Vi mennesker har en tendens til å bekymre oss mye mer enn nødvendig. Jeg har tidligere skrevet om at bekymringer har den samme effekt som rusmidler. De er sløvende, vanedannende og som regel helt bortkastet*.
Etter eksilperioden hadde jødene et sterkt behov for å bevare sin identitet som folk. Denne identiteten var (og er) uløselig knyttet til troen.Rådet (Sanhedrin) i Jerusalem anså det som sitt mandat og oppdrag og vokte over tro og identitet, og de hadde en reell og oppriktig grunn til bekymring. Det som oppfattes som en trussel for troen, blir en trussel for identiteten og dermed hele eksistensen som et folk:
Men det er umulig å trekke konklusjonen at det var antallet mennesker som kom til tro på Jesus som var årsaken til Jerusalems fall.
Jødene som trodde at Jesus var Messias, fornektet ikke sin jødiske identitet. Snarere tvert imot var de veldig bevisste på at evangeliet var for jøde først, så for «greker» - og at de gjennom troen på Jesus hadde fått bekreftelse på sin identitet som Guds folk og hans barn. Paulus beskriver sin omsorg for sitt folk over tre kapitler (9-11) i sitt brev til Romerne – en omsorg som også mange ikke jødiske kristne kjenner på. Johannes-evangeliet har et universelt fokus. Evangeliet er for jødene og alle verdens folk.
Dagens ‘manna’:
* Rusa på bekymringer!
** Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 f.v.t. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse. (Jfr Store Norske Leksikon)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Etter eksilperioden hadde jødene et sterkt behov for å bevare sin identitet som folk. Denne identiteten var (og er) uløselig knyttet til troen.Rådet (Sanhedrin) i Jerusalem anså det som sitt mandat og oppdrag og vokte over tro og identitet, og de hadde en reell og oppriktig grunn til bekymring. Det som oppfattes som en trussel for troen, blir en trussel for identiteten og dermed hele eksistensen som et folk:
«Lar vi ham (Jesus) holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»På tidspunktet Johannes skrev ned sin fortelling, hadde dette gått i oppfyllelse. Jerusalem falt i år 70 e. Kr. - med andre ord ca 40 år etter dette ordskiftet i Sanhedrin**. Det som er veldig interessant med akkurat denne siste delen av kapittel 11 er at uttalelsene som er gjengitt, er gjennomgående profetiske.
Joh 11:48
Men det er umulig å trekke konklusjonen at det var antallet mennesker som kom til tro på Jesus som var årsaken til Jerusalems fall.
Jødene som trodde at Jesus var Messias, fornektet ikke sin jødiske identitet. Snarere tvert imot var de veldig bevisste på at evangeliet var for jøde først, så for «greker» - og at de gjennom troen på Jesus hadde fått bekreftelse på sin identitet som Guds folk og hans barn. Paulus beskriver sin omsorg for sitt folk over tre kapitler (9-11) i sitt brev til Romerne – en omsorg som også mange ikke jødiske kristne kjenner på. Johannes-evangeliet har et universelt fokus. Evangeliet er for jødene og alle verdens folk.
Dagens ‘manna’:
Troen på Jesus bekrefter min identitet som Guds barn---------------------------------
* Rusa på bekymringer!
** Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 f.v.t. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse. (Jfr Store Norske Leksikon)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes



