Viser innlegg med etiketten Mat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mat. Vis alle innlegg

søndag 18. oktober 2015

Fram og tilbake er ikke alltid like langt!!!

Et ordtak behøver ikke være like relevant i alle situasjoner. Av og til sukker vi oppgitt når ting går trått og vi må tilbake til utgangspunktet. Da kan det være passende å si at «Fram og tilbake er like langt». 

Men det behøver ikke være slik. Å komme tilbake til utgangspunktet kan være nødvendig for å få en ny start:
Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Joh 21:13
De siste dagene har jeg reflektert over både brød og fisk, og i dag stanser jeg ved siste del av verset: «det samme gjorde han med fisken». Dersom dette var den fisken disiplene selv hadde kommet med, kan tanken «fram og tilbake» fort dukke opp. Men – det er ikke «like langt». Fisken har nemlig blitt overlatt til Jesus, som så gir den tilbake igjen.

Dersom hele denne fortellingen handler om «menneskefiske», er dette et veldig viktig vers. Menneskefiskerne fisker ikke mennesker til seg selv, men til Jesus. Jesus tar imot og gir fangsten tilbake for at «fangsten» skal forvaltes slik at det blir til nye disipler. Det er en stor fare at enkelte disipler har en tendens til å samle egne etterfølgere som blir avhengige av dem. En ekte «menneskefisker» har som mål: At de som kommer med blir avhengige av Jesus og disipler av ham alene.

Men handlet ikke dette om å «komme og få mat»?

Jo, nettopp det!

I kapittel 4 i Johannesevangeliet sendte Jesus disiplene til den nærmeste byen for å kjøpe mat. Da de kom tilbake, sa de: «Rabbi, kom og spis!» Jesu respons var: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om». Disiplene ble forundret over dette, og Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (1). Det Jesus hadde gjort var å «fiske» en samaritansk kvinne. Det er også «mat» for dem han har sendt 2000 år senere (2). 


Dagens bilde er General Eva Burrows. Nå er hun hjemme hos Herren, men da hun var General holdt hun et enormt tempo og et høyt engasjement. En journalist spurte henne: «Hvordan makter du dette kjøret?» Responsen kom umiddelbart: «I feed of the people!»(3) Så enkelt og så bibelsk!

Dagens ‘manna’:

Det som kommer tilbake fra Jesus, er alltid et skritt i riktig retning!
-------------------------------
(1) Joh 4:31-34
(2) «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21
(3) Jeg næres av folket. Se refleksjonen: "I feed of the people!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 8. oktober 2015

Endring av status?

I «gamle dager» gikk det gjerne litt tid før endring av status ble kjent for omverdenen. Nå skjer det gjerne på noen øyeblikk via Facebook. 

Relasjonen mellom Jesus og disiplene er i stadig utvikling, og en statusendring ble til og med vektlagt da Jesus sa: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere… Jeg kaller dere venner» Joh 15:15 (1), og i dag dukker det opp en ny statusoppdatering:
«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.
Joh 21:5
Det kan være flere grunner til at Jesus introduserer denne relasjonen i det siste kapittelet. I prologen leste jeg at: «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Gjennom sin død og oppstandelse er Sønnens relasjon til Faderen blitt bekreftet. De som tar imot Sønnen tar imot Faderen – de er ett, dermed er Guds barn også Sønnens barn. På den måten rammes hele evangeliet inn med Jesus-hendelsens hensikt: Gjenopprettelsen av statusen som ligger i barnekåret. 

Samtidig tror jeg det er viktig for Jesus å modellere åndelige foreldreskap. Finalen i kapittelet er Peters gjenopprettelse og stadfestelse av oppdraget som «omsorgsperson» for lammene og sauene – en omsorg som nettopp innebærer å sørge for mat.

«Har dere noe å spise, barna mine?» er et veldig relevant spørsmål i en verden som preges av åndelig hungersnød. Altfor mange svarer som disiplene. I en slik verden er det viktig å ha Jesus som rollemodell. Dersom enhver Jesu etterfølgere forsto rekkevidden av åndelig foreldreskap, ville det være mat nok til alle.

Dagens ‘manna’:

Jeg har noe å spise, og er klar til å dele med meg!
----------------------------
(1) Se refleksjonen: "Samme oppgave, men endret status"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 2. juni 2015

Uren sone…

Det har blitt stadig strengere krav til håndtering av mat som skal benyttes i offentlig sammenheng. Dette har også ført til at vi som jobber i Frelsesarmeen må forholde oss til et strengt regelverk. Det har hendt et par ganger i løpet av det siste at jeg uforvarende har «tråkket i salaten» i forhold til ren og uren sone når jeg har gått gjennom noen av våre eiendommer.

Mange av de jødiske reglene for kosher som er betegnelsen for mat som det er tillatt å spise, handler om hygiene i forhold til behandling de forskjellige produktene. Tradisjonen går helt tilbake til budene i Mosebøkene, men rabbinerne har senere forklart og utvidet regelverket. Terefa er betegnelsen på det urene som det er forbudt å spise. De som skal spise det som er rent, må selv være rene. Dette var spesielt viktig ved høytidene. Etter kontakt med en «hedning» eller opphold på deres territorium måtte en jøde gjennom en renselse for å kunne ta del i det religiøse livet igjen*. Det er viktig å ha dette i bakhodet når jeg leser dagens vers:

Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
Joh 18:28
Forklaringen på hvorfor jødene ikke gikk inn i landshøvdingens borg er altså knyttet til jødiske renselsesriter, men som jeg har nevnt tidligere er denne opplysningen om «påskemåltidene» forvirrende i forhold til de andre evangeliene som forteller at det var påskemåltidet som var Jesu siste måltid med disiplene. Det kan du lese om i refleksjonen: Gjør det snart!

Den fantastiske nyheten som Johannes formidler i sitt evangelium, er at dersom jeg blir i ham, blir han i meg, og da er jeg ren for enhver setting.

Dagens ‘manna’:

I Jesus er jeg ren i en uren sone.
-------------------------
* Paulus gjennomgikk en slik renselse etter at han kom fra sin tredje misjonsreise for å vise at han også var tro mot sin jødiske bakgrunn selv om han var blitt en Messiastroende – jfr Apg 21:17-26
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 23. mars 2015

Passelige porsjoner

Hva som er en passelig porsjon vil nok variere fra person til person. Om jeg holder meg til mat har det sammenheng med forbrenning, som igjen har sammenheng aktivitetsnivå, kjønn, alder og kroppsstørrelse. De fleste voksne har nok en klar formening om hvor mye mat de trenger og hva som er sunt å spise. Likevel er det noen som sliter med å holde seg til en passelig porsjon. Mange fordi de ikke har nok mat, noen fordi de har spiseforstyrrelser og igjen mange fordi det er så fort gjort å spise mer enn de trenger.

Også når det gjelder åndelig føde er det viktig med riktig porsjon. Jesus visste det:

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Joh 16:12
Alle vet at det er grenser for hvor mye de kan «ta inn» av åndelig innsikt og erfaring på en gang – men også her er det individuelle faktorer som spiller inn – noen av dem har paralleller til faktorene for inntak av fysisk mat. Det er forskjell på et spedbarn i Kristus* og en som har kommet til modenhet**. I tillegg spiller aktivitetsnivået inn på forbrenningen. En etterfølger som lever Jesus-livet i møte med sine medmennesker har høy «forbrenning» og har behov for og kan ta inn mer åndelig føde enn en passiv troende. Og jo større behov for inntak av næring, dess mer øker kjennskapen til Jesus. Dersom jeg ønsker økt kjennskap til Jesus, ligger nøkkelen i å øke forbrenningen slik at jeg kan «bære mer nå».

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger daglige porsjoner!
---------------------------------------------
* 1 Kor 3:1
** Fil 3:15
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 14. februar 2014

Næring for tvil eller tro?

Jeg mener at det er mitt valg om det er tvilen eller troen min jeg vil fore. En slik påstand kan fort misforstås som fundamentalistisk eller totalitær dersom den knyttes til et trosfellesskap og får som konsekvens at det ikke er lov til å stille spørsmål. Jeg mener at spørsmål som knyttes tvil er viktige i et fellesskap nettopp fordi en samtale kan gi næring til tro – og ikke motsatt.

Bakgrunnen for at disse tankene dukket opp i dag, er de skriftlærde og fariseerne som kom til Jesus med kvinnen som var grepet i hor:

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.
Joh 8:6a
I løpet av sin fortelling har Johannes gjentatte ganger vektlagt at Jesus i de skriftlærdes oppfatning brøt loven, med andre ord hadde de allerede mer enn nok å anklage ham for. Hvorfor trengte de da å sette ham på prøve igjen? Var det for å gi tvilen eller troen næring? Hva var det egentlige motivet?

Det skinner igjennom at Johannes mener at utfordrerne utelukkende var ute etter å få ryddet Jesus av veien; men i så fall er denne fortellingen et tegn på at de kan ha tvilt på at de hadde rett siden de trengte ytterligere bekreftelse. Eller var motivet ganske enkelt at de trengte å få synliggjort et mulig lovbrudd rett foran øynene til en stor folkemengde? I så fall spilte de et høyt spill som de også tapte.

For meg er det veldig viktig å stadfeste at jeg vil tro, og dersom det er mitt motiv er den logiske konsekvens at jeg også vil være lydig.
 

Dagens ’manna’:
Jeg vil tro, derfor forer jeg troen!
----------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 20. desember 2013

Sunn og sann

I Norge er det et sterkt fokus på å leve sunt – og det inkluderer å spise sunt. Sunnhet og helse er blitt ”big business”. Vi trimmer, er på lav-karbo, spiser fem om dagen og jakter på det fullkomne liv. Det er ikke noe galt i det. Men er vi like opptatte av jakte på sannhet?
 

I de siste ukene har vi hyllet Nelson Mandela. Et av de mange viktige og riktige grepene han tok, var etableringen av ”sannhetskommisjonen”. Filosofien var enkel: Kun dersom sannheten kom fram, vil det være mulig med forsoning. Det er ikke bare god filosofi – det er også god teologi. Sannheten frigjør. Mandela kommer alltid til å bli husket for sin sunne jakt på sannhet. Han var et sunt og sant menneske.

Johannes har en veldig bevisst oppbygning av evangeliet sitt. I prologen beskriver han Jesus som det sanne lys og om hans herlighet som er full av nåde og sannhet. Sannhet er altså en del av Guds karakter og vesen som Jesus åpenbarer. Litt senere i evangeliet, står det mer om hva sannheten gjør med oss, men faktorenes orden er ikke likegyldig. Derfor kommer undervisningen om Brødet fra himmelen før undervisningen om hva sannheten gjør:

For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
Joh 6:55
Jeg må altså tro på ham som Gud har sendt, ved det tar jeg imot ham, og jeg blir ett med ham på samme måte som jeg blir ett med den maten jeg spiser. At Jesus presiserer at det er ”sann mat og drikk”, sender et signal om at sannheten dermed også blir en del av meg. Er sannheten på ”innsiden” oppfylles også profetien om at Gud skriver sin lov i våre hjerter*.

Dagens ’manna’:

Min åndelige mat er sunn og sann
---------------------------------------
* Jer 31:33-34
Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer,
sier Herren:
Jeg legger min lov i deres sinn
og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
Da skal ingen lenger
undervise sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi skylden deres
og ikke lenger huske synden.




Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 1. desember 2013

M&M&M

Engelskmennene elsker det, og faktum er at det er veldig viktig også i norrøn poesi. Jeg tenker på alliterasjon – eller ”bokstavrim” på hverdagsnorsk. 

De norrøne skaldene brukte ”enderim” ved avslutning av en verselinje, men i tillegg skulle første bokstav i hovedordet i linje A, ha støtte av førstebokstav i to viktige ord i linje B osv. En slik regel gjorde det lettere å huske mange vers utenat. 

Denne tradisjonen har holdt seg i det islandske språk – og som sagt elsker de engelsktalende overskrifter som begynner på samme bokstav. Alliterasjonen i versene vi leste i går gir seg selv:
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:26-27
Jesus tar opp minst tre viktige emner i møtet med den nysgjerrige folkemengden:
 

MOTIVASJON
 

Gud ser til hjertet:
«… Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»
1 Sam 16:7  
For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9
 - jeg kan ikke spille et spill overfor Gud. Han vet hva Motivet mitt er. Jesus avslørte folkemengdens motiv.

MAT som Mette og Mening

Det er forskjell på ”Mette” og ”Mening”. Folket søkte mat som ga fysisk mette. Jesus presenterer mat som gir åndelig mening og evig liv.

Det tredje bokstavrimet er: 

MENNESKESØNNENs MERKER er ganske omfattende, så det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Åndelig mat er min motivasjon!
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 29. november 2013

Spørsmålet jeg aldri kommer til å stille!

…er et spørsmål jeg har stilt til flere samtalepartnere ved forskjellige anledninger, men jeg kan ikke huske at jeg har stilt det til ham. Folkemengden fant det derimot som et passende åpningsspørsmål etter at de hadde funnet Jesus igjen:
De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
Joh 6:25
Spørsmålet virker nesten meningsløst. Hvorfor var det viktig for folket å vite det? Kanskje det var for å få svar på gåten hvordan han hadde kommet seg fra den ene siden av sjøen til den andre? Men hvorfor ikke da stille det spørsmålet direkte?

Antakelig fordi motivet deres for å lete etter ham var for å få mer ”brød”. Det er i hvert fall det Jesus ser som motivet deres. Hadde de søkt ham som den han var, hadde han funnet dem. Da ville de også ha forstått hvem han var, og spørsmålet ville vært totalt irrelevant.

Jeg er vokst opp i en bevegelse der ”omvendelsesopplevelsen” har hatt et sterkt fokus – og de som kan gi den en dato og et klokkeslett står fram som ”Frelseskrigens trofeer”. Det har noen ganger ført til at de som har ”vokst inn i Guds rike” kan ha følt seg litt mindreverdige. De kan ikke huske gjen-fødselsdagen sin og kanskje har de stilt spørsmålet ”Herre, når kom du hit?”

Jeg er i mitt 58. år og jeg husker ikke det som skjedde på fødselsdagen min, men jeg vet at jeg er født fordi jeg lever. Jeg husker at jeg som 14-åring ga meg helt over til Jesus i Frelsesteltet i Furulunden i Mandal. Men jeg har alltid trodd og hatt en nær relasjon til Jesus, så lenge jeg har levd – så gjen-fødselsdagen er vanskelig å tidfeste. Men siden han er i livet mitt er det absurd å spørre ”Herre, når kom du hit?” Det viktige er alltid ”Herre, du er her nå!”
 

Da jeg fikk min nåværende ordre søkte jeg lenge etter et ”ord” å gå på. Jeg har ofte hatt slike. Gjennom studiet av Apostlenes gjerninger opplevde jeg at han sa: ”Jostein, jeg er der du er!” – det lå en hvile i den overbevisningen. Så lenge jeg ikke velger å forlate ham, kan ingen andre ta meg ut av hans plan.

Dagens ’manna’

Det viktige er at han er her – ikke når han kom hit.
--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 22. november 2013

Ergo!

"Ergo" er et adverb som jeg bruker når jeg konkluderer noe. For eksempel: Jeg puster, ergo lever jeg. Ordene ”altså” eller ”følgelig” kunne vært brukt som synonymer. De 5000 i ødemarken var raske til å trekke en konklusjon da de hadde fått mat av Jesus. De hadde fått mat på uforklarlig måte, ergo var han profeten som skal komme:
Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
Joh 6:14
Bakgrunnen for at det skulle komme en profet som Moses hørte med til barnelærdommen*. De visste at Moses var redskapet som fikk det til å regne brød (manna) fra himmelen. Her var det en som gjorde noe tilsvarende, ergo måtte han være den profeten Moses hadde profetert om.

Folket var ikke fullstendig på ”blåbærtur”. Men de skjønte ikke at underet skulle åpne sansene for noe som handlet om mer enn omsorg for brød i dette livet. Derfor ble deres planer om å gjøre Jesus til en jordisk konge en fullstendig avsporing, og dermed gikk de Satans ærend. Johannesevangeliet har ikke med beretningen om Jesu fristelse ødemarken, med det er unektelig flere paralleller i denne lille beretningen. Og en fristelse er en fristelse uansett hvordan ”fristeren” ser ut. Den måtte Jesus for enhver pris unngå å falle i.

Dagens ’manna’:

Det skal lite til før det som er helt riktig blir helt feil.
-------------------------------------------
* En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.» Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.
5 Mos 18:15-17

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 20. november 2013

Noe blir igjen!


I går skrev jeg at de tolv kurvene med rester kunne være en kritikk av grådighet eller et signal om nøysomhet. Men det går også an å ta kurvene som en kjempestor oppmuntring:
De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
Joh 6:13
Dersom de fem byggbrødene er et symbol på det jeg kan bidra med, er muligheten for ”rester” en fantastisk tanke. Som forkynner er jeg bevisst på at min oppgave er å gi tilhørerne ”mat”. Når ordet forkynnes får mennesker mat der og da – og det er viktig, men det Jesus velsigner gjør at det blir noe igjen av det som er servert. 

Også når Guds ord serveres kan de som er tilstede ta imot ”så mye de vil ha”, og det blir det rester av. Rester som ikke går til spille. Jesus sørger for at det blir ”samlet” slik at det kan brukes igjen. Det som er tatt vare på, vil Den hellige ånd minne om når jeg trenger det. ”Restene” kommer til anvendelse!

Dagens ’manna’:

Noe blir alltid igjen av det Jesus velsigner
-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 19. november 2013

Kritikk eller nøysomhet?

Det er et paradoks at vi i Norge har matvarebutikker med en logistikk og varebeholdning som kan betjene en befolkning på ca 10 millioner. I mitt enkle hode betyr det at vi kaster ca 50% av all mat som kommer i butikkene i Norge. Jeg vet at veldedige organisasjoner, inkludert Frelsesarmeen, får noe av denne maten, men veldig mye kastes - ikke minst fra husholdningene. 

Jeg vet også at det som blir kastet blir til bio-drivstoff. Hurra både for sentralt matlager og bio-drivstoff, men jeg har likevel en dårlig følelse når jeg tenker på alle som sulter i verden.
Da Jesus delte ut mat til de 5000 familiene, fikk de ”så mye de ville ha”. Er det kritikk eller nøysomhet som er bakgrunnen for Jesu neste skritt?
Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
Joh 6:12
Vi vet at det ble 12 tolv fulle kurver til overs. Dermed må det ha vært en god del mennesker som tok mer enn de trengte. Vi har en tendens til å ta til oss mer enn vi trenger. Et sitat som jeg husker fra ungdommen, som jeg ikke vet opphavet til, går slik: ”Det er nok mat til å dekke verdens behov, men ikke til å dekke alles begjær”.

Med dette i tanken, kan Jesu innsamling av restene være en kritikk av vår grådighet, men det er også et viktig signal om nøysomhet. Ingenting skal gå til spille. Det er viktig å huske i overflods-Norge.

Kanskje det er behov for å børste støvet av en haugiansk dyd:

Dagens ’manna’:

Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning (1)
-----------------------------
(1) 1 Tim 6:6
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 18. november 2013

Var det takknemligheten?

Sist fredag, på vei til helgens korpsting, ble jeg oppringt fra søndagsavisen i NRKp2 radio. Spørsmålet var om jeg kunne delta i samtale om temaet ”Er Norge blitt et kynisk og egoistisk land?”

Jeg svarte at det ville jeg prioritere, og fortalte litt om mine synspunkter om at grådigheten er i ferd med å spise oss opp innenfra. Vi gjorde en tentativ avtale, men jeg fikk en sms om at de hadde snakket med en av filosofene som allerede det var inngått avtale med, og han hadde svært sammenfallende synspunkter med mine. Dermed hadde de allerede det de trengte.

Fint, for da kunne jeg konsentrere meg om korpstinget, men dumt fordi jeg har så mange eksempler på hvor utakknemlige vi er blitt i Norge. Når fagforeningsledere for eksemplet kan si at et tilbud om en lønnsøkning på 3,5% er en ”hån”, oppfatter jeg en slik uttalelse som en ”hån” mot resten av verden. 


Vår utakknemlighet gjør oss så fattige at undrene kommer til å gå oss forbi. For var det ikke en takkebønn som gjorde at mennesker kunne spise seg mette i ødemarken?
Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
Joh 6:11
Det er så fort gjort å havne blant dem som syter og klager. Mon om det ikke alltid finnes noe å være takknemlig for, noe som gjør meg glad? Når jeg med takk i hjertet deler det jeg har, vil det bli til mat for mange, og det vil også gi meg et rikere liv.

Dagens ’manna’:
Takknemlighet, takknemlighet, takknemlighet.
-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 16. november 2013

Et dristig forsøk

I går skrev jeg om Filip som ikke besto prøven, fordi han bare så begrensningene. Mengden brød Filip kunne kjøpt for to hundre denarer var ganske stor. Jeg går ut fra at de 5000 mennene hadde familiene med seg*, og at en daglønn var nok til å forsørge en familie. 

Dersom jeg antar at 50% av daglønnen gikk til mat d.v.s. tre måltid per dag – og at en full daglønn dermed ville gi seks måltider, betyr det at Filip kunne ha kjøpt et fullverdig måltid til 1200 av de tilstedeværende familiene.
 

Da er det ganske dristig av Andreas å si:
«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker»
Joh 6:9
Selv om han lager en ”fluktmulighet” ved å tilføye «Men hva er det til så mange?», har han likevel gitt et sterkt signal om at han forstår at noe uvanlig kan skje. Filip tviler på at det å skaffe mat til 1200 familier vil være tilstekkelig, mens Andreas ser mulighet i en gutt som har mat som vil rekke til ca én familie. Det er en mye svakere tro hos Filip som kunne møte 24% av behovet med ”egne midler”, enn hos Andreas som bare kunne møte 0,0002% av behovet ved å stole på en liten gutts gavmildhet.

Det er veldig bibelsk at Jesus velger Andreas sin løsning framfor Filips. 

Gud sa til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dem. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget!» (Dom 7:2). 
Jeg skal bidra med det lille jeg har, så kan Gud gjøre så uendelig mye mer.

Dagens ’manna’:

Han ønsker mitt enkle bidrag!
---------------------------------------
* Matt 14:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 18. september 2013

I feed of the people!

…svarte Eva Burrows på spørmålet om hvordan hun kunne takle det enorme tempoet og programmet hun skulle gjennomføre da hun var general og Frelsesarmeens øverste leder. Det kan fort misforstås.

Misforståelser kan forårsake mye konflikt – særlig dersom det ikke tas initiativ til å oppklare dem. 


Johannes-evangeliet beskriver den ene misforståelsen etter den andre, men heldigvis kommuniseres det på en måte som i det minste forhindrer konflikt. For det er ikke alltid at misforståelsene fører til full forståelse og innsikt. Jesu uttalelse om at han hadde mat å spise som disiplene ikke visste om, førte til følgende respons:
«Har kanskje noen kommet med mat til ham?»Joh 4:33
Jeg skulle gjerne vært inne i hodene til disiplene. Hva tenkte de med det spørsmålet? Hvem ”noen” så de for seg? Hvilken ”mat” tenkte de på?

Kanskje det var så enkelt at de så for seg at noen mennesker hadde passert brønnen og de hadde hatt med seg mat som Jesus hadde fått. Men det kan jo være at de også så for seg ”manna” eller at engler hadde vært der. Jesus måtte forklare:

«Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk»Joh 4:34
Det tror jeg Eva Burrows hadde forstått. Å fullføre et gudgitt oppdrag gir mer energi enn det tar. Når han kaller til å betjene mennesker, er det ”mat” når etterfølgeren får anledning til det. Da næres han eller hun av folket.

Gjennom samtalen med kvinnen hadde opplevd å bli bekreftet som Messias, han hadde nådd ut med det han var sendt for å fullføre – det er den mest næringsrike maten av alt.

Dagens ’manna’:

Det er mat å fullføre Guds vilje. 
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 17. september 2013

Mat er mer enn mat

Jeg forsøker å få med meg trender. Derfor har det ikke gått hus forbi at nordmenn blir stadig mer opptatt av mat. Kokebøker, matprogrammer både TV og radio har allerede vært sikre satsingsprosjekter i mange år. Mat er ikke lenger ”bare mat”. Det er en variasjon og en eksperimentering i stadig nye smaker og råvarer. 

I tillegg er rammen rundt maten en del av selve matopplevelsen. Mat er altså mer enn mat som næring kun for å overleve. Derfor skulle jeg tro at det vil være letter for nordmenn å forstå ”dobbeltheten” i Jesu svar på disiplenes invitasjon ”Kom og spis!”:
«Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han.Joh 4:32
Disiplene forsto det ikke. Sannsynligvis tok de det som et ”nei takk!”, mens Jesus inviterte dem inn i et fellesskapet der mat er mer enn mat: Det aspektet som gjør at et måltidsfellesskap også har en åndelig dimensjon som gjør matopplevelsen til en fellesskapsopplevelse som også inkluderer noe større. Det er det Jesus formidler, det er det Johannes har forstått, og som han forsøker å videreformidle til meg. Evangeliet handler ikke bare om det som ligger utenfor hverdagen, utenfor denne verden, men er en vital del av virkeligheten her og nå. Det må bare sees og gripes i tro – gjerne over et måltid mat eller en kopp kaffe – det blir måltid av sånt.

Dagens ’manna’:
Mat er manna og manna er mat. 
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

tirsdag 7. mai 2013

Gjentakelse

I mitt femte år med daglig blogging er det naturlig at sentrale sannheter blir gjentatt. Som ung og nybakt predikant, var jeg opptatt av at jeg alltid skulle ha noe nytt å komme med. Etter hvert gikk det opp for meg at det viktigste ikke er å servere nye retter, men at det som serveres er ferskt.

Til daglig gleder jeg meg like mye over mat laget etter tradisjonelle oppskrifter som å smake nye retter. Det er blitt mye viktigere at næringsinnholdet er riktig. 


Om jeg går tilbake til åndelig føde, var heller ikke Døperen redd for å gjenta seg selv. Innholdet i det han fokuserte på var så viktig at han kunne servere det hver dag!
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
Joh 1:35-36
Vi vet ikke hvor mange eller hvem som hadde vært der dagen før, men jeg ser ikke bort i fra at de to disiplene som fikk budskapet denne dagen også hadde hørt det sagt dagen før. Var det fordi de ikke hadde respondert slik Døperen ønsket at han gjentok seg? Så han allerede at disse to disiplene ikke tilhørte ham selv, men ham som han var utsendt for å rydde veien for? Han forsøkte i hvert fall ikke å stoppe dem da de forlot ham og fulgte etter Jesus. Noen ganger må et budskap gjentas flere ganger før ”tilhørerne” griper det og handler i tro.

Dagens ’manna’:
Jeg må aldri gå trøtt av å formidle et budskap med viktig ”næringsinnhold”.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 6. april 2013

Åndelig autoritet handler om å gå foran som et eksempel

For å få mannskap og passasjerer til å spise slik at de kunne møte utfordringene og bli reddet, tok Paulus enda et taktisk grep: Han gikk foran som eksempel:  

“...så tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.”
Apg 27:35
For en flokk med livredde mennesker, må det ha vært litt av et syn å se denne mannen ta seg ro og tid til å spise midt i stormen. Det ga dem nytt mot, og de tok selv til seg mat og ble mette.

Som leder kan jeg ikke velge - jeg er et eksempel. Eksempelet kan være godt eller dårlig, og hva en leder gjør eller lar være å gjøre kan være av stor betydning for Guds rike. Paulus var seg dette bevisst: “jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.” (1 Kor 9:27).

Dagens ’manna’:

Eksemplets makt

----------------------

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

fredag 5. april 2013

Åndelig autoritet har fokus på oppgaven

Å fokusere på oppgaven er en teknikk som terpes av idrettsutøvere, og vi hører dem svare journalister: 
“Jeg skal ut der å fokusere på det jeg skal gjøre!” 
Det er viktig for å vinne en medalje. Det er viktig i forretningslivet. Det er viktig når vi skal bygge en menighet, og ...

...det var viktig da 276 mennesker skulle reddes fra havet - slik som tilfellet var med skipet i stormen på Middelhavet for snart 2000 år siden. Paulus så at folket var utmattet etter å ha gått uten mat i fjorten dager og sier:
“Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet!”
Apg 27:34
Han ville gjøre dem klare for den oppgaven. Det er interessant hvordan Guds åpenbaring og menneskelig fornuft kan gå hånd i hånd som her!

Dagens 'manna':

Gud har gitt meg hjerte og hjerne!
----------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

tirsdag 8. mai 2012

Diett

Jeg tviler på at det norske folk generelt har vært mer opptatt av diett enn de er i dag, men gjennom alle tider har mennesker vært opptatt av mat og hvilken mat som er riktig og viktig. Det ser vi kanskje spesielt i de religiøse forskriftene for mat. Vi finner det i alle religioner – til og med innenfor kristendommen. Paulus hadde et relativt avslappet forhold til mat, og hebreerforkynneren er helt på linje:
Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det.
De senere årene har jeg erfart at jeg har det bedre når jeg passer bedre på hva jeg faktisk spiser. Likevel tror jeg at den beste dietten for hjertet – enten jeg tenker åndelig eller fysisk – er nåden. Jeg tror nemlig fullt og fast på at: Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen. Ordsp 17:22

Dagens ’manna’:
Dagens hovedrett: Nåde!

torsdag 26. april 2012

Hvorfor bruke mat som en metafor?

Med tre refleksjoner knyttet til en "Prophetic Sandwich" i løpet av de siste tre dagene, er spørsmålet absolutt gyldig, men svaret er rett og slett fordi:
Det er en av de viktigste metaforer i Bibelen!
Flere av profetene 'spiste' ordet. Johannes proklamerte at Ordet ble menneske og Jesus presenterte seg selv som brødet fra himmelen - livets brød. Det forårsaket mange misforståelser og mange forlot ham i avsky. De kunne ikke forstå den åndelige betydning når han sa:
For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
Joh 6:55
Meningen er rett og slett at det jeg spiser blir en del av kroppen min, det blir meg!

Migrasjon, sosiale medier og det sterke fokuset på individet som vi har arvet fra postmodernismen, er faktorer som har ført 'alle' mennesker inn i en jakt etter identitet.

Denne utfordringen møter meg personlig også, og det utfordrer den rollen jeg til enhver tid måtte inneha i Frelsesarmeen. I dag er jeg en del av ledelsen i Øst-Europa territoriet. Mer enn noen gang i vår historie trenger jeg å 'spise' Ordet, det sanne brødet fra himmelen, slik at Jesus Kristus blir en del av meg, og jeg blir en del av ham. 


Med identitet i Kristus, og en visshet om at han er i meg, kan jeg vandre i verden slik som han ville ha gjort - og det er det som er kjernen, identiteten og DNA'et i oppdraget vårt. Det er også det jeg ser i den profetiske sandwichen, og jeg spiser den slik at den blir en del av meg, og ikke bare en del, jeg ber om at den blir meg.

Den profetiske utfordringen blir derfor:

La oss spise den veien, sannheten og livet, slik at vi går den veien som sanne troende og er identifisert av lukten av evig liv.
 

"Manna" for i dag:
Bon appetitt!
----------------------------------
NB - refleksjonen er skrevet den 17. mai 2016, men er lagt inn i sammenheng med presentasjonen av
en "Profetisk sandwich" som ligger som de tre-fire forrige refleksjonene.
* Når Gud taler
* Bunnskiva i en profetisk sandwich
* Toppskiva
* Sandwich-fyllet