Å vite hva autoritet er – et steg på veien

Det er ikke tvil om at misbruk av autoritet har gjort mye skade i mange menigheter. Både på nettet og i aviser som Dagen og Vårt Land, har personer som har opplevd 'åndelige overgrep' stått fram med sine historier den siste tiden. 

Også i Frelsesarmeen har det forekommet misbruk av makt. Hyppig flytting offiserer med familier var ille nok når det skjedde om sommeren, men å flytte fra Mandal til Tromsø i februar 1972 mens jeg gikk siste året på ungdomsskolen, opplevdes som et makt-overgrep, uten at det ødela min relasjon til verken Vårherre eller bevegelsen jeg er en del av.  

Samtidig er det en autoritet som kan brukes til å bygge opp mennesker. 

«Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, 

og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Matteus 16:19

Peter hadde sett Jesus bruke autoritet på en riktig måte. Han bandt de onde kreftene og satte fri dem som var bundet av dem. Jesus snakket ofte om makt, også den makt som var overgitt ham:

«For du har gitt ham makt over alle mennesker, 

for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.» 

Johannes 17:2

I intervjuet om «Frelsesbønnen» som jeg har nevnt tidligere i denne serien, siterte Marit Dehli meg på denne måten: Når han ber frelsesbønnen med et annet menneske, bekrefter han for den andre hva som har skjedd. ‒ «Når du nå har bedt, er du Guds barn. Du er en Jesu disippel», sier jeg. «Den viktigste bekreftelsen er den indre vissheten som Den hellige ånd gir. Den kan komme momentant eller som en soloppgang».

Det å kunne gi slike bekreftelser er en integrert del av den autoriteten som Jesus overlater til sine disipler. Jeg vil bruke åndelig autoritet til å bygge opp mennesker.

Dagens ‘manna’

Åndelig autoritet brukt med visdom setter mennesker fri

____________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #15 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva autoritet er – et skritt på reisen

ENGLISH

Det er ikke tvil om at misbruk av autoritet har gjort mye skade i mange menigheter. Når Frelsesarmeen i disse dager retter oppmerksomheten mot ansvarliggjøring på alle plan, er maktmisbruk et av områdene hvor det innføres rammer for å redusere muligheten for at det skal kunne skje. Men den autoritet som springer ut fra kjærlighet til Gud og mennesker kan heldigvis brukes til å skape noe som er godt og byggende:

«Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt 16:19

Peter hadde sett Jesus bruke autoritet på en riktig måte. Han bandt de onde kreftene og satte fri dem som var bundet av dem. Jesus snakket ofte om makt, og den makt som var overgitt ham:

For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Joh 17:2

Jeg tror det er denne autoriteten Jesus formidler til Peter. I intervjuet om «Frelsesbønnen» som kommer i Krigsropet #18, siterer Marit Dehli meg på denne måten:

Når han ber frelsesbønnen med et annet menneske, bekrefter han for den andre hva som har skjedd:
‒ «Når du nå har bedt, er du Guds barn. Du er en Jesu disippel», sier jeg. «Den viktigste bekreftelsen er den indre vissheten som Den hellige ånd gir. Den kan komme momentant eller som en soloppgang».

Det å kunne gi slike bekreftelser er en integrert del av den autoriteten som Jesus overlater til sine disipler. Jeg vil bruke åndelig autoritet til å bygge opp mennesker.

Dagens ‘manna’

Åndelig autoritet er gitt for å bekrefte

------------------------------

Misbruk av makt

Jeg har flere ganger berørt makt som tema. Makt er både nødvendig og nyttig

når den brukes til det beste for et fellesskap. Men det er mange måter å bruke makt på. De siste årene har det gang på gang kommet nyheter fra USA om hvordan politiet har brukt makt med tragisk utfall. Dette har ført til store demonstrasjoner fordi det er mistanke om at maktmisbruken er rasistisk motivert.

Maktmisbruket som beskrives i evangeliene er primært religiøst motivert. Samtidig foregår det et politisk maktspill også. Okkupasjonsmakten (romerne) velger å spille på lag med den nasjonale og religiøse elite. Sånt blir det overtramp av:

Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham og førte ham først til Annas.
Joh 18:12-13a

Verset beskriver flere overtramp. Jeg ser minst tre. For det første kalte jeg den overdimensjonerte vaktstyrken som «overkill» og unødvendig i en kommentar for noen dager. For det andre framstår det som et overgrep at en som har meldt seg selv, blir bundet. Det var ingenting som tydet på at Jesus ville gjøre motstand. For det tredje er det maktmisbruk at Jesus først blir ført til Annas som ikke hadde formell autoritet. Samtidig var det sannsynligvis han som var det sterkeste symbolet på tradisjonell religiøs autoritet fordi det antas at han hadde erfaring som øversteprest og hørte til den eldre garde. At det var «uklart» hvem som var den øverste religiøse lederen, kan være bakgrunnen for at Johannes tar med denne opplysningen. Kanskje det er en kritikk av enhver form for religiøse hierarki?

Dagens ‘manna’:

Makt må brukes med ydmykhet

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Respekt

Jeg er ikke imot lov og orden. Derfor er jeg heller ikke imot formell autoritet. Men om jeg fikk velge, ville jeg mye heller fortjene respekt for den jeg er, enn for en formell posisjon jeg har i et hierarki.

Jesus hadde ingen formell eller tradisjonell posisjon. Han var til og med etterlyst og skulle tas til fange. Scenen som utspiller seg under pågripelsen, forteller likevel om at til og med en væpnet vaktstyrke hadde en enorm respekt for ham:

«Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.
Joh 18:5-6

Situasjonen er nesten komisk. Det er en interessant parallell til det som skjedde etter at Jesus ved starten av sin gjerning hadde kommet med sin programerklæring i synagogen i hjembyen sin, Nasaret. De som lyttet til det han sa, ble etter hvert så rasende at de førte Jesus ut av byen for å styrte ham utfor en skrent. Da viste den seg, den autoriteten han har i kraft av den han er: «Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.» (Luk 4:30)

Det samme kunne han ha gjort i Getsemane også. Respekten er så stor at soldatene legger seg flate for ham, men i motsetningen til Nasaret hendelsen, er han nå ved målet for sin gjerning. Poenget som er så viktig for Johannes, er at Jesus ønsker å fullføre det han var kommet for å gjøre. Det kommer tydelig fram i denne scenen.

Dagens ‘manna’:

Han ville det Faderen ville

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

På vegne av…

Min kjære venn og gode kollega, Frank, pleier ofte å si: «På vegne av Generalen og hele hans besetning….». Når en slik frase brukes uavhengig av setting og anledning, skaper den alltid munterhet. I Frelsesarmeens hierarkiske system sitter generalen på toppen. Selv om ansvar og myndighet er delegert nedover i systemet, er det til sist generalen som er «ansvarlig».

Det var dagens vers som skapte den assosiasjonen:

Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh 16:24

For et par uker siden satt jeg i en samtale med noen som ikke definerte seg som troende. Helt konkret var spørsmålet: «Kan er person som ikke tror, be for andre – f. eks. ved å lese Fadervår eller en annen bønn?» En hevdet at det ville være hyklersk og at bønnen ikke ville ha noen virkning når den ble bedt av en som ikke tror. Det er interessant at han med det røpte at han tror på at bønn fra en som tror, faktisk virker. Jeg forklarte at det ikke er jeg eller min tro som gir bønnen min kraft, men at det er kraften hos ham jeg ber til som kan skape forvandling. Det virket som det ble en liten «aha» opplevelse i gruppen. Dersom det hadde vært en bibelgruppe, kunne vi lest verset om å be «i Jesu navn» - eller på vegne av. Det kan jeg gjøre når jeg vet at det jeg ber om er det han vil.

La meg sette dette på spissen med en absurditet: Det ville være utenkelig for meg «På vegne av Generalen og hele hans besetning» å sende en søknad til hovedkvarteret om støtte til å kjøpe vin til feiring av de nye soldatene i Stavanger. Det er fordi jeg «kjenner» Generalen og det han står for. Tilbake til Jesus. Dersom jeg blir i ham og hans ord blir i meg* - da bør jeg også være trygg på hva han ønsker, og da kan jeg også be på vegne av ham = i hans navn. Sånt blir det fullkommen glede av!

Dagens ‘manna’:

På vegne av Jesus og med autoritet i seieren hans på korset: Velsignet påske!

-------------------------------------
* Joh 15:7 - se også «’Hvis’ – en tydelig kobling»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En tydelig regi

Sist mandag forrettet jeg i en begravelse. Soldaten som var forfremmet til herligheten hadde levd et langt og rikt liv og han etterlater seg et flott Jesus-sentrert vitnesbyrd.

Jeg har forrettet i mange begravelser, men jeg tror aldri jeg har opplevd at noen har hatt en så sterk regi av sin egen begravelse. I dokumentet han skrev for mange år siden, var begrunnelsen at det var naturlig for ham å gjøre det fordi han visste at døden ville komme en dag. Derfor ble hele seremonien preget av det som var det viktigste for ham minne familie og venner om: Guds nåde!

Han brukte altså det som kommer til å skje alle mennesker før eller siden til å gi en tydelig siste hilsen. Jesus var også klar over det som måtte skje med ham og at det måtte skje ved at en av de nærmeste forrådte ham - og han forklarte hvorfor:

Jeg taler ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ordet i Skriften må bli oppfylt:
Den som spiser mitt brød,
løftet hælen mot meg.
Joh 13:18

«Men dette ordet i Skriften må bli oppfylt» er en veldig sterk uttalelse, og viser Jesu egen respekt for Guds ord, og Johannes sin oppfattelse av «Ordets» betydning. Jeg tror ikke det er riktig å knytte «spiser mitt brød» opp mot undervisningen om «brødet fra himmelen». Salme 41:10 som det her refereres til sier: «han som spiste ved mitt bord». Det er med andre ord en som hører til det nære bordfellesskapet det siktes til. Men det jeg tror var viktig for Johannes og som er viktig for meg i dag, er at Gud ved sitt ord har regien i det som skjer med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Skriften viser meg Guds regi

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Umulig oppdrag

Den femte filmen i rekken av ”Mission impossible” har premiere om knappe to år. Tom Cruise mottar sine oppdrag, og trosser den ene umulige situasjonen etter den andre. Det er ikke alltid at det lykkes helt, men han kommer som regel "ned på beina". 

Tempelvaktene lyktes heller ikke med det som etter hvert ble et umulig oppdrag. Det var ikke frykten for folkemengden som hindret dem, og det virker som om de ikke helt vet hvorfor de ikke utførte sin plikt:

Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» spurte de. De svarte: «Aldri har noe menneske talt slik som han.» «Er også dere ført vill?» sa fariseerne.
Joh 7:45-47

Var det innholdet i det Jesus sa, eller var det måten han sa det på som hadde gjort slikt inntrykk på vaktene? Uansett gjorde forkynnelsen et så sterkt inntrykk at de ikke maktet å utføre oppdraget sitt. Det er egentlig ganske ofte at et møte med Jesus fører til at et menneske endrer sine egne planer. Møtet er så sterkt at ”endringen” ikke oppleves som et offer, men snarere drives fram av et ønske om å ville det han vil.

Dagens ’manna’:

Jeg vil gjøre det han vil!

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Myndighet … fordi

Da jeg bodde i Mandal i begynnelsen av tenårene hørte jeg mange historier om Kristiansands byoriginal ”Kjutta”. Nå er det stor skepsis knyttet til om historiene faktisk stammer fra Kjutta, eller om det bare er gode historier som er blitt enda bedre ved å knytte dem til en mann ”alle” visste hvem var. For meg er det ikke viktig om de stammer fra Kjutta, for historiene tar det sørlandske lynnet på kornet. 

En av de mest kjente vitsene er fra Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940 da han spaserte i byen mens angrepet skjedde. Et tysk fly skjøt av toppen av kirkespiret på Kristiansand domkirke (bildet), og da Kjutta så det sa han: – Nei, nå syns æ møndighedan skulle gribe inn!

Myndighet må komme fra et eller annet sted – og den 9. april 1940, var det lite norske myndigheter kunne gjøre med angrepet. Okkupasjonsmakten tok autoritet i sin egen overmakt, mens motstandsstyrkene hjemlet sin myndighet i linken til eksilregjeringen i London.

I Johannesevangeliet forteller Jesus hva som gir ham myndighet:

og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
Joh 5:27

Det er den herskende som til enhver tid kan holde dom (jfr okkupasjonsmakten) – men hva gjør ”Menneskesønnen” til hersker?

Begrepet er ”eskatologisk” – det vil si at det hører til endetiden, og det kommer fra Daniels bok: ”en som var lik en menneskesønn… gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå” (Dan 7:13-14).

Den gamle av dager og menneskesønnen i Daniels syn ble av de første kristne tolket som et profetisk syn om at Jesus er Menneskesønnen som får herskermakt av sin Far – en tolkning som mange fortsatt holder fast ved. Der er Jesu myndighet hjemlet.
Mer om myndighet til å holde dom i morgen.

Dagens ’manna’:

Som kristen er det viktig å vite hva som gir meg myndighet.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Med rett til å handle?

Det er viktig både å vite og kunne dokumentere handlingsrommet jeg har myndighet til å operere i. I Guds rike er dette forhåpentlig en kombinasjon av guddommelig og menneskelig sanksjon. Da Jesus ryddet templet kunne tempelvaktene stoppet ham. De hadde myndighet til det, men gjorde det likevel ikke. Jesus hadde ikke myndighet fra en menneskelig instans. Merket tempelvakten en guddommelig myndighet?

Jødenes reaksjon kan tyde på at de hadde mistanke om det samme, for de spurte direkte:

«Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»
Joh 2:18

For noen dager siden slo jeg fast at disiplene i det første tegnet så Jesu herlighet, som igjen gjorde at de trodde ham. Tegnet bekreftet at Gud var med ham. På tempelplassen ønsket jødene å se et tegn som en bekreftelse på at han hadde myndighet til å handle slik han akkurat hadde gjort. 

Spørsmålet om myndighet i en åndelig sammenheng er legitimt. Vi har rett til å ”prøve åndene”. ”Det er ikke fra Gud alt som glimrer”, var tittelen på Sven Reichmans bok som kom ut i 1990. Den satte spørsmålstegn ved noe av det som skjedde innenfor trosbevegelsen som forfatteren oppfattet som usunt. Jesus gir rom for å stille spørsmål, men måten han svarer på blir ikke alltid oppfattet som et svar. Derfor kan vi fort få en oppfatning av at det er negativt å stille spørsmål. Men spørsmål blir først negative når jeg ved hjelp av dem stenger for enhver mulighet for Gud å nå fram til meg.

Dagens ’manna’:

Hos Gud er det rom for å stille spørsmål

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Åndelig autoritet er tydelig og direkte

Pragmatisme er framholdt som en god egenskap når det gjelder å nå et mål. Jeg tror at Paulus hadde lært pragmatisme av Den hellige ånd, fordi ‘en usedvanlig ånd gir en usedvanlig autoritet’. Jeg har også nevnt at William Booth hadde mye av denne egenskapen (1). Men det er veldig viktig å slå fast at pragmatisme er ikke det samme som utydelighet. En leder må kunne skille mellom hva som er mindre viktig og hva som er absolutt.

Gjennom Paulus hadde Gud sagt at alle på skipet ville bli reddet. Passasjerene trodde det, men mannskapet fikk panikk. I hemmelighet planla de sin egen redning og forsøkte å rømme. Igjen bruker Paulus sin autoritet og sier:

 “Hvis ikke disse blir ombord kan dere ikke bli reddet!”

Apg 27:31

Her legges ikke fingrene i mellom. Det er snakk om å lede en gruppe mennesker fra den visse drukningsdød til trygt land. Det handler om å krysse livets grense. I slike situasjoner går man ikke på kompromiss.

Når Gud har talt og “åpenbaringen” er testet, er det en leders ansvar å stå på Guds ord. Paulus kommenterer dette i et av sine brev: “Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ”ja” fra meg samtidig er et ”nei”? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.” (2 Kor 1:17-19)

Dagens 'manna':

Et ja er et ja, og et nei er et nei

----------------------
(1) Se «Fanatisme og pragmatisme» - Se også: Det er viktig å være tydelig

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Paulus som en åndelig autoritet

Når jeg nå nærmer meg siste del turen gjennom apostelgjerningene med fokus på Den hellige ånd, vil jeg se på den åndelige autoriteten Paulus hadde. Hans tjeneste var ikke preget av en typisk formell lederfunksjon. Selv om han var sendt ut av menigheten (1) og grunnla mange menigheter som han daglig bar med seg i sitt hjerte (2), er det ikke først og fremst som menighetsleder vi tenker på ham. 

Likevel har han et åndelig autoritet som virker totalt uavhengig av den rollen han til enhver tid har. Mange av disse åndelige kvalitetene kommer tydelig fram mens han blir ført som fange til Rom (3).

Selv med status som fange, må Paulus ha hatt en sterk åndelig autoritet. Han brukte denne autoriteten til uformelt å ta ledelsen i en krisesituasjon. Når jeg sier “uformelt” så er det fordi han verken forsøkte å endre på sin status som fange eller å gjøre opprør mot det bestående ledelseshierarkj. Hans autoritet hadde riktignok noen begrensninger, for Paulus så at det kom til å gå galt på det siste havstrekket og forsøkte å få utsatt reisen, men han klarte ikke å overbevise sine “sjefer”.

Paulus hadde noe av det som preget Bibelens helter, og som blir brukt bl.a. om Daniel:

Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
Dan 6:4

Når det gjelder Paulus, kommer jeg tilbake til fire kvaliteter i løpet av denne uka!

Dagens 'manna':

En usedvanlig ånd gir en usedvanlig autoritet

------------------------
(1) Se: Bekreftelse av kallet
(2) 2 Kor 11:28
(3) Apg 27-28 

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Åndelig autoritet

Autoritet er et ord som for meg har både positive og negative ”vibber”. Autoritet er ofte helt nødvendig, og da er den positiv, men det ligger også en fare for misbruk av autoritet. Når det er Den hellige ånd som gir autoritet i en konkret situasjon, er det viktig å bruke den autoriteten. 

Det skjedde på Kypros. Trollmannen Barjesus – også kalt Elymas, motarbeidet Paulus og Barnabas da de vitnet for guvernøren:

Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd.
Apg 13:9

Paulus bruker autoriteten til å sette Elymas på plass. Han erklærer at han kommer til å bli blind for en tid. Elymas skulle oppleve akkurat det samme som Paulus selv hadde opplevd: En tid i mørke med mulighet for å omvende seg til lyset. Dette var en autoritet som Paulus ikke hadde selv, men som kom ved at han ble fylt av Den hellige ånd. Å bli fylt antyder noe flytende. Derav begrepet å drikke dypt av Ånden*.

Beretningen lærer meg minst tre ting:

1) Å bli fylt av Ånden er noe som er nødvendig igjen og igjen
2) Å bli fylt av Ånden er nødvendig for å kunne konfrontere motstand
3) Å bli fylt av Ånden er en forutsetning for åndelig autoritet

Dagens ’manna’:

Jeg trenger å drikke av Ånden hver dag.

-----------------------------
* Jfr Peter Halldorfs bok ”Drikk dypt av Ånden”. I ca fem år skrev jeg på en bok i mitt hode, men den kom aldri ned på papiret. Så kjøpte jeg Halldorfs bok og oppdaget at han hadde skrevet boka. Heldigvis ble det slik, for han har skrevet mye bedre enn det jeg ville ha klart. Herved er boka anbefalt på det varmeste.
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Fullmakt

”Hornmusikantfullmakten” var den første fullmakt jeg mottok – tror jeg. Da jeg ble soldat for mer enn 40 år siden var det å være musikant en underbefalsstilling, og ble man ”underbefal” fikk man fullmakt. Jeg lurte jo litt på hva det var jeg ”befalte”, men syntes som 14-åring at det var kjekt med fullmakt. Jeg tror jeg har den et eller annet sted fremdeles selv om den for lengst er utgått på dato.

Det har hendt at jeg har møtt mennesker som har misbrukt sin fullmakter. Det er viktig å vite hva som er hensikt og mål med en fullmakt. Paulus visste det:

Jeg skriver dette før jeg kommer, så behøver jeg ikke å være streng når jeg kommer, og bruke min fullmakt fra Herren. For den har jeg fått for å bygge opp, ikke for å rive ned.
2 Kor 13:5-10

Hensikten med enhver åndelig fullmakt er å bygge opp. Brukes den til å rive ned er det motstanderens strategier som følges.

Står ”alt” i Bibelen?

Jeg synes spørsmålet er interessant – men det er ikke ment som en utfordring til Bibelens autoritet som Guds åpenbaringsord. Det er Jesus selv som åpner opp for en slik undring:

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.
Joh 16:12–15

På mange måter gir Jesus autoritet til den åpenbaring som apostlene og evangelistene mottok og som de senere nedtegnet i brev og evangelier. Jeg tror aldri det vil komme ”nye” åpenbaringer som utfordrer det som står i Bibelen. Skulle jeg være vitne til det, vil jeg være overbevist om at det har andre åpenbaringskilder en ”sannhetens Ånd”, men jeg er åpen for at nye generasjoner kan ”tåle” å gå stadig dypere i sannheten på grunn av den lange tradisjonen som også er en kilde til åndelig fordypning. Derfor er det spennende å leve et liv sammen med Ånden.

Autoritetstegnet

Det er et interessant svar Jesus gir på spørsmålet: ”Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å kaste forretningsvirksomheten ut av templet?” At tilhørerne misforstår hans svar:

«Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.»
Joh 2:13-22

er i seg selv morsomt, men jeg skal la det ligge denne gang. Det han sier er: ”Det at jeg kommer til å stå opp fra de døde er det tegnet på min autoritet!”.
Hva er tegnet på din autoritet Jostein? Den eneste autoritet som holder er at jeg er død med Kristus og oppreist med ham.

Innta nytt land

Dette er er kort resymé av en prekenserie. Tittelen henter sin inspirasjon fra Israelfolkets oppdrag om å innta det landet Gud hadde lovet dem. 

Innledning
I overført betydning kan Israelsfolkets oppdrag brukes på vårt åndelige liv og på menighetens liv. Likevel vil mange av prinsippene være allmenngyldige i den forstand at de kan anvendes på personlig utvikling i et psykologisk perspektiv eller for den del som rent forretningsmessige strategier. I alt syv taler gikk inn i serien, og hver gang ble det fokusert på en egenskap eller kvalitet som er en forutsetning for at oppdraget skal lykkes. Hvert av punktene har vært brukt som en selvstendig tale:

1. Du er tilgjengelig
Dette er en nødvendig forutsetning for alt som skal skje i Guds rike. Gud kan ikke nå deg med frelse, utrustning, kall eller ferdiglagte gjerninger hvis ikke du er tilgjengelig. Josva var tilgjengelig for oppdrag. Leser du liknelsen om arbeiderne i vingården er tilgjengelighet det eneste vi får vite om arbeidernes kvalifikasjoner (Matt. 20:1ff). Dersom du er tilgjengelig kan du innta nytt land!

2. Du er kalt til oppdrag
Med utgangspunkt i utsendelsen av speiderne (4. Mos. 13 og 14) der Josva var en av 12, kan vi se at det er kall til oppdrag som er et ”kall” – ikke til en posisjon. Josvas oppdrag var å se på mulighetene for å innta nytt land. Han benyttet posisjonen som speider for å fullføre kallet. Det var 12 speidere totalt, men bare Josva og Kaleb var trofaste mot kallet for de så mulighetene dersom folket tok sin tilflukt til Gud. Man fullfører ikke nødvendigvis et kall/oppdrag ved å bekle en posisjon – det være seg som speider, soldat, offiser eller prest.

3. Du har fått ordet som autoritet
Josva kunne gå i gang med oppdraget fordi han hadde autoritet fra Gud selv (Josva 1:7). Når vi skal innta nytt land, er det viktig at vi tar den samme autoritet. Dersom Guds ord sier at ”alle dem som tok imot ham, ga han rett til å bli Guds barn” (Joh. 1:12) og du har tatt imot Jesus Kristus, så har du fått barnets rettigheter. Dersom du er død med Kristus og oppreist med ham, er den Ånd som Gud oppvakte Kristus fra de døde med virksom i deg fordi du tror (Ef. 1:19) – derfor har du autoritet over de makter og myndigheter som Kristus stilte åpenlyst til skue da han seiret over dem på korset (Kol. 2:15). Dersom du ikke lever i samsvar med Guds ord, vil du også miste frimodighet og autoritet og du kan glemme å innta nytt land.

4. Du har et hellig sted
I Josva 5:13ff leser vi om hvordan Josva møter ”Høvdingen over Herrens hær” før han skal angripe Jeriko. I den nye pakt er et møte med General Jesus en forutsetning for å kunne gå i krig for ham. Et slikt møtested blir hellig og vi må ta vare på slike opplevelser når vi møter livets utfordringer. Minnet om det ”hellige sted” vil gi styrke og autoritet. Når du står overfor et nye utfordringer kan du trenge et nytt møte med General Jesus. Det er ikke sikkert at du får nøyaktig beskjed om hva du skal gjøre - Josva fikk kun beskjed om å ta av seg skoene – han hadde kanskje ønsket seg en angrepsstrategi. Likevel var den korte meldingen nok, for da han gikk til angrep visste han at høvdingen over Herrens hær var med. Når du eier den vissheten kan du innta nytt land.

5. Du har forstått livets prinsipp
I Josva 6:1 står det at Jerikos befolkning stengte seg inne – ingen kom ut og ingen gikk inn. Dersom de hadde planlagt å overleve, måtte de ha gått Isralittene i møte. Sirkulasjon er en betingelse for alt liv. I global målestokk snakker vi om den økologiske balanse. Går vi til kroppen er det en betingelse for liv at blodet sirkulerer og at det er næringsopptak i fordøyelsessystemet. I økonomiens verden er pengenes sirkulasjon en betingelse for økonomisk liv og vekst. Dersom vi skal innta nytt land – leve det åndelige livet med vekst og utvikling – gjelder det samme prinsippet for liv. Synd og urenhet må ut – Jesus og hans renselse må inn. Den Hellige Ånd må strømme til oss og fra oss – slik Jesus sa på den siste store dagen i Høgtiden: ”Den som tørster, la ham komme til meg å drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det....renne strømmer av levende vann.” (Joh. 7:37f)

6. Du har forstått nødvendigheten av innvielse
I Josva 3:5 får Israelittene beskjed om å innvie seg fordi Herren vil gjøre store ting dagen etter. Det er det som er den ekte innvielsen – en innvielse til Herren før man ser ham gjøre storverk. Har du tenkt på at du kanskje har gått glipp av å innta nytt land fordi innvielsen eller overgivelsen ikke var 100%? Er det mulig at vi står på stedet vil fordi vi først er villige til innvielse når vi ser Herren i aksjon? John Gowans sa at dette er det eneste området hvor ansvaret for fullkommenhet er utelukkende ditt og mitt – vår fullkomne overgivelse. Er du 100% overgitt?

7. Du har forstått hvor viktig det er å leve i fornyelse
I kapittel 24 fornyer Josva og folket pakten. ”Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren!”. Paktsinngåelse er et viktig element i gudstjenesten i Israel. Ved frelsen går vi inn i en ny pakt. Frelsen er en gang for alle, men vi må leve i en stadig fornyelse i forhold til den og vårt oppdrag. Ved en paktsfornyelse, gjør en person/et folk utvelgelsen gyldig. Å leve i fornyelse vil si at vi hele tiden holder Guds løfter gyldige for oss selv og vår ætt. På den måten inntar vi stadig nytt land for Herren.