denne metoden. Med tanke på ”Målrettet liv” er det f. eks. laget en egen journal med en liten syntese av innholdet i hvert av de 40 kapitlene og med mulighet for å skrive ned egne refleksjoner (utgitt på Hermon – ISBN 82-302-0252-4). Selv har jeg brukt forskjellige varianter. Jeg har fortsatt min hjemmelagde versjon av ”Notatbibelen” fordi jeg begynte med dette mange år før den første kom på norsk. Jeg kopierte en bibelside midt på et A4 ark og tok bok for bok. Det ga meg rikelig med notatplass rundt teksten + på den blanke baksiden av arket foran. I dag benytter jeg PC og blogg ;-)
⁴ Det kommer en epilog den 1. januar.

_______________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 39 av 40

Postet på FACEBOOK 10. april 2025

En kristen i verdensklasse

Det høres flott ut, og i Warrens bevissthet handler det om å gjøre oppdraget i misjonsbefalingen til mitt oppdrag. Hensikten er å skape et ordspill: Enten er jeg en verdensklasse kristen eller jeg er en verdslig kristen. Satt enda mer på spissen: Enten preger jeg verden, eller den preger meg. Og jeg kan prege verden med gode nyheter:

«Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!»
Mark 16:15

For at det skal bli en virkelighet må det skje et fokusskifte:

• Fra meg til andre
• Fra lokalt til globalt
• Fra øyeblikket til evigheten
• Fra hindringsorientering til løsningsorientering

…og hva skjer da?

Da skal din vei bli kjent på jorden,
din frelse blant alle folkeslag.
Salme 67:3

Dagens ’manna’ er det samme som for to dager siden:

Verden er der jeg er

______________________________________
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 38 av 40

Postet på FACEBOOK 9. april 2025

Det handler om Livet

Gud har gitt meg noe å gi videre. Da jeg ble en troende, ble jeg også Guds budbærer. Johannes sier at: ”Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre.” (1 Joh 5:10a). Det merkes om et vitnesbyrd er oppriktig og kommer fra hjertet: "Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus", var Paulus sin måte å uttrykk det på (2 Kor 2:17b).

Warren mener at "Mitt livs budskap" kan deles i fire:

1. Vitnesbyrdet mitt: Beretningen om hvordan forholdet til Jesus oppstod.
2. Mitt livs lekse: Det viktigste vandringen med Gud har lært meg
3. Min Gudgitte pasjon: Det som Gud har lagt på hjertet mitt og som jeg brenner for
4. Mitt gode budskap: Frelsen er for alle!

Delte historier skaper relasjonsbroer slik at Jesus kan vandre fra hjerte til hjerte. Å lytte til andres erfaringer med Gud er noe av det beste jeg vet. Og om noen vil lytte til min historie, lar jeg meg ikke be to ganger. Det handler om Livet

Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt
1 Pet 3:15b-16a

Dagens ’manna’:

Jeg vil alltid være klar til å snakke om Livet

-------------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 37 av 40 

Postet på FACEBOOK 8. april 2025

Oppdraget mitt

Den femte hensikten med livet mitt er at jeg er skapt for et oppdrag. Warren gjør et spennende skille når han understreker at min tjeneste er overfor de troende, mens mitt oppdrag, min misjon, er overfor de ikke troende. Jeg liker denne ‘spissformuleringen’, og det er viktig å tenke gjennom. Det er ikke tvil om at jeg er 'sendt til verden': 

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 

(Joh 17:18)

Det er heller ikke tvil om at det å tjene de troende ofte kan ta så mye tid og oppmerksomhet at oppdraget, ”utsendelsen” fort kan bli glemt. Det vi på norsk kaller ”Misjonsbefalingen” heter ”The Great Commission” på engelsk som igjen betyr ”Den store utsendelsen” på norsk. Det er ingen motsetning. Misjon kommer fra det latinske ”missio” som betyr utsendelse. Min misjon i livet er at jeg er sendt til verden for at mennesker skal bli disipler. Det er en fortsettelse av Jesu oppdrag. Det er ikke en byrde, men et privilegium.

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Matt 28:19-20

Dagens ’manna’:

Verden er der jeg er

____________________________________

Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 36 av 40 (4 dager igjen av 2012)

Publisert på FACEBOOK 7. april 2025

Min svakhet

Det krever mot å innrømme at jeg er svak, men det kan synes som et paradoks at det er de svake Gud elsker å bruke. Jeg har fulgt juletradisjonen og lyttet til Claes Gills opplesning av ”De små armane”.* 
Konklusjonen er at det er de sterke det går i ”totlevase” for, mens de med små, svake armer får styrke ved å gå til Betlehem.

Enkel teologi, men sant likevel.

Dersom Gud bare kunne bruke fullkomne mennesker, ville ingenting bli gjort. Paulus roste seg av sin svakhet, og kanskje det nettopp var gjennom hans svakhet at hans tjeneste fikk så stor innflytelse. Det er fra din dypeste smerte at din mest effektive tjeneste vil komme, skriver Warren.

Når Gud ber meg om noe, er svakheten min det dårligste argumentet jeg kan komme med. For ikke lenge siden ba jeg for en person som jeg ikke kjente. Under bønnen opplevde jeg at Gud sa: ”Jeg har gjort deg sterk der hvor du var svak. Nå opplever du at du er blitt svak der du alltid var sterk. Dette har skjedd for at du også skal være avhengig av meg også der du før stolte på deg selv!”.
Tiltalen traff spikeren på hodet. Det som var en frustrasjon, kunne bli en velsignelse: Total avhenighet!

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
2 Kor 12:9a

Dagens ‘manna’:

I min svakhet er jeg avhengig av å dra "like til Betlehem".

-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 35 av 40 (5 dager igjen av 2012)
* Sally Nilssons tolkning på FAs jule-CD er bra den også - men mammas er best!