Det som forandrer verden . . .

 

Dere er mine vitner, sier Herren.
Jeg er Gud,
helt fra dag ble til,
jeg er Han.
Ingen river ut av min hånd;
det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.

Jesaja 43:12-13

Postet på FACEBOOK

Hva er det som gjør det gamle nytt?

Spørsmålet er relevant i mange sammenheng – ikke minst når jeg leser Bibelen. Jeg kan ikke nekte for at Bibelen er en gammel bok. De eldste tekstene kan være mer enn 3000 år gamle. Likevel er det noe som gjør at det gamle kan bli nytt.

Spørsmålet er også viktig fordi Bibelen flere steder gir uttrykk for at det gamle må vike for det nye. Her er et par eksempler:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!» Mark 2:22

Når jeg leser det verset er det nyttig å bli minnet om at en ny vinsekk også kunne være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet". (1)

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
2 Kor 5:17

Og hva som gjør det gamle nytt i dette tilfellet, forklarer Paulus slik: Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik (v 16). Det dreier seg altså om en ny kjennskap, en ny innsikt, en ny erkjennelse.

Dette tar jeg med meg som forkunnskap når jeg leser dagens vers:

Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
1 Joh 2:8

Igjen ser jeg referansen til det sanne lyset (2), som ikke lenger er bare i Jesus, men også i dem som tror. Det gjør det gamle budet til noe helt nytt – jeg ser det i, og med, hans lys. Det er ikke lenger «på menneskelig vis», det er den store forskjellen som gjør det gamle nytt.

Dagens ‘manna’:

Det gamle blir nytt i hans lys!

--------------------------------------------
(1) Se: Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd
(2) Joh 1:9
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Never the same again

Med (u)jevne mellomrom kommer det en artikkel i Vårt Land i serien «Da livet snudde». Serien setter fokus på opplevelser av positiv eller negativ karakter som forandret livet til personen som blir portrettert. 
De fleste mennesker møter slike skjellsettende opplevelser i løpet av livet som gjør at man «aldri blir den samme igjen».

I en samtale for et par dager siden, måtte jeg innrømme at møtet med alle utfordringene i Øst-Europa gjorde at jeg aldri kan bli den samme som jeg var før jeg fikk den erfaringen. Jeg kan ramse opp en rekke opplevelser som jeg vet har preget meg. Ofte sier jeg til Magna, kona mi, når vi snakker om en person: «Han/hun er en av dem jeg har møtt som har gjort livet mitt rikere» - og den skaren har vokst seg stor, og kommer til å vokse seg stadig større.
 
«Never the same again» - sang Evie på 70-tallet, og hun hører definitivt til dem som har bidratt til å gjøre livet mitt rikere med sin Jesus-begeistring og frimodige vitnesbyrd. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan hun overrumplet Ola B Johannesen i et TV-intervju på NRK. Han problematiserte troen, og fikk responsen: «Ja men, du må jo bli frelst Ola!»

«Never the same again» ble resultatet for mange av dem som dro på opplevelsestur for å se «attraksjonene i Betania». Forvandlede mennesker blir alltid en utfordring for dem som ikke ønsker forstyrrelse av «Status quo»:

Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
Joh 12:10-11

Siden troen på Jesus var den egentlige trusselen, var det viktig å utrydde ikke bare Jesus, men også «attraksjonene» som var et resultat av hans gjerninger. «Jesus-attraksjonene» i 2014 er så mange, at å utrydde dem vil være en trussel for klodens eksistens. Så selv om det skjer i dag flere henrettelser av kristne enn noen gang, er utgjør nok de kristnes «likegyldighet» en større trussel for menighetens framtid enn forfølgelsen.

Dagens ‘manna’

Hvor mange kommer til tro på Jesus på grunn av meg?

.......................................
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å se forvandling

«Se sjokkert ut selv om du ikke er det!», sa programlederne Gunnar Andersen og Christina Støp på programmet «Chili» som gikk på TV2 i 1995. Den som skulle «sjokkere meg» var kona mi, Magna. Et TV-team hadde fulgt henne gjennom dagen – først i uniform på jobb. Deretter hadde stylister «fiffet henne opp» til det ugjenkjennelige og kledd henne i en vakker kjole. Så ble hun sendt ut for å selge «Krigsropet» - hun solgte nok bedre i uniform.

Jeg fikk først se henne da hun kom inn i studio på direkten. Forandringen var så stor at jeg kjente henne nesten ikke igjen - jeg trengte ikke spille sjokkert. Hadde hun passert meg på gata, ville jeg ikke ha sett at det var henne. Hun var fin, men originalen er og blir best.

Ofte er det slik at forandring skjer over tid. Foreldre merker ikke at et barn vokser fra dag til dag. Som bestefar går det gjerne noen uker mellom hver gang jeg ser barnebarna, og da merkes forandringen. Når forandringen er stor, forårsaker det undring. Det skjedde med dem som kjente mannen som var født blind:

Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?»
Joh 9:8

Et møte med Jesus skal skape forvandling. Det skal merkes. Noen ganger skjer det spontant – som et mirakel, andre ganger er det den daglige veksten som med barnet som vokser i samspill med omsorgsfulle foreldre. Da er det godt å vite at møtet med Jesus også innebærer rett til barnekår der forvandling skjer ved den gode retretten når et barn kommer hjem om kvelden og blir møtt av en vennlig favn.

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg å se din forvandling av mitt eget og andres liv!

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mørkeromsarbeid

Pappa hadde framkallings- og kopieringsutstyr. Som gutt fikk jeg være med på mørkerommet og da fikk jeg som regel ansvaret for fixbadet før skylling. Det var en spennende hobby. Etter hvert fikk jeg gjøre hele operasjonen alene.

Så lenge jeg bare hadde negativet å forholde meg til hadde jeg bare en anelse om hvordan det endelige resultatet ville bli, men jeg visste at bildet var der. Jeg visste at lyset ville prege bildet på fotopapiret og at det ville skje en ”forvandling” gjennom framkallingsbadet. Likevel var det like spennende å være vitne til underet selv om jeg hadde sett det mange ganger før.

Jeg tror illustrasjonen kan brukes på Gudsrelasjonen. Da det ”sanne lys” som opplyser hvert menneske kom til jorden, ble vi eksponert for det Gudsbildet vi var skapt til å være. Vi som tar imot lyset vet at bildet er der, og får en anelse om hvordan det endelige resultatet blir. Vi ser det enda tydeligere gjennom framkallingsbadet – dåpen – når vi dør med Kristus og oppstår med ham. Men dette er bare første del av prosessen.

I framkallingsprosessen i pappas mørkerom var det også et ”fixbad” som festet bildet til papiret for godt. Det endelige ”fixbad” er når jeg fysisk dør med Kristus og går hjem for å være med Gud alltid. Da er det ingenting som kan forstyrre det fullkomne bildet lenger.

vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Kor 3:12–18

En trussel?

For en del år siden var det et sterkt fokus på utbrenthet. Det er alltid en utfordring når det settes ord på noe som har blitt oppfattet som et problem, men som ikke har hatt en diagnose. Det kan fort bli en ”motesak”. Vel – jeg underviste litt om emnet, og brukte bl. a. Barbro Bronsbergs bok ”Brenn deg ikke ut!”. Den er relatert til jobbsituasjonen og har en god illustrasjon over faser vi går gjennom:

Som ny i en jobb kommer vi med gode ideer og masse entusiasme. Det er entusiastfasen som illustreres her. Som nye bringer vi med oss noe nytt. Utfordringen er at dette oppleves truende, og i stedet for å oppfattes som et positivt og velkomment tilskudd, kan nykommeren bli møtt med en kald skulder og i verste fall mobbing og forfølgelse.

Jesus kom med entusiasme. Han kom med noe ”nytt” som truet det bestående. Hensikten var å gjøre godt, men når noe virker truende, hjelper det lite om både hensikt og resultat er bra. En helbredelse på en sabbat kan få alvorlige konsekvenser:

Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham
Mark 3:1–6

Måtte det aldri bli slik at jeg ikke lenger tør å satse på noe av frykten for at det skal få en kjølig mottakelse. Jeg vet faktisk ikke om noe ”nytt initiativ” som bare er møtt med anerkjennelse. Selv om ”alle” er enige om målet – vil det være mange meninger om hvordan målet skal nås.

Innhold

Jeg har hatt mange bibeltimer om form og innhold. De siste dagene har flere av bibeltekstene ledet tanken i den retning. Dagens ord fra Paulus føyer seg inn i rekken:

La ingen narre dere med tomme ord!
Ef 5:1–7

Jeg hører til en generasjon som har tatt et oppgjør med mange tradisjoner fordi de opplevdes som ”tomme ord”. Jeg ville ikke narres.

En tradisjonsbærer har et ansvar både i ord og atferd å formidle tradisjonens innhold. Klarer han ikke det, blir tradisjonen til ”tomme ord” eller ”riter". Det er da tradisjonskritikken oppstår – og med god grunn. Utfordringen er at resultatet ofte er at vi kvitter oss med tradisjonen før vi har definert hvilket innhold den representerte. I en kirkelig sammenheng (Frelsesarmeen inkludert) har vi derfor kommet i skade for – ikke bare å kvitte oss med tomme tradisjoner, men også med det innhold tradisjonene opprinnelig representerte.

Vi ser dette tydelig når vi ”gjenoppdager” sannheter i våre røtter, samtidig som vi innser at tradisjonene som skulle bevare disse sannheten er fjernet uten at innholdet har fått en ny bærende uttrykksform. Jeg vil påstå at dette er en av de største utfordringene for en menighet til enhver tid – og den vokser parallelt med økt endringstakt i samfunnet generelt. Hensikten er edel nok: Vi ønsker å være ”relevante”. Men faren med denne streben er at vi med våre endringer fort kan bli like tomme for innhold som de tradisjonene vi ønsket å fjerne.

Moteløven

Denne vinteren har jeg vært nærmere å være ”trendy” enn jeg noen gang kommer til å være. Kulda har gjort at skinnlua jeg kjøpte i Leningrad i 1989 har kommet til heder og verdighet igjen. Til min store undring har jeg oppdaget at jeg ikke lenger er alene – og det har falt mange kommentarer.

Kommentarer falt også da jeg for 15 år siden kjøpte en Boss-frakk på Fretex. Da min bror, som er atskillig mer motebevisst, så meg, utbrøt han: ”Det kaller jeg å kaste perler for svin!”
Med den muntre sjargongen som finnes i vår familie tok jeg det som et komplement. Og – det er jo godt å vite at om jeg noen gang skulle finne på å robbe en motebutikk, så ville min bror kunne prosedere på at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket ettersom jeg på moteområdet har ”varig svekkede sjelsevner”.

Det er kanskje ikke fullt så ille, men så lenge jeg er noenlunde anstendig kledd er det bare på ett område hvor riktig klesdrakt har første prioritet for meg. Det er illustrert i denne lille beretningen:

Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Sak 3:1–5

Nye klær er et av bildene bibelen bruker på frelsen, og Paulus sier: ”For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.” (2 Kor 5:4). For Herren vil jeg stå kledd i ”det nye livet” – jeg kan ikke tenke meg en vakrere klesdrakt.

”Rett til forandring forbeholdes”

Jeg pleide alltid å få dette med i menighetens månedsprogram. En liten forsikring dersom noe uforutsett skulle dukke opp. Det har hendt at jeg har vært nødt til å gjøre en endring. Noen av forandringene var ikke alltid like populære hos alle. Da er det godt å ha en Gud som ikke forandrer seg – eller har vi det?

Jona opplevde at Gud forandret plan – ja, han forutså at han kom til å gjøre det:

”For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan”
Jona 4:1–11

Det var derfor han forsøkte å rømme fra befalingen om å profetere over Ninive. Gud forandrer ikke karakter – det er derfor han kan endre en beslutning når menneskene omvender seg. Det er på grunn av hans nåde, barmhjertighet, langmodighet og rikdom på miskunn at vi fortsatt lever i en nådetid. Jeg håper at jeg som har funnet nåde, kan klare å få flere til å ta imot den samme nåden mens det ennå er tid.