Det er et spørsmål om valg

ENGLISH
I går stanset jeg opp for to vitnesbyrd om at «Herren er med gjennom alt». Det var Paulus og Andrae som ble sitert som vitner, men veldig mange kan vitne om det samme. 


Ikke alle har opplevd forfølgelse i samme grad som Paulus, men det er mange former for forfølgelse. Når jeg i dag leser:

Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
2 Tim 3:12

Jeg har nevnt forfølgelse flere gang er i denne serien, så i dag lar jeg den tanken hvile, og konsentrerer meg om det første leddet i verset. Å leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus er hele tiden et spørsmål om å ville. «Den som vil!», skrev Paulus, og fokuserte igjen på at frelsen er tilgjengelig for alle som vil. 

Den frie viljen Gud ga meg, er kanskje den mest verdifulle gaven som følger med det Gudsbildet jeg er skapt i, og den er et uttrykk for en kjærlighet som er nesten like stor som den han viste da han ga sitt liv for å gi meg valgmulighet til å komme tilbake til ham. 

Jeg har valgt, likevel er det hver dag et valg å ville leve gudfryktig i Jesus Kristus. Det er et lett valg, for på tross av at det kan koste, er det det beste valget «gjennom alt».

Dagens ‘manna’:

Mitt valg er gjort, og jeg gjør det igjen.

Gudløse myter

ENGLISH
Jeg blir veldig nysgjerring når jeg i dag leser det Paulus skrev til Timoteus:

Vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt.
1 Tim 4:7

Jeg har valgt å bruke gudløs i overskriften i stedet for ugudelig, men det handler mest om magefølelse. Det greske ordet som er brukt, betyr egentlig profant eller verdslig og det er først når ordet knyttes opp mot en person at ugudelig gir mening. 

At noe er gudløst er mer «nøytralt». Jeg kan bo i et gudløst samfunn uten at det gjør meg gudløs. Gudløshet k (1)an handle om manglende kunnskap eller åpenbaring, mens ugudelighet er et bevisst valg. Samtidig er det mulig for meg å oppføre meg «ugudelig» (dvs på en annen måte enn det Jesus ville ha gjort), men en ugudelig atferd vil ikke automatisk gjøre meg «gudløs».

Det Paulus henviser til, er unyttige tillegg til troen som tydeligvis ble diskutert i menighetene - i dette tilfellet i Efesos. Dette var blant annet diskusjoner om «endeløse slektstavler» (1). Det var sannsynligvis ikke noe galt i slike samtaler, men det har ingen nytteverdi – det er tomt prat (eller ‘gammelkjerringsladder’ som er den direkte oversettelsen fra gresk). Paulus vil at Timoteus og menighetene skal ha fokus på det som «tjener Guds frelsesplan» (1), og da er det viktig å konsentrere seg om det viktigste:

«Øv deg heller i gudsfrykt»

Det skal jeg reflektere mer over i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det handler om disiplinert fokus!

--------------------------------------
(1) "forby enkelte å ... være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro."
1 Tim 1:4

Det handler om den sunne gudsfrykten

Jeg har møtt altfor mange mennesker som sliter med en frykt for Gud som er usunn. Det vil si at de er redde for Gud og hans straff selv om de både har fått sine synder tilgitt og er nye skapninger i Kristus. Jeg håper at jeg har fått bidra til å justere et slikt bilde av Gud. Begrepet dukker opp som en ingrediens i frukt-oppskriften til Peter:

«La ... utholdenhet (føyes sammen) med gudsfrykt»
2 Pet 1:6

... akkurat når det gjelder denne ingrediensen, passer kanskje kjedereasksjonsbildet bedre. Den sunne Gudsfrykten er et resultat av en forutgående prosess. Hvor for eksempel «innsikten» har gitt meg forvissning om at jeg er et Guds barn. Spørsmålet blir da: Frykter et barn en god og kjærlig forelder?

Jeg vil umiddelbart svare ”Ja”, men frykten er ikke knyttet til en redsel for å bli straffet for ulydighet, men til ønsket om ikke å være årsak til skuffelse eller svik. Gudsfrykt handler om respekt for ham som elsker meg og som jeg av hele mitt hjerte ønsker å elske tilbake. Dette er utdypet i «Hellighet handler om respekt»

Dagens manna:

Sunn Gudsfrykt er en reaksjon på en forutgående prosess.

---------------------------------
Se også:
"Å stå i veien"
"Kritikk eller nøysomhet?"

Det handler om respekt

Når jeg studerer hellighet i Det gamle testamentet, er det veldig tydelig at israelittene aldri tvilte på Guds hellighet. De hadde Toraen med klare regler for hvordan de skulle forholde seg til alt som hørte til Gudsdyrkelsen og livsførsel. 

De hadde for eksempel erfart virkningene paktens Arks hellighet da den ble tatt bort fra sitt hellige formål. Filisterne hadde røvet Guds Ark, men kom raskt til følgende konklusjon:

De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger og sa: «Send paktkisten til Israels Gud vekk og la den komme tilbake dit hvor den hører hjemme, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var kommet dødsangst over hele byen. Guds hånd lå meget tungt på den.
1 Sam 5:11 

De trodde fullt og fast på det Moses hadde lært fra et av sine møter med Gud:

«La meg da få se din herlighet!» sa Moses.
Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.»
2 Mos 33:18-20

De tok konsekvensen av denne troen og bandt et rep rundt ankelen til Øverstepresten når han gikk inn i Det aller helligste sted – slik at kunne slepes ut derfra dersom Gud skulle åpenbare seg. Jesajas reaksjon da han så Guds hellighet i Templet bekrefter den samme overbevisningen (1).

Denne respekten for det hellige gjorde at helliget ikke bare mennesker, men også alle gjenstandene som hørte til det religiøse ritualet. En gjenstand som var helliget, ble regnet som perfekt for den hensikten den skulle fylle i gudstjenesten. Den hadde samme form og så likedan ut som det den gjorde før den ble helliget. Den stor forskjellen var at den hadde vært objektet i en lydighetshandling i samsvar med Guds forskrift for helligelse. Det var ikke dens opprinnelige talent som gjorde den fullkommen, men troshandlingen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om ærefrykt og respekt

------------------------
(1) Jes 6:5

Å stå i veien

Jeg liker ikke å stå i veien for noen. Det gjelder i alle betydninger av ordet. Dersom jeg kjører bil og lager kø, leter jeg etter et sted å slippe folk forbi. Jeg liker ikke å ha stor handlevogn i butikken dersom det er vanskelig å «komme forbi» osv. 

Jeg kjenner ubehag dersom noen gjerne ville hatt den jobben eller ordren jeg til enhver tid har – jeg gir den mer enn gjerne fra meg.
 
Det er ikke fordi jeg er «selvutslettende», men mer fordi min identitet ikke henger sammen med min plass i køen. Det handler heller ikke om at jeg er konfliktsky. Jeg ser på konflikter som muligheter for vekst og har aldri vært redd for å si min mening – selv når den krysser alle andres. Det er ikke fordi jeg tror at jeg alltid har rett, men fordi jeg mener og aksepterer alle menneskers rett til å ha en mening, og at det er viktig at disse kommer fram.

Men den største frykten jeg har, er å stå i veien for Kongenes konge. Der kjenner jeg meg veldig igjen i Øivind Augland som flere ganger under «Sendt for noe større» forrige uke ga uttrykk for det samme. I forhold til Kongenes konge ønsker jeg å være selvutslettende. Det jeg er, er jeg på grunn av ham. Med det jeg gjør ønsker jeg å gi ham ære. Jeg vet at det kan misforstås og at det blir misforstått. Da finner jeg trøst i ord som dette:

«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen ære.»
Joh 8:49-50a

Dagens ‘manna’:

Det er Gud som skal ha all ære!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kritikk eller nøysomhet?

Det er et paradoks at vi i Norge har matvarebutikker med en logistikk og varebeholdning som kan betjene en befolkning på ca 10 millioner. I mitt enkle hode betyr det at vi kaster ca 50% av all mat som kommer i butikkene i Norge. Jeg vet at veldedige organisasjoner, inkludert Frelsesarmeen, får noe av denne maten, men veldig mye kastes - ikke minst fra husholdningene. 

Jeg vet også at det som blir kastet blir til bio-drivstoff. Hurra både for sentralt matlager og bio-drivstoff, men jeg har likevel en dårlig følelse når jeg tenker på alle som sulter i verden.
Da Jesus delte ut mat til de 5000 familiene, fikk de ”så mye de ville ha”. Er det kritikk eller nøysomhet som er bakgrunnen for Jesu neste skritt?

Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
Joh 6:12

Vi vet at det ble 12 tolv fulle kurver til overs. Dermed må det ha vært en god del mennesker som tok mer enn de trengte. Vi har en tendens til å ta til oss mer enn vi trenger. Et sitat som jeg husker fra ungdommen, som jeg ikke vet opphavet til, går slik: ”Det er nok mat til å dekke verdens behov, men ikke til å dekke alles begjær”.

Med dette i tanken, kan Jesu innsamling av restene være en kritikk av vår grådighet, men det er også et viktig signal om nøysomhet. Ingenting skal gå til spille. Det er viktig å huske i overflods-Norge.

Kanskje det er behov for å børste støvet av en haugiansk dyd:

Dagens ’manna’:

Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning (1)

-----------------------------
(1) 1 Tim 6:6
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Haugianerne

Jeg var ikke gammel første gang jeg hørte om Hans Nielsen Hauge. Kanskje jeg la merke til navnet fordi pappa heter Hans Nielsen og er oppvokst i Haugeveien i Haugesund?

Uansett gjorde beretningen sterkt inntrykk på meg som barn – og det gjør den fortsatt. Etter den åndelige opplevelsen hjemme på gården i Tune i Østfold, var det ingen vei tilbake for unge Hans – han måtte følge kallet: ”Å elske Gud og nesten”

Og sin neste lærte han det som skulle bli haugianernes kjennemerke:

”…gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning…”
1 Tim 6:6–10

I går tok verdens lengste TV-program slutt. ”Hurtigruten minutt for minutt” samlet mange seere. Det var først da jeg hørte om ”folkebevegelsen” foran TV-skjermen at jeg også måtte se hva det var. ”Moderne nasjonsbygging”, kalte Petter Stordalen prosjektet. Det er mulig at han har rett, men jeg betviler at det får samme langsiktige effekt som den nasjonsbygging Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse sto for. Jeg skulle ønske at vi som nasjon tok en reise mot et slikt mål – den reisen vil jeg følge minutt for minutt.

Se også: ”Henrik, Cornelis & Paulus”

Age – dagens utfordring.

Det er underlig hvordan hjernen fungerer når jeg ser et ord. Overskriften får meg umiddelbart til å tenke engelsk, og da handler det om alder og aldring. Kanskje du allerede har tenkt at jeg i dag kommer til å skrive om eldrebølgen?

– men "age"* er også norsk, og hva betyr det da?

Et oppslag i ei nettbasert synonymordbok gir følgende forslag: antagonisme, antipati, aversjon, avind, avsky, avsmak, bitterhet, ha et horn i siden til, hat, kvalme, mishag, motvilje, nag, uvilje, vemmelse.
Dersom det er slik det oppfattes, bør bibeloversetterne straks finne et bedre ord for dagens utfordring:

Ha age for Gud.
Fork 5:6

Jeg foretrekker ordet ”ærefrykt”. Det er mulig at det også er gammeldags, men det sammensatte ordet er positivt ladet. Det handler om en dyp, ydmyk respekt for Gud – og denne age blir ikke mindre med alderen. Det er den samme ærefrykt jeg har i nære relasjoner til mennesker jeg er glad i. Jeg ønsker å ære dem for det de er. Frykten i et slikt forhold er utelukkende knyttet til det å si eller gjøre noe som sårer, bryter ned eller ødelegger. Det er med andre ord ikke en frykt for straff. Den type frykt er ”drevet bort” i relasjoner som bygger på fullkommen kjærlighet.

I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
1 Joh 4:18

Min relasjon til Gud er tuftet på en slik kjærlighet, og dersom jeg får beholde min definisjon av age, tar jeg imot dagens utfordring og sender den videre.

* NB 2011 bruker ærefykt!

Hvordan?

Det må være legitimt å spørre ”hvordan” når det er noe man ikke forstår. Maria gjorde det da hun fikk beskjed om at hun skulle bli mor til Jesus.

Jeg føler meg ikke trygg på at hun forsto så mye mer etter å ha hørt engelens forklaring, men likevel sier hun:

«Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Luk 1:26–38

Jeg ber om at jeg også må ha den samme innstillingen. De største opplevelsene med Gud har jeg hatt når jeg har gitt slipp på mine ”hvordan”, og latt ham få gjennomføre sin vilje. Det er en spennende utfordring.

Gudsfrykt

Jeg har hatt mange samtaler med mennesker om begrepet ”Gudsfrykt”. Problemstillingen er enkel: Frykter et barn en god og kjærlig forelder?
Til det siste vil jeg svare ”Ja”, men frykten er ikke knyttet til en redsel for å bli straffet for ulydighet, men til ønsket om ikke å være årsak til skuffelse eller svik.
I gammeltestamentlig tradisjon var nok frykten sterkt knyttet til dommen (slik som i dagens vers), men etter at nåden ble åpenbart sammen med sannhet da Gud ble menneske, er Paulus sin oppfrodring: ”Prøv hva som er til glede for Herren! (Ef. 5:10) en god beskrivelse av min forståelse av Gudsfrykt.

Til sist kan det hele samles i dette:
Frykt Gud, og hold hans bud!
Det bør alle mennesker gjøre.
Fork 12:13-14