Å vite hva selvfornektelse er – et steg på veien

Det nærmer seg ti år siden Aslak Sira Myhre skrev avisinnlegget: «Ikke følg drømmen din» i Dagsavisen. Illustrasjonen er hentet fra artikkelen.

Det er et viktig innlegg, ikke minst fordi det kommer fra en person som ikke påberoper seg et kristent perspektiv. Her er et par smakebiter fra innlegget:

«...Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk... Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv... Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk...»

 

Fra Aslak går jeg direkte til Jesus:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»

Matteus 16:24

«Selvfornektelse» er en del av et tredelt kall. Jeg er født inn i Frelsesarmeen hvor selvfornektelse var en del av min oppvekst. Jeg så hvordan foreldrene mine prioriterte og hvordan William Booths oppfordring i ordet «Andre!» ikke bare var en teori, men en livsstil. Jeg vet også at mamma og pappa har hatt et rikt liv, slik jeg selv har det. Det er også mulig å gjøre en slik livsstil til en drøm. Enten oppfordringen kommer fra Jesus, Aslak eller William, vil jeg si som David:

Dagens ‘manna’

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede (1)

_________________________________________

(1)  Salme 40:9a

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 19 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva som er til glede for Herren - et steg på veien

Det var litt av en kalddusj Peter fikk da han ble satans talerør i gårsdagens refleksjon. Det var lett også denne søndagen i kirkeåret å velge en tekst fra episteltekstene: 

«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys.

Lev da som lysets barn! For lysets frukt viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sannhet. 

Prøv hva som er til glede for Herren!»

Efeserne 5:8-10

FA-predikanten, Roger Larsson, hadde vært på besøk hos oss i Templet da jeg var stasjonert der på begynnelsen av millenniet. Det hadde vært en hektisk helg og mye hadde skjedd. Han var også med om ‘Over de 60’ samlingen på mandag formiddag som ble flyttet til storsalen fordi det var så mange som kom. 

Da møtet var over så jeg at Roger var sliten, og sa: «Vel gjort du gode og tro tjener!» Da strålte Roger opp og sa: «Har han berättat det för dig med?» Herren hadde allerede sagt det til ham, men jeg tror det gjorde ham godt at jeg hadde hørt det samme (1). 

Det å få være med på noe som er til glede for Herren, også gjennom de velsignelser som det blir for mennesker er en av de største velsignelser vi kan få. Det opplever vi når vi er hans lys i en mørk verden.

Dagens manna:

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.  

_________________________________________________ 

(1) Roger Larsson ble forfremmet til herligheten i 2024 - Link til nekrologen 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #18 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Den viktige gleden – en tid for alt *

ENGLISH
Jesus forberedte disiplene på at de om en liten stund ikke kom til å se ham lenger, for deretter å se ham igjen. Etter en lengre forklaring sa han:

«Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere»
Joh 16:22

Det er ikke tvil om gleden var stor i ‘reparasjonsfasen’ mellom påske og pinse. Jeg vet at det er ting i livet mitt som kan ødelegge gleden. I tenårene leste jeg at gledens motstykke er ikke sorgen, men synden. 

Jeg har opplevd en del sorg i årenes løp. Mennesker kan også påføre meg sorg, men gleden over oppstandelseslivet er det ingen som har klart å ta fra meg. Det har jeg derimot nesten klart å miste helt på egnehånd når det har vært uoppgjort synd i livet mitt.

Selv om jeg har en og annen bekymring og utfordring, ligger gleden der som en indre strøm. Når jeg går inn til ham og han kommer til meg og vi ‘ser’ hverandre, da kommer den velsigna gleden til overflaten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at han lever, og derfor lever jeg.

------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det handler om frukt som gir styrke

Det er snart 40 år siden jeg første gang tok avskjed med Frelsestemplet i Bergen. I nesten ett år hadde jeg vært assistent der, og det var min første ordre etter at jeg ble utnevnt til offiser.

En av de godt voksne soldatene, Bjarne Kongevoll, kom bort til meg etter farvelmøtet og sa: 
«Du er sterk du, Jostein!». 
Jeg stusset litt, og spurte: «Hvorfor sier du det?»
«Fordi du er glad!» svarte Bjarne, 
«I Bibelen står det at ‘gleden i Herren er deres styrke’ (1) – la ingenting ta fra deg gleden i Herren!»

Jeg ser ikke bort fra at Bjarne hadde gjort en korrekt observasjon, og at gleden var den egenskapen ved Åndens frukt som preget meg mest da jeg var ung. Jeg kan i hvertfall bekrefte at det var andre egenskaper som var mer eller mindre fraværende. Men Bjarne hadde en gave når det gjaldt å oppmuntre. Jeg visste at han levde nær Herren, og jeg kjente gleden i Herren. 
 
Kjærligheten er en veldig sterk kraft, men den bærer på en måte hele styrke-registeret i seg. Jeg kan for eksempel ikke elske uten også å bli sårbar. Guds egen kjærlighet er et bevis på det. 

Gleden, som er den andre i rekken av egenskaper ved Åndens frukt (2), er tydelig en styrkende egenskap. De første kristne opplevde at gleden styrket dem i motgang og forfølgelse:

De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
Apg 5:41

Jeg tror også at Paulus opplevde styrken i gleden. Selv opplevde han stadig forfølgelse, fengsling og pisking før det jordiske punktum ble satt med martyrdøden, men han velger å gjenta gledesoppfordringen for å understreke hvor viktig den er:

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Fil 4:4

Jeg kjenner meg ikke igjen i det karikerte triste bildet som ofte tegnes av kristne. Min erfaring fra oppveksten og som troende voksen er tvert imot at gleden et sterkt tilstede.  Samtidig har jeg besøkt fellesskap av troende, hvor det har vært lite rom for glede og gledesuttrykk. Da må jeg kjenne etter om det er det er religion eller liv jeg er vitne til. Gleden hører utvilsomt med til livet i Kristus, livet i vintreet. Så da er vel konklusjonen at fravær av glede, er fravær av Jesus.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om styrken i gleden i Herren.

---------------------------------------
* En ung glad mann  - intervjuet i Vårt Land 10. mai 1976
(1) Neh 8:10
(2) Åndens frukt er … glede – Gal 5:22

Det handler om jubel

I et par dager har jeg skrevet om byrden av verdens smerte og Guds nærvær. Noen undrer seg kanskje over at jeg forbinder Guds nærvær og herlighet med tyngde, men det er et bibelsk begrep:

De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.
2 Kor 4:17

Paulus skriver bokstavelig talt om en byrde av herlighet (1). Den tyngden kan merkes når vi vandrer sammen med ham også på denne siden av evigheten. Da får vi ikke bare del i hans smerte, men også i hans jubel:

Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
Sef 3:17

Flere internasjonale versjoner velger følgende oversettelse av siste linje «Han jubler over deg med sang». Gud er ikke bare en Gud som lider med oss. Han jubler både over oss og med oss, og vi med ham. Dette er også et bilde av hellighet. Dersom ikke jubelen, gleden og sangen har sin naturlige plass i helligheten, er det ikke lenger hellighet. Det er fordi den har fjernet seg fra både Gud og verden og brutt med den ‘andre’ treenighet. Det som da blir igjen er kun et fromhets ritual.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om jubel!

-----------------------------------
(1) gresk: baros doxes (βάρος δόξης) – det samme ordet for byrde brukes flere steder i NT f. eks. i liknelsen om arbeiderne i vingården som klager: «…vi som har båret dagens byrde…» Matt 20:12

Det er alltid noe å være glad for!

I morgen setter vi oss på flyet. Jeg må hjem for å gjøre et lite inngrep i kneet igjen, og det er alltid noe å være glad for:

1. Det er en helt naturlig forklaring på de siste ukene med smerter - en av metallpinnene som skulle satt fast der, har funnet det beleilig å ta en liten avstikker helt uten å spørre. En relativt enkel affære å fikse sier kirurgen!
2. Det hindret meg ikke i å få et treffpunkt med gruppen av offiserer som er på hovedkvarteret på et kurs i ledelse, og det var et deilig møte i Guds nærhet i går kveld!
3. Jeg har hørt at det er kongress i Oslo, og det er ikke usannsynlig at jeg blir i stand til å få med meg noe av det som foregår der.
4. Vi får anledning til å treffe noen av dere og mange medlemmer av familien.

Når valget står mellom å illustrere med en røntgenbilde og en link til diakonhjemmets sykehus, og et bilde fra Kongressen  med temaet "Forvandlet!" og en link til programmet. Velger jeg det som er mest oppbyggelig, selv om jeg som sagt er takknemlig for begge deler. 

Link til kongress-programmet  - Velsignet kongress!

Kloke ord fra kloke herrer

Sitert av en fan av dem!

Sist torsdag var det gjenhør med avdøde prest og forfatter Karsten Isachsen i morgenandakten. Jeg har alltid verdsatt refleksjonene hans, og det samme gjelder ham som Isachsen siterte:

«Enkelte ord fra Per Fugelli har fungert for meg som rene skriftsteder fra Bibelen. De inneholder konsentrert klokskap og hjelp i hverdagen. Han har for eksempel sagt: Det er tre viktige vitaminbomber i livet:

• Verdighet.
• Handlingsrom i eget liv. Og:
• Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på.»

Vitaminer gir overskudd i livet, og jeg er overbevist om Fugellis tre vitaminbomber gjør akkurat det. Hver av dem fortjener en refleksjon, men jeg lar de to første ligge i denne omgang og konsentrerer meg om «Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på».

Når jeg velger det siste vitaminet, er det fordi jeg har fokus på bindeordet «og». Jeg velger bevisst det norske navnet på ordklassen fordi jeg alltid står i en sammenheng. Det vil alltid være noe eller noen jeg «og’er» meg med og dermed «binder» meg til. Jeg berørte dette da jeg skrev om pronomen for noen uker siden (1).
 
Kanskje Fugelli hadde en annen klok herre i tankene da han presenterte sitt tredje vitamin?

Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.
Apg 20:28

Det er Paulus som kommer med denne viktige oppfordringen. Jeg og flokken, flokken og jeg. Mens «men» forteller om en motsetning – jfr. gårsdagens refleksjon, er «og» en sideordnet konjunksjon. Det betyr et gjensidig bytteforhold. Jeg og flokken trenger hverandre, derfor må vi ta vare på hverandre, bære byrdene for hverandre og på den måten oppfylle Kristi lov (2). Det er Paulus som har sagt det også, og han fortsetter:

Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
Rom 12:15

For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
1 Kor 12:26 

Akkurat det har jeg nylig hatt en 'knesettende' erfaring med!
Paulus hadde forstått hvor viktig enkeltmennesket er for flokken og flokken er for enkeltmennesket. Å oppdage det er å oppdage en «vitaminbombe»!

Dagens ‘manna’:

Ta vare på deg selv og på flokken

-----------------------------------------------
(1) Et personlig innlegg om noe helt personlig
(2) Gal 6:2 
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13

Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.

-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Det viktige fokuset på kroppen

Jeg tenker ikke på usunn kroppsfiksering, skjønnhetstyranni eller idealvekt, men på det å ta kroppen og signalene den sender på alvor. Vi går til helsekontroll med barna og som voksne følger vi opp med en legeundersøkelse med jevne eller ujevne mellomrom gjennom hele livet. 

Og dersom noe ikke er «normalt», gjør vi det vi kan for å rette på det. Jeg er akkurat i en slik fase og i dag får jeg vite om jeg kan starte med trening hos en fysioterapeut i morgen. Det er viktig at kroppen fungerer, og jeg ønsker å kunne gå så «normalt» som mulig.

Etter at Jesus sammen med foreldrene hadde kommet tilbake til Nasaret etter besøket i Templet som 12-åring, forteller Lukas at:

Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.
Luk 2:52

Lukas forteller altså at Jesus fysisk og mentalt utviklet seg helt normalt. Så da Gud gikk fra å være «et abstrakt verb» til å bli «et konkret substantiv» i mennesket Jesus, la han også normalen for det som skulle bli standarden for Jesu framtidige kropp.

Den fysiske utviklingen, veksten, skjer ved at vi vokser i antall(1). Den mentale og åndelige utviklingen skjer ved at vi stadig lærer mer både om den verden som vi lever i, og om Den hellige ånd som bor i oss. Det siste gjør jeg gjennom

• Bibelen som den guddommelige rettesnoren for kristen tro, lære og liv(2).
• Fellesskap med resten av Jesu kropp(3) og
• Daglig samliv med Den hellige ånd(4).

I tillegg fins det en utrolig rikdom og lærdom i det som er nedtegnet av tanker og erfaringer gjennom de siste 2000 års troshistorie.

Det er viktig med jevne mellomrom å ta en sjekk. Utvikler jeg meg normalt som en Jesu etterfølger? Gjør vi det sammen som Jesu kropp, slik at vi er:

Dagens ‘manna’:

til glede for Gud og mennesker.

-----------------------------------------------
(1) Apostlenes gjerninger kan inndeles i "perioder" som alle avsluttes med et vers som forteller om vekst og utbredelse:* Jerusalem-fasen - Apg 6:7; * Fokus Judea, Galilea, Samarie - Apg 9:31; * Hedningemisjon i Lille-Asia - Apg 16:5; * Europa framstøt og styrking av Lille Asia - Apg 19:10; * Fokus Europa - Apg 20:2; * Destinasjon "verdens sentrum": Rom - Apg 28:30-31.
(2) Fra Frelsesarmeens første trosartikkel.
(3)  Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp...Ef 4:3-4a
(4) Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14:26
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Askeonsdag, Karneval og Inkarnasjon

I dag er det askeonsdag og fastetiden er i gang. I katolske land betyr det karnevalsfeiring mange steder, og karneval betyr høyst sannsynlig «farvel til kjøtt». I fasten skal vi altså rense vårt sin og vårt «kjøtt», (vår kropp) i forberedelse til påsken. For påskens under er at Gud i Jesus forsoner menneskene med seg selv, slik at det kan skje en ny inkarnasjon: Gud blir menneske i dem som tror.

Dette underet er ikke mulig dersom jeg ikke tror at «Ordet ble kjøtt» slik Johannes skriver i evangeliet, og som han gjentar her i brevet på mange forskjellige måter, som for eksempel: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1).

Dette er også innholdet i det litt «mystiske» verset i dag:

Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.
1 Joh 5:6

«Vann og blod» står helt sentralt i forståelsen Johannes har av inkarnasjonen hvor Gud blir menneske. For ham representerer vannet og blodet fødselsvæskene, et tema jeg har kommentert flere ganger i dypdykket i Johannesevangeliet (2). «Vannet og blodet» er de fysiske ‘bevisene’ på at Jesus var menneske. De samme «fødselsvæskene» strømmet fra hans side da han hang på korset. 

Poenget er at dersom jeg ikke tror at Gud kunne bli et «ekte» menneske, vil det også være umulig å tro at jeg kan representere ham i verden i dag. Og som Ånden selv vitnet for Jesus, vil han vitne for, med og gjennom dem som hver eneste dag utgjør Jesu tilstedeværelse i kjøtt og blod i vår samtid. Det gjør «sekk og aske» til «halleluja-gevanter» og fastetiden til en glede (3)!

Dagens ‘manna’:

Ånden selv er vitne!

-----------------------------------------------------
(1) Se 1 Joh 4:2 i refleksjonen «Hva er mitt ‘Credo’?»
(2) Se «Symbolet på den nye fødsel»
(3) Se «Når gleden overstrømmer alt!»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

En toppet glede

Denne uka er Magna og jeg i London for å bli orientert om samarbeidet mellom det internasjonale hovedkvarteret (IHQ) og de territoriale hovedkvarterene og våre roller i denne prosessen. 

I den forbindelsen er vi innlosjert på et hotell i nærheten av IHQ, hvor vi også inntar et par måltider per dag. Servitørene spør oss alltid om vi vil ha en valgfri gratis «topping» når vi bestiller middag. Jeg antar at det er for å gi måltidet det «lille ekstra» som skal gjøre det til en uforglemmelig opplevelse.

Når det gjelder måltider, har jeg relativt dårlig hukommelse. Generelt synes jeg at det er godt med mat, og siden «topping» er litt ekstra mat blir det mer av det som er godt. Fordi jeg for tiden trenger å få i meg så mange kalorier som jeg kan klare, har jeg takket «ja» til topping.

Siden det heller aldri kan bli for mye av den næringen som hører med til den åndelige siden av livet, takker jeg «ja» til topping der også. Når Johannes skriver:

Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen. (1)
1 Joh 1:4

...kan ordet, som her oversettes fullkommen, også bety «toppet opp». Altså en maksimal glede. Glede gir energi. Energi måles i kalorier, og fordi jeg for tiden trenger å få i meg så mange «kalorier» som jeg kan klare, takker jeg «ja» til en glede som er fullkommen. Johannes har allerede forklart at den finnes i fellesskapets «vi». Vi som har fellesskap med hverandre, med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.

Dagens ‘manna’:

Fullkommen glede? – Ja, takk!

-----------------------------------------
(1) Temaet finnes også i Joh 15:11 - se refleksjonen "Jakten på lykke"
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Var gleden er selvfølge?

«Dette er da å stadfeste en selvfølgelighet» var min umiddelbare tanke da jeg leste dagens vers:

Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
Joh 20:20

Men er det egentlig en selvfølge at de ble glade? 

De kunne ikke beskylde ham for at han ikke hadde sagt fra at de skulle se han igjen, for det kommer veldig tydelig fram i hele evangeliet. Ja, han hadde til og med forutsagt at de skulle bli glade: Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. (Joh 16:22)

Profetien kan være hovedgrunnen til at Johannes bruker seks ekstra ord i sin kjappe stil til å fortelle om gleden. Men dersom jeg hadde vært en av de tilstedeværende disiplene, tror jeg at gleden hadde vært ispedd en smak av forlegenhet, og mange spørsmål:

• «Hvorfor gjorde jeg ikke mer for ham da de fanget ham?»
• «Hva kunne jeg har gjort annerledes da – og nå?»
• «Dette har han faktisk forutsagt, og jeg trodde det ikke!»
• «Vi har hørt at han lever, og sitter likevel livredde bak låste dører, hva tenker han om det?»

Men heldigvis kom ikke Jesus med «Døkk sit her og glor!». Han kom heller ikke ikke med irettesettelser, men med det som kanskje er den aller beste hilsen mennesker kan få: «Fred være med dere!». Slik blir det glede av, og slik møter han meg hver dag.

Derfor lengter jeg etter å få hilse mennesker med den samme fred, Guds fred!

Dagens ‘manna’:

Slik han møter meg, vil han at jeg skal møte andre!

------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hellighet og høsttakkefest

Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.

Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.

Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.

Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Gal 5:22-23 

Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng (1), og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene (2).

At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.

Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:9-10 

…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.

Dagens 'manna':

Frukt må få anledning til å modnes.

----------------------------------
1 Jfr Rom 12:6
2 1 Kor 12:31

Gledessprederen

Neida – han var ikke flyttet. 

Jeg tenker på setningen: «Da jeg var hos dem» som jeg hadde fokuset på i gårsdagens refleksjon. 

I dag er han veldig tydelig på hvor han faktisk befinner seg, og det gjør ikke tolkningen min om at bønnen kan føre oss inn en ny dimensjon mindre gyldig:

Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål.
Joh 17:13

Jesus vet hvor han er, og han benytter sjansen til å si noe viktig som gjør at disiplene kan eie hans glede fullt ut. Også fokuset på den fullkomne gleden er en repetisjon*, og her kommer det tydelig fram at det er tanken på gjenforeningen mellom Far og Sønn som gjør Jesus så glad. Og hvorfor skulle denne gleden også bli deres (og min)?

Fordi enheten mellom Far og Sønn er som enheten mellom Sønnen og dem Gud har gitt ham. Slik som Sønnen gjenforenes med Far, skal også de (vi) forenes med Far og Sønn en gang. Det er evighetshåpet som gir glede i fullt mål.

Dette håpet er det mitt ansvar å formidle til andre mens jeg ennå er der jeg til enhver tid er. Da blir også jeg en gledesspreder!

Dagens ‘manna’:

Jeg må huske å spre glede her jeg er…

-----------------------------------
* Joh 15:11 (se refleksjonen ”Jakten på lykke”)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

På vegne av…

Min kjære venn og gode kollega, Frank, pleier ofte å si: «På vegne av Generalen og hele hans besetning….». Når en slik frase brukes uavhengig av setting og anledning, skaper den alltid munterhet. I Frelsesarmeens hierarkiske system sitter generalen på toppen. Selv om ansvar og myndighet er delegert nedover i systemet, er det til sist generalen som er «ansvarlig».

Det var dagens vers som skapte den assosiasjonen:

Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh 16:24

For et par uker siden satt jeg i en samtale med noen som ikke definerte seg som troende. Helt konkret var spørsmålet: «Kan er person som ikke tror, be for andre – f. eks. ved å lese Fadervår eller en annen bønn?» En hevdet at det ville være hyklersk og at bønnen ikke ville ha noen virkning når den ble bedt av en som ikke tror. Det er interessant at han med det røpte at han tror på at bønn fra en som tror, faktisk virker. Jeg forklarte at det ikke er jeg eller min tro som gir bønnen min kraft, men at det er kraften hos ham jeg ber til som kan skape forvandling. Det virket som det ble en liten «aha» opplevelse i gruppen. Dersom det hadde vært en bibelgruppe, kunne vi lest verset om å be «i Jesu navn» - eller på vegne av. Det kan jeg gjøre når jeg vet at det jeg ber om er det han vil.

La meg sette dette på spissen med en absurditet: Det ville være utenkelig for meg «På vegne av Generalen og hele hans besetning» å sende en søknad til hovedkvarteret om støtte til å kjøpe vin til feiring av de nye soldatene i Stavanger. Det er fordi jeg «kjenner» Generalen og det han står for. Tilbake til Jesus. Dersom jeg blir i ham og hans ord blir i meg* - da bør jeg også være trygg på hva han ønsker, og da kan jeg også be på vegne av ham = i hans navn. Sånt blir det fullkommen glede av!

Dagens ‘manna’:

På vegne av Jesus og med autoritet i seieren hans på korset: Velsignet påske!

-------------------------------------
* Joh 15:7 - se også «’Hvis’ – en tydelig kobling»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes