Krukkens skrøpelighet fordrer ydmykhet

Salomo ble kjent for sin visdom, og ordspråkene hans er en god kilde å øse fra:

«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» (15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.

Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).

For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:

«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»

Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:

«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»
2 Korinterbrev 4:7

__________________________

Publisert på FACEBOOK

Her finner du diktet på engelsk

En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:

 

     «Bli i min kjærlighet!»

     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.

 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett,

viser trofast kjærlighet

og vandrer ydmykt med din Gud.

Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.

________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Tenk over det jeg sier!

ENGLISH
Er den oppfordringen et uttrykk for arroganse, eller ligger det noe annet bak den tydelige beskjeden Paulus ga Timoteus?

Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.
2 Tim 2:7

Jeg innrømmer at jeg er fascinert av Paulus. Han er sammensatt, og det hender han kommer med utsagn som kan virke litt arrogante, men det stemmer ikke med totalbildet jeg har av ham. Han ga tydelig uttrykk for at «Nå forstår jeg stykkevis» (1), og ved en anledning ga han også uttrykk for at han delte en personlig mening, og fortsatte med «Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd» (2). Dette siste utsagnet kan tyde på at det er en respons til en eller flere som var av en annen mening og som brukte argumentet «og vi har Guds Ånd!»

Det er interessant at vi kan ha sterke meningsutvekslinger, men likevel være av den samme Ånd. Paulus hadde selv vært i en slik situasjon ved flere anledninger (3). Kanskje det hadde vært uenighet mellom ham og Timoteus også?

Men han ber ikke Timoteus om annet enn å tenke over det han skriver. Han overlater til Herren å gi Timoteus den innsikten han trenger, og jeg tror at han var ydmyk nok til å erkjenne at den kunne være en annen enn den han selv hadde fått.

Dagens ‘manna’:

Jeg skal tenke over ordet, og Herren vil gi den innsikten jeg trenger!

------------------------------------------------
(1) 1 Kor 13:12
(2) 1 Kor 7:39-40
(3) Se f. eks. Apg 15:37-41 og Gal 2:11-14

Mentorens ydmykhet

En av grunnene til at Paulus var så opptatt av at ingen skulle ekskluderes fra å få del i den vakre skatten (1), var hans personlige erfaring. I et avsnitt i begynnelsen av det første brevet til Timoteus, beskrev han seg selv som «Den største av syndere» (2).
 
Argumentet hans er absolutt gyldig – dersom det var mulig for ham, må det være mulig for alle. Det preger også hans rolle som mentor og forbilde:

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
1 Tim 1:16

Paulus så ikke på seg selv som et forbilde, men det Jesus hadde gjort for og med ham, er et forbilde. Jeg tror dette er et fantastisk utgangspunkt for mentorskap i en kristen sammenheng: Det er ikke jeg som er forbildet, men det Jesus har gjort for og med meg. Det ivaretar også aspektet med at den avhengighet som skapes, ikke er til mentoren, men til kilden for mentorens erfaring. Da blir det også tydelig æren skal gå til:

Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
1 Tim 1:17

Dagens ‘manna’:

Kilden til mentorens erfaring er den viktigste!

-------------------------------------------------
(1) Se: «Den vakre skatten»
(2) 1 Tim 1:12-17

Hellighet og høsttakkefest

Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.

Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.

Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.

Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Gal 5:22-23 

Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng (1), og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene (2).

At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.

Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:9-10 

…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.

Dagens 'manna':

Frukt må få anledning til å modnes.

----------------------------------
1 Jfr Rom 12:6
2 1 Kor 12:31

KS

Hva ”KS” står for, kommer an på hvilken hatt du har på. I organisasjons-Norge vil folk automatisk tenke kommunesektorens organisasjon som har forkortelsen sin fra det som en gang het ”Kommunenes sentralforbund”. 

I Frelsesarmeen ville vi for noen år siden umiddelbart ha tenkt ”Krigsskolen”, mens vi i dag tenker ”Kvalitetssikringssystemet”. Det er et velutviklet system som skal sørge for at organisasjonen drives på en god måte.

Når jeg nå beveger meg videre inn i hva min stilling i Kristus egentlig innebærer av praktiske konsekvenser, er det godt å forholde seg til at Paulus la til rette et ”KS” for livet i Kristus.
Det første han forbinder med å vandre verdige det kall vi har fått, er å leve:

i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
Ef 4:2

Det første som slår meg når jeg leser dette er at menighetslivet den gang ikke kan ha vært så forskjellig fra dagens. Der mennesker skal samhandle vil det oppstå konflikter. Det som bør være annerledes i en kristen sammenheng er nettopp storsinnet og overbærenheten. Det betyr ikke at konflikter skal overses. Det er en form for snillisme som ødelegger mer enn den gagner, men kristenlivet må preges av konfrontasjon hånd i hånd med ”den nye sjanses mulighet”.

Dagens ’manna’:

Den nye sjanses mulighet.

Støtte og omsorg

I den siste tida har det vært ekstremt mye å gjøre. Men midt oppi det hele har jeg opplevd masse støtte og omsorg fra familie, venner og kolleger. Selv om jeg alltid har slitt med å ta imot oppmerksomhet av en slik type, gleder jeg meg over at jeg faktisk har vært i stand til å sette pris på det, være takknemlig for det og takke Gud for det. Det har vært et nederlag for ”stoltheten” og en seier for "ydmykheten".

Uten sammenlikning for øvrig, opplevde Paulus liknende omsorg fra menigheten i Filippi. Han ”gleder seg stort i Herren” over deres omsorg, og i dagens tekst beskriver han hvordan denne omsorgen ble gjennomført i praksis. Til og med logistikken var på plass. De ”førte regnskap over gitt og mottatt” - ikke for å holde kontroll med hva Paulus brukte, men for å holde kontroll med at de selv ga ham det han trengte.

Det er ikke bare det å motta støtte og omsorg som har vært vanskelig for meg, men også ”kontrollaspektet” som ligger innbakt i organisering av menigheter og organisasjoners hjelpearbeid. Tenkt om kontrollaspektet ikke er et uttrykk for mistanke, men omsorg! Det er en god tanke som jeg tar med meg fra dagens bibellesning*.

* Fil 4:10-20

Bakvendtland

Alf Prøysens vise hørte med til barndommens standardrepertoar. I bakvendtland gjør de alt motsatt av det som er normalt i denne verden, og alle er like tøysete og rare.

Jesus tegner et bilde av storhet, maktbruk og undertrykkelse i denne verden og sier:

Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
Mark 10:41–45

…og jeg foretrekker dette bakvendtlandet som er tuftet på kjærlighet. Da gjør det ingenting om folk synger at ”der er de like tøysete og rare alle mann!”
Jeg er stolt av å være borger av et slikt rike.

En spesiell tilbedelse

…du føler deg ikke ”høy i hatten” om du har gjort noe som fortjener beskrivelsen: ”Gått på trynet”. Sannsynligvis føler du deg ydmyket overfor dine omgivelser. Ydmykhet er nøkkelordet for følgende hendelse:

Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
Amen.
All lov og pris og visdom,
takk og ære, makt og velde
tilhører vår Gud i all evighet.
Amen.
Åp 7:9–12

Jeg har hatt noen slike møter med Den hellige. Jeg føler meg ikke ydmyket, men ydmyk og det å kaste seg ned med ansiktet mot jorden har vært det eneste ”naturlige” å gjøre. Da betyr omgivelsene ingenting. Gud er alt.