Det handler om et mangfold av bilder

Jeg har allerede reflektert over noen bilder eller symboler på Den hellig ånd. Det er fortsatt mange jeg ikke har berørt direkte. Her er noen få eksempler:

• Duen - ble sett som en viktig bekreftelse på at Den hellige ånd var over Jesus da han ble døpt av Johannes. (1)  
• Den nye vinen – et klart bilde på Den hellige ånd. Det er ikke usannsynlig at jeg kommer tilbake til dette litt senere i denne serien. (2)
• Det levende vannet - jfr Jesu eget utsagn (2) og (3)
• Den hellig salveoljen – dette lover jeg at jeg skal komme tilbake til med flere innlegg i løpet av høsten. For meg er «salvelse» sammen med «språk» blant de sterkeste bildene på Den hellige ånd. 

Jeg tar det følgende verset som en bekreftelse på den påstanden:

Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten.
1 Joh 2:20

Målet for Den hellige ånd er å gjøre Jesus kjent – og fordi de er «ett» fører bedre kjennskap med Jesus til bedre kjennskap til Den hellige ånd. Derfor kan Jesus være et bilde på Den hellige ånd, og visa versa.

Dagens ‘manna’:

Bildene er der for å gjøre Jesus bedre kjent!

I morgen fortsetter jeg med "Mitt bilde" - gjør det Jesus kjent?
---------------------------------------------
(1) Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» Joh 1:32-34
(2) En tidligere refleksjon i denne serien:  «Det handler om å drikke»,  relaterer til tematikken.
(3) Se Jesu ord i Joh 7:37-39

Den fysiske berøringen

Jeg klarer ikke å slippe den lille setningen: «det vi så og som hendene våre tok på» fra åpningen av det første Johannes-brevet (1). 

Jeg har både forståelse og sans for bruk av fysiske symboler som kan illustrere åndelige sannheter, men jo dypere jeg trenger ned i den tros- og tankeverden Johannes inviterer meg inn, dess mer går det opp for meg at han knytter det det fysiske til «kroppen», og ikke til elementer eller fysiske ritualer.

Jeg undres også over om henvisningen til «det vi så og som hendene våre tok på» utelukkende er knyttet til kroppen til «Ordet som ble menneske» (2). Hva om Johannes også henviste til Jesu kropp til enhver tid, også til Jesu kropp i min samtid?
Dersom ikke Jesus berører verden med sin kropp, og lar søkende hender få berøre «brødet fra himmelen» (3) representert ved hans etterfølgere, da er det lite mening i at kroppen samles om fysiske ritualer i mer eller mindre lukkede forsamlinger. Hva hjelper det verden at jeg får en god følelse av ta imot «vinen» som symboliserer Jesu blod, dersom ikke jeg bøyer meg ned ved ham som ligger ved veien og heller helbredende «vin» i sårene hans? (4)

Er jeg så fysisk tilstede som «Jesus» at mennesker kan ta på meg? 
Er fellesskapene våre preget av en sunn og god fysisk berøring av kjærtegnende varme? Ja, jeg er klar over farene. Jeg er klar over at vi må være våkne for grenseoverskridende atferd, men vi trenger også det fysiske fellesskapet. Vi trenger å berøre hverandre på en måte som synliggjør Jesus i vår verden. Verden lengter etter å se godhet. De lengter etter renhet. «Vår nasjon trenger det gode, vi trenger renhet!» sa en av renholderne våre til meg for et noen få dager siden. Det var med henvisning til det hun tidligere hadde sagt om at «Det er så annerledes å jobbe for dere enn de forrige eierne. Dere ser oss som mennesker og behandler oss som det!»

Han som siterte Jesu ord: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (5), hadde forstått viktigheten av å være «fysisk» tilstede i verden. 

I går var dette temaet under møtet vi fikk med oss i Regent Hall. Da innbydelsen ble gitt, var det flere som søkte fram til forbønn. Bildet er ikke tatt i går, men det illustrerer også den fysiske berøringen. Jeg tror det er et vitnesbyrd om «det vi så og som hendene våre tok på».

Dagens ‘manna’:

Jeg vil berøre mennesker med Jesus.

------------------------------
(1) 1 Joh 1:1
(2) Joh 1:14
(3) Joh 6:35
(4) Luk 10:34
(5) Joh 17:15
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Klart for måltid!

Det handler om mat – og enda viktigere: Det handler om å ta imot mat og å gi mat. Dette er en av de sentrale tankene i det siste kapittelet i Johannes-evangeliet, og det er som vanlig spekket med annen symbolikk også:

Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
Joh 21:9

De syv disiplene er kommet vel fram. De møter varme. De ser ferdig mat. Slik er det der Jesus er.

Det er lett å trekke en parallell til mirakelet hvor fem brød og to fisker blir til mat for 5000 menn + kvinner og barn. Det handler om mat, det handler om brød og det handler om fisk. Det handler om brødet fra himmelen, livets brød som står sentralt i Jesu undervisning etter at folket hadde opplevd matunderet. Det handler om fisk, om oppdraget som disiplene har fått som menneskefiskere.

For Jesu etterfølgere handler det om å gi seg selv som «mat» for verden, slik han selv gjorde. Det "brødet" er som "agn" for "fisken". Et lite vers som er så stappfullt av symbolikk, gir meg mye å «tygge» på denne dagen.

Dagens ‘manna’:

Jeg er klar for måltid!

-----------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Enda mer kappe

Da jeg leste gårsdagens refleksjon sammen med Magna, måtte jeg avbryte meg selv: «Jeg kan ikke forlate dette verset enda for henvisningen til Peters kappe må være viktig!». Det er ikke lenge siden jeg skrev: «Hva er det med kappen?», og så dukker det opp en tilsynelatende uviktig opplysning som nesten bokstavelig talt «drukner» i den entusiastiske begeistringen til Peter:

Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
Joh 21:7

Siden Johannes valgte å ta det med må det være viktig, og da er spørsmålet: Hvorfor?

Jeg tror det er fordi fiskefangsten er symbol på det å bli menneskefisker. Jesus tok av seg kappen da han vasket disiplenes føtter. Han vant dem med sitt tjener-sinn. Det kan ikke være «tilfeldig». Samtidig er det interessant at Peter bandt den om seg igjen før han kastet i sjøen. Han skulle møte Jesus. Kappen var, slik jeg tidligere har nevnt, et tegn på verdighet. Samtidig kan den ha vært et hinder for Peter i rollen som fisker. Her er det mye spennende å tenke over. Jeg tar det med meg inn i en ny spennende dag, med en bønn om å få visdom til å vite når det er riktig å ta «kappen» av, og når det er viktig å ha den på. Verdigheten er i det jeg er og gjør. Den er ikke i symbolene!

Dagens ‘manna’:

Herre, hjelp meg til å ta av det som hindrer meg i å være en mer effektiv sjelevinner!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Duen har landet – takk for forbønn

Alle så det, og alle bemerket det helt spesielle at en hvit 

due plasserte seg på vannbordet foran et av kontor-vinduene rett etter at bygget vårt var blitt innvidd til Guds ære og menneskers frelse. Mange vil sikkert smile, men vi tar det som en hilsen fra Vårherre. Den hellige ånd skal hvile med sin fred over dette huset. Det skal kjennetegnes av Guds nærvær og fred.

«Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham», sa Johannes døperen om Jesus (1). 

Min bønn etter duens besøk i dag er at Den hellige ånd blir værende over oss i dette Øst-Europa territoriet. 

Nasjonene trenger det! Takk for fortsatt forbønn.

----------------------------------------------
NB – mange tok bilder av duen fra utsiden, 

men Magna tok dette bildet gjennom vinduet fra innsiden.

(1) Jfr Joh 1:32

Tall-symbolikk

…er viktig i Johannes-evangeliet. Jeg har tidligere nevnt at han har med syv undre før oppstandelsen. I tillegg har han med syv «Jeg er…» sitater som åpenbarer mer av Guds navn. Tallet syv står også helt sentralt i Johannes åpenbaring. Det er summen av Guds tall (3) og skaperverkets tall (4) – altså fullkommenhetens tall der Gud blir alt i alle.

Når Johannes avslutter sin fortelling med en åpenbaring av den oppstandne Jesus ved Tiberiassjøen, foretar han også en aldri så liten «folketelling»:

Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.
Joh 21:2

De er altså syv som er med på det som skjer. Det er lite sannsynlig at Johannes ser det som en tilfeldighet i lys av det som senere skjer. Jeg er generelt skeptisk til å legge for mye «mystikk» inn i tall-symbolikk, men jeg innrømmer gjerne at det kan være stimulerende for hjernen å være våken tall når jeg leser Bibelen. Som sagt er jeg ikke i tvil om at det var viktig for Johannes – han så at det kunne ligge en hilsen fra Vårherre også i tall. Og i denne fortellingen er «tallet» med helt fra begynnelsen – og jeg røper ikke nå hvor jeg tror Johannes vil hen før vi har lest en hel del vers til.

Dagens ’manna’:

En hilsen fra Vårherre kan komme i mange former.

-----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er det med kappen?

Da jeg for snart ett år siden dukket ned i fortellingen om fotvasken, kommenterte jeg at Jesus la av seg kappen for å gå inn i rollen som tjener. I den refleksjonen sa jeg at jeg ville gå dypere inn i symbolikken med kappen når jeg kom til det som er dagens vers(1):

Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
Joh 19:23-24

Dersom Jesus la av seg kappen for å være et forbilde som en tjener for disiplene da han vasket føttene deres, er kappen nå tatt av ham for godt. Det er altså tjenerskikkelsen som henger på korset. Dette er temaet i den utrolig vakre Kristus-hymnen som Paulus siterer i Filipperbrevet. Den beskriver hvordan Jesus tok på seg en tjeners skikkelse og fornedret seg selv og ble lydig til døden (2).

Nå er det plutselig en av soldatene som sitter med kappen etter å ha vunnet den i loddtrekning. Ligger det et viktig budskap i det også?

Det er spennende at det er en oppfyllelse av et profetisk vers i en av de

messianske salmene (3) –og det åpner for å se på kappens plass i utvelgelsen i Det gamle testamentet. Vi finner det allerede i 1. Mosebok i beretning om Jakob og sønnene hans. Jakob hadde en forkjærlighet for Josef og ga ham en forseggjort kjortel (4).

For brødrene var denne kjortelen tegnet på den spesielle utvelgelsen, og den irriterte dem grenseløst og de rev den av ham før de «overlot ham til døden» - som riktignok ble omgjort ved at han ble solgt som slave (tjenerskikkelsen).

Et annet eksempel på «utvelgelse» finner jeg i fortellingen hvor Elia kaller Elisja til å etterfølge ham som profet for Israel. I det Elia gikk forbi Elisja kastet han kappen sin over ham (5). Elisja forsto med en gang hva som hadde skjedd og gjorde seg klar til å følge ham. 
Da Elia litt senere ble hentet opp med ildvognen, etterlot han kappen. Elisja plukket den opp som et symbol på at han hadde overtatt utvelgelsen (6) og delte også vannet i elven med kappen slik hans forgjenger hadde gjort (7).
 
Tilbake under korset sitter det altså en romersk soldat med kappen. 
Tilfeldig? Neppe. Dette passer perfekt inn i måten Johannes ser Jesus-hendelsen ovenfra – med ørnens øyne (8), i et åndelig perspektiv.

I den jødiske tradisjonen brukte man også lodd når man skulle avgjøre hva som var Guds vilje for veien videre (9). Ved korset  var det soldater som satt og kastet lodd. Der ble det en ikke-jøde som  plutselig satt med utvelgelsessymbolet i hendene sine. Sannsynligvis stenket med blod slik Josefs kjortel var det. Utvelgelsen var ikke på bekostning av jødenes utvelgelse, for den angrer Gud ikke på (10), men på korset inkluderes alle som vil i utvelgelsen. Forsoning på korset gir mulighet til frelse for alle. Til og med for soldaten som deltok i henrettelsen. Kappen representerer et grensesprengende evangelium. Loddet ble kastet og viste veien for hele verden.

Dagens ‘manna’:

Jeg er utvalgt!

-----------------------------------
(1) Se «Hva skjer ‘a?»
(2) Fil 2:5-11
(3) Salme 22:19
(4) 1 Mos 37:3
(5) 1 Kong 19:19
(6) 2 Kong 2:13
(7) 2 Kong 2:14
(8) Ørnen er evangelistsymbolet til Johannes
(9) Se refleksjonen «Å bruke ny innsikt» som inneholder informasjon om urim og tummim
(10) Se Rom 11:25
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Duen – et bilde på Den hellige ånd

Dersom en spørreundersøkelse hadde følgende spørsmål:

«Hva er det første bildet du tenker på når jeg du leser navnet ‘Den hellige ånd’?», 

er jeg sikker på at svaret: «Due» vil komme ganske høyt på listen. Det er sannsynligvis den som er mest vanlig i kirkelige utsmykninger. Noen steder i malerier eller glassmalerier, andre steder som en liten skulptur hengende over en talerstol(1).

Det henger nøye sammen med det som skjedde ved Jesu dåp, og som døperen Johannes vitner om:

«Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Joh 1:32-34

Det er interessant at duen også spiller en sentral rolle i fortellingen om Noahs ark. Det er duen som kommer tilbake med et friskt oljeblad (2), vitnesbyrdet om en ny framtid for folket som gjorde det Herren hadde bedt dem om. Veien fra dette bildet til det Paulus skriver om at Den hellige ånd er pantet på vår arv, er kort: «I ham ble dere merket med seglet: «Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.» (Ef 1:13b-14)

Det er alltid en fare å tøye bilder for langt, men jeg liker tanken om at duen har to vinger. Den klarer seg ikke med en, den må ha begge for å kunne holde balansen og være i bevegelse. Med tanke på hellighet må det være balanse mellom Åndens gaver og Åndens frukt. Det er ikke bibelsk belegg for å koble dette til vingene på duen – men bildet er talende og vakkert. Og at det skal være balanse mellom gaver og frukt er definitivt god teologi!

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger Den hellige ånd «over» meg.

-----------------------------------------------
(1) Bildet er fra talerstolen i Gimmestad gamle kirke i Gloppen.
(2) 1 Mos 8:11

Enda et viktig skille

I dag beveger jeg meg over i kapittel 18 i Johannesevangeliet. Det er mye som tyder på at dette kapittelet er en direkte oppfølger av det siste verset i det 14. kapittelet: Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra (Joh 14:31), for dette kapittelet begynner slik:

Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.
Joh 18:1

Det er neppe tilfeldig at kryssingen av Kedron-bekken, som ligger i bunnen av den dype dalen som skiller Jerusalem fra Oljeberget, blir nevnt av Johannes. Han ser sikkert symbolikken i dette også. Den nære sammenhengen mellom Israelsfolkets frelse ved kryssingen av Rødehavet, og inngangen i det lovede land ved kryssingen av Jordan, får her en parallell i Jesu siste kamp for verdens frelse. Da Jesus krysset Kedron gikk han mot lidelse og død – mot fullførelsen av sin Fars vilje. 

Dette har gjort at Kedron-bekken kan dukke opp i kristen forkynnelse som et symbol påen viktig overgang. Ivar Welle, som er mest kjent for å ha skrevet «Kirkens historie 1-3», ga i 1924 en andaktsbok som han kalte: «Over Kedron».

Også en av Frelsesarmeens sangforfattere, Henry A Tandberg, brukte bildet i den kjente sangen «I den stille klare morgen» - der det andre verset begynner:

Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron da han gikk i hagen inn.

Viktige avgjørelser i livet vil nesten uten unntak innebære en «overgang» - et «Røde-hav», en Jordan-elv» eller en «Kedron-bekk». For Jesus betød kryssingen å gå fra liv til død, for at jeg i mine kryssinger skal gå fra død til liv.

Dagens ‘manna’:

Han gikk fra liv til død, for at jeg skulle gå fra død til liv!

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et lite kors på NRK

”Gi lyd!” sa vi da vi lekte ”gjemsel” som barn. Det var siste løsning når søket etter den gjemte hadde pågått en stund uten å gi resultat.

Jesus hadde ”gitt lyd” gjennom utsagnet ”Gud, Faderen, har satt sitt segl på Menneskesønnen”. Folket skulle altså lete etter en som bar et segl – en form for merke eller tegn. Folkemengden hadde allerede mistanke om at det var Jesus, men da ha trakk seg bort ble de usikre:

«Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» spurte de. «Hva kan du gjøre? Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.»
Joh 6:30-31

De sier rett ut at de ønsker å tro dersom de ser tegnet. Igjen kobler de ”brødunderet” med Moses, og inviterer Jesus til å bekrefte ”Ja – det var tegnet”. Men det underet var kun et symbol på noe var mye viktigere. Symbolenes funksjon er å lede oppmerksomheten mot en åndelig sannhet, og må aldri bli et mål i seg selv. At symboler kan være sterke signaler, er Dagsrevy-journalistens bruk av et lite kors et bevis på. Men det er ingen frelsende kraft i det lille gullkorset hun har rundt halsen. Å forkynne hva det lille korset symboliserer er viktigere enn noensinne, og det har jeg fortsatt anledning til i landet mitt - halleluja.

Det var heller ingen frelsende kraft i brødunderet i ødemarken, men det er en frelsende kraft i ”brødet fra himmelen” og det er på det brødet at Gud har satt sitt ”segl” – ja, det er selve tegnet. Men ser vi det?
 
Dagens ’manna’

Symboler må aldri bli et mål i seg selv

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes