Viser innlegg med etiketten Lys. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lys. Vis alle innlegg

fredag 3. april 2026

Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:


Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»
Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys
_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

søndag 8. mars 2026

 Å vite hva som er til glede for Herren - et steg på veien

Det var litt av en kalddusj Peter fikk da han ble satans talerør i gårsdagens refleksjon. Det var lett også denne søndagen i kirkeåret å velge en tekst fra episteltekstene: 

«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys.
Lev da som lysets barn! For lysets frukt viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sannhet. 
Prøv hva som er til glede for Herren!»
Efeserne 5:8-10

FA-predikanten, Roger Larsson, hadde vært på besøk hos oss i Templet da jeg var stasjonert der på begynnelsen av millenniet. Det hadde vært en hektisk helg og mye hadde skjedd. Han var også med om ‘Over de 60’ samlingen på mandag formiddag som ble flyttet til storsalen fordi det var så mange som kom. 

Da møtet var over så jeg at Roger var sliten, og sa: «Vel gjort du gode og tro tjener!» Da strålte Roger opp og sa: «Har han berättat det för dig med?» Herren hadde allerede sagt det til ham, men jeg tror det gjorde ham godt at jeg hadde hørt det samme (1). 

Det å få være med på noe som er til glede for Herren, også gjennom de velsignelser som det blir for mennesker er en av de største velsignelser vi kan få. Det opplever vi når vi er hans lys i en mørk verden.

Dagens manna:

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.  
_________________________________________________ 
(1) Roger Larsson ble forfremmet til herligheten i 2024 - Link til nekrologen 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #18 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 29. november 2025

Å ønske lyset velkommen . . .

I dag skal jeg være med å tenne julegrana på Torget i Kragerø. Det er godt å få lov til å minne alle om hvorfor vi ‘ønsker lyset velkommen’. Prologen i Johannes-evangeliet er på mange måter Johannes sin versjon av julens budskap og hvordan det skal forstås i et evighetsperspektiv. Lyset står helt sentralt i dette 'juleevangeliet':

«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» 
Johannes 1:9

I tillegg til at det er mørketid på den nordlige halvkule, er det mye ‘mørke’ i verden i dag. Da er det godt å kunne sitere Brengle: 

Jeg vil også ønske lyset velkommen og heie på det som er godt, for som Martin Luther King Jr. sa: 

«Mørke kan ikke drive ut mørke – det er det bare lyset som kan.
 Hatet kan ikke drive ut hatet, det er det bare kjærligheten som kan.»

 Postet på FACEBOOK

søndag 24. januar 2021

Hvem og hvor er verdens lys?

Hver gang jeg åpner min Facebook-side får jeg spørsmålet som alle som bruker FB kjenner: Hva tenker du på? Derfor ble det slik for noen minutter siden:

I dag har jeg tenkt på et vers som jeg leste i dagens bibeltekst i morges:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» (Johannes 9:5).

Jesus er ikke lenger i verden, eller er han det?

Hvem og hvor er verdens lys?

______________________________________

Det ble mange kommentarer, og Kari siterte Amanda Gormans avslutningslinje i diktet hun leste på innsettelsen av President Biden: 'A Hill to Climb':

"If only we're brave enough to see it, if only we're brave enough to be it"

fredag 11. november 2016

Det handler om å gjøre sin egen erfaring

I går skrev jeg om være til glede for Herren, og i dag fortsetter jeg med enda en oppfordring:
Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:10
Dette er klar tale: Prøv selv!
 

Riktignok står det i en sammenheng hvor Paulus oppmuntrer efeserne til å leve som lysets barn, og bære lysets frukt. Han beskriver til og med hva den frukten er, og igjen er det én frukt med forskjellige kvaliteter:
Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
Ef 5:9
Paulus var veldig opptatt av «godhet» og beskrev også «godhet» som en egenskap ved Åndens frukt (1). Det er en selvfølgelighet at disse kvalitetene går igjen, for det er ingen motsetning mellom å leve som lysets barn og Guds barn, for som Paulus selv skriver «– i Herren – er dere lys» (2).

Min erfaring er at Herren gleder seg over at jeg representerer en kontrast til verdens mørke. Det var også på den tonen jeg startet å øse fra «Hellighetens brønn» med innlegget «Å være annerledes krever mot». Det er allerede tre måneder siden. Illustrasjonsbildet er ble tatt under talen jeg holdt sist søndag, med temaet: Reis deg, bli lys! (3) Dersom du skal skinne i Jesu lys i en mørk verden, er du nødt for å reise deg. Prøv selv!

Dagens ‘manna’

Hellighet handler om å gjøre egen erfaring
I morgen blir det mer av lysets frukt!
-------------------------------------------------------
(1) Se «Det handler om følge i dobbelt forstand»
(2) «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!» Ef 5:8
(3) Reis deg, bli lys!
For lyset ditt kommer,
Herrens herlighet går opp over deg.

Jes 60:1

fredag 8. april 2016

Et «men» som gir håp


Det var tidlig på 70-tallet. Jesus-bevegelsen hadde kule pins som viste «One Way Jesus» og jeg gikk med slike merker og likte dem. Frelsesarmeen hadde et års-motto og lagde også en pin. Den var ikke fancy, men den viste igjen og den åpnet for mange samtaler. Jeg likte å gå med det enkle budskapet «- men Gud kan». Det gir håp for meg selv, og det gir håp for verden.

«Men» er en konjunksjon som også kalles sideordningsord eller bindeord. Det er en begrenset gruppe på kun fem ord, men de er viktige. Og akkurat det setningsleddet «men de er viktige» viser veldig tydelig hva «men» er. Vi bruker «men» når vi skal vise en motsetning. 


Bibelen begynner med en skapelsesberetning. Der tegnes det et dystert og ganske håpløst bilde. Men så kommer det et «men»: 

Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.(1)
1 Mos 1:2
Motsetningen til øde, tomhet, mørke og havdyp(2), er Guds Ånd. Ånden står altså for skapelse, fylde, lys og liv. Det står ikke direkte, men troens grammatikk i form av en konjunksjon gjør det klart allerede i Bibelens 2. vers. I motsetning til kaos, er det godt at det finnes et «men»: Det førte til et fullkomment kosmos. Det varte dessverre ikke lenge før det ble kaos i kosmos på grunn av menneskets opprør mot Gud. Heldigvis sørget Gud for et nytt «men»:
«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn…»
Gal 4:4
De onde kreftene ville også Guds Sønn til livs, men også det ble vendt til det gode. På Patmos vitner han for Johannes gjennom et syn:
Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Åp 1:18
Når Gud sier «men», er det viktig å lytte!(3)

Dagens ‘manna’:

- men Gud kan!
---------------------------------
(1) NB 1978/85 oversettelsen. 2011 bruker konjunksjonen «og». På hebraisk knyttes konjunksjonen til substantivet og jeg ser at det er vav som knyttes til ruwach (ånd) (רוּחַ), men jeg har minimalt med kjennskap til hebraisk og det holder ikke til å trekke en konklusjon. Men den greske oversettelsen av GT, septuaginta, bruker konjunksjonen kaí (καί) som ofte oversettes 'og', men den kan også oversettes med 'men', 'også' osv. – jeg foretrekker kontrasten som ligger i 'men' i skapelsesberetningen.
(2) NB I Bibelen symboliserer havdypet død – se f. eks. Åp 21:1
(3) NB Det er flere eksempler fra Bibelen hvor Gud lager en kontrast til oppmuntringer med et «men». Det kommer tydelig fram i brevene til de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "Men dette har jeg imot deg" - Åp 2:4
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

lørdag 21. november 2015

Hvor lyst kan det bli i november?

Hvordan kan november bli årets lyseste måned?

Da jeg i går adresserte mørkets tanker og skrev om hat, tror jeg mange umiddelbart tenkte slik jeg ofte gjør: «Jeg hater ingen». Og – dersom jeg bruker den mest ekstreme definisjonen av hat, er det definitivt sant.


Men så er det disse gråsonene. La meg gi deg et hverdagseksempel. Da jeg bodde i Oslo for et par år siden passerte jeg ofte romfolk som tigget. Jeg misliker sterkt tiggerkulturen, men ikke tiggerne, og klarer som regel å se enkeltmenneskene. Da går det som regel veldig bra når jeg ikke har det for travelt.

Men det var en kvinne blant dem….

Jeg observerte henne på avstand. Hun smilte til alle. Brukte et oppmuntrende «hei», men da jeg kom i uniform endret hun taktikk. Hun fremkalte et lidende ansikt, og stemmen gikk over i moll og klagende sutring. Første gang det skjedde, smilte jeg litt for meg selv. Men da det samme skjedde hver eneste dag, begynte jeg å forakte «spillet». Det tok ikke lang tid før forakten smittet fra «spillet» til «kvinnen». Jeg hadde blitt smittet av noe alvorlig.

For kvinnen fikk det ikke andre konsekvenser enn at hun kanskje gikk glipp av en tier, men min forakt eller ringeakt for et menneske er i hvert fall ikke kjærlighet, og da er det jeg som sitter med problemet og er den tapende og lidende part. Kvinnen hadde egentlig ikke gjort meg noe, likevel blusset «sykdommen» opp hver gang jeg så henne, og noe av dagen var ødelagt. For i henne så jeg min egen elendighet. Den eneste medisinen som virker på slikt, er å la Den hellige ånd styre tanken. For det finnes egentlig bare en vei til mer lys, og den handler om å elske sin neste slik Jesus elsker oss.

Det er det Johannesbrevet handler om:

Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
1 Joh 2:10
…hvor lyst det kan bli i november avhenger av at hans etterfølgere blir i lyset ved å elske sine medmennesker.

Dagens ‘manna’:

Jeg er en av hans etterfølgere!
---------------------------------------
Bildet er tatt den 19. nov. kl. 16:40 - jeg ønsker meg masse vakkert lys i november i alle betydninger av ordet.
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

fredag 20. november 2015

Hvor mørkt er det i november?

Det merkes godt at det er mørketid på den nordlige halvkule. Men på mange måter er det mørketid i utvidet betydning av ordet også. Ja, det er lov å forbanne ondskap, men det er ikke lov å komme med hatsytringer overfor medmennesker på grunnlag av etnisk bakgrunn eller religiøs overbevisning. Vi er alle like verdifulle for Gud.

Igjen kan det ikke sies enklere enn det Johannes gjør:

Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
1 Joh 2:9
Det er ikke nok at de bibelske tekstene om kjærlighet gir meg gode varme følelser, dersom motsatsen – ‘hatet’ – dukker opp i møte med et medmenneske. Faren for at det å hate eller mislike veldig sterkt det som ondt, galt eller urett, fort kan smitte over på den som utfører handlingen, vil alltid ligge latent. Og når det får utvikle seg, kan det fort smitte videre. Til slutt klarer jeg ikke tenke en «frisk» (les ubesmittet) tanke. Paulus har en medisin som er viktigere enn noen gang: «Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10:5b). 

Vi påberoper oss retten til å være kritiske, og ‘ja’ det er ingen lov som forbyr kritisk tenkning. Men før jeg «har tenkt meg trett til døden» vil jeg spørre: «Si så hva du har tenkt, å, Gud!»(1). Noen ganger er jeg glad at jeg allerede vet hva han har tenkt. Tanken i dagens vers er mer enn klar nok, og klarer jeg å leve i lyset, kan akkurat det lyset gjøre november lys.

Dagens ‘manna’:

Jeg bestemmer hvor mørkt det er i november der jeg er!
---------------------------

(1) Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

torsdag 19. november 2015

Hva er det som gjør det gamle nytt?

Spørsmålet er relevant i mange sammenheng – ikke minst når jeg leser Bibelen. Jeg kan ikke nekte for at Bibelen er en gammel bok. De eldste tekstene kan være mer enn 3000 år gamle. Likevel er det noe som gjør at det gamle kan bli nytt.

Spørsmålet er også viktig fordi Bibelen flere steder gir uttrykk for at det gamle må vike for det nye. Her er et par eksempler:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!» Mark 2:22
Når jeg leser det verset er det nyttig å bli minnet om at en ny vinsekk også kunne være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet". (1)
Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
2 Kor 5:17
Og hva som gjør det gamle nytt i dette tilfellet, forklarer Paulus slik: Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik (v 16). Det dreier seg altså om en ny kjennskap, en ny innsikt, en ny erkjennelse.

Dette tar jeg med meg som forkunnskap når jeg leser dagens vers:

Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
1 Joh 2:8
Igjen ser jeg referansen til det sanne lyset (2), som ikke lenger er bare i Jesus, men også i dem som tror. Det gjør det gamle budet til noe helt nytt – jeg ser det i, og med, hans lys. Det er ikke lenger «på menneskelig vis», det er den store forskjellen som gjør det gamle nytt.

Dagens ‘manna’:

Det gamle blir nytt i hans lys!
--------------------------------------------
(1) Se: Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd
(2) Joh 1:9
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

søndag 8. november 2015

Den mulige kombinasjonen

Det er alltid ubehagelig å møte konsekvensen av de umulige kombinasjonene jeg skrev om i går. I dag er det gode nyheter. Jeg lengtet etter å ta et skritt videre i går, men Johannes er veldig bevisst på å holde sannhetene opp mot hverandre, for da ser en også den utrolige velsignelsen i dette verset:
Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
1 Joh 1:7
Hva betyr dette for livet mitt i dag?

Det betyr at når jeg velger lyset framfor mørket, vil urenhet avsløres, men fordi jeg vandrer i lyset, vandrer jeg også i Ham som har sonet for synden. Jeg er med andre ord ren i ham på tross av meg og på grunn av ham. 


Den store forskjellen på å vandre i mørket og lyset, er at jeg i mørket velger fornektelse av sannheten og fraskrivelse av ansvaret mitt. Men i lyset velger jeg erkjennelse og overgivelse av livet mitt. Det er det som er fullkommen frihet – eller en glede som er «toppet opp»!

Noen har sagt til meg at evigheten må være kjedelig. Det kan jeg vanskelig forestille meg når jeg tenker på alle dem jeg får møte der. Jeg gleder meg til å høre troshistoriene deres. En av dem jeg vil høre historien til er Johannes. Jeg vet at han har tid for meg. Han har jo en hel evighet.

Dagens ‘manna’:

Å vandre i lyset er å vandre i renselsen!
---------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

lørdag 7. november 2015

Umulige kombinasjoner

Det er ikke vanskelig å finne begrep som ikke lar seg kombinere. Forklaringen ligger i at de er motsatser. Her er noen få eksempler fra Bibelen: Kjærlighet og hat, liv og død, velsignelse og forbannelse, Gud og Mammon, lys og mørke. Paradokset er at vi likevel tenker at det er mulig å kombinere dem:
Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.
1 Joh 1:6
For Johannes var det et enten eller. Enten deler vi livet med ham som er lyset, og da vandrer (1) vi i lyset. Dersom vi vandrer i mørket, lyver vi både gjennom bekjennelsen og med livene våre. Dersom vi lyver, er dette enda et bevis på at vi ikke lever i fellesskap (2) med ham som ikke bare er lyset, men også sannheten. Dette i utgangspunktet 100% logisk, men at noe er sant og logisk fører ikke automatisk til at det er lett å akseptere. Sannheten har den ubehagelige egenskapen at den virker avslørende, og det er ikke alltid like hyggelig å bli avslørt. For samfunnslivet med «lyset» finnes det ingen kompromiss. Enten er vi i lyset, kjærligheten, livet, velsignelsen og Gud, eller så er vi ikke det.

Dagens ‘manna’:

At jeg har samfunn med ham, må merkes på mer enn bekjennelsen.
-------------------------------------
(1) Det greske ordet peripateō betyr å vandre slik det er oversatt her, men 2011 oversettelsen velger f. eks. i Ef 4:1 å oversette det med «å leve».

(2) Det er interessant at Johannes bruker ordet «koinonia» (samfunn) som også brukes om det første kristne fellesskapet mellom de troende. Se mer undervisning om dette i «Kom sammen alle kristne»
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

fredag 6. november 2015

Å leve i lyset er å leve åpent

Jeg vet ikke hva som skjedde da Gud tok tak i kaos og skapte kosmos, men det første han sa var: «Det bli lys!» og skapelsesberetningen fortsetter med å bekrefte at «det ble lys» (1). Hva dette «lyset» er, sier skapelsesberetningen ingenting om. Det er helt klart at det ikke var solen eller månen – for de ble skapt på den tredje dagen. 

Nå skal jeg være forsiktig med å tolke for mye inn i det vakre skapelseseposet som starter den viktigste boka i livet mitt, men jeg liker å tenke at da Gud sa: «Det bli lys» bestemte han seg for at dette kaoset vil jeg gjøre noe med. Det var altså han selv som gjorde sitt nærvær merkbart i det som skulle bli kosmos.

I evangeliet siterer Johannes Jesus som sier «jeg er verdens lys» (2), og i brevet er «lyset» en sentral del av det som skal forkynnes:

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.
1 Joh 1:5
Kontrasten mellom lys og mørke er et sentralt tema hos Johannes. De som er motstandere av «lyset» velger «mørket» (3), derfor kan ikke Gud være både lys og mørke. Det betyr at det ikke er noe skjult ved Gud. Alt ved ham er åpenbart i Jesus. Det finnes fortsatt dybder i Gud, men også dybdene kan utforskes ved hjelp av Guds ånd (4).

Det er interessant at dette følger umiddelbart etter fellesskapets «vi». Det sier også at kristne fellesskap skal være preget av gjennomsiktighet og lys. Derfor har jeg helt siden ungdomsårene vært skeptisk til lukkede religiøse fellesskap og hemmelige ordener. Alt vi er og gjør som fellesskap skal tåle «lyset» - hvis ikke tilhører det ikke lyset. Det gjelder også det individuelle fellesskapet med Gud.

Dagens ‘manna’: 

For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.(5)
------------------------------------
(1) 1 Mos 1:3
(2) Joh 8:12
(3) Joh 3:19-21
(4) 1 Kor 2:10
(5) Salme 36:10
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

søndag 1. mars 2015

Når vi blir hatet

Blir vi hatet?
 

Det forekommer, og Jesus visste at det kom til å skje:
Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.
Joh 15:18
Illustrasjonsbildet er ganske ferskt og er knyttet til artikkelen «Grov hets av Frelsesarmeen» som sto i Bergens Tidende for ei drøy uke siden. Selv om det gjør vondt, bør det ikke være overraskende. Det er faktisk mer urovekkende dersom alle «taler vel om oss». Jesus har ropt et «ve-rop» over oss dersom det skulle skje*. 
Det er interessant at Jesus i avsnittet om at vi skal være salt og lys i verden, advarer mot at saltet kan miste sin kraft og lyset kan bli skjult. Målet er at «menneskene … kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5:16). Det kan de bare dersom vi er tydelig på hva som er kilden til det vi gjør, og da vil kraften i saltet og skinnet fra lyset også provosere dem som ikke vil tro.

Paulus er veldig tydelig når det gjelder forfølgelse: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2 Tim 3:12).

I følge Jesus er det «verden» som hater, og vi som har tatt imot ham er ikke lenger av verden, men i verden. For meg blir det da en kraftig logisk brist når jeg leser hat-mailene som broren min, Brynjar Meling, får fra personer som kaller seg kristne. Noen har tydeligvis misforstått et eller annet. Jeg holder muligheten åpen for at det kan være meg, men da velger jeg bevisst å leve i den misforståelsen. Jeg har det så mye bedre når jeg elsker i stedet for å hate.

Dagens ‘manna’:

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.*
-------------------------------------
* Luk 6:26-28
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 22. desember 2014

Det var natt

Noen vil kanskje hevde at jeg ser sammenhenger i Johannes-evangeliet som ikke har vært forfatterens intensjon. Men overbevisningen om at alt er stramt redigert og hører sammen i et hele, blir stadig sterkere jo lenger jeg befinner meg i fortellingen. 

Fra det øyeblikket Judas bekreftet at han ville gjennomføre det han hadde tenkt, representerte han mørkets krefter. At Jesus er lyset, blir bekreftet allerede prologen. Derfor tror jeg Johannes så den doble betydningen da han konstaterte:
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Joh 13:30
Kontrasten mellom mørke og lys er sentral i undervisningen som Nikodemus får del i*. Nikodemus og Judas står også i kontrast: Nikodemus kommer fra «natten» og inn i «Lyset», mens Judas forlater «Lyset» og går ut i «natten». 

Er det min fantasi som ser denne sammenhengen? 
Jeg tror ikke det, jeg tror det er det Johannes ønsker at jeg skal se. Det går helt tilbake til skapelsesberetningen: Før livet ble til var jorden øde og tom, og mørke lå over havdypet. Lyset og livet er kommet tilbake til menneskene i Jesus - slik Johannes slår fast i prologen. Derfor blir det å forkaste ham det samme som å gå «ensom ut i natten».

Dagens ‘manna’:

Det er lys i natten også nå!
-------------------------------------
*  Joh 3:1-21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 18. november 2014

Lys i mørketida

Trygve Hoffs nordnorske julesalme har etter hvert nådd hjertene til hele nasjonen. Selv er jeg så heldig at jeg har bodd i Nord-Norge og opplevd både midtnattsol og mørketid, men det er ikke vanskelig å kjenne «lyshungeren» i Sør-Norge også på gråe novemberdager.
Nå har vi den hardaste ria,
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida, 

d’e langt sør te Betlehem.
Men det er ikke så langt til Betlehem. Egentlig er det Betlehem på hvert eneste sted det finnes en som tror på verdens lys. For den som tror er også verdens lys, og det gir håp for dem som befinner seg i mørket:
Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
Joh 12:46
Jesus er her. Betlehem er her. Lyset er her!

Dagens ‘manna’:

Lyset er der du er!
………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 8. november 2014

Det gikk opp et lys!

Det sies at inuitene har 100 ord for å beskrive snø. Fordi jeg ikke kan språket kan jeg ikke bekrefte påstanden. Første gang jeg hørte det, ble jeg imponert for jeg tenkte at vi har jo bare ett ord - men så begynte jeg å tenke på sludd, slaps, rim, skare, kladde, bråne, fokk, pudder, krystall, klake osv og i tillegg kommer en masse dialekt-varianter. Jeg konkluderte med at vi sikkert har en del snø-ord på norsk også dersom noen tok tid til en skikkelig opptelling.

«Heureka!» skal Arkimedes ha ropt, og det er mange måter å uttrykke ny innsikt på. Knekke koden, løse gåten, «Aha!», få en åpenbaring, oppdage kruttet, ta poenget,
«Pling!» og et utall av varianter av å se et eller annet, og det fleipes av og til med det å ha sett lyset eller at det gikk opp et lys for meg.

De som stilte Jesus kloke spørsmål, hadde sett noe. De hadde sett glimt av lys, og Jesus ser at de har sett:

Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.»
Joh 12:35
Jesus snakker om lys både i samtalen med Nikodemus, og når han åpenbarer seg selv som verdens lys. Det er mye mulig at han snakker i dobbel betydning også i dette utsagnet. «Jeg er verdens lys, og jeg er her kun en kort tid!», men det kan også være en oppfordring til å bruke det lys, den innsikt som jeg til enhver tid har for å finne veien videre.

Dagens ‘manna’:

Jeg vandrer videre med det lys han har gitt meg.
---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 9. august 2014

Overbevisende argumentasjon

…eller total forvirring?

Som ung «disippel» tenkte jeg ofte at det hadde vært fantastisk å få være disippel mens Jesus gikk på jorden. Med noen års «modning» er jeg ikke sikker på om det hadde vært så lett. De må ha vært fullstendig forvirret mange ganger, og jeg tror at de må ha vært det i fortellingen om Lasarus.
 

Da Jesus hadde erklært at de skulle dra tilbake til Judea, og disiplene hadde utfordret beslutning, svarte Jesus:
«Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.»
Joh 11:9-10
Det kan ikke ha vært lett å tolke dette. Det var sannsynligvis dag da jødene ville steine Jesus, og de måtte likevel «flykte». I tillegg til kontrasten mellom dag og natt, fysisk lys og mørke, bringer Jesus inn en tanke som må tolkes dit hen at den som «har lyset i seg» ikke kommer til å snuble selv om han vandrer om natten.

Dette er spennende for meg, men det må ha vært forvirrende for disiplene. Selv om de hadde hørt at Jesus si: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8:12), var det nok vanskelig for dem å forstå hvordan det skulle tolkes i deres hverdag. Skulle de heller vandre om natten fordi de hadde lyset i seg? Eller handlet dette om at Jesu motstandere representerte mørket (fordi «gjerningene deres var onde» - Joh 3:19-21) og natten, mens de selv representerte lyset fordi de skulle til Betania for å gjøre en god gjerning ved å helbrede Lasarus?

Jeg vet ikke hva de tenkte eller trodde, men at de var forvirret er jeg overbevist om. Det versene sier meg 2000 år senere er at om det er dag eller natt, godhet eller ondskap rundt meg, behøver jeg ikke være redd for å snuble.

Dagens ‘manna’:

Jesus, verdens lys, bor i meg.
-----------------------------
NB - Illustrasjonsbildet: Rembrandt - og hvorfor? Du har kanskje tippet det, men jeg gir "svar" i morgen ;-)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 18. april 2014

Så lang, så lenge…

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag) mens på engelsk heter den Good Friday. Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:





Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen.

I dagens vers fra Johannes-evangeliet fokuserer Jesus på hva som er hans oppgave så lenge det er «dag»:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»
Joh 9:5
I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket*.

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.
 

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Mark 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys
--------------------------
* Kilde: Store norske leksikon

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 26. februar 2014

Vitae lux

Frode Alnæs har gitt oss en fantastisk musikalsk feiring av Vitae Lux* = Livets lys. Jeg synes den vakre musikken fanger litt av både livet og det guddommelige lyset.

Før universets skapelse var alt øde, tomt og mørkt. I følge skapelsesberetningen var det første Gud sa: «Det skal bli lys!» - det må ha vært litt av en smell da lyset kom inn i det som skulle bli vårt univers. Det var ikke solen som ble skapt – den kom først senere. Jeg tror det var Gud som annonserte sitt nærvær med ordene «Det skal bli lys!». Jeg ser ikke bort fra at forskningen kan ha rett når de mener at det må ha vært et ”big bang” i universets begynnelse (jfr lynets kraft og lyd) – for meg blir det faktisk en bekreftelse av Bibelfortellingen.

Det er interessant at noe liknende skal skje ved Jesu gjenkomst: For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag (Luk 17:24).

Dersom spesielle nærvær følges av lys, vil det være naturlig å finne det i julefortellingen også – og det er der: ”Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem” (Luk 2:9) – kanskje ikke så rart at de som stod midt i herlighetens lys ble redde.

Dette fikk sin kontrast ved korsfestelsen da det fra den sjette time falt det et mørke over hele landet.

Guds nærvær er livets nærvær – han er og gir livets lys:
«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Joh 8:12
Det fantastiske er at jeg som følger ham også har livets lys. Det betyr ikke at jeg er livets lys, men jeg har det fordi han har gitt meg det. Som en del av hans kropp, representerer jeg også han nærvær – og dermed livets lys i ”min” verden.

Dagens ’manna’:
Jeg er Jesu etterfølger – ergo har jeg livets lys.
-----------------------------------------------------------------
* I denne linken synger Sissiel Kyrkjebø

tirsdag 25. februar 2014

Innhold

Jeg har alltid vært opptatt av forkynnelse og talere. 
Hva er det som gjør en tale til en ”god” tale?

Det er flere elementer som må være på plass. De fire viktigste er at taleren må ha noe å si – talen må ha et innhold. Deretter handler det om framføring og det tredje elementet er ”karisma”. Karisma må ikke bare knyttes til kristen forkynnelse - det finnes karismatiske forkynnere som ikke bekjenner kristen tro, men de tror så sterkt på det de har å formidle at det gir dem en utstråling, en karisma. Det gjør at budskapet lettere trenger gjennom til dem som lytter. Det fjerde elementet er kontekstualisering.

Jesus hadde alle disse elementene i sin forkynnelse, og innholdet da han igjen talte til folket var krystallklart:

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Joh 8:12
Folket som lyttet, kjente loven og profetene - og Jesus kjente den sammenhengen (konteksten). Jesajas profeti om folket i mørket som ser et stort lys (Jes 9:2) dukket sikkert umiddelbart opp i tankene hos tilhørerne. Å høre Jesu tale må ha gitt en blandet følelse: Er jeg i mørket, er jeg i dødskyggens land? Samtidig var det sikkert spennende at det stod et menneske foran dem og påberopte seg å være lyset og giveren av livets lys. Noen ble grepet andre ble forarget. Slik er det med god og riktig forkynnelse. Den må utfordre.

Dagens ’manna’:

En tale uten innhold er bortkastet tid
------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes