Innhold

Jeg har hatt mange bibeltimer om form og innhold. De siste dagene har flere av bibeltekstene ledet tanken i den retning. Dagens ord fra Paulus føyer seg inn i rekken:

La ingen narre dere med tomme ord!
Ef 5:1–7

Jeg hører til en generasjon som har tatt et oppgjør med mange tradisjoner fordi de opplevdes som ”tomme ord”. Jeg ville ikke narres.

En tradisjonsbærer har et ansvar både i ord og atferd å formidle tradisjonens innhold. Klarer han ikke det, blir tradisjonen til ”tomme ord” eller ”riter". Det er da tradisjonskritikken oppstår – og med god grunn. Utfordringen er at resultatet ofte er at vi kvitter oss med tradisjonen før vi har definert hvilket innhold den representerte. I en kirkelig sammenheng (Frelsesarmeen inkludert) har vi derfor kommet i skade for – ikke bare å kvitte oss med tomme tradisjoner, men også med det innhold tradisjonene opprinnelig representerte.

Vi ser dette tydelig når vi ”gjenoppdager” sannheter i våre røtter, samtidig som vi innser at tradisjonene som skulle bevare disse sannheten er fjernet uten at innholdet har fått en ny bærende uttrykksform. Jeg vil påstå at dette er en av de største utfordringene for en menighet til enhver tid – og den vokser parallelt med økt endringstakt i samfunnet generelt. Hensikten er edel nok: Vi ønsker å være ”relevante”. Men faren med denne streben er at vi med våre endringer fort kan bli like tomme for innhold som de tradisjonene vi ønsket å fjerne.