En oppriktig og reell bekymring

Vi mennesker har en tendens til å bekymre oss mye mer enn nødvendig. Jeg har tidligere skrevet om at bekymringer har den samme effekt som rusmidler. De er sløvende, vanedannende og som regel helt bortkastet*. 

Etter eksilperioden hadde jødene et sterkt behov for å bevare sin identitet som folk. Denne identiteten var (og er) uløselig knyttet til troen.Rådet (Sanhedrin) i Jerusalem anså det som sitt mandat og oppdrag og vokte over tro og identitet, og de hadde  en reell og oppriktig grunn til bekymring. Det som oppfattes som en trussel for troen, blir en trussel for identiteten og dermed hele eksistensen som et folk:

«Lar vi ham (Jesus) holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»
Joh 11:48

På tidspunktet Johannes skrev ned sin fortelling, hadde dette gått i oppfyllelse. Jerusalem falt i år 70 e. Kr. - med andre ord ca 40 år etter dette ordskiftet i Sanhedrin**. Det som er veldig interessant med akkurat denne siste delen av kapittel 11 er at uttalelsene som er gjengitt, er gjennomgående profetiske. 
Men det er umulig å trekke konklusjonen at det var antallet mennesker som kom til tro på Jesus som var årsaken til Jerusalems fall. 

Jødene som trodde at Jesus var Messias, fornektet ikke sin jødiske identitet. Snarere tvert imot var de veldig bevisste på at evangeliet var for jøde først, så for «greker» - og at de gjennom troen på Jesus hadde fått bekreftelse på sin identitet som Guds folk og hans barn. Paulus beskriver sin omsorg for sitt folk over tre kapitler (9-11) i sitt brev til Romerne – en omsorg som også mange ikke jødiske kristne kjenner på. Johannes-evangeliet har et universelt fokus. Evangeliet er for jødene og alle verdens folk.

Dagens ‘manna’:

Troen på Jesus bekrefter min identitet som Guds barn

---------------------------------
* Rusa på bekymringer!
** Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 f.v.t. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse. (Jfr Store Norske Leksikon)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Epilog

Det kan virke litt rart at den første refleksjonen i et nytt år er en epilog, men da jeg de siste 40 dagene av 2012 tok for meg Rick Warrens bok ”Målrettet liv” – ble det naturlig å skrive en epilog som start på det nye året. Denne lille historien er nok et bevis på at Gud ser de små detaljene i livet mitt.

Den 21. november i fjor skrev jeg en begrunnelse for å velge å "Målrettet liv" som bakgrunn for refleksjonene i siste del av 2012. I ”De neste 40 dagene” fortalte jeg om den lille boka som kom som et lite ”smil fra Vårherre” mens vi ventet på avklaring av tjeneste i Øst-Europa. I den fasen hadde vi også involvert noen bønnevenner i England, men det eneste de visste var at vi hadde fått en forespørsel. Disse fire: Sue, Alec, Henriette og Jim, opplevde forskjellige ting som bekreftet at det var Herrens vilje, men ønsket å dele det med oss ansikt til ansikt. 

Det skjedde først drøye tre måneder senere – nærmere bestemt den 21. mai 2004. Vi lyttet til alt det spennende som de fire kunne fortelle, og vi vitnet om alt det vi hadde opplevd. Jeg kom også inn på morsomheten med ”mikroboka”. Henriette kunne nesten ikke vente til jeg var ferdig: ”Har du kjøpt originalen?” Jeg svarte avkreftende på det. ”Da faller det på plass!” sa hun. ”Hver gang jeg drar på reise sånn som nå, pleier jeg å ta med en bok fra bokhylla hjemme. Enten leser jeg den selv, gir den bort eller gjør begge deler. Jeg ber også om at Gud skal hjelpe med til å velge den rette boka. Denne gang ba han meg ta med en bok som jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese igjen. Jeg har den her i veska!”

Bildet til høyre forteller resten.Gud ser detaljene i livet mitt og ditt:

Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.
Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. Matteus 10:30-31

Dagens ’manna’

Gud ser meg! Jeg trenger ikke bekymre meg i 2013 heller!

PS - Jeg ber om at Henriettes bønn om velsignelse: "May this book bless you both and many others!" har blitt hørt gjennom de siste 40 dagene med blogging!

'Rottene' i livet mitt

Dersom jeg ikke tar til meg næring, dør jeg. Alt som skal leve trenger tilførsel av næring.

I lemenår vokser reve- og rovfuglbestanden fordi det er rikelig tilgang på næring.

Når vi er uforsiktige med å kaste fra oss matavfall øker rottebestanden. Det siste er mindre hyggelig for de fleste (regner med at rottene er et unntak). Men det er med andre ord er ikke alt jeg behøver å bestrebe meg på å gi næring.

Det gjelder også 'rottene' i mitt liv (les: De negative tilbøyelighetene jeg har). Jeg ønsker for eksempel ikke å være sløv. Den beste måten å unngå sløvhet på er å la være å gi den næring. Jesus gir en klar melding om hva som er sløvhetens næringsstoffer:

’Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer’
Luk 21:27-36

Jeg ser ikke drikken som en utfordring – den har jeg alltid holdt meg unna, og jo mer jeg ser hvilket helvete den kan forårsake, jo mer overbevist blir jeg om at totalavhold er et sunt utgangspunkt.
Men:
Det hender nok at jeg burde lagt meg en time tidligere for å være litt mer opplagt – og det er også perioder hvor dagliglivets bekymringer svekker min åndelige dømmekraft. Resultatet er at jeg blir sløv.

Gud, hjelp meg til å ha blikket festet på deg slik at sløvheten ikke får næring!

Se også: Rusa på bekymringer

Høytflygende tanker…

Et par ganger har jeg skrevet om fugler her på bloggen. Helt fra guttedagene har fugler begeistret meg. Jeg drømmer om en gang å få bo på landet slik at jeg kan ha et foringssted. Det er ikke like greit i byen ettersom jeg ikke er særlig glad i rotter.

Jeg forstår hva han mener, men jeg har noen innvendinger når Jesus sier:

Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?
Matt 6:24-34

Det er bekymringsløsheten som er Jesu poeng, men hvis jeg skal være litt pirkete så er fuglene både ”såmenn” og ”samlere”. De er bare ikke klar over det. Derfor blir det heller ingen bekymring. Det de ikke vet har de ikke vondt av ;-)

Ved å spise frukt og bær sår de frø over store områder, og det morsomt å iaktta både meiser og hakkespetter som samler mat gjennom hele sommeren som de gjemmer i barksprekker i trærne. Det er riktignok ikke ”hus”, og de finner ikke nødvendigvis det de har samlet selv, men de vet hvor det er greit å lete. Slik har Vårherre sørget for fuglene også.

Det er ikke sikkert at jeg heller høster det jeg selv har sådd eller samlet, men når ”sulten” kommer vet jeg hvor det er sannsynlig å finne føde. Det er en bekymring mindre det!

Fuglen på bildet er mandarinand - og bildet ble tatt i Hyde park i mai.

Rusa på bekymringer!

Er det mulig? Ja, i hvert fall dersom jeg skal ta Jesu ord på alvor. Han sier:
”La dere ikke sløve av …… livets bekymringer”
(dagens tekst Luk. 21:34-38).
Men er dette det samme som ”rus”?
Jeg laget bevisst tomrommet ”……” . Der står det ”svir og drikk”. Bekymringer har samme effekt. De er sløvende, vanedannende og som regel helt bortkastet.
Noen ”koser seg” med bekymringene sine og føler seg urolige dersom de ikke hadde noe å bekymre seg for. Jeg har lest at mer enn 90% av mine bekymringer er fullstendig grunnløse. I den siste resten kan det være enkelte risikofaktorer, men at det kun er i den siste halve prosenten at faremoment bør gi grunn til bekymringen og føre til at man tar særlige forhåndsregler. Problemet er at vi er blitt så sløvet av å bruke energi på de 99,5% grunnløse bekymringene at vi ikke har overskudd til oppmerksomhet når vi egentlig trenger den.

Jesus bruker dette i sammenheng med å være klar for den ”siste dag”. Jeg har selv studert eskjatologi (læren om de siste ting) både av egen interesse og som særemne på universitetet. Det er en del av Guds ord som er viktig og som jeg tar på alvor, men jeg har også møtt mennesker som ”ruser” seg på dette emnet. De lager endetidstabeller og setter sine medvandrere i et eget ”bibeltroskapshierarki” når de hører deres syn på bortrykkelsens plassering i forhold til den store trengsel osv.
Gud er overraskelsens Gud. Han har sagt ting gjennom sitt ord som gir grunnlag for flere fortolkninger fordi vi ser stykkevis og forstår stykkevis. For å forvirre oss? Nei, for å skjerpe oss.
Er du klar?