Viser innlegg med etiketten Innvielse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Innvielse. Vis alle innlegg

lørdag 15. januar 2022

Hvis ikke ditt ansikt går med!

I morges leste Magna og jeg det som er dagens tekst. Den handler om da Moses ble bedt om å bryte opp fra det trygge stedet de hadde funnet i ødemarken mens de egentlig skulle være på reise mot det «lovede land». Han nølte litt da han fikk beskjed om å bryte opp, og sier det slik til Gud:

«Hvis ikke ditt ansikt går med,
må du ikke føre oss opp herfra!»

2. Mosebok 33:15

Det å være i situasjoner hvor Gud ønsker å bevege oss i en retning, så kan det være lett å tenke «Å, nei, det kan vi ikke – det klarer vi ikke!» Det er jo egentlig helt riktig det. Vi klarer ingenting uten Gud – i hvert fall ikke dersom det skal bygge Guds rike. Det er det bare han som kan, så denne totale avhengigheten av ham kan vi føle på rett som det er. Det er ikke lenge til vi nå flytter inn i deler av de lokalene vi skal leie i Kragerø, og det har vært en prosess der jeg hele tiden har følt: «Gud dette kan vi ikke gjøre hvis ikke du går med!» Og så har vi opplevd at han har vært med i prosessen! Og jeg er overbevist om at han også vil fortsette å være med.

I 2016 var Magna og jeg på en konferanse sammen med mange av lederne av Frelsesarmeen i Europa i Athen, og der delte vi for første gang visjonen om Bulgaria med andre enn bare de aller nærmeste. Noe vi heller ikke kunne klare om ikke Gud er med. Det ble en veldig spesiell uke for mange av oss og i løpet av den uka skulle vi også ha et offentlig møte i Athen, hvor Frelsesarmeen kun har holdt på noen få år. I det møtet skulle vi også synge en mannskorsang, og jeg var så heldig at jeg fikk være med å spille til sangen. Da sang vi en sang som handler om å være i innvielse:

Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg,
fyll meg med kraft til å tjene deg.
Hjelpløs jeg er om du ei er nær,
fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber. (1)

Trykk på bildet for å lytte til opptak av mannskor-sangen:


Her hører du om den innvielsen til Gud som gir kraft for hver dag og det oppdraget han har gitt oss. Det gjelder når det er store forandringer. Det gjelder når alt er vanlig, for hvis tenker «i dag er det kun det vanlige!», så trenger vi kanskje ikke Gud. Men det er nettopp i det vanlige vi trenger ham mest. I det daglige, i møtepunktene vi har der hvor vi er, for å spre budskapet om at Gud er kjærlighet, og at han ønsker at alle mennesker skal få del i hans kjærlighet.

___________________________________
Denne refleksjonen ble brukt på som video på FB


_____________________________
(1) 
Herre, din sak jeg tjene vil, 
bruke min tid og mine pund. 
Hele mitt liv jeg vier til deg, 
fyll meg med kraft i denne stund.

Kor:
Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg, 
fyll meg med kraft til å tjene deg. 
Hjelpløs jeg er om du ei er nær, 
fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber.

Svakt jeg fornemmer stemmen din,
hendene maktesløse er,
tungt mine føtter vandrer sin gang.
Fyll meg på ny, å Gud, jeg ber.

Styrke for svakhet gi meg, Gud,
la mine sløve øyne se
Jesus som engang frelste min sjel.
Her ved ditt kors jeg bøyer kne.

FASB 215 (tekst og melodi Bramwell Coles)

lørdag 10. oktober 2015

Duen har landet – takk for forbønn

Alle så det, og alle bemerket det helt spesielle at en hvit 
due plasserte seg på vannbordet foran et av kontor-vinduene rett etter at bygget vårt var blitt innvidd til Guds ære og menneskers frelse. Mange vil sikkert smile, men vi tar det som en hilsen fra Vårherre. Den hellige ånd skal hvile med sin fred over dette huset. Det skal kjennetegnes av Guds nærvær og fred.

«Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham
», sa Johannes døperen om Jesus (1)

Min bønn etter duens besøk i dag er at Den hellige ånd blir værende over oss i dette Øst-Europa territoriet. 

Nasjonene trenger det! Takk for fortsatt forbønn.

----------------------------------------------
NB – mange tok bilder av duen fra utsiden, 
men Magna tok dette bildet gjennom vinduet fra innsiden.

(1) Jfr Joh 1:32

fredag 24. juli 2015

Hellighet og dominoeffekt

At hellighet er noe som angår hele det kristne fellesskapet, og til slutt hele samfunnet kommer klart fram i et bibelavsnitt i Peters andre brev. 

Det begynner med "individet":
Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, 2 Pet 1:5-6
Det går videre til "den troende familien"*:
...gudsfrykten med søskenkjærlighet,
2 Pet 1:7a
Og fortsetter ut til "hele verden":
...og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle
2 Pet 1:7b
Å søke hellighet handler altså ikke bare om Gud og meg, Gud og de troende, men om hele samfunnet. Det er en Gudvillet domino-effekt. Jesus gikk selv foran som eksempel: 
Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.* 

Joh 17:19 
Dagens 'manna':
Jeg helliger meg for dem
-------------------------
* Se refleksjonen "Smør på flesk?" knyttet til dette verset

tirsdag 21. juli 2015

Hellighet er innvielse av talent

For et par dager siden nevnte jeg Åndens gaver som en ressurs i tjenesten for andre. I forlengelsen av det, vil jeg skrive noen ord om «talent». Et talent er en gave, men ikke en Åndens gave. Et talent kan innvies til Gud og utgjøre en viktig ressurs i Hans rike, men jeg kan velge å ta talentet tilbake og bruke det utelukkende i egen interesse. En nådegave er Åndens gave, og vil for alltid tilhøre Den hellige ånd.

I den grad det å skrive er et av mine talent, er det et paradoks. Jeg skrev dårlig både i grunnskolen og på videregående. Det samme gjaldt språk generelt. Det lille som var av talent på disse områdene lå som et understimulert frø og ventet på at jeg skulle få lys over hvor nyttige redskaper de er i Guds rike. Det lyset kom etter hvert. Nesten alt jeg og du kan eller er i stand til å lære, kan Gud bruke til å bygge sitt rike dersom vi innvier det til ham.


Men selv om et talent, en nådegave eller et «hellig liv» er «innvidd» skal det utvikles ved at det kommer til anvendelse.

Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! 2 Tim 1:6
Det hjelper lite å ha verdens flotteste bil dersom den bare står parkert. Den er et redskap som er skapt for å brukes. Nådegavene er gitt, talentene ligger latent, Den hellige ånd bor i meg, men det er jeg som sitter med tenningsnøkkelen. Å vri om den, er mitt ansvar. Det handler om disiplin, og det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:
Hellighet er Herrens verk, men det er jeg som sitter med tenningsnøkkelen.
---------------------------------------------

mandag 12. juli 2004

Innta nytt land

Dette er er kort resymé av en prekenserie. Tittelen henter sin inspirasjon fra Israelfolkets oppdrag om å innta det landet Gud hadde lovet dem. 

Innledning
I overført betydning kan Israelsfolkets oppdrag brukes på vårt åndelige liv og på menighetens liv. Likevel vil mange av prinsippene være allmenngyldige i den forstand at de kan anvendes på personlig utvikling i et psykologisk perspektiv eller for den del som rent forretningsmessige strategier. I alt syv taler gikk inn i serien, og hver gang ble det fokusert på en egenskap eller kvalitet som er en forutsetning for at oppdraget skal lykkes. Hvert av punktene har vært brukt som en selvstendig tale:

1. Du er tilgjengelig
Dette er en nødvendig forutsetning for alt som skal skje i Guds rike. Gud kan ikke nå deg med frelse, utrustning, kall eller ferdiglagte gjerninger hvis ikke du er tilgjengelig. Josva var tilgjengelig for oppdrag. Leser du liknelsen om arbeiderne i vingården er tilgjengelighet det eneste vi får vite om arbeidernes kvalifikasjoner (Matt. 20:1ff). Dersom du er tilgjengelig kan du innta nytt land!

2. Du er kalt til oppdrag
Med utgangspunkt i utsendelsen av speiderne (4. Mos. 13 og 14) der Josva var en av 12, kan vi se at det er kall til oppdrag som er et ”kall” – ikke til en posisjon. Josvas oppdrag var å se på mulighetene for å innta nytt land. Han benyttet posisjonen som speider for å fullføre kallet. Det var 12 speidere totalt, men bare Josva og Kaleb var trofaste mot kallet for de så mulighetene dersom folket tok sin tilflukt til Gud. Man fullfører ikke nødvendigvis et kall/oppdrag ved å bekle en posisjon – det være seg som speider, soldat, offiser eller prest.

3. Du har fått ordet som autoritet
Josva kunne gå i gang med oppdraget fordi han hadde autoritet fra Gud selv (Josva 1:7). Når vi skal innta nytt land, er det viktig at vi tar den samme autoritet. Dersom Guds ord sier at ”alle dem som tok imot ham, ga han rett til å bli Guds barn” (Joh. 1:12) og du har tatt imot Jesus Kristus, så har du fått barnets rettigheter. Dersom du er død med Kristus og oppreist med ham, er den Ånd som Gud oppvakte Kristus fra de døde med virksom i deg fordi du tror (Ef. 1:19) – derfor har du autoritet over de makter og myndigheter som Kristus stilte åpenlyst til skue da han seiret over dem på korset (Kol. 2:15). Dersom du ikke lever i samsvar med Guds ord, vil du også miste frimodighet og autoritet og du kan glemme å innta nytt land.

4. Du har et hellig sted
I Josva 5:13ff leser vi om hvordan Josva møter ”Høvdingen over Herrens hær” før han skal angripe Jeriko. I den nye pakt er et møte med General Jesus en forutsetning for å kunne gå i krig for ham. Et slikt møtested blir hellig og vi må ta vare på slike opplevelser når vi møter livets utfordringer. Minnet om det ”hellige sted” vil gi styrke og autoritet. Når du står overfor et nye utfordringer kan du trenge et nytt møte med General Jesus. Det er ikke sikkert at du får nøyaktig beskjed om hva du skal gjøre - Josva fikk kun beskjed om å ta av seg skoene – han hadde kanskje ønsket seg en angrepsstrategi. Likevel var den korte meldingen nok, for da han gikk til angrep visste han at høvdingen over Herrens hær var med. Når du eier den vissheten kan du innta nytt land.

5. Du har forstått livets prinsipp
I Josva 6:1 står det at Jerikos befolkning stengte seg inne – ingen kom ut og ingen gikk inn. Dersom de hadde planlagt å overleve, måtte de ha gått Isralittene i møte. Sirkulasjon er en betingelse for alt liv. I global målestokk snakker vi om den økologiske balanse. Går vi til kroppen er det en betingelse for liv at blodet sirkulerer og at det er næringsopptak i fordøyelsessystemet. I økonomiens verden er pengenes sirkulasjon en betingelse for økonomisk liv og vekst. Dersom vi skal innta nytt land – leve det åndelige livet med vekst og utvikling – gjelder det samme prinsippet for liv. Synd og urenhet må ut – Jesus og hans renselse må inn. Den Hellige Ånd må strømme til oss og fra oss – slik Jesus sa på den siste store dagen i Høgtiden: ”Den som tørster, la ham komme til meg å drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det....renne strømmer av levende vann.” (Joh. 7:37f)

6. Du har forstått nødvendigheten av innvielse
I Josva 3:5 får Israelittene beskjed om å innvie seg fordi Herren vil gjøre store ting dagen etter. Det er det som er den ekte innvielsen – en innvielse til Herren før man ser ham gjøre storverk. Har du tenkt på at du kanskje har gått glipp av å innta nytt land fordi innvielsen eller overgivelsen ikke var 100%? Er det mulig at vi står på stedet vil fordi vi først er villige til innvielse når vi ser Herren i aksjon? John Gowans sa at dette er det eneste området hvor ansvaret for fullkommenhet er utelukkende ditt og mitt – vår fullkomne overgivelse. Er du 100% overgitt?

7. Du har forstått hvor viktig det er å leve i fornyelse
I kapittel 24 fornyer Josva og folket pakten. ”Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren!”. Paktsinngåelse er et viktig element i gudstjenesten i Israel. Ved frelsen går vi inn i en ny pakt. Frelsen er en gang for alle, men vi må leve i en stadig fornyelse i forhold til den og vårt oppdrag. Ved en paktsfornyelse, gjør en person/et folk utvelgelsen gyldig. Å leve i fornyelse vil si at vi hele tiden holder Guds løfter gyldige for oss selv og vår ætt. På den måten inntar vi stadig nytt land for Herren.