En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:

 

     «Bli i min kjærlighet!»

     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.

 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett,

viser trofast kjærlighet

og vandrer ydmykt med din Gud.

Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.

________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Fra ”ringe” kår

Selv om en statistikker sikkert kunne regne det ut, tror jeg at sannsynligheten for at jeg blir konge i Norge er relativt liten. Dersom det hadde vært et ønske, regner jeg med at jeg ville beklaget min ”ringe” bakgrunn på det sterkeste forhindret en slik mulighet. Jeg kommer regel rett ikke fra den rette slekta. Og ikke heter jeg Ugland, Røkke, Reitan, Fredriksen eller Hagen heller.

Likevel er jeg fornøyd med min stilling og min stænd selv om jeg ikke er Jørgen hattemaker. Paulus sier at det som ikke er noe i denne verden det utvalgte Gud seg for å gjøre det som er noe til skamme *. Bibelen er mer enn bare ord på papir. Da Gud selv valgte å komme til verden valgte han det i en ramme av ”ringe” kår:

Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
Mika 5:1-4a

Nettopp det gir troverdighet til budskapet om at i Guds rike er det ingen forskjell på folk. Overfor Gud står vi alle likt, og når vi er hans folk, av hans hus og ætt har vi alle lik tilgang på det som hører hans rike til. Julen er et fantastisk vitnesbyrd om akkurat det. Hurra for julen!

* 1 Kor 1:26-31
Se også: “Hva så han?”

Hva så han?

Når jeg leser en profeti blir jeg nysgjerrig på hva profeten så. Det er ikke sikkert at det var et bilde (eller et syn) – kanskje var det bare noen ord som kom?

Men la oss anta at det var bilder han så. Det må ha virket utrolig forvirrende å se en som er fra eldgamle dager og som skal fødes av en kvinne. Han skal være hersker, men blir født i ”ringe” Betlehem. Han skal ha stor makt, men være gjeter. Bildet er så fullt av ”selvmotsigelser” at det ville vært fristende for profeten å tenke: ”Nå hallusinerer jeg!”

Ville jeg a tidd? Jeg vet ikke, men jeg tar av meg hatten for Mika som bar profetien fram. Han fikk ikke sett den oppfylt i sin tid, men da den fra eldgamle dager ble født i sin tid, skjedde det i Betlehem. Han var hersker og hadde makt, men han var en hyrde. Det var så riktig det profeten så, men det tok nok en god porsjon tro å bære det fram.
Gud, gi oss profeter som er tro mot det de ser!

Dagens tekst: Mika 5:1-3

Forventninger

Innenfor grammatikken finnes det ordklasser. Dersom vi skulle lage klasser av ords følelsesinnhold på en stige fra følelsesnøytrale til følelsessterke ord ville forventninger komme høyt på stigen. Forventninger kan fungere positivt. Uten forventninger fra våre omgivelser og fra oss selv vil vi føle oss verdiløse. De kan også virke destruktive dersom vi føler at vi ikke lever opp til dem – enten forventningene kommer fra oss selv eller fra andre. Det som skremmer meg aller mest er når forventningene er uklare.
Mika gir en klar beskrivelse av Guds forventninger til sitt folk. Dette er det gamle testamente, men jeg opplever at det er klare og ”sunne forventninger”:

Menneske, Herren har jo sagt deg
hva godhet er, og hva han krever av deg:
* at du skal gjøre det som er rett,
* vise trofast kjærlighet
* og vandre ydmykt med din Gud.
Mika 6:6-8

Disse forventningene er klare og tydelige, og med nåden som bakteppe utgjør de fine prinsipper for et lykkelig liv.