Moteløven

Denne vinteren har jeg vært nærmere å være ”trendy” enn jeg noen gang kommer til å være. Kulda har gjort at skinnlua jeg kjøpte i Leningrad i 1989 har kommet til heder og verdighet igjen. Til min store undring har jeg oppdaget at jeg ikke lenger er alene – og det har falt mange kommentarer.

Kommentarer falt også da jeg for 15 år siden kjøpte en Boss-frakk på Fretex. Da min bror, som er atskillig mer motebevisst, så meg, utbrøt han: ”Det kaller jeg å kaste perler for svin!”
Med den muntre sjargongen som finnes i vår familie tok jeg det som et komplement. Og – det er jo godt å vite at om jeg noen gang skulle finne på å robbe en motebutikk, så ville min bror kunne prosedere på at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket ettersom jeg på moteområdet har ”varig svekkede sjelsevner”.

Det er kanskje ikke fullt så ille, men så lenge jeg er noenlunde anstendig kledd er det bare på ett område hvor riktig klesdrakt har første prioritet for meg. Det er illustrert i denne lille beretningen:

Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Sak 3:1–5

Nye klær er et av bildene bibelen bruker på frelsen, og Paulus sier: ”For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.” (2 Kor 5:4). For Herren vil jeg stå kledd i ”det nye livet” – jeg kan ikke tenke meg en vakrere klesdrakt.