‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Det de gjorde – en tid for alt *

ENGLISH
Det de gjorde kan synes som en selvfølge, men det var faktisk noe disiplene selv tok initiativet til:

Alle disse holdt trofast sammen i bønn
Apg 1:14

I refleksjonene over hva de gjorde riktig mens de ‘ventet’ – for det var å vente Jesus hadde bedt dem gjøre (1), ble bønnen helt sentral for dem, og den har siden blitt en del av den kristne grunnmuren. De som ikke klarte å våke en time med Jesus, brukte nå ventetiden til å be. Å vente på Herren er en form for bønn i seg selv, og det å vente gir kraft (2). Selv om det kan høres ut som mye å be i ti døgn, oppleves det ikke slik for dem som gjør det. 

Jeg har deltatt flere ganger på bønneuker 24/7. Før jeg gjennomførte deg første, trodde jeg det var en umulig oppgave, men det var godt å sette av tid til å søke Herren på en slik måte. Bønnen ble venting, og ventingen ble en bønn.

Dagens ‘manna’:

Å velge bønn er aldri feil!

----------------------------------------
(1) «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet» Apg 1:4
(2) «Men de som venter på Herren, får ny kraft» Jes 40:31
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.  

Følg instruksjonene - en tid for alt *

ENGLISH
I beretningen som følger etter Jesu himmelfart, er det flere ting jeg merker meg. Hver for seg spiller de en viktig rolle for det som skal skje. Og når de kommer settes sammen til et hele får de innflytelse på oppfyllelsen av løftet om Den hellige ånd

Da vendte de tilbake til Jerusalem…
Apg 1:12

At de vendte tilbake til Jerusalem viser lydighet til Jesu klare pålegg om ikke å forlate byen. Det er ikke sikkert de trodde på det som skulle skje, men de trodde på ham som ga befalingen. Derfor blir lydigheten også et uttrykk for tro. Jeg har berørt denne tematikken mange ganger, og her kommer det klart til uttrykk i en enkel liten setning.

Det er ikke sikkert at disiplene hadde forstått en brøkdel av hva løftet innebar. De hadde helt sikkert ikke peiling på hvilke konsekvenser det skulle komme til å få.

Dersom det hadde vært et krav om å tro alt dette, tror jeg apostlene hadde blitt værende på oljeberget og under Peters ledelse bygget ”hytter” eller venteværelser med takvinduer hvor de kunne sett opp mot himmelen for å se det som skulle komme over dem.

Men det første skrittet i lydighet var å forflytte seg tilbake til Jerusalem. Den enkle lydighetshandlingen er også en troshandling. Tro handler om å gjøre det Jesus ber meg om å gjøre, og det er egentlig alt jeg trenger å tenke på.

Dagens ‘manna’:

Å følge instruksjonene er avgjørende for resultatet

------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Initiativet ligger hos meg – en tid for alt *

ENGLISH
Jesu undervisning om Den hellige ånd var sannsynligvis en del av grunnopplæringen av disiplene. I den samlingen av undervisning som vi har valgt å kalle Bergprekenen er Jesu tydelig på at Den hellige ånd er den beste gaven Far kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!»
Luk 11:13

Da jeg opplevde Den hellige ånd som en virkelig kraft i mitt liv høsten 1972, ble dette verset et av mine favoritt-vers. Da jeg drøye seks år senere ble pappa selv og ønsket det aller beste for barna mine, gjorde verset et enda sterkere inntrykk. Utfordringen er at Gud aldri dytter noe på barna sine som de ikke vil ha. Jeg må be ham om det, slik Jesus var helt klar på. Da kan det kanskje fortone seg litt merkelig at han rett før han for opp til himmelen sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg.»

Apg 1:4

Men det er bare merkelig dersom jeg ser på venting som en passiv strategi (1). Jeg kan vanskelig tenke meg noe mer aktivt enn barn som på julaften ser fram imot øyeblikket når pakkene skal åpnes. Den type venting som omtales i Bibelen, er forventning, altså at jeg venter i spenning på at noe skal gå i oppfyllelse. Selve ordet forventning er så langt jeg kan se bare brukt en gang i Bibelen, og da knyttet to folkets håp om at døperen Johannes kanskje var Messias (2).

Når det gjelder å motta Den hellige ånd ligger altså initiativet hos meg. Strategien er å be og vente i forventning.

Dagens ‘manna’:

Gud har tatt initiativ ved å sende Den hellige ånd; mitt er å ta imot.

-------------------------------------------------
(1) Se «En passiv strategi?»
(2) Luk 3:15
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Er det viktig å løpe?

Spørsmålet er veldig generelt. Om det tolkes helt bokstavelig, vil helsepersonell sannsynligvis svare «nei», men samtidig presisere at det er veldig viktig å være i bevegelse. Jeg liker veldig godt å løpe, derfor vil jeg si at det er viktig for meg. Konkurranse med andre blir mindre og mindre viktig. Jeg innser at alderen gjør at det å forbedre resultater fra yngre dager er langt utenfor rekkevidde, men det er fortsatt morsomt å teste hvor fort jeg for eksempel kan løpe 10 km. 

Jeg vet ikke om Peter var opptatt av det, men han måtte se seg slått av ungdommen han også:

Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
Joh 20:3-5

Og de to løp fordi det var viktig å løpe. Noe viktig hadde hendt. Det var om å gjøre å finne ut av det så fort som mulig. Det er sjelden at jeg har sett mennesker løpe for å få plass på et møte med Jesus som hovedperson. Men det har skjedd. Forventningen til at noe skal skje får folk til å løpe. De vil ikke gå glipp av Gudsnærværet.

Er det viktig å løpe?

Kanskje ikke, men jeg tror det er veldig viktig med forventning. Og jeg tror at det var forventning som gjorde at i hvert fall Johannes løp. Jeg tror ikke det var viktig for ham å slå Peter, men Johannes måtte skynde seg for å se om det var slik han trodde. «Forvent mer og du vil oppleve mer!»inneholder mye sannhet.

Det er derfor jeg åndelig talt «løper»: Jeg vil se om det er slik jeg tror!

Dagens ‘manna’:

Jesus skaper forventning!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Oppfyllelse

Jeg tror at alle mennesker har drømmer som de ønsker at skal gå i oppfyllelse. Kanskje noen forsøker å tone ned forventningene slik han som betrodde meg: «Jeg gleder meg aldri til noe, for da blir jeg i hvert fall ikke skuffet!» 

Uttalelsen gjorde meg litt trist. Håp og forventning er viktige ingredienser i livet her på jorden, og når livet her er slutt er det godt å eie håpet om et evig liv. Jeg gleder meg både til resten av livet her og til fortsettelsen av det evige livet som allerede har begynt.

Hvorfor våger jeg å tro dette?

Fordi det er så mye Skriften har forutsagt som allerede er gått i oppfyllelse. Det gir grunnlag for å forvente at det som enda ikke er oppfylt også skal bli virkeliggjort.

For evangelisten Matteus, som skrev til jødene, var det veldig viktig å trekke fram profetiene om Messias og vise at disse ble oppfylt i Menneskesønnen. Johannes refererer også til profetiene, men siden han sannsynligvis primært har en ikke-jødisk leserkrets i tankene, er han mer opptatt av å vise til de universelle profetiene. Slik som i fortellingen fra Getsemanehagen hvor Jesus melder seg selv for at disiplene skal gå fri:

Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
Joh 18:9

Dette viser til hva Jesus selv har sagt tidligere, og som i sin tur viser til profetiene.
 
Dagens ‘manna’:

Han vil heller ikke miste meg!

--------------------------------

Ventetid

Sist fredagskveld, med «salme-maraton» i bakgrunnen, lekte jeg meg med å fornorske diktet «Adventstid» av Johannes Møllehave*. Hans frodige språk og spesielle bildebruk er en kjempeutfordring og gjør seg utvilsomt best på originalspråket - om du ikke kjenner hans dikt og fortellinger anbefales de herved. Adventsdiktet er spekket med ventesituasjoner fra svangerskap og barndom og ender ut i en konklusjon om at det er en glede å vente når det er gleden vi venter på. Kanskje jeg leser det på gudstjenesten i Flekkefjord i dag?

Det ligger et sterkt element av venting i dagens vers fra fotvaskingen også:

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
Joh 13:7

Møllehaves dikt forteller noe om at livets mange ventetider lærer oss tålmodighet. Det samme skjer når jeg gir slipp på å forstå det Jesus har gjort og det Den hellige ånd gjør, og lærer å hvile i mysteriet. Resultat av en slik ventetid blir frukt av Ånden – som inkluderer både tålmodighet og glede. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Dagens ‘manna’

Troens «siden» betyr glede!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

* Adventstid (på norsk) etter Johannes Møllehave

Nå er det ventetid – og du må vente
Og det første lys skal tennes i din krans
Du drømmer: Tenk om alle lys var tente
Og det var tid for juletreets dans.

Du er ung - det kribler vilt i blodet
Det er så dumt med venting over tid
Men husk: Din mor holdt roen i sitt hode
Da hun gikk rundt med deg og var gravid.

Hun satt hos legen, og hun måtte vente
Ni lange, lange måneder skulle gå,
Så ventet far og mor, og de var spente!
Tro om også du var verd å vente på?

Du ventet og gråt – du ville ikke tie
Du ventet at alt skulle skje så fort
Du ventet fra mammas bryst få die
Og at noen skulle skifte din bleie med lort

Og du har nok ventet mange ganger
På iskaldt vann hver gang du var tørst
Og du har ventet på «natta-sanger»:
Kom og syng – før søvnen kommer først!

Og du har ventet på at det ble sommer
Og ventet en Tann-fe med lengtende «sukk»
Og ventet den dumme filmen som kommer
Og ventet neste ukes «Donald Duck»

Og alltid var det samme vente-tema:
«Nå må du vente – det er ingen sak!»
Og du har ventet på ditt første skjema
Og ventet på at det ble fødselsdag.

I vintermørket føles kuldegyset,
I gamle dager ventet man så spent:
At man ved juletid fikk glimt av lyset
Og så ble håp og glede atter tent.

De danset sol-dans i en munter kjede
Og de fikk varme etter vinterens gys.
De danset rundt med samme gode glede
Slik vi nå danser rundt julelys.

Vi venter på lyset Vårherre tente
Som gjeterne og hele verden så
Og det er alltid en glede å vente
Når det er gleden selv vi venter på.

Og midt i kulden, ventetiden, smerten
Ble lyset tent for oss i Betlehem
Og Gud ble født da lyset kom til verden
Som barn blir født i alle verdens hjem.

Mer å se!

I dag returnerer vi fra en fantastisk tur til Finnmark. 17. mai-feiring i Kirkenes og påfølgende pinsestevne i Tana. Jeg har vært i Øst-Finnmark tidligere, men det er alltid mer å se – og med Solfrid og Karstein som flott vertskap ble det mange muligheter for det - tusen takk! 

Jeg har vært på pinsestevne før, men det er alltid mer å ”se” - og med Den hellige ånd som vertskap ble det muligheter for det - tusen takk!
 
Natanael tok imot Filips utfordring. Han kom og så. Ble sett og trodde. Da sa Jesus:

«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
Joh 1:50

For en som tror det han ser, er det alltid et løfte om at det er mer å se. Derfor er det heller ingen ”kvote” når jeg jakter på mer åndelig innsikt. Troens øye ser lenger enn den menneskelige horisonten. Natanael ble inkludert i et løfte som ikke bare gjaldt ham selv men ”dere”. Johannes er veldig tydelig på at det gjaldt alle som ville komme for å se. I morgen skal jeg stanse for det veldig spesielle som Jesus lovte av vi skulle få se. Selv om jeg bare aner konturene av hva det kan bety, bekrefter det overskriften, som også blir dagens ’manna’:

For en som tror er det alltid mer å se!

--------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Syner

Et av tegnene på Den hellige ånds nærvær er at mennesker får syner*. Da jeg var ung syntes jeg dette hørtes veldig dramatisk ut. Johannes Åpenbaring svirret i bakhodet, og jeg tenkte: ”Aldri i livet!”. Etter hvert har jeg forstått at ikke er særlig dramatisk. Det kan handle om å se bilder som ikke nødvendigvis gir mening for meg, men som kan bety noe viktig for den eller dem jeg er sammen med. Jeremia fikk spørsmålet ”Hva ser du?” - og det han så var langt fra dramatisk. Han så et mandeltre, som også kalles våketre. Synet var en hilsen fra Herren om at han våker over sitt ord (Jer 1:11). 

Apostelgjerningene er full av beretninger om syner. Peter må ha hatt så mange av dem at da en engel virkelig kom og ledet ham ut av fengselet, ja, da trodde han at det var et syn. ”Klyp meg i armen!” Da han kom til bønnemøtet hvor de ba for ham, trodde Rode at hun så et syn og lukket døra for ham. Resten av forbederne trodde at Rode hadde sett Peters skytsengel (Apg 12:9ff) Det var et syn som drev Saulus til omvendelse – et syn han fulgte resten av sitt liv: jeg har ikke vært ulydig mot det himmelske synet (Apg 26:19).

I mange taler har jeg sitert: I de dager kom det sjelden ord fra Herren og av syner var det få (1 Sam 3:1). Jeg tror ikke at utfordringen var at Herren ikke ville sende syner eller ikke hadde noe å si, men at det var få som hadde åpnet seg for hans Ånd slik at de kunne ta imot.

Jeg tror at mange kristne ser syner, men de er ikke klar over at det er syner. På sett og vis tenker de motsatt av Peter som var så vant til å se syner at han trodde virkeligheten var et syn. Det er leit å gå glipp av et syn fordi jeg tror det jeg ser er en del av virkeligheten eller et produkt av min egen fantasi.

Dagens ’manna’:

Fordi jeg tror på Den hellige ånd, forventer jeg å se syner.

_______________________
* ”de unge skal se syn” (Apg 2:17) 


Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Lengsel og forventning

Det har vært skrevet en del både om lengsel og forventning i denne bloggen. Jeg betrakter ordene som positive selv om begge også kan inneholde smerte. Det kan likevel virke underlig å finne denne uttalelsen i påskedramaet:

«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide….»
Luk 22:14–20

Det kan virke som et paradoks å lengte etter noe som er ”begynnelsen til slutten”, men kanskje det var nettopp derfor at disiplene husket uttalelsen?
Men det kan være minst tre forklaringer:

• Jesus visste at lidelsen var noe han måtte gjennom. Menneskelig sett kan han ha lengtet etter å få det overstått.
• Jesus så påskemåltidet som en viktig profetisk hendelse: Et bilde på det unike ”måltidsfellesskapet” i Guds rike, både i menighetens og evighetens perspektiv.
• Jesus så det ikke som begynnelsen til slutten, men som begynnelsen til begynnelsen.

Høyst sannsynlig ligger alle forklaringene bak Jesu lengsel og forventning. Det siste punktet håper jeg å komme tilbake til i løpet av påsken.


I dag reiser jeg sammen med Magna for å ha påskemøter i Nässjö. Jeg gjør det med lengsel og forventning. Det ligger litt smerte i den, men også håp om å bringe håp om en ny begynnelse. Takk for forbønn!

Forventning

Forventning er et av de mest positive ordene jeg vet om. Jeg har alltid vært opptatt av det og husker at en mann som tok ordet under et møte i Vik i Sogn (min første ordre som korpsleder) gjerne ville takke ”loytenanten” for avskjedshilsenen han hadde etter at møtene var slutt: ”Velkommen igjen, og kom i forventning!”.

Forventning kan gjøre en stor forskjell på hvordan jeg opplever et møte, men det er ikke likegyldig hvem eller hva forventningen er rettet imot.

Jeg har tidligere reflektert over Johannes Døperens forkynnergave med fokus på at den fikk folk til å gå i seg selv*. Men forkynnelsen hans hadde også en annen effekt:

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
Luk 3:15-20

Jeg ser dette som en av forkynnelsens viktigste funksjoner. At !forventningen ikke hadde ”riktig retning” fikk Johannes raskt rettet på. Men jeg tror han frydet seg over at forkynnelsen hadde skapt Messias-forventning.

I går kveld var jeg på installasjonsmøte for mine nye ledere. Forkynnelsen deres skapte forventning til Herren!!!

* Se f.eks: ”Hva skal vi gjøre?”

”Selvbygger”

Selvbygging har vært og er en del av norsk tradisjon, og for meg er det en kjærkommen hobby. Jeg storkoser meg med snekring og prosjekter av forskjellig omfang.

”Sinnasnekkeren” hadde sikkert hatt et og annet å utsette – særlig i forhold til at jeg trives best når jeg får ”bygge” alene uten å bli forstyrret av ”gode hjelpere”.

I Guds rike kan det være forvirrende at det snakkes om ”selvbygging”. Det er fort gjort å tenke at jeg ikke har noen innflytelse på ”frelsen”, og det er riktig i den forstand at det er bare en måte å bli frelst på: Det skjer ved å ta imot det Jesus har gjort for meg på korset!

Men – på den grunnvollen oppfordres vi til å ”bygge”:

Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den hellige ånd. Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal føre dere til evig liv.
Judas 20-25

Så langt jeg kan se har Judas tre ”selvbyggerverktøy” for åndelig vekst, og troen er drivkraften:

• Stadig bønn i Den hellige ånd
• Hvile i Guds kjærlighet
• Evighetsforventning

Alle ”verktøyene” åpner for videre refleksjoner, men jeg tar dem med meg i verktøykassa og går inn i en ny dag!

De sterke opplevelsene

I et rikt land der de fleste har alt de trenger, er det blitt vanlig å gi ”opplevelser” i gave. Det kan være en billett til en begivenhet, en spa-behandling, en reise eller et gavekort til et måltid på en bedre restaurant.

Når det snakkes om fattig-Norge, er det ofte fokus på at de fattige barna står uten mulighet til å delta i sosiale aktiviteter som koster penger enten det er idrettslag, kulturskoler, venners bursdagsselskap eller en ferie. En av mine medarbeidere har akkurat fått gehør for en kulturskole som skal være åpen for alle. Opplevelser er viktige.

Åndelige opplevelser har gjort livet mitt rikt. Ofte handler det om å være våken for å se dem. Andre ganger kan de være så sterke at det ikke er vanskelig å assosiere seg med Johannes:

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke!»
Åp 1:17–20

Når jeg leser Åpenbaringsboken er det lett å forstå at det må ha vært en sterk opplevelse - ja, med dagen ordbruk en ”ekstrem” opplevelse.
En vandring i Herrens nærvær er en vandring i stadig forventning – ikke bare til at han skal berøre meg, men også andre gjennom meg.

”Ikke kall meg frelseren!”

Overskriften er lånt fra Vårt Lands artikkel om Roar Johansen – suksesstrener for Sarpsborg 08 og fotballærer på Jeløy folkehøgskole. Roar fortjener honnør for det han har fått til i Sarpsborg, men oppfordringen hans er korrekt.
Forventningene kommer raskt når det er noen som kan vise til resultater enten det er tale om Obama, ”Snåsamannen” eller en trener som lykkes.

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
Luk 3:15-20

Det var noe spesielt med døperen Johannes og folket som drømte om en frelser, om Messias, øynet et håp. Johannes måtte korrigere bildet og pekte bort fra seg selv og på den eneste som er verdig å kalles Frelseren. Det er kun han som kan føre mennesker helt i mål.
Det er godt at det fins presidenter som våger, mennesker som forvalter de gaver Gud har gitt dem og fotballtrenere som skaper fest og glede med laget sitt. Det er godt at det finnes røster som høres både i ødemarken og storbyjungelen, men som både Roar og Johannes understreker: Frelsere er de ikke.

Forventninger

Innenfor grammatikken finnes det ordklasser. Dersom vi skulle lage klasser av ords følelsesinnhold på en stige fra følelsesnøytrale til følelsessterke ord ville forventninger komme høyt på stigen. Forventninger kan fungere positivt. Uten forventninger fra våre omgivelser og fra oss selv vil vi føle oss verdiløse. De kan også virke destruktive dersom vi føler at vi ikke lever opp til dem – enten forventningene kommer fra oss selv eller fra andre. Det som skremmer meg aller mest er når forventningene er uklare.
Mika gir en klar beskrivelse av Guds forventninger til sitt folk. Dette er det gamle testamente, men jeg opplever at det er klare og ”sunne forventninger”:

Menneske, Herren har jo sagt deg
hva godhet er, og hva han krever av deg:
* at du skal gjøre det som er rett,
* vise trofast kjærlighet
* og vandre ydmykt med din Gud.
Mika 6:6-8

Disse forventningene er klare og tydelige, og med nåden som bakteppe utgjør de fine prinsipper for et lykkelig liv.

Stubben

”Det rønner” sier kona mi. Hun beskriver det som skjer etter at et område er ryddet for løvskog. Umiddelbart skyter stubben nye skudd. Så lenge det er liv i rota vil det komme nytt liv.

”På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt”
Rom 11:1–12

Paulus beskriver sitt eget folk på denne måten. Selv i de mørkeste frafallstider har det alltid vært en rest igjen. Bildet med stubben har jeg hentet et annet sted, men det handler om det samme: Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den bli ryddet ut, som når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen. Stubben skal være en hellig sæd. Jes 6:13. ”Stubben er tegnet på den nye begynnelse” sier en annen oversettelse. Paulus knytter stor forventning til hva som vil skje når jødene vender om. Når deres fall har ført til så mye godt (= frelse til hedningene) tenk da på hva deres omvendelse vil bety for verden! Jeg tenker ofte på det når jeg ser at ”det rønner”. Det er masse håp i busker og kratt!

En bekymret åker?

Dagens bibelord åpner på følgende måte:

Frykt ikke, du åkerjord,
fryd deg og vær glad!
For det er Herren som gjør storverk.
Joel 2:21-27

Det er hentet fra en profeti, og åpner for flere tolkninger. En tolkning er å ta den bokstavelig. Skaperverket har grunn til å være bekymret på grunn av menneskenes overbeskatning og manglende hensyn til det forvalteransvar Gud har overlatt til oss. Flere steder i Bibelen fokuseres det på at ”alt” lever og at livet er ukrenkelig.
Einar Skjæraasen gir dette et vakkert uttrykk:

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Vi skal ta vare på det skapte! I dette skapte, i Guds hage, er du og jeg – en blomst, et strå, og vi kan fryde oss og være glade, for Herren gjør fortsatt storverk. Det er spirekraft i en slik forventning.

Store forsamlinger

”Små forsamlinger ødelegger store tjenester”. Utsagnet blir tillagt en internasjonalt kjent TV-pastor. Det er sikkert elementer av sannhet i et slikt utsagn, for det er hevet over tvil at når mange kommer sammen skapes det en atmosfære av forventning. Som predikant vet jeg hvor viktig det er at forsamlingen er i forventning til Herren. Men er forventningen til stede, spiller forsamlingens størrelse liten rolle.

Jeg forkynte budskapet om frelsen
i den store forsamling.
Jeg lukket ikke mine lepper;
Herre, det vet jo du.
Din rettferd holdt jeg ikke for meg selv,
jeg talte om din troskap og frelse.
Din miskunn og sannhet forkynte jeg
i den store forsamling.
Salme 40:7-11

Det er David som sier dette. Jeg ber om at jeg må være i stand til å si det samme – uavhengig av forsamlingens størrelse. Jesus forkynte budskapet om frelsen for ett menneske og i forsamlinger som antakelig var større enn 20.000.