Forventning

Forventning er et av de mest positive ordene jeg vet om. Jeg har alltid vært opptatt av det og husker at en mann som tok ordet under et møte i Vik i Sogn (min første ordre som korpsleder) gjerne ville takke ”loytenanten” for avskjedshilsenen han hadde etter at møtene var slutt: ”Velkommen igjen, og kom i forventning!”.

Forventning kan gjøre en stor forskjell på hvordan jeg opplever et møte, men det er ikke likegyldig hvem eller hva forventningen er rettet imot.

Jeg har tidligere reflektert over Johannes Døperens forkynnergave med fokus på at den fikk folk til å gå i seg selv*. Men forkynnelsen hans hadde også en annen effekt:

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
Luk 3:15-20

Jeg ser dette som en av forkynnelsens viktigste funksjoner. At !forventningen ikke hadde ”riktig retning” fikk Johannes raskt rettet på. Men jeg tror han frydet seg over at forkynnelsen hadde skapt Messias-forventning.

I går kveld var jeg på installasjonsmøte for mine nye ledere. Forkynnelsen deres skapte forventning til Herren!!!

* Se f.eks: ”Hva skal vi gjøre?”