Å vite hva tro er - et steg på veien

I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?» Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»

Matteus 17:20

 

Tro er ikke en målbar prestasjon, det er en reaksjon på Guds fullkomne kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighets-respons på en lidelses-situasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet(1). Jesus sitatet jeg hadde med i går «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet».

 
Dagens ‘manna’:

«Uten kjærlighet kan vi ingen ting gjøre»

_____________________________________________ 

(1) 1 Korinterbrev 13 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #28 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:

 

     «Bli i min kjærlighet!»

     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.

 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett,

viser trofast kjærlighet

og vandrer ydmykt med din Gud.

Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.

________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?

I forrige uke spurte jeg om Maria påvirket Guds nå. I dag drar jeg til Jakobs brønn i nærheten av Sykar i Samaria og følger samtalen mellom Jesus og en samaritansk kvinne. For Bibel-lesere er denne historien fra Johannes 4 velkjent, og som resten av Johannes evangelium har den så mange lag av sannheter, både åpenbare og skjulte, at den fortjener å bli lest igjen og igjen.

I et øyeblikk kan det virke som om Johannes latterliggjør kvinnens uvitenhet om det Jesus prøvde å fortelle henne. I neste øyeblikk antyder han at kvinnen faktisk skjønte åndelige sannheter som for den skriftlærde Nikodemus virket som utilgjengelige mysterier. Det er derfor jeg elsker Johannesevangeliet og ser det som et mesterverk både i Bibelen og litteraturen generelt.

Da Jesus snakket om vannet han kan gi, svarte kvinnen: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» I mange år både tenkte og underviste jeg at hun ikke forsto hva Jesus snakket om. Men hva om hun faktisk forsto?

Det er sannsynlig at Jakobs brønn hadde en religiøs betydning. Kan det være en del av kvinnens ‘religiøse tørst’ gjorde at hun kom helt til denne spesielle brønnen? Når jeg ser hele samtalen under ett, tror jeg det er slik det henger sammen. I så fall hadde hun faktisk forstått, og jeg skylder henne en unnskyldning.

Da kvinnen senere spurte hva som er rett sted å tilbe Gud, tror jeg at Jesus visste at hun var i ferd med å forstå hva tilbedelse egentlig handler om, og han svarte:

«Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:23

Så, ja, jeg tror at kvinnen har påvirket Guds nå. Jesus sa «Men den time kommer» - som peker på framtiden. Men fordi kvinnen hadde ‘sett’ noe mer enn det religiøse, og trodde det var sant, kunne Jesus fortsette med å si: «ja, den er nå».

Dagens ‘manna’:

Min tro på hva Gud har vist meg, påvirker hans ‘NÅ’!

----------------------------------------------
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4

Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.

Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 

(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

ENGLISH
Spørsmålet er en oppfølging av den lille serien jeg publiserte på bloggen for et par uker siden. Det kan ligge et svar i dette bibelverset:

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
Rom 11:29

Paulus skrev dette om jødene. Det er skrevet i en sammenheng hvor han også bruker bildet med to typer oljegreiner – jøder og hedninger som føyes sammen i tro. Han forklarer at noen av de opprinnelige greinene ble brukket av på grunn av vantro og at det er din tro som gjør at du blir stående (1).

Dermed koker alt ned til det å tro og være trofast fordi det ikke handler om  kirkelige institusjoner eller organisasjoner, det handler om mennesker.

Når det gjelder spørsmålet om Gud fortsatt vil velge Frelsesarmeen, kommer det altså an på meg og deg. Hvis vi har tro og er trofaste mot oppdraget og fokuset som gjorde at han valgte pionerene (2), vet vi at Gud ikke angrer på sin utvelgelse, men vil fortsette å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Det handler om momentum, om å bevare framdriften!

Dagens ‘manna’:

Gud angrer ikke sin utvelgelse

------------------------------
(1) Rom 11:20
(2) Grunnene er:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Følg instruksjonene - en tid for alt *

ENGLISH
I beretningen som følger etter Jesu himmelfart, er det flere ting jeg merker meg. Hver for seg spiller de en viktig rolle for det som skal skje. Og når de kommer settes sammen til et hele får de innflytelse på oppfyllelsen av løftet om Den hellige ånd

Da vendte de tilbake til Jerusalem…
Apg 1:12

At de vendte tilbake til Jerusalem viser lydighet til Jesu klare pålegg om ikke å forlate byen. Det er ikke sikkert de trodde på det som skulle skje, men de trodde på ham som ga befalingen. Derfor blir lydigheten også et uttrykk for tro. Jeg har berørt denne tematikken mange ganger, og her kommer det klart til uttrykk i en enkel liten setning.

Det er ikke sikkert at disiplene hadde forstått en brøkdel av hva løftet innebar. De hadde helt sikkert ikke peiling på hvilke konsekvenser det skulle komme til å få.

Dersom det hadde vært et krav om å tro alt dette, tror jeg apostlene hadde blitt værende på oljeberget og under Peters ledelse bygget ”hytter” eller venteværelser med takvinduer hvor de kunne sett opp mot himmelen for å se det som skulle komme over dem.

Men det første skrittet i lydighet var å forflytte seg tilbake til Jerusalem. Den enkle lydighetshandlingen er også en troshandling. Tro handler om å gjøre det Jesus ber meg om å gjøre, og det er egentlig alt jeg trenger å tenke på.

Dagens ‘manna’:

Å følge instruksjonene er avgjørende for resultatet

------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Han er alltid i nærheten – en tid for alt *

ENGLISH
De syv disiplene ved Tiberiassjøen befant seg i et åpent fysisk landskap, men også i slike landskap er det mye som er skjult. Sånn er det også i troens landskap, det er åpent men likevel er ikke alt åpenbarer. Det kommer tydelig fram i dagens vers:

Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Joh 21:12

Det var neppe frykten for Jesu reaksjon som gjorde at de ikke våget å stille spørsmålet «Hvem er du?». Jeg tror det var fordi øyeblikket opplevdes som hellig. De hadde akkurat opplevd noe overnaturlig. De forsto ikke rekkevidden av det. Troen fortalte dem at det måtte være Herren som sto foran dem, men et spørsmål eller tomt snakk kunne ødelegge opplevelsen av mysteriet det er å stå overfor Herren selv. Dessuten var det minst en av disiplene som visste at Jesus visste at de innerst inne visste hvem han var (2).

I slike øyeblikk er det best å være stille og bare ta inn mysteriet og bære det med seg som noe verdifullt som bare de kan forstå som har gjort den samme opplevelsen: «Jesus er tilstede midt i min hverdag».
Når jeg vet det er han, våger jeg ikke å stille spørsmålet om hvem han er. Det vil ødelegge alt. Det var viktig for disiplene å lære dette før de en kort tid etter hendelsen skulle ta imot tunger av ild uten spørsmål.
 
Dagens ‘manna’:

Når Jesus er nær, vil jeg leve i nærheten – ikke snakke den bort.

--------------------------------------
(1) Tenk å se et så fantastisk syn og likevel fatte så lite, men samtidig oppleve å være intenst levende og hjemme i et ukjent landskap - Nesna, midnatt juli 2008. - Er det slik troens landskap er?
(2) Joh 21:17
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Håp for de vantro! - en tid for alt*

ENGLISH
I går leste jeg hvordan Tomas hadde utfordret Jesus med vennene sine som tilhørere. Åtte dager senere kom utfordringen tilbake til Tomas i nærvær av den samme flokken:

Så sier Jesus til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» Joh 20:27

Jeg tror jeg hadde følt meg litt flau, men samtidig glad:  
«Jesus hørte meg på tross av min vantro!» 
Det viser også at Jesus bryr seg om enkeltindividet. Det blir et personlig møte midt i mengden. Han ser «meg»! Kanskje opplevelsen av å bli sett av ham er viktigere enn å se «ham»?

Dette ‘spørsmålet’ må ikke tolkes som at jeg er imot å søke inn i Herrens nærhet for å ‘se’ ham. Det er viktig for meg og for alle som tror. Likevel, det å ‘se’ ham må få en konsekvens. Det var den manglende konsekvensen av troen som jeg mener Tomas savnet hos vennene sine og som gjorde at han tvilte (1).

Tenk om Johannes inkluderte Tomas-fortellingen for å vise at det var andre enn ham selv som sikkert opplevde at han var den «disippelen Jesus hadde kjær» eller den «disippelen Jesus så». 
Slik skal det også være – ikke minst for dem som strever med å tro. Jesus elsker dem like mye som dem som kjenner seg trygge i troen.

Dagens ‘manna’:

Jesus har hjerte for dem som er ærlige – også i forhold til tro og tvil.

------------------------------------------
(1) Se: Tenke nytt? - en tid for alt
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Tenke nytt? - en tid for alt*

ENGLISH
I dag flytter jeg meg til fortellingen om Tomas. For noen år siden skrev jeg en forsvarstale for Tomas fordi jeg mener at han kan ha blitt utsatt for et ‘åndelig justismord’. I den ‘prosedyren’ skrev jeg blant annet:

La oss noen øyeblikk forsøke å sette oss inn i tiltaltes tanker: ”Hvis det er slik at min Mester er stått opp fra de døde, hvorfor er Jakob og Johannes redde – hvorfor sitter vi fortsatt bak lukkede dører av frykt for hva jødene kan finne på? Hvis Jesus virkelig lever, så betyr det at han til og med har beseiret døden – hva er det da å være redd for? Da skulle de ikke bare fortelle det til meg, men løpe ut i Jerusalems gater og fortelle nyheten” (2)

Når vi dømmer Tomas som «tviler», har vi glemt at disiplenes oppførsel ikke var i samsvar med at de hadde gjenkjent den oppstandne Jesus. Hans krav om bevis var derfor absolutt gyldig.

«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Joh 20:25

Jeg vil reflektere mer over hendelsen med Tomas i morgen, men jeg tror at disiplene også lærte at for at vitnesbyrdet om en levende Jesus skulle være troverdig, må livet vise at det er sant. Hvis ikke blir ikke Jesus gjenkjent.

Dagens ‘manna’:

Livet må vise at Jesus lever

-----------------------------
(1) Det ligger til familien å forsvare både troende og tvilende
(2) Et åndelig justismord
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite hva tro er - et skritt på reisen

ENGLISH
I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?»  

Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Matt 17:20

For en uke siden kom en ung mor til meg med et barn med mikrokefali (zika-virus-skade) for at jeg skulle be for gutten. Det var ikke vanskelig å se hva som feiler den nydelige lille gutten. Jeg vet at jeg ikke kan, men jeg vet at Gud kan. Moren viste tro ved å bringe gutten til forbønn, Magna og jeg brukte vår tro til å be. Jeg tror Jesus var der i rommet og at han var nær. 

Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle «og så skjedde underet!», men det var ingenting som tydet på at noe umiddelbart skjedde der og da. Jeg ber fortsatt og har grått mange tårer for gutten og moren. Jeg kjenner også på tomhet fordi jeg ikke forstår, for jeg har mange ganger sett Gud gripe inn med helbredelse. Samtidig har jeg også mange ganger sett hvor nær han er i lidelsen. Det fins ingen enkle forklaringer på lidelsens problem, men jeg har en enkel forklaring på hva tro er:

Tro er ingen prestasjon, det er en respons på kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighetsrespons på en lidelsessituasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet. Jesus sitatet jeg hadde med igår «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet». 

Dagens ‘manna’:

«For uten kjærlighet kan dere ingen ting gjøre»

---------------------------------------

På vei tilbake til fødebyen

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselssertifikatet er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. Noen av dere som leser bloggen fast, har vært med på et 30 måneders dypdykk i Johannesevangeliet. Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødselsvæskene, og det er mye av begge deler Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en rød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødselsvæskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Joh 19:32-34

Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel. 

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1). 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet. 

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!

--------------------------------------------
(1) Joh 20:8

På troens arena

ENGLISH
I går skrev jeg at det kanskje ikke er tilfeldig rekkefølge på arenaene vi blir oppfordret til å være forbilde på. Det virket i hvert fall slik på de tre første, men burde ikke troens arena vært det første stadiet, og ikke det fjerde?

«...vær et forbilde ... i tro...»
1 Tim 4:12

Dersomdet handler om å ta imot evangeliet, vil det nok være riktig å plassere troen tidlig, men dette handler om å være et forbilde. Da våger jeg å påstå at plasseringen gir mening. Jeg er overbevist om at Paulus snakker om en moden tro. En fersk tro kan fort bli hovmodig og jeg snakker av erfaring. Jeg var midt i tenårene da jeg opplevde at troen var liv og ikke bare et sett med dogmer og leveregler. Da tenkte jeg at jeg virkelig «sett lyset» og formidlet en tro som ikke nødvendigvis hadde hovedbase på kjærlighetens arena.

Da Jesus kom var han  «full av nåde og sannhet» (1). På sett og vis representerer nåden kjærligheten, og troen sannheten. Dersom ikke nåden kommer før sannheten, blir møtet med sannheten brutalt. Dersom kjærligheten ikke kommer før troen, kan også troen oppleves brutal, fordi troen kan oppleves som krevende.

«Det er forskjell på krav og krav, og må og må» skriver Tomas Sjødin, og han fortsetter: «Jeg kaller de nødvendige kravene for ‘kjærlighetens krav’, og gjør dette ut fra iakttakelsen av at når vi nærmer oss kjærlighet, forvandles umerkelig kravene til lengsel eller lyst. I forholdet til den vi elsker, er det mange ting vi må, men kravene er alt anner enn plikter. ‘Jeg må bare høre stemmen din.’ ‘Jeg må treffe deg’» (2)

Sånn skal det være med troen. Jeg handler i lydighet på grunn av kjærligheten til ham som elsket meg først.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er hovedinngangen til troens arena

--------------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) I boka: «Det er mye man ikke må», Vårt Land forlag, 2015 s 11

Hva er spesielt med de troende?

ENGLISH
Troende mennesker er helt vanlige mennesker. Den eneste forskjellen fra dem som ikke tror, er at de tror. Troen vil påvirke verdivalg osv, men det er frelsen som er kjerneinnholdet – og «det troverdige ordet».

For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.
1 Tim 4:10b  

Dagens vers som Timoteus blir bedt om å «innskjerpe når han underviser» (1), slår enda en gang fast at Gud er «frelser for alle mennesker». Det må altså ikke såes tvil om at frelsen gjelder alle.

Hvorfor står det da: «særlig for de troende»?

Det er fordi det er troen som gjør frelsen gyldig. Da Jesus talte om ‘brødet fra himmelen’, oppfordret han tilhørerne å arbeide for den mat som består og gir evig liv. Da ble de nysgjerrige og spurte: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesu svar var ganske enkelt:

«Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Joh 6:29

Det er interessant at Jesus gjør troen til en ‘gjerning’. Dette sammenfaller mer og mer med min erfaring med tro. Tro er å handle som om det som står er sant. Når Bibelen sier at jeg er frelst gjennom det Jesus gjorde for alle mennesker, så handler jeg deretter og «innskjerper det når jeg underviser».

Dagens ‘manna’:

Gud er frelser for alle mennesker

----------------------------------
(1) 1 Tim 4:11

Målet for oppdraget definert

Det er interessant at Paulus så klart definerer hva som er målet for oppdraget som ble betrodd Timoteus:

Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro. 1 Tim 1:5

Igjen står kjærligheten i sentrum, nå også som målet for oppdraget. Da jeg reflekterte over dette verset igår, var min første reaksjon at det var en snever definisjon av oppdraget, men det varte ikke lenge før jeg kunne stille meg 100% bak definisjonen.

Hvorfor er kjærlighet målet for det kristne oppdraget?

Fordi Gud er kjærlighet. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Det oppdraget jeg har mottatt handler om å spre evangeliet om ham som er kjærlighet og hvordan det blir åpenbart gjennom at han selv ble en del av det han hadde skapt, og fortsatt er det.

En del av målet er hvordan kjærligheten forvaltes av den som har mottatt oppdraget. Kjærligheten skal komme av:

• et rent hjerte

Hjertet er synonymt med menneskets ånd. Det er der Den hellige ånd tar bolig når et menneske tar imot frelsen i Jesus Kristus. Den hellige ånd er ren, og når han fyller «boligen» blir også boligen ren. Innforstått: skal målet nås, er det Gud selv som må være kilden for oppdraget.

• en god samvittighet

Jeg har lånt tittelen på den serien fra Frelsesarmeens satsing på ansvarlighet i alle ledd. I denne fornyelsesreisen er det «gjennomsiktighet» et viktig mål. En god samvittighet har ingenting å skjule. Det er ingen skjulte motiv i Guds kjærlighet. Det må det heller ikke være hos en som har Guds kjærlighet som mål for oppdraget sitt.

• en oppriktig tro

Jeg kan ikke late som om jeg tror. I min hverdag er oppriktig tro det å være lydig til det Gud ber meg om å gjøre, ikke ut av tvang, men ut av kjærlighet. Dermed er ringen sluttet: Guds rike dreier seg om tro, der målet er kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er målet for oppdraget

---------------------------------------

En mentor slipper fri

Dersom du har ansvar for barn, vet du hvor viktig det er å våge å slippe kontollen. Jeg husker ennå følelsen av å slippe dem da de skulle lære å gå, og enda verre da de skulle lære å sykle på en to-hjulssykkel. Jeg visste at de kom til å falle, og at jeg ville være for langt unna til å forhindre at det skjedde. Samtidig visste jeg at dersom jeg ikke lot det skje, ville jeg hemme og ikke fremme veksten.

Prinsippet er fundamentalt i relasjonen mellom en mentor og en disippel. Gårsdagens refleksjon ga et eksempel på at det ikke alltid gikk på skinner for Timoteus. Jeg er overbevist om at Paulus var klar over at Timoteus på samme måten som han selv, ville oppleve smerten av nederlagene av de gangene da det ikke gikk slik han håpte:

Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære eller være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro. Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro.
1 Tim 1:3-5

Enhver leder som må ta tak i vanskeligheter, vet hvor smertefullt det kan være. Det var tøft da jeg var ung som Timoteus, og det kan fortsatt være tøft mer enn 40 år etter at jeg ble offiser i Frelsesarmeen. Men det som ikke tjener Guds frelsesplan, må det tas tak i. 

Da kan det være godt å bli minnet om hva det dreier seg om. For Paulus var det krystallklart: «Det dreier seg om tro!». Han hadde selv prøvd loven og bokstaven, men det ga ikke liv, det var kun religion. Slik var det også for Martin Luther fram til han oppdaget prinsippet «Sola fide» - troen alene, slik han leste det i Paulus' vitnesbyrd:

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Rom 1:16-17

Troen er hva oppdraget dreier seg om, men ikke målet. Troen er middelet. Målet for oppdraget, slik det kommer til uttrykk i dagens vers til Timoteus, vil jeg se nærmere på i morgen.

Dagens ‘manna’:

En mentor må våge å slippe disippelen fri!

------------------------------------------------

Det handler om en viktig bekjennelse

Dersom hellighet og frukt kan favnes med ordet 'Kjærlighet', hvorfor er det da viktig med bekjennelse?

For meg er dette et viktig spørsmål. Primært fordi jeg vil mye heller ha liv enn lære. Samtidig er spredningen av åndelig liv avhengig av at jeg vet litt om hvordan ting henger sammen. Jeg tror det er bakgrunnen for dagens vers:

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
1 Joh 4:2

Hvorfor er det viktig for Johannes å minne om denne bekjennelsen dersom alt handler om å tro Jesus og elske hverandre? Og hvorfor er det viktig for meg å skrive om hellighet?

Svaret er enkelt:

Dersom det ikke er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud.

Hvordan kan jeg tro at han kan virke gjennom sin kropp i min samtid dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus?

Allerede i det første århundret etter Kristus, ble denne læren utfordret. Det skjer også i vår tid. Koblingen mellom troen på Jesus som menneske og Gud er avgjørende for å kunne tro at Guds ånd som virket i hans kropp skal kunne virke i den kroppen han har valgt å bruke i dag.

Derfor blir det som jeg bekjenner om Jesus viktig for at hans liv skal spre seg. For det jeg lærer og bekjenner kan enten begrense eller gi næring til livet. Det samme gjelder min bekjennelse om hellighet.

Dagens ‘manna’:

Jesus er kommet i «kjøtt og blod», og Jesus kommer i «kjøtt og blod» idag.

-------------------------------

Det handler om ingrediensen tro

I går skrev jeg om at jeg trengte å finne oppskriften på favoritt julekakene selv om jeg husker de fleste ingrediensene. Rekkefølgen er viktig, og det er også viktig med temperaturen, men den skriver jeg om senere. 

Jeg tror ikke det er tilfeldig at Peter starter sin «frukt-oppskrift» med troen (1). Uten den blir alt det jeg skriver om bare tull, eller «dårskap» for å bruke bibelens eget ord (2).

Jeg tror alle har fått et mål av tro. Aril Edvardsen sa noe i denne retning flere anledninger: «Problemet er ikke at folk ikke tror, men at de tror på hva som helst», så kan man spøkefullt tilføye: «Ja, troende til hva som helst!»

Det er ikke så rart at det er slik. Jeg har hatt mange samtaler med erklærte ikke-troende som har et desperat ønske om å tro. Hvorfor ønsker de det dersom det ikke er noe som drar dem? Jeg tror det handler om noe så enkelt som igjen det faktum at vi er skapt i Guds bilde. Vi lengter tilbake til utgangspunktet, til vårt rette element, slik Augustin var så opptatt av (3).

Veldig mange er blitt skuffet over religion generelt, og av «Kirken», i denne sammenheng synonymt med all organisert kristendomsutøvelse. Og jeg forstår dem. Jeg er ikke Frelsesarmeen fordi den er en feilfri organisasjon drevet av feilfrie mennesker. Jeg er først og fremst en troende fordi jeg har opplevd at det handler om liv og videreføring av liv - og har valgt å leve dette livet i Frelsesarmeen.

Å tro er som en pilgrimsreise i retning av mysteriet Gud, en reise hjem dit hvor jeg hører hjemme, og opplevelsen av at det er så uendelig godt å bli tatt imot der. Selvfølgelig mister jeg fotfeste når jeg begynner på en slik reise, men dersom jeg ikke våger det, mister jeg megselv. Heller ikke det var mine ord. Jeg har lånt dem av Søren Kierkegaard, men jeg har opplevd at det er sant. Troen er en bevegelse, det er ikke en prestasjon, men det hjelper med litt iver (1)!

Dagens manna:

Fruktproduksjonen starter med ingrediensen tro

------------------------------------
(1) «Sett derfor all deres iver inn på ... troen» 2 Pet 1:5-8
(2) 1 Kor 1:18
(3) Augustin sa at slik en fisk på land vil lengte til vannet, og en fugl i bur vil lengte til luften vil et menneske lengte til Gud.

Hvilehjemmet

*

Når eldre mennesker i Frelsesarmeen spør meg hvor jeg har kontor (1), svarer jeg:

“På hvilehjemmet”.

Selv om vi ikke bruker det navnet til daglig, huser den gamle, ærverdige hovedbygningen kontorer, undervisningslokaler, biblioteker og oppholdsrom. Men mange ser tilbake til gode opphold med hvile og ferie på Framnes.

Det er noe forlokkende med ordet ’hvile’ – men hvordan skal det forstås i en bibelsk sammenheng?

det er vi som tror, som går inn til hvilen.
Hebr 4:3

Jeg tror det er minst to betydninger, og jeg aner begge når jeg leser Hebreerbrevet:

1) Det ligger en spesiell hvile i å komme til tro og bli en Jesu etterfølger. Selv om den ’hvilen’ ikke nødvendigvis er fravær av oppdrag, men at jeg går i tjeneste sammen med Jesus. Se gårsdagens blogg: Hvile i tospann med Jesus.

2) Det er en hvile som venter i det evige liv.

Motsatsen beskrives slik: De gudløse har ingen fred, sier Herren. Jes 48:22, men for den som tror finnes det altså et hvilehjem både i tiden og evigheten – og der er det greit å ha sitt arbeidssted!

Dagens 'manna':

Jeg har et 'hvilehjem' her i tiden, og et i vente.

------------------------------------------------
(1) Jeg hadde kontor på hvilehjemmet i perioden aug 2011 til jan 2013.
 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 24. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Så blir de stående disse tre…

Det er litt av en finale, finalen på kjærlighetskapittelet. Det er også finalen på determinativene der overskriften inneholder både pekeordet «disse» og mengdeordet «tre». Ettersom disse bestemmeordene er den siste ordklassen, er det også finalen på to måneder med smakebiter på «Troens grammatikk». Dermed vet du litt om det som forhåpentlig blir til ei bok i løpet av året.

Men tilbake til «de tre». Paulus skriver:

Så blir de stående, 'disse tre': tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13:13

Og hva kjærlighet er, er blitt åpenbart av disse tre som blir stående:
Fader, Sønn og Hellig ånd. Den eneste sanne Gud som alltid er.
Så blir de stående «alle disse» som er i Ham, for da den eldste spurte Johannes:

«'Disse' som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
Åp 7:13

Johannes ble svar skyldig, og den eldste måtte forklare:

«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone…»
Åp 7:14b

Dette er evangeliet i et nøtteskall. Dette er målet for troens grammatikk: Vissheten om å være blant "disse" som blir stående. Da er jeg også omringet av troen, håpet og kjærligheten.

Dagens ‘manna’:

Å være blant "disse" som blir stående

----------------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"