Det handler om renselse

Til sammen har Magna og jeg snart bodd 4,5 år i vinlandet Moldova. Dermed burde jeg sikkert ha tilegnet meg mer kunnskap om vedlikehold av vinrankene, men det blir med avstandsbeundring av de vakre åkrene med druer av forskjellige arter. Jeg har tidligere nevnt sammenhengen mellom Ånd og vin (1), og mellom hellighet og renselse (2) som var hovedfokuset for William Booth (3).

Selv om jeg ikke har innsikt fra vinmarkene, forstår jeg godt hva Jesus mener med at grenene er «rene» når de blir en del av stammen eller roten:

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Joh 15:3

Det er med andre ord ikke noe i veien med utgangspunktet, men det er det greinene blir preget av underveis som er utfordringen. Det er her det å ha «del med ham» er viktig. Når jeg har «del med ham» blir det veldig raskt klart hva det er som preger meg som ikke er en del av ham. Da er det bare å slippe vinbonden til. 

Jeg har alltid sett en tydelig sammenheng mellom fortellingen om vintreet og rensingen av friske greiner og fotvaskingen og Jesu diskusjon med Peter (4). Jeg må ha «del med Jesus» for at livet mitt skal bære mer frukt. Selv om jeg er fysisk frisk, trenger jeg fysisk aktivitet for å holde meg frisk. Den fysiske aktiviteten er en form for rensing av kroppen. For å holde meg åndelig frisk, må jeg være åndelig aktiv sammen med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om stadig renselses-aktivitet

--------------------------------------
(1) Se f. eks. Ef 5:18
(2) Se «Det handler om renhet»
(3) Se William Booths bok som pdf: ‘Purity of heart’
(4) Se Joh 13:1-5

Det handler om forgården i min 'helligdom'

Det jeg holder på med disse dagene, kan sammenliknes med en guidet tur i en helligdom. Jeg har besøkt det aller helligste og det helligste, og idag fortsetter jeg med forgården. Min forgård er min fysiske kropp og den representerer verdensbevisstheten.

Beretningen om rensingen av templet (1) viser med all tydelighet at Jesus ønsket hellighet også i forgården. Det er et klart budskap om at Gud ønsker hellighet i hele huset sitt. I denne sammenheng inkluderer det hele meg, men også hele 'kroppen' av alle troende. En slik tanke er bare mulig med en holistisk
forståelse av mennesket, og vil virke avskyelig i med dualistisk forståelse.

Det var noen restriksjoner når det gjaldt Tempelforgården, men i prinsippet hadde alle mennesker en eller annen form for tilgang til hele eller deler av dette området – inkludert kvinner, hedninger (ikke-jøder) og spedalske. Uten å tøye begrepet tilgang, er ”forgården” min også noe som alle har tilgang til. Kroppen er nemlig synlig. Det jeg gjør med kroppen blir lagt merke til.

Jeg nærmer meg nå det vanskelige temaet ”hellighet i praksis”. Senere i serien vil jeg dukke dypere ned i dette emnet, men i dag skal jeg dvele noen øyeblikk ved en ”hellig kropp”. Dette er et viktig tema. Det utfordrer den greske dualistiske tankegang der ånds- og sjelsliv sto for det som var godt og edelt, mens kroppen stod for noe mindreverdig. Det er den dualistiske tankegang som utfordrer et holistisk menneskesyn, ikke det treenige. At Gud kunne komme i ”kjøtt” var (og er?) et mysterium for den rådende tankegang i Jesu samtid (2). 

Dersom jeg utfordrer tanken om at hellighet er mulig for kroppen – utfordrer jeg samtidig dogmet om Jesu guddom.

Dagens 'manna': 

Kroppen er en del av helheten i helligheten

-------------------------
(1) Jeg tror at dette er en veldig viktig beretning og en sterk profetisk handling - med mange lag av fortolkninger. Dens viktighet understrekes av at den er med i alle de fire evangeliene: Matt 21:12-17; Mark 11:15-19; Luk 19:45-48 & Joh 2:13-16.
(2) På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. 1 John 4:2
 

 

Den daglige dusjen

Selv om vannet i Moldova ikke alltid lukter like godt, gjør det godt med den daglige dusjen. Den hører med til rutinen. 

Dagen er ikke helt den samme uten, sa VG om seg selv, og jeg sier det om dusjen i dobbelt forstand:

Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
1 Joh 3:3

Johannes var veldig opptatt av «renselsen» (1). Motivet dukket opp tidlig i brevet, og det er også sentralt i evangeliet – blant annet i beretningen om fotvasken. Det er en god rutine å «rense seg». Det betyr ikke at frelsen som gjør meg ren i Kristus ikke er god nok, for han er ren slik dagens vers også bekrefter. 

Men det handler om å rense tanken for de impulsene som river ned og ødelegger den del jeg har med Jesus (2). Det å ha del med ham gir en god følelse av velvære som også gjør meg glad. Derfor håper jeg at omgivelsene mine merker at jeg har vært i dusjen. Jeg tror i hvert fall at de gjør det dersom jeg ikke har vært der.

Dagens ‘manna’ er

En daglig dusj!

-----------------------------------
(1) Se: Å være ren
(2) Se: Noen får aldri nok 
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Den mulige kombinasjonen

Det er alltid ubehagelig å møte konsekvensen av de umulige kombinasjonene jeg skrev om i går. I dag er det gode nyheter. Jeg lengtet etter å ta et skritt videre i går, men Johannes er veldig bevisst på å holde sannhetene opp mot hverandre, for da ser en også den utrolige velsignelsen i dette verset:

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
1 Joh 1:7

Hva betyr dette for livet mitt i dag?

Det betyr at når jeg velger lyset framfor mørket, vil urenhet avsløres, men fordi jeg vandrer i lyset, vandrer jeg også i Ham som har sonet for synden. Jeg er med andre ord ren i ham på tross av meg og på grunn av ham. 

Den store forskjellen på å vandre i mørket og lyset, er at jeg i mørket velger fornektelse av sannheten og fraskrivelse av ansvaret mitt. Men i lyset velger jeg erkjennelse og overgivelse av livet mitt. Det er det som er fullkommen frihet – eller en glede som er «toppet opp»!

Noen har sagt til meg at evigheten må være kjedelig. Det kan jeg vanskelig forestille meg når jeg tenker på alle dem jeg får møte der. Jeg gleder meg til å høre troshistoriene deres. En av dem jeg vil høre historien til er Johannes. Jeg vet at han har tid for meg. Han har jo en hel evighet.

Dagens ‘manna’:

Å vandre i lyset er å vandre i renselsen!

---------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er viktig for landet?

Jeg tror dette spørsmålet viktig. Og jeg tror det var det som var bakgrunnen for jødenes anmodning i dagens vers:

Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned.
Joh 19:31

Ved første øyekast kan virke som anmodningen motivert av behovet for å komme i gang med feiringen, men jeg tror forklaringen ligger i en paragraf i Moseloven:

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen hans bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre urent det landet som Herren din Gud vil gi deg i eie.
5 Mos 21:22-23

Det var sannsynligvis ikke respekten for de døde, men uroen for at landet skulle bli «urent» som gjorde at jødene hadde hastverk. Det er isolert sett beundringsverdig at mennesker bryr seg om landet sitt, selv om settingen denne gang er bisarr.

Som de fleste leserne av bloggen kjenner til, bor vi nå i Moldova og føler oss hjemme her og ser utfordringer i dette landet. Samtidig er jeg i økende grad bekymret for Norge. Jeg tror at vi nordmenn gjør landet stadig mer «urent». Det skjer gjennom mistenkeliggjøring av alle og enhver. Den sprer om seg som en demonisk pest: Flyktninger er lykke-jegere. Asylsøkere konverterer for å få bli i landet. Russerne vil ta oss. Kristne som mener at ekteskapet er for mann og kvinne, er homofobe, intolerante og følelsesløse og forstår ikke Jesu ord om nestekjærlighet. Det vet vi fordi folk som kjenner til et par vers i Bibelen, står fram som eksperter og påberoper seg en innsikt som Paulus innrømmer at han bare så konturene av. Vi er så livredde for at noen skal ta «rikdommen» vår at vi sporer fullstendig av i en diskusjon om tallet 8000. Den eneste redningen er at AP får 36,9% av stemmene ved valget… men først må vi se om det er flere av Utøya ofrene som må utvises. Det kan jo være at de kjente til planene og oppholdt seg der bare for å få sympati - at det går an å være så utspekulerte!

Jeg lar ironien stoppe der. Det vi egentlig trenger en god, gammeldags «Rusken-aksjon» der vi rydder opp og gjør rent, slik at de grunnleggende verdiene som de aller fleste innerst inne tror på (1), igjen kommer til heder og verdighet. Det begynner på «hjemmebane». Det begynner med mine og dine verdier.

Dagens ‘manna’:

Gud, gjør landet «rent», begynn med meg!

----------------------------------------
(1) Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Fil 4:8-9
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å, bunnløse frelse

General William Bootn skrev sangen "Å, bunnløse frelse" til en spesiell kampanje som bar tittelen ”Boundless Salvation”[1] og stod første gang på trykk i War Cry’s julenummer i 1893. Theodore Kitching som var William Booths private sekretær på den tiden, forteller at han kom til grunnleggerens hus tidlig en morgen og fant ham på kontoret. Der hadde Booth holdt seg hele natten. Foran ham på bordet lå et ark med sangen som i løpet av kort tid ble spredt til alle land hvor Frelsesarmeen hadde åpnet virksomhet. Sangen ble raskt oversatt til de lokale språkene.

I sin trilogi med sangomtaler skriver Haakon Dahlstrøm: ”Tekstens budskap gjenlyder stadig i alle de land der Frelsesarmeen arbeider, ja, også i Sovjetunionen brukes den. I en frikirke der[2] lyder den som et varig minne om de ti år Frelsesarmeen virket i Russland. Snart vil den kanskje på ny lyde fra Frelsesarmeen der borte”[3]

Det er sannsynlig at Dahlstrøm skrev dette høsten 1990. Boka gikk i trykken tidlig i 1991. Allerede samme sommer ble arbeidet gjenåpnet i St. Petersburg, og da jeg besøkte byen noen måneder senere var sangen allerede i aktivt bruk og det er den fortsatt i de tidligere Sovjetstatene hvor Frelsesarmeen nå arbeider. Den norske oversettelsen lyder:

Å, bunnløse frelse, å, kjærlighets hav,
Å, fylde av nåde som Kristus oss gav!
Den verden forløser gjør fri og gjør rik,
Den flyter for alle, - kom vell over meg.

Min synd er så stor og hver plett er så sort,
Og angerens tårer ei skyller den bort.
Min gråt er forgjeves, du, purpurstrøm rik,
Du kan meg jo rense, - kom vell over meg.

Min heftighet ofte beseirer min ånd
Og lenker min sjel tungt i trelldommens bånd.
Men se, gjennom bølgen går frihetens veg.
Å, kom, vann så mektig, kom, vell over meg!  

Snart fristet, mismodig snart jaget av frykt
Urolig, unyttig av tvilen nedtrykt,
Jeg vet at langt bedre det sikkert vil bli,
Om ditt rene vann veller frem over meg. 

Jeg ofte ved bredden så lengtende stod
Og så inn i nådens livgivende flod.
Nå atter jeg er her ved floden, og jeg
Vil ikke gå bort før du helt renser meg.

Nå strømmen alt når meg - jeg føler dens vann,
Jeg hører hans kall som meg helt frelse kan.
Min tro høyt seg hever - helt fri jeg skal bli,
Jeg styrter i floden - dens vann renser meg.

Og nå, halleluja, mitt liv fra i dag
Med glede skal vies til ham og hans sak,
Som villig på Golgata kors ofret seg
Til fullkommen frelse for deg og for meg.

Oversettelsen er av Carl Hyllested. Han var en dansk offiser og en av de første redaktørene av Krigsropet. Han må ha hatt gode engelskkunnskaper. Vi finner blant annet spor etter ham i Frelsesarmehistorisk litteratur fra USA, og det er overveiende sannsynlig at Hyllested også er oversetter av en av Knut Hamsuns bøker til engelsk.[4] De syv versene gir en glimrende framstilling av Frelsesarmeens teologi. Den beskriver en grenseløs frelse som vi må se både i relasjon til ”hvem” og til ”hva”.

I Norge har reformerte teologiske strømninger vært relativt sjeldne. Slik er det ikke i Storbritannia. Der står både brødremenigheten og den presbyterianske kirke sterkt. Disse kirkene har en lære om utvelgelse og predestinasjon som av kritikere ble tolket som en begrensning av Guds frelse. Når vi leser om grunnleggerne Calvin og Knox og deres brennende engasjement for at mennesker skulle omvende seg og bli frelst, kan en slik lære fortone seg som et paradoks. Det er kanskje det som gjør at denne delen av den reformerte læren gjennom historien har blitt tolket i mange retninger.

En svært moderate fortolkning målbæres av den reformerte teologen Karl Barth som hevder at Gud i Kristus har utvalgt alle mennesker[5]. Det er en konklusjon William Booth ville sagt ”amen” til. Hans innstilling var klar: ”Gå etter sjeler, og søk de aller verste!”[6] Og hans overbevisning om at Guds frelse er grenseløs i forhold til ”hvem” kommer klart til uttrykk i Frelsesarmeens 6. trosartikkel som konkluderer med at ”alle som vil kan bli frelst”[7].

Dette er et viktig aspekt av grenseløs frelse, men det er underordnet det jeg oppfatter som sangens hovedfokus: At Guds frelse er grenseløs i forhold til ”hva” den innebærer for oss mennesker. Det er den frelste William som ofte ved bredden så lengtende stod og som igjen bryter ut: Nå atter jeg er her ved floden. I verselinjene som går forut for dette beskriver Booth noe av det samme som Paulus gjør i Romerbrevets 7. kapittel: Lengselen etter å gjøre det gode som man ikke makter å gjøre – finnes det ingen befrielse fra en slik tilstand?

Et av de begrepene som både William og Catherine Booth (og mange med dem) brukte om helliggjørelsen var ”full salvation”. Det er denne fullkomne og frigjørende frelse som beskrives i sangen, og som bekreftes mottatt i siste vers.

Forløsningen stod sentralt i Booths teologi. Forløsningen startet med rettferdiggjørelse ved tro. De troende hadde fått sine synder tilgitt og var blitt ett med Gud. I følge Roger Green som i boka ”War on two fronts”[8] gir en analyse av utviklingen i William Booths teologiske forståelse, brukte ikke Booth så ofte det juridiske språket, men snakket heller om frelse og redning. Soning, forsoning, forløsning og frelse var synonymer for ham.

I 1889 gjorde Booth en ”oppdagelse” som fikk store konsekvenser for Frelsesarmeens forståelse av sitt oppdrag og som også påvirket Booth teologisk:

"Jeg hadde to forløsende evangelier å forkynne - et for hver verden, eller rettere sagt: Ett evangelium som gjaldt dem begge. Jeg oppdaget at når Bibelen sa: "Den som tror, skal bli frelst", betydde det ikke bare frelst fra den fremtidige verdens elendighet, men fra elendigheten i denne verden også. Evangeliet kom med løfte om frelse her og nå, fra helvete og synd, last og kriminalitet, lediggang og ekstravaganse, og som en konsekvens for en stor grad også fattigdom, sykdom, og de fleste andre beslektede fiender."[9]

Flere mener at denne oppdagelsen var en medvirkende årsak til at Booth gikk i gang med å skrive boken ”I mørkeste England og veien ut”. Roger Green går så langt at han sier:  

”Booth gikk gjennom en slags omvendelsesopplevelse. Språket hans i artikkelen er omvendelsens språk. Det er et språk som har sett lyset. Det er språket til en ny retning.”[10]

Det kunne ikke lenger være snakk om hellighet dersom den ikke fikk konsekvenser for et sosialt engasjement for andre. Det kan være en av årsakene til at det grunnleggende aspektet i Booths forløsningslære de senere årene nettopp kom til å bli helliggjørelsen.[11] Han forsto helliggjørelsen i et videre perspektiv uten å miste av synet det individuelle aspektet at den måtte tas imot i tro. Dette holdt han fast ved til siste slutt. Noe av det beste han skrev om personlig helliggjørelse finnes i boka ”Hjertets renhet” fra 1902. Dette er en samling brev som ble sendt ut for å leses opp på soldatmøter. ”Jeg håper ikke at jeg tretter dere når jeg igjen vender tilbake til spørsmålet om hjertets renhet”, skriver Booth i et av brevene og fortsetter med å understreke hvorfor han mener det er så viktig: ”Hellighet har vært en så stor velsignelse for oss i fortiden, og jeg er overbevist om at den vil bli enda større i framtiden.”[12]

Booth så for seg tre stadier i et menneskes forhold til synd. Før et menneske blir omvendt, er det slave under synden. Ved omvendelsen mottar det ikke bare tilgivelse for synden det har gjort, men forløsning fra syndens slaveri. På det siste stadiet ser det seg løst fra all synd – som død med Kristus og oppreist med ham. Booth oppsummerer det slik:

• På det første stadiet er sjelen under synd
• På det andre stadiet er sjelen over synd
• På det tredje stadiet er sjelen uten synd[13]

Hvordan forstår Booth det rene hjertet uten synd?

Det er først og fremst et hjerte som ønsker å gjøre det som rett og som hater urett, som former karakteren og er avgjørende for de valg som gjøres. Men det er kanskje enda viktigere hva Booth mener at det ikke er. Det betyr ikke at det ikke kan fristes, lide eller synde og sist, men ikke minst: ”Med et rent hjerte mener vi ikke en tilstand eller erfaring av renhet, hvor velsignet den enn måtte være, som ikke kan øke i glede, nytte og kraft”[14]. Dette kan være nyttig å ha som bakteppe når vi vender tilbake til bønnen om renselse i sangen. Den fullkomne renselse er et resultat av den grenseløse frelse.

Bildet om å ”styrte i nådens livgivende flod” er et kjent bilde fra hellighetslitteraturen: Når du er i kjærlighetens hav er du ren. Du kan i prinsippet ikke bli renere, men du har fremdeles et mål å nå. Helliggjørelsesopplevelsen er når du i tro stuper i floden - helliggjørelsesprosessen er når du svømmer mot målet. Det rene hjertets innstilling er hele tiden: at mitt liv fra i dag med glede skal vies til ham og hans sak. 

-----------------------------------------

PS - denne kommentaren til "Å, bunnløse frelse" er en del av en artikkel om William Booths sanger på norsk som jeg skrev til boken: "Så lenge... - William Booth for 100 år siden ... og i dag" i 2012

FOTNOTER
[1] Oversettelsen er selvfølgelig: ”Grenseløs frelse” og tydeliggjør en oversetters store utfordring når et nøkkelord har to stavelser i originalen og tre i direkte oversettelse. Bunnløs frelse har fungert selv om det sikkert kan diskuteres om ikke grenseløs tar med enda flere dimensjoner enn bunnløs.
[2] Cyril Barnes skriver at en offiser som besøkte Moskva i 1958 fikk vite at sangen var i bruk og populær Baptistkirken. Jfr. ”Words of William Booth” 1975 s 46.
[3] Haakon Dahlstrøm: ”Ord i samklang” 1991 s 132
[4] Oversettelsen av Knut Hamsuns bok “Ny jord” – ”Shallow soil” tilskrives Carl Hyllested
[5] Jfr Karl Barth: “Selected writings” - Making of Modern Theology - Collins Publishers 1989
[6] Richard Collier: ”Generalen” Oslo 1987 s. 245
[7] Hele artikkelen: Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
[8] Jfr Roger Green: “War on two fronts – The redemptive Theology of William Booth” (= “Krig på to fronter – William Booths forløsningsteologi”) The Salvation Army, Atlanta 1989, s. 34
[9] William Booth: ”Salvation for Both Worlds” i: "All the World" – Jan. 1889 p. 2
[10] Green: ”An Historical Salvation Army Perspective” – Word and Deed 1995 s. 63
[11] Green: “War on two fronts” s 58
[12] Referansene viser til den danske utgaven utgaven ”Hjertet renhed”, København 1932 – s 24
[13] Op.cit. s. 32
[14] Op. cit. s. 20

Uren sone…

Det har blitt stadig strengere krav til håndtering av mat som skal benyttes i offentlig sammenheng. Dette har også ført til at vi som jobber i Frelsesarmeen må forholde oss til et strengt regelverk. Det har hendt et par ganger i løpet av det siste at jeg uforvarende har «tråkket i salaten» i forhold til ren og uren sone når jeg har gått gjennom noen av våre eiendommer.

Mange av de jødiske reglene for kosher som er betegnelsen for mat som det er tillatt å spise, handler om hygiene i forhold til behandling de forskjellige produktene. Tradisjonen går helt tilbake til budene i Mosebøkene, men rabbinerne har senere forklart og utvidet regelverket. Terefa er betegnelsen på det urene som det er forbudt å spise. De som skal spise det som er rent, må selv være rene. Dette var spesielt viktig ved høytidene. Etter kontakt med en «hedning» eller opphold på deres territorium måtte en jøde gjennom en renselse for å kunne ta del i det religiøse livet igjen*. Det er viktig å ha dette i bakhodet når jeg leser dagens vers:

Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
Joh 18:28

Forklaringen på hvorfor jødene ikke gikk inn i landshøvdingens borg er altså knyttet til jødiske renselsesriter, men som jeg har nevnt tidligere er denne opplysningen om «påskemåltidene» forvirrende i forhold til de andre evangeliene som forteller at det var påskemåltidet som var Jesu siste måltid med disiplene. Det kan du lese om i refleksjonen: Gjør det snart!

Den fantastiske nyheten som Johannes formidler i sitt evangelium, er at dersom jeg blir i ham, blir han i meg, og da er jeg ren for enhver setting.

Dagens ‘manna’:

I Jesus er jeg ren i en uren sone.

-------------------------
* Paulus gjennomgikk en slik renselse etter at han kom fra sin tredje misjonsreise for å vise at han også var tro mot sin jødiske bakgrunn selv om han var blitt en Messiastroende – jfr Apg 21:17-26
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Når gleden overstrømmer alt

For et par dager siden brukte jeg et bilde av en helt nyfødt baby. I dag er selve fødselskrisen overstått. Bildet blir litt annerledes:

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Joh 16:21

Jeg regner med at de fleste mødre kjenner seg igjen i dette bildet. Barnet husker sikkert ikke så mye fra den «trange» fødselen, men jeg håper og ber om at alle barn må få oppleve gleden av å være født, gleden over livet.

Det er veldig interessant at Jesus bruker fødselsbildet i forutsigelsen om sin egen død. Tidlig i dypdykket i Johannesevangeliet slo jeg fast at «fødsel» går som tråd gjennom hele fortellingen der til og med «fødselsvæskene» blod og vann blir gitt fokus etter at Jesus har stadfestet at det er fullbrakt*. Hele bredden av hva dåp egentlig er kommer fram i Johannes-fortellingen. Den nye fødsel forutsetter død. Det som ofte er utfordringen er den doble symbolikken som vannet har. 

I den rituelle vanndåpen representerer vannet døden, begravelsen. Mens vannet i den nye fødsel peker på «det levende vann» altså Den hellige ånd, eller livet som alle mottar når de tar imot Jesus og hans forsoning: Renselse i blodet og liv i vannet. Når jeg får være med på det, glemmer jeg «engstelsen og smerten» det er å stå i det «sjelefrelsende arbeidet». Da er den der med en gang, gleden som overstrømmer alt: Et menneske er født påny i Guds rike. En skjønn tanke å bli minnet om i forventningen til feiringen av påskens under.

Dagens ‘manna’:

Det han har gjort for meg, har han gjort for alle!

_______________________
* Joh 19:30-34 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Rensing av «greiner»

Hvordan renses greinene på et vintre?

Jeg burde hatt litt kjennskap til det etter tre år i vinlandet Moldova, men det var så mye som skulle læres, at den kunnskapen dessverre ikke ble prioritert. Det er egentlig litt dumt, for jeg tror at det kunne gitt meg en ny innsikt i møte med bibelteksten. 

Jeg var nylig på «Livsdesign» hvor Marit Løvdahl og Ida Karin Eide presenterte teksten om leiren i pottemakerens hånd på en veldig levende måte. Marit hadde tilbrakt en dag i et pottemakerverksted for å få større innsikt, og delte med seg nye oppdagelser som gjorde teksten enda mer spennende. Hun fortalte blant annet at til og med den brente leiren som ble mislykket, ble brukt på nytt etter at den ble knust. Når den knuste leiren blir blandet i fersk leire, blir det nye karet sterkere. Jeg skulle gjerne hatt liknende kunnskap om pleiing av vintrær.

Selv om jeg ikke har innsikt fra vinmarkene, er Jesus tydelig på at grenene er «rene» når de blir en del av stammen eller roten:

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
Joh 15:3

Det er med andre ord ikke noe i veien med utgangspunktet, men det er det greinene blir preget av underveis som er utfordringen. Det er her det å ha «del med ham» er viktig. Når jeg har «del med ham» blir det veldig raskt klart hva det er som preger meg som ikke er en del av ham. Da er det bare å slippe vinbonden til. Jeg har alltid sett en tydelig sammenheng mellom fortellingen om vintreet og rensingen av friske greiner og fotvaskingen og Jesu diskusjon med Peter*. Jeg må ha «del med Jesus» for at livet mitt skal bære mer frukt. Selv om jeg er fysisk frisk, trenger jeg fysisk aktivitet for å holde meg frisk. Den fysiske aktiviteten er en form for rensing av kroppen.

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger hjelp til å bære mer frukt

----------------------------------
* Se «Konkret eller abstrakt»

…renhet og urenhet

I fortellingen om fotvasken var Jesus omgitt av «rene» disipler, men en av dem var uren:

For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Joh 13:11

Jeg tror at Johannes også var opptatt av mysteriet Judas, og hadde problemer med å forstå hvorfor Jesus hadde utvalgt ham til å være én av de tolv. Men fakta er at Judas både var en av de utvalgte og at han var den som forrådte Jesus. Det må bety at det å være utvalgt ikke automatisk fører til renhet og frelse. Dagens vers er likevel et av dem som kaster et visst lys over saken. I går reflekterte jeg over hva det var som gjorde disiplene «rene» slik at det bare var føttene som trengte å vaskes.

Dersom tanken om at de var rene fordi de hadde tatt imot det ordet Jesus hadde talt til dem er riktig, kan det bety at Judas ikke hadde tatt imot ordet på samme måte. Det var (og er) altså ikke nok bare å høre ordet. Det må tas imot som brød fra himmelen (manna), det må spises slik at det blir en del av den som spiser det. Fra kapittel 6 vet vi at mange forlot Jesus nettopp fordi dette budskapet ble til anstøt. Dersom Judas opplevde det på samme måte, var han ifølge denne tankerekken «uren» og derfor i stand til å forråde.

Dagens ‘manna’:

Ordet renser!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å være «ren»

Det er deilig å kunne gå i dusjen når en føler seg svett eller skitten. Et fysisk bad kan også ha en positiv effekt på psyken. Det handler om en form for velvære, og det prinsippet gjelder også på det åndelige området. Derfor finnes det renselsritualer i mange religioner. 

I møte med det hellige dukker fort behovet for «renhet» opp. Det er litt av forklaringen på renselsesritene i jødedommen, og det er ikke tilfeldig at Johannes nevner dem:

Det var like før jødenes påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg.
Joh 11:55

Det er ikke et spesifikt påbud om renselse knyttet til påskehøytiden, men det var en generell befaling om at folket skulle rense seg i forbindelse med hellige handlinger* og dette ble også en tradisjon i knyttet til påskehøytiden (2 Krøn 30:17). Det var viktig for Johannes å få fram renselsesmotivet i fortellingen sin. Renselsen er et av motivene i de mange «lagene» av åndelige sannheter i det første underet i Kana – og det er viktig når finalen av Jesu gjerning nærmer seg. Påske handler om renselse. Det var under den høytiden at gjerningen måtte fullbyrdes.

Dagens ‘manna’:

Renselse er en del av begynnelsen og slutten

-----------------------------
* Se f. eks. 1 Mos 35:2 og 2 Mos 19:10-11
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes