Det handler om samvær

Jeg har tidligere nevnt at det sannsynligvis vil være mulig å fortsette i ukesvis ved bare å plukke perler fra den skattkista vi har av hellighetssanger i vår bevegelse, men før jeg tar en pause fra å sitere sanger, kjenner det riktig å ta med en til av Albert Orsborns sanger. 

Den er knyttet til gårsdagens refleksjon rundt det å være Jesus i verden, og sangen favner på en flott måte vår forståelse av hva som er det egentlige innholdet i nattverden eller agapemåltidet. Det handler om den daglige inkarnasjonen ved å bli Jesus i denne verden.

Å oversette Albert Orsborns sanger til norsk slik at den norske versjonen favner alt i den engelske, er tilnærmet umulig. Men vi har noen gjendiktninger som blir svært gode på norsk, det gjelder også denne versjonen som er oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann. (1)

Slik som Wesley uttalte: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet», vil jeg foreslå «Intet sakrament, uten sosialt sakrament». Alt som knyttes til å leve Kristuslivet, handler om samvær. Samvær med ham og menneskene i verden (2). Mer i morgen.

Dagens 'manna':

Hellighet handler om samvær

-------------------------------------
(1) Sang # 434 i FAs sangbok 2010
(2) Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21

Hva er det som gjør det gamle nytt?

Spørsmålet er relevant i mange sammenheng – ikke minst når jeg leser Bibelen. Jeg kan ikke nekte for at Bibelen er en gammel bok. De eldste tekstene kan være mer enn 3000 år gamle. Likevel er det noe som gjør at det gamle kan bli nytt.

Spørsmålet er også viktig fordi Bibelen flere steder gir uttrykk for at det gamle må vike for det nye. Her er et par eksempler:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!» Mark 2:22

Når jeg leser det verset er det nyttig å bli minnet om at en ny vinsekk også kunne være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet". (1)

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
2 Kor 5:17

Og hva som gjør det gamle nytt i dette tilfellet, forklarer Paulus slik: Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik (v 16). Det dreier seg altså om en ny kjennskap, en ny innsikt, en ny erkjennelse.

Dette tar jeg med meg som forkunnskap når jeg leser dagens vers:

Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
1 Joh 2:8

Igjen ser jeg referansen til det sanne lyset (2), som ikke lenger er bare i Jesus, men også i dem som tror. Det gjør det gamle budet til noe helt nytt – jeg ser det i, og med, hans lys. Det er ikke lenger «på menneskelig vis», det er den store forskjellen som gjør det gamle nytt.

Dagens ‘manna’:

Det gamle blir nytt i hans lys!

--------------------------------------------
(1) Se: Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd
(2) Joh 1:9
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Den fysiske berøringen

Jeg klarer ikke å slippe den lille setningen: «det vi så og som hendene våre tok på» fra åpningen av det første Johannes-brevet (1). 

Jeg har både forståelse og sans for bruk av fysiske symboler som kan illustrere åndelige sannheter, men jo dypere jeg trenger ned i den tros- og tankeverden Johannes inviterer meg inn, dess mer går det opp for meg at han knytter det det fysiske til «kroppen», og ikke til elementer eller fysiske ritualer.

Jeg undres også over om henvisningen til «det vi så og som hendene våre tok på» utelukkende er knyttet til kroppen til «Ordet som ble menneske» (2). Hva om Johannes også henviste til Jesu kropp til enhver tid, også til Jesu kropp i min samtid?
Dersom ikke Jesus berører verden med sin kropp, og lar søkende hender få berøre «brødet fra himmelen» (3) representert ved hans etterfølgere, da er det lite mening i at kroppen samles om fysiske ritualer i mer eller mindre lukkede forsamlinger. Hva hjelper det verden at jeg får en god følelse av ta imot «vinen» som symboliserer Jesu blod, dersom ikke jeg bøyer meg ned ved ham som ligger ved veien og heller helbredende «vin» i sårene hans? (4)

Er jeg så fysisk tilstede som «Jesus» at mennesker kan ta på meg? 
Er fellesskapene våre preget av en sunn og god fysisk berøring av kjærtegnende varme? Ja, jeg er klar over farene. Jeg er klar over at vi må være våkne for grenseoverskridende atferd, men vi trenger også det fysiske fellesskapet. Vi trenger å berøre hverandre på en måte som synliggjør Jesus i vår verden. Verden lengter etter å se godhet. De lengter etter renhet. «Vår nasjon trenger det gode, vi trenger renhet!» sa en av renholderne våre til meg for et noen få dager siden. Det var med henvisning til det hun tidligere hadde sagt om at «Det er så annerledes å jobbe for dere enn de forrige eierne. Dere ser oss som mennesker og behandler oss som det!»

Han som siterte Jesu ord: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (5), hadde forstått viktigheten av å være «fysisk» tilstede i verden. 

I går var dette temaet under møtet vi fikk med oss i Regent Hall. Da innbydelsen ble gitt, var det flere som søkte fram til forbønn. Bildet er ikke tatt i går, men det illustrerer også den fysiske berøringen. Jeg tror det er et vitnesbyrd om «det vi så og som hendene våre tok på».

Dagens ‘manna’:

Jeg vil berøre mennesker med Jesus.

------------------------------
(1) 1 Joh 1:1
(2) Joh 1:14
(3) Joh 6:35
(4) Luk 10:34
(5) Joh 17:15
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Den nye vin – et bilde på Den hellige ånd

Det er flere interessante koblinger mellom Den hellige ånd og vin i Bibelen. Fortellingen om Jesu første under i bryllupet i Kana er full av symbolikk. Da Jesus gjorde vann til vin, var det mer enn en gest overfor en vert som var kommet i forlegenhet. Alt i det som skjer peker fram mot noe nytt – en endring: Den nye vin er bedre (1).

Videre er det heller ingen tvil om at Den hellige ånd kan ha en berusende effekt. Det ser vi om fortellingen om det som skjedde på pinsedagen:

Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
Apg 2:13

Og det kan være en av grunnene til at Paulus tilsynelatende mener at derfor ikke lenger er behov for «kunstig» rus:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
Ef 5:18 (2)

Dersom jeg også legger til Jesu liknelse om den nye vinen, kommer også gjenfødelsesaspektet inn. Den hellige ånd fyller det gjenfødte mennesket:

«Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»
Mark 2:22

Logikken med at ny vin måtte lagres i nye vinsekker(3), er at vinen i gjæringsprosessen utvider seg. Dette er et flott bilde som også leder til tanken om at Den hellige ånd skal spre seg i hele «templet» (4). Den hellige ånd som bor i min ånd (det aller helligste), eser ut slik at den preger hele min sjel (det hellige) og til og med min kropp (forgården). Det er en berusende tanke :-)

Dagens ‘manna’:

Den nye vin er fortsatt best - la den gjære!

---------------------------------------
(1) Fortellingen står i Joh 2:1-11 – du finner en refleksjoner over den teksten HER.
(2) Jfr «Intoxicated?»
(3) NB - en ny vinsekk kunne også være en "gammel" sekk som hadde blitt lagt i bløt i vann over tid og deretter rubbet inn med olje. Det greske ordet brukt her er ikke "ny av eksistens", men "ny" som i "fornyet".   
(4) Se: «Min helligdom» 

Det er nå det skjer!

Jeg elsker ”nået” – selv om jeg også liker å se både bakover og framover. I tenårene var jeg alltid klar med et vitnesbyrd, et bibelvers eller noe som bare var ”godt sagt”. Til den siste kategorien hører dette, og jeg siterte det ofte:

"Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett.
I dag hjelper Herren"

Det er nå det skjer. Slik konkluderer kjøkemesteren beretningen fra bryllupet i Kana:

«… Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:10

Noe viktig hadde blitt spart til det rette øyeblikket – til nå. ”Nået” er et av de viktigste budskapene som Johannes formidler, og han refererer det fra kjøkemesterens munn - sikkert ikke en tilfeldighet det heller. Kjøkemesteren, eller viseverten, var vertens/brudgommens representant. Brudgommen er bildet på Kristus, viseverten er "presten" - og vi tror på et "allment presteskap". Det ”nået” som startet med bryllupet i Kana er fortsatt gyldig akkurat ”nå”, og det må forkynnes av dagens kjøkemestre. Jeg er klar! 

Dagens ’manna’:

Det er nå det skjer – jeg nyter den nye vinen!

---------------------
* Joh 2:1-11

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Beruselse

Jeg er glad for mine røtter i det relativt pietistiske miljøet på Vestlandet. Den klassiske vitsen: ”Jesus gjorde vann til vin, men me liga de ikkje” blir gjerne brukt som et eksempel på slik pietisme. Er det problematisk at Jesus var til stede i et bryllup med alkoholservering?

Vinen hadde og har en sentral plass i dietten i landene rundt Middelhavet, og det er ikke tvil om at den også var en del av dietten til Jesus og disiplene. Det har derfor aldri vært ”synd” å drikke alkohol, og vinens historie har tydelige forbindelser til klostrenes vingårder. I bryllupet i Kana kommenterer kjøkemesteren til og med beruselsen:

«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige...»
Joh 2:10

Selv om Bibelen beskriver vin som en god gave, er den også tydelig på edruelighet og våkenhet som et mål for de troende. Måtehold er derfor et viktig bibelsk prinsipp. For tiden pågår det en alkohol-debatt i Vårt Land. Jeg har også selv bidratt med et innlegg i debatten. Jeg er 100% komfortabel med mitt og Frelsesarmeens totalavholdsstandpunkt fordi vi trenger frisoner i solidaritet med dem som har problemer med alkohol. Samtidig støtter jeg alle forsøk på å begrense beruselse uten dermed å ønske en totalavholdsstandard for alle kristne. 

Likevel har jeg sett så mange negative konsekvenser av rusmisbruk at om jeg ikke hadde vært en troende, ville jeg sannsynligvis likevel valgt totalavhold – eller ”Daniel-standarden”* om du heller vil ha et ”bibelsk” navn på det.

Som jeg nevnte i refleksjonen ”Bakteppet”, kan henvisningen til beruselse i bryllupet i Kana peke fram mot at Den hellige ånd også kan ha en berusende effekt. Det har jeg for øvrig vært inne på i flere andre refleksjoner også**. Kjøkemesterens hovedpoeng er likevel ikke beruselsen, men det blir fokus i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg har et ansvar for hva jeg spiser og drikker*

----------------------
* ”Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord… Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke!” (jfr Dan 1:8-16)

** Se f. eks. ”Intoxicated” og ”Fellessang”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tid som bakteppe

Jeg har allerede tolket vinunderet* mot et par baktepper. I går brukte jeg endetidsperspektivet, og da er veien kort til begrepet ”tid”. Johannes har mange spennende innfallsvinkler i sin framstilling – også til tid. Det er helt tydelig at han mener at ethvert øyeblikk er ”det siste” – jfr: Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3:18). Det er derfor ikke utenkelig at han tenker at evigheten med Jesus allerede har startet for den som tror.

Om jeg tar denne tanken med til bryllupet i Kana, betyr det at bryllupet allerede er i gang for de troende. De er gjester og brudgommen er vert. I de johanneiske skriftene er det tydelig at Jesus er brudgommen. Det er brudgommen som er ansvarlig for vinen – noe kjøkemesteren bekrefter: 

«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:10

Hva om vinen representerer tiden sammen med brudgommen?

Når vinen (tiden) tar slutt her nede skjer forvandlingen (dåpen = død) og jeg går inn i en evighet som er bedre enn den jeg allerede er en del av nå. Bruden har gått med ”slør”, nå blir det tatt bort. Paulus beskriver det slik:

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Kor 3:18

Dagens ’manna’:

Det skjer ved Herrens Ånd.

---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bakteppet

er viktig for å tolke det som skjer på en scene. Jeg fortolker det som skjer i min hverdag med min kultur som ”sceneteppe”, men i en annen kultur ville hendelsen betydd noe helt annet. Det er nok å nevne bilbranner i Stockholm og avistegninger i en dansk avis for å illustrere poenget.

Bakteppet som brukes til å fortolke innholdet i en bibeltekst, kan være avgjørende for hvilken symbolikk jeg tillegger elementene i hendelsen. I går var renselseskarene bakteppet for å fortolke vinunderet*, i dag er det eskatologien**. Elementene er fortsatt vann og vin.

Vinen blir ofte forbundet med Den hellige ånd. Disiplene ble beskyldt for å være drukne da Den hellige ånd kom over dem på pinsedagen (Apg 2:13), og Paulus oppfordret til å bli fylt av Ånden og la være å drikke seg fulle av vin (Ef 5:18).

Under løvhyttefesten inviterte Jesus de tørste til å komme og drikke: ”Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.” Og her er Johannes tydelig: Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.(Joh 7:37-39). Med andre ord er både vann og vin symboler for Den hellige ånd.

Det virker underlig dersom vann som symboliser Ånd, forvandles til vin som også symboliserer Ånd. Dersom bakteppet er eskatologisk (jfr. det himmelske bryllup), kan det da likevel handle om den Ånd vi drikker? Og at den Ånd vi drikker her er som vann sammenliknet med den Ånd vi skal drikke i evigheten?

Alle bilder vi bruker på å forklare åndelige sannheter har svakheter – også dette. Det er ikke tvil om at Den hellige ånd også mens jeg lever her på jorden kan ha en berusende effekt, men han forfrisker meg daglig som det levende vann. De gangene han beruser er han, som Paulus sier, en ”frukt av høsten som kommer” (Rom 8:23). Den siste og beste vinen er utvilsomt det fellesskap med Den hellige ånd vi skal dele i evigheten.
 
Dagens ’manna’:

Det jeg har smakt gir forventning til det jeg skal smake!

----------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
** Eskatologi er læren om de siste tingen

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Spiritualistisk arkeologi

Jeg har ikke sett begrepet brukt før, men jeg har en sterk fornemmelse av at det er akkurat det jeg holder på med i dette ”dypdykket” i Johannes. På et utgravingsfelt avdekker arkeologene forsiktig lag for lag med historie. De fortolker funnene sine og danner seg et bilde av historien.

Utfordringen med ”spiritualistisk arkeologi” er fristelsen til å sette likhetstegn mellom spekulasjon og konklusjon. Når jeg skal se på hva vann og vin symboliserer i beretningen om vinunderet*, er det mange muligheter, og den ene kan være like god som den andre. Bildene kan av og til være forvirrende og direkte motstridende, men brukt mot forskjellige baktepper bidrar det symbolske mangfoldet til å belyse flere aspekter ved ”mysteriet Jesus” – og tro om ikke det er noe av intensjonen hos Johannes?

Dersom jeg knytter dem til gårsdagens refleksjon om ”renselseskarene” og bruker dem som bakteppe, kan symbolikken med vannet og vinen være ganske enkel: Vannet blir da et symbol på loven med de gamle renselsesskikkene, mens vinen representerer renselsen i Jesu blod. Med Jesu inntreden på arenaen skjer det noe nytt, noe bedre – en renselse som overflødiggjør ”vasking” som en religiøs rite. Det var neppe et argument mot å vaske hendene før man går til bords, men mot det ”loviske” eller ”religiøse” i det.

Både vann og blod er synonymt med renselse i Bibelen – og i tillegg representerer de ”fødselsvæskene” som er så viktige for Johannes. Alene kunne ikke loven (vannet) føre til ny fødsel. I følge Paulus er loven en ”tuktemester” til Kristus” – det vil si at den viser meg at jeg trenger en renselse og det gjør at jeg søker en løsning, som blir en forløsning og dermed en ny fødsel i Jesus. Det religiøse mennesket forvandles til den nye skapningen. Vannet blir til vin.

Dagens ’manna’:

Jeg er forvandlet – jeg er en ny skapning!

---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes