Å vite hva autoritet er – et steg på veien

Det er ikke tvil om at misbruk av autoritet har gjort mye skade i mange menigheter. Både på nettet og i aviser som Dagen og Vårt Land, har personer som har opplevd 'åndelige overgrep' stått fram med sine historier den siste tiden. 

Også i Frelsesarmeen har det forekommet misbruk av makt. Hyppig flytting offiserer med familier var ille nok når det skjedde om sommeren, men å flytte fra Mandal til Tromsø i februar 1972 mens jeg gikk siste året på ungdomsskolen, opplevdes som et makt-overgrep, uten at det ødela min relasjon til verken Vårherre eller bevegelsen jeg er en del av.  

Samtidig er det en autoritet som kan brukes til å bygge opp mennesker. 

«Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, 

og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Matteus 16:19

Peter hadde sett Jesus bruke autoritet på en riktig måte. Han bandt de onde kreftene og satte fri dem som var bundet av dem. Jesus snakket ofte om makt, også den makt som var overgitt ham:

«For du har gitt ham makt over alle mennesker, 

for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.» 

Johannes 17:2

I intervjuet om «Frelsesbønnen» som jeg har nevnt tidligere i denne serien, siterte Marit Dehli meg på denne måten: Når han ber frelsesbønnen med et annet menneske, bekrefter han for den andre hva som har skjedd. ‒ «Når du nå har bedt, er du Guds barn. Du er en Jesu disippel», sier jeg. «Den viktigste bekreftelsen er den indre vissheten som Den hellige ånd gir. Den kan komme momentant eller som en soloppgang».

Det å kunne gi slike bekreftelser er en integrert del av den autoriteten som Jesus overlater til sine disipler. Jeg vil bruke åndelig autoritet til å bygge opp mennesker.

Dagens ‘manna’

Åndelig autoritet brukt med visdom setter mennesker fri

____________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #15 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Trygg identitet – en tid for alt *

ENGLISH
I dag er jeg så heldig at jeg får delta i «Konfirmasjon». Det er vårt eldste barnebarn, Adam, som skal stadfestes som elsket av Gud og av oss som er glad i ham og verdsetter ham som den flotte gutten han har vært og mannen han er blitt.

Det er viktig å være trygg i sin identitet. Jeg tror det var fordi Jesus kjente sin identitet at han var i stand til å utføre det oppdraget han hadde blitt pålagt. I det avsnittet jeg har vært i den siste uka, sier Jesus:

«Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»
Joh 16:28

Han hadde akkurat fortalt disiplene at «Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud.» De hadde altså bidratt til å bekrefte ham. Samtidig visste Jesus at de kom til å ‘bli spredt og gå hver til sitt og la ham bli igjen alene’ (2). De som hadde bekreftet ham, kom altså til å svikte ham.

• Vi søker bekreftelse hos mennesker, men mennesker vil ikke alltid være der for oss.
• Vi søker bekreftelse i det vi gjør, men vi vil ikke alltid være i stand til å gjøre.
• Vi søker bekreftelse i det vi har, men det vi har kan aldri bekrefte oss som mennesker.

Derfor blir det så viktig hvor jeg har min identitet, og jeg ønsker å ha den i Kristus. Det ønsker jeg for Adam. Selvfølgelig håper jeg at han får materielle gaver, muligheter for bekreftelse gjennom spennede og utfordrende jobber og ikke minst at han blir bekreftet gjennom mennesker som elsker ham. Men det eneste som kommer med en holdbarhetsgaranti er vissheten om hvem jeg er i Kristus.

Dagens ‘manna’:

Hvor har jeg min identitet?

-----------------------------------
(1) Adam, du kom som en velsignelse, har vært en velsignelse og er en velsignelse. Vi fortsetter å lyse Herrens velsignelse over livet ditt.  

(2) Joh 16:32
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Felles opplevelser – en tid for alt *

ENGLISH
I det avsnittet jeg har vært i de siste dagene, sier Jesus noe jeg tror er viktig å huske:

«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Luk 24:49

Befalingen om å bli i byen, kan selvfølgelig ha noe å gjøre med den profetiske rollen Jerusalem har i Guds plan (1), men jeg tror det var viktig for Jesus å fortelle at de måtte være sammen når utrustningen fant sted. 

Det går som en rød tråd i måten Jesus åpenbarte seg på etter oppstandelsen. De som ikke var tilstede, tvilte på at han var oppstått. De som var sammen da Jesus plutselig kom og like plutselig forsvant, kunne bekrefte for hverandre det de hadde opplevd (2). Dersom det kun hadde skjedd individuelt, kan tvilen fort dukke opp som en ubuden gjest: «Var det bare en drøm?»

Da jeg var i Tromsø på begynnelsen av 70-tallet, opplevde vi mye av Den hellige ånds utrustning og mange ble frelst. For noen år siden var det av dem som var med på alt det flotte som skjedde som sa 

«Fortell meg at det jeg husker er sant!»
- «Ja, det er sant; jeg var der da det skjedde!»

Jo flere det er som kan bekrefte en opplevelse, dess bedre. Paulus skrev:

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
1 Kor 15:6

Tenk å få være med på et vitnemøte med den gjengen!

Disiplene skulle være sammen i byen for å kunne bekrefte for hverandre det som hadde skjedd der når de vanskelige dagene kom.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å bekrefte Herrens nærvær!

----------------------------------
(1) Se f. eks. «Hva er det mest spesielle med Jerusalem»
(2) Se: «Oppdagelsen av hjertet – en tid for alt»
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Håp for de vantro! - en tid for alt*

ENGLISH
I går leste jeg hvordan Tomas hadde utfordret Jesus med vennene sine som tilhørere. Åtte dager senere kom utfordringen tilbake til Tomas i nærvær av den samme flokken:

Så sier Jesus til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» Joh 20:27

Jeg tror jeg hadde følt meg litt flau, men samtidig glad:  
«Jesus hørte meg på tross av min vantro!» 
Det viser også at Jesus bryr seg om enkeltindividet. Det blir et personlig møte midt i mengden. Han ser «meg»! Kanskje opplevelsen av å bli sett av ham er viktigere enn å se «ham»?

Dette ‘spørsmålet’ må ikke tolkes som at jeg er imot å søke inn i Herrens nærhet for å ‘se’ ham. Det er viktig for meg og for alle som tror. Likevel, det å ‘se’ ham må få en konsekvens. Det var den manglende konsekvensen av troen som jeg mener Tomas savnet hos vennene sine og som gjorde at han tvilte (1).

Tenk om Johannes inkluderte Tomas-fortellingen for å vise at det var andre enn ham selv som sikkert opplevde at han var den «disippelen Jesus hadde kjær» eller den «disippelen Jesus så». 
Slik skal det også være – ikke minst for dem som strever med å tro. Jesus elsker dem like mye som dem som kjenner seg trygge i troen.

Dagens ‘manna’:

Jesus har hjerte for dem som er ærlige – også i forhold til tro og tvil.

------------------------------------------
(1) Se: Tenke nytt? - en tid for alt
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite hvem jeg er – et skritt på reisen

ENGLISH
For vandringen sammen med Jesus, er det viktig at jeg er klar over hvem jeg er og hva som er min status. Etter at Peter hadde avgitt ‘den gode bekjennelsen’ (1), fikk han følgende stadfestelse fra Jesus:

«Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter...»
Matt 16:17-18a

Hva visste Peter om seg selv etter denne bekreftelsen?

1. Gud har vist noe til meg

Dette er ikke unikt for Peter, for Gud taler og kaller på alle (2) gjennom mange kanaler (3)

2. Jeg har tatt imot det Gud har vist meg

Dette er mulig for alle mennesker (4)

3. Bekjennelsen jeg har gitt er viktig for meg

Uten bekjennelsen hadde ikke Peter blitt bekreftet (5)

4. Bekjennelsen er viktig også for andre

Fordi det er bekjennelse som er ‘klippen’ = Peter.

Punkt fire danner utgangpunktet for refleksjonen i morgen. Peter var unik, men det gjelder alle mennesker, også meg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg er i Kristus.

----------------------------------
(1) Jfr 1 Tim 6:12
(2) Gud over guder taler, Herren roper til jorden der sol går opp og der sol går ned.  Salme 50:1
(3) Primært taler Gud gjennom sitt ord, men du finner mange refleksjoner rundt det å høre Guds stemme under etiketten «Guds stemme»
(4) Joh 1:12
(5) Som sitert igår Rom 10:10

Stadfestelse gir trygghet i tjenesten

I går leste jeg hvordan Paulus ga stafettpinnen videre til Timoteus. Paulus hadde ved flere anledninger bekreftet Timoteus både med egne ord og hilsener, men også gjennom å minne ham om profetiene som hadde blitt talt over ham. Samlet sett ga det en autoritet og en trygghet i tjenesten Timoteus sto i og som han skulle føre videre:

Ved dem skal du stride den gode strid i tro og med god samvittighet.
1 Tim 1:18b-19a

Troen er en forutsetning for all tjeneste i Guds rike, og når det gjelder lederroller, er det uhyre viktig at samvittigheten også er med når beslutninger fattes. Hvis ikke, kan det fort ende opp med misbruk av makt. I forlengelsen av det siterte verset, nevner Paulus dem som har feid samvittigheten til side. 

Dette er egentlig vanskelige vers, hvor Paulus overgir dem som har sviktet, til Satan. Likevel synes ikke motivet hans å være hevn, men at de skal bli irettesatt av sin egen samivttighet. Dette er faktisk også Guds måte å dømme på. Han overlater menneskene til sin egen sviktende dømmekraft og sine egne misgjerninger (1). Det finnes mange som da «kommer til seg selv» og vender «hjem» (2). Jeg har møtt noen av dem.

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å stadfeste disipler som skal inn i spesielle tjenester i Guds rike. De trenger det for å kunne stride den god strid i tro og med god samvittighet.

Dagens ‘manna’:

Ved dem skal du stride den gode strid.

-------------------------------
(1) «De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft»
Rom 1:28a
 «Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier Herren Gud.»
Esek 22:31b
(2) Jfr liknelsen om «Sønnen som kom hjem»

Bekreftelse igjen og igjen

I går skrev jeg om de spesielle relasjonene som kan oppstå mellom mennesker som deler troen, og hvor viktig det er å bekrefte hverandre. Temaet er veldig viktig også utenfor troens arena, men om jeg går tilbake til fortsettelsen av fortellingen som utspiller seg på stranda ved Tiberiassjøen, er det fortsatt «bekreftelse» som ligger som en undertone:

Da Peter fikk se ham (Johannes), sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?»
Joh 21:21

Det er mulig å lese mye inn i dette verset. Den mest hyggelige tanken er at Peter hadde omsorg for Johannes. Og jeg tror faktisk at det kan ha vært tilfelle på tross av Jesu tilsynelatende avvisende svar:

Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
Joh 21:22

Når jeg leser Jesu svar, er det fort gjort å trekke konklusjonen at Jesus mente at Peter var nysgjerrig, men det behøver ikke å være den eneste forklaringen. Kanskje Jesus ville formidle at det går an å vise et menneske omsorg uten å vite noe om hans eller hennes framtid. Nå kan grensen mellom nysgjerrighet og omsorg i mange tilfeller være vanskelig å finne, men kanskje Peter tenkte at dersom han visste mest mulig om hvilke tanker Jesus hadde for Johannes, ville han lettere kunne være til støtte.

Men det er ikke sikkert at det er det beste for et menneske alltid er å vite. Den beste støtten Peter kunne gi Johannes var å holde seg nær til Jesus. Derfor kommer bekreftelsen på det egentlige kallet på nytt: «Følg du meg!». Peter ble altså enda en gang bekreftet. Samtidig ble også Johannes på en måte bekreftet gjennom det Jesus sa. Indirekte kan det tolkes slik: «Uansett hva som skjer med Johannes, er det min vilje som skjer med ham!»

Det er tydelig at akkurat dette skulle komme til å bli en god trøst for Johannes, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Bekreftelse kan komme på en måte jeg ikke venter.

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Olje – et bilde på Den hellige ånd

Jeg skal snart forlate tematikken «bilder på Den hellige ånd», men jeg må ta med meg symbolikken som er knyttet til den hellige salvingsoljen. Jeg har flere ganger kommet inn på dette bildet fordi jeg rett som det er får spørsmålene: «Hva betyr det å være salvet?» og «Hvordan vet jeg at jeg flyter i salvelse?»
Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene i morgen, men i dag leser jeg om bakgrunnen for den hellige salvingsoljen og hvordan Moses skulle bruke den:

Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg.
2 Mos 30:29-30

I avsnittet hvor dette står (2 Mos 30:22-33), finner jeg også oppskriften – men med en sterk advarsel: Denne må ikke tas ut av sin sammenheng. Det er altså ikke kombinasjonen av ingredienser som gjør oljen hellige, men han som har gitt oppskriften. Jeg kunne laget en slik olje og brukt den som en slags magisk væske, men det er ingen kraft i selve oljen.

For eksempel har jeg ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger, men dersom jeg har mistanke om at dette er noe som er viktigere enn troen på han som er troens opphavsmann og fullender, lar jeg det heller være.

Kombinasjonen blod og olje er også interessant, og vi ser det tydelig i forskriftene for renselse av hudsykdom i 3 Mos 14:10-20. Der skal presten først stryke blodet fra offerlammet på den som blir renset – deretter skal olje strykes nøyaktig på de samme stedene. Også dette er en sterk symbolikk. Jesus (offerlammet) og Den hellige ånd (oljen) stadfester hverandre. Blodet renser, oljen stadfester. Den hellige ånd vil alltid stadfeste og herliggjøre det Jesus har gjort.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve i Åndens salvelse og herliggjøre Jesus

------------------------------------

En profetisk tjeneste

Til våren skal det være en stor tverrkirkelig konferanse i Oslo: ”Sendt for noe større – 2014”. DAWN Norge er arrangør og 15 kirkesamfunn og organisasjoner står bak et fokus på menighetsplanting – deriblant Frelsesarmeen (se illustrasjonen). Som en del av konferansen skal det være et bønneteam med 40 deltakere. Hovedoppgaven for den gruppen er å be for konferansen og være åpne for å lytte til Herren.

Fordi jeg har fått ansvaret for bønnearbeidet var jeg sist tirsdag i møte med komiteen. Det er et klart uttrykt ønske fra arrangørene om at forbederne også skal betjene deltakerne og formidle det Herren minner om. Det innbefatter også å betjene gjennom en profetisk tjeneste.

Jeg har skrevet en del om det profetiske på bloggen, også om farene, men et viktig element av en slik tjeneste er bekreftelse. Det er akkurat det kvinnen ved brønnen opplever, når Jesus forteller at hun snakker sant og har hatt mange menn:

«Herre, jeg ser at du er en profet»
Joh 4:19

Bekreftelsen hun fikk, ble også en bekreftelse for henne om at Jesus var en hun kunne samtale videre med. Det var viktig for henne – og det er viktig for mennesker i verden i dag. Vi trenger at Herren bekrefter oss, vi trenger åpenhet rundt det profetiske og visdom til å forvalte gavene rett.

Dagens ’manna’:

Herre, takk at du gjennom ditt ord bekrefter meg i dag!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Kefas-effekten”

...er min bibelske variant av ”Pygmalion-effekten”*. Innholdsmessig dreier det seg om det samme: bekreftelsen av et annet menneske. I et personlig møte med Jesus har jeg sett mennesker gjenopprettet og forvandlet til alt de kan bli i ham:

Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Joh 1:42

Han var ikke rare ”klippen” til å begynne med. Men det var det han hadde blitt bekreftet som og det var det han skritt for skritt utviklet seg til å bli. Underveis var han avhengig av nåde både fra Gud og mennesker. Og han fikk det. Ikke bare én gang, men fikk stadig nye sjanser. Når jeg fører mennesker til et personlig møte med Jesus, er det viktig at de bekreftes både som Guds barn og hva de kan bli i Guds rike. Jeg ønsker å se mer av Kefas-effekten i Guds menighet!

Dagens ’manna’:

Hva hadde jeg vært i dag om ikke Jesus hadde bekreftet meg gjennom sine etterfølgere?

------------------------
I tillegg til refleksjonen fra 9. april 2011 – finner du litt mer om selve undersøkelse HER

Bekreftelse av kallet

ENGLISH
Jeg har flere ganger understreket hvor viktig det er med bekreftelse. I går skrev jeg om det å skape et miljø slik at Den hellige ånd kunne komme til med sitt budskap. Her er det han sa:

«Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»
Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.
Apg 13:2-3

Jeg er helt overbevist om at Barnabas og Saulus hadde kjent på dette kallet i lang tid, men oppdraget var så viktig at de trengte menighetens sanksjon og bekreftelse. ”No man is an island”. Alle står i en sammenheng – i dette tilfellet menigheten, og da er det viktig at den bekrefter det som Den hellige ånd sannsynligvis allerede hadde fortalt dem det gjaldt.
 
Det er spennende å se hvordan det skjedde i den første menigheten.

• Faste - skjerping av den/de som skal bekrefte

• Bønn - påkalling av Ham som har kalt

• Håndspåleggelse - synlig bekreftelse av dem som skal er kalt

Jeg vet ikke om det var fra dette øyeblikk Paulus oppfattet at han hadde mottatt en tjeneste som apostel, men jeg pleier å lage et skille mellom nådegavene og tjenestegavene, og det går på at de sistnevnte også er identifisert og bekreftet av menigheten.

Dagens ’manna’:

Jeg vil bekrefte det jeg ser at Den hellige ånd gjør med mennesker.

------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Ny bekreftelse

At et liv med Den hellige ånd er både spennende og alvorlig har kapittel 5 vært et tydelig eksempel på. På forunderlig vis blir disiplene stadig bekreftet i sin tjeneste. Igjen opplevde de forfølgelse. Denne gang hentet øverstepresten støtte fra Saddukeerne som sikkert var ivrige etter å stoppe enhver forkynnelse om oppstandelse og evig liv. 

På nytt ble de satt i fengsel – det er mulig at det gjaldt alle apostlene, 

«men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: ‘Gå og still dere opp på tempelplassen, og la folket få høre hele dette budskapet om livet!’» Apg 5:20

Hva er de bekreftende faktorene?

1. Forfølgelsen (se «…med uro ba de!») 
2. Engelen kom og satte fri. Etter at Den hellige ånd kom, ble det å se engler mer vanlig. At de blir satt fri er i seg selv en bekreftelse av dem, mens Engelens budskap ga ytterligere tre bekreftelser av oppdraget de sto i: 
3. De hadde valgt riktig arena = tempelplassen, nærmere bestemt Salomos søylehall. 
4. De hadde valgt riktig metode = forkynnelse. 
5. De hadde valgt riktig budskap = budskapet om livet.

Jeg tror mye av motløsheten hos kristne i dag handler om manglende bekreftelse. Disiplene opplevde bekreftelse fordi de levde radikalt slik Jesus sa. Kan valget av hvordan vi lever som kristne påvirke graden av bekreftelse? Jeg tror svaret på det er et enkelt: «Ja!»

Dagens ‘manna’:

Herre, gi meg mot til å leve radikalt!

------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Framsnakking

Det er et par år siden kronprinsen brukte et ord som jeg ikke hadde hørt før, men det tok ikke mange sekund før meningen med framsnakking var grepet av hele nasjonen. Det er viktig at vi omtaler hverandre på en positiv og byggende måte.

I avslutningen av sitt brev skriver Paulus en anbefaling av Tykikos:

Han er vår kjære bror og en trofast tjener i Herren.
Ef 6:21

Alle mennesker trenger bekreftelse. Jeg har også møtt mange kjære søsken som er trofaste tjenere i Herren, og jeg håper at jeg i noen tilfeller har vært i stand til å bekrefte noen av dem. Det var sikkert godt for Tykikos også å få en slik bekreftelse. Bekreftelsen var mer enn ord. Det er sannsynlig at han var ”postmannen” som kom med brevet fra Paulus*. Han skulle ikke bare formidle brevet, men hadde et annet oppdrag som jeg kommer tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Positiv bekreftelse handler om ord og betroelse av tillit.

________________________________________
* Det er sannsynlig at han også var kurér for brevet til kolosserne (Kol 4:7) og et brev til laodikeerne (Kol 4:16) – et brev som sannsynligvis er et tapt brev.

Variasjon over ”tema”

I refleksjonene ”Gehør” og ”Hva er Herrens stemme” hentet jeg bilder fra musikken. ”Variasjon over tema” er ikke bare knyttet til musikkens verden, og passer utmerket inn i det som har stått i fokus den siste uka.

Den hellige ånds nærvær vil være gjenkjennelig i et profetisk tema. En av Åndens funksjoner er å bekrefte Guds ord - det Jesus har lært oss, se f. eks. Joh 14:26. Det betyr ikke at en profetisk hilsen nødvendigvis er et direkte sitat, men vi vil gjenkjenne tematikken fra Guds eget ord. Dersom det som formidles taler mot noe i Guds ord, er det all grunn til å være skeptisk.

Bekreftelse er en nøkkel i det profetiske. Dersom det kommer et profetisk budskap i et møte, og Den hellige ånd allerede har vært til stede både i sang, vitnesbyrd og Ordets forkynnelse, vil det som bæres fram ofte være bekreftelse av det som Han har formidlet tidligere. Det blir en ”variasjon over tema”. 

Bekreftelse er ofte et element også i møtet med individet. Det profetiske berører da et tema som mottakeren bevisst eller ubevisst vet at er sant i deres liv. Som oftest vil det være informasjon som også er ukjent for den som formidler det profetiske.

Om jeg begrenser meg til ovenfor nevnte vers: ”Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”, ser vi at variasjoner over temaet læring vil være en del av det profetiske. Læring kan være formidling av ny innsikt eller repetisjon av en kunnskap jeg har som enda ikke er blitt en åndelig innsikt.

Når jeg tenker etter alle de gangene det har vært profetert inn i mitt liv, har ”bekreftelse” og ”læring” ofte vært helt sentrale tema. Måten det har vært formidlet på har variert, men: 

Ånden er den samme.

_______________________

Fortsettelse følger

Hvor ligger bekreftelsen?

I går skrev jeg om helliget og fullkommenhet. På grunn av at vi er skrøpelige mennesker, er det mange kristne som ser på seg selv og konkluderer med at hellighet er umulig. Sist tirsdag hadde vi besøk av General Linda Bond, og jeg hadde gleden av å høre henne tale tre ganger. Hun er en salvet forkynner, og sa blant annet:

Dersom Gud viste oss hellighetens vei og samtidig visste at det er umulig å oppnå ville han ikke være en god Gud!

Det stemmer med det bildet jeg har av Gud. Til syvende og sist er det et spørsmål om jeg våger å tro Guds ord og at det er sant at:

Også Den hellige ånd vitner for oss om dette.
Hebr 10:15

Stadfestelse 3

Det blir enda en runde med stadfestelse ☺ .

Jeg kunne ha tatt det med i går, for det er en av Guds måter å stadfeste ordet om frelsen på. Men jeg valgte å ta dagens ’stadfestelse’ som en egen refleksjon fordi dette er et samarbeidsprosjekt:

Gud gir sitt vitnesbyrd….

…ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.
Hebr 2:4

Det er med andre ord ikke Vårherre det står på. I følge Paulus angrer han ikke sine nådegaver og sitt kall*. Men for at dette skal bli en stadfestelse kreves det også en mottaker. Derfor er vitnesbyrdet om frelsen et samarbeidsprosjekt. Det kan godt være at det var lett for de troende å ta imot Den hellige ånds gaver i de første generasjoner av menigheten og at det derfor ikke var nødvendig å oppfordre til å ta imot.

Slik har det ikke alltid vært, og jeg tror det har begrenset virkningene av ’ordet om frelse’. I og med at Den hellige ånds gaver ikke gis til ’odel og eie’, men deles ut etter behov og det finnes troende som står klar til å ta imot, er dette en stadig utfordring også for den erfarne kristne. Dagens ’manna’ gir seg selv:

Jeg ønsker å være en våken mottaker av Den hellige ånds gaver!

______________________________________
* Rom 11:29

Stadfestelse 2

I går skrev jeg om stadfestelse og om hvor viktig det er at jeg stadfester ordet om frelsen. Egentlig burde dagens refleksjon kommet før, men når ikke Hebreerbrevets forfatter valgte den rekkefølgen velger jeg hans kronologi. Følgende vers bekrefter hvor viktig stadfestelsen er:

Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger…
Hebr 2:4

Når Vårherre selv bekrefter frelsesverket, understreker det hvor viktig det er. Det virker som det var vanlig i den første menighet at Gud stadfestet ordet med tegn og under som fulgte med. Markus avslutter sitt evangelium slik:

Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Vi finner det som et konkret bønneemne under forfølgelse* og det er tydelig at undrene hadde funksjon som guddommelig sanksjonering av forkynnelsen.

Jeg tror det fungerer på samme måte i dag. Mange undrer seg da hvorfor vi ikke ser flere guddommelige sanksjoner nå frelsen er så viktig. For det første mener jeg at det skjer flere undre enn vi oppdager. Mange undre skjer, men blir skjult i skolemedisinen.

Likevel tror jeg det kunne skjedd flere undre enn det gjør, men at vi er lite flinke til å ta imot dem – og da tenker jeg ikke på den ’individuelle troende’ som er i behov av et under, men på oss som en samlet Jesu kropp. Dagens ’manna’ er også en bønn:

Gud, hjelp meg å forvente at du skal stadfeste ditt ord med tegn og under!

___________________________________________
* Apg 4:29-30 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener

Stadfestelse

Stadfestelse og bekreftelse er viktige ord både som dokumentasjon på avtaler, i mellommenneskelige relasjoner og av religiøse hendelser eller opplevelser. Når vi Hebreerbrevet har lest om den ”frelsen som er så mye større” fortsetter det:

Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
Hebr 2:3b

Engler og profeter forkynte det før det skjedde. Siden frelseshendelsen fant sted har det pågått en ubrutt stafett av stadfestelser. Herren selv tok første etappe, de som hørte ham var andre etappe, mens forfatteren av Hebreerbrevet hører til tredje etappe av dem som bekrefter Jesu frelsesgjerninger enten muntlig eller skriftlig. I tillegg til disse vitnesbyrdene finnes det flere former for bekreftelse som jeg kommer tilbake til senere. Men dagens ord minner meg om at:

En del av oppdraget er å holde ”stadfestingen av frelsen – stafetten” i gang

…og denne bloggen er en liten del av min etappe på stafetten.

Howdy! Tjänare! Shalom!

Finnes det en engleoppskrift på himmelsk etikette?

Det er ikke mer enn ca 30 år siden at det var relativt eksotisk å høre fremmedspråk på norsk jord. Til og med en svenske eller en danske som dukket opp kunne gi meg følelsen av å tilhøre noe større enn ”lille” Norge.

Jeg reiser en del med offentlig transport i Oslo, og blir nesten overrasket når jeg hører norsk. Om et par måneder skal Stella Mwangi representere Norge i MGP-finalen i Düsselforf. «Haba haba» skal få hele Europa til å svinge seg til afrikanske danserytmer. Det er faktisk helt naturlig og ikke engang et forsøk på å være eksotisk, mens nordmenn opplevde det som kuriøst da Nora sang ”Voi, voi” sammen med ”Deep River Boys” for 50 år siden.

Med mange språk og tradisjoner som samles er det interessant å merke hvor stor variasjon det er i måten vi hilser hverandre på. Nå er jeg veldig klar over at en ”hilsen” ofte kommer automatisk uten at man legger hele sitt hjerte i det som sies. En islending vil alltid møte meg med: ”Sæll og blessaður!” – som er en kortform av ”Kom du meg i møte og vær salig og velsignet!” - Da blir et ”Hei!” litt tamt. Det samme gjelder i møte med en russers: ”Mir vam!” (”Fred være med deg!”)

Da engelen kom til Maria sa han: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (1) Å bli møtt av en slik hilsen og bekreftelse må ha lagt et fantastisk grunnlag for å ta imot den ”sjokkerende” beskjeden som skulle komme. Maria ble bekreftet på en slik måte at hun fikk styrke til å si ”ja” til Herrens vilje.

Da jeg jobbet som ekstern rådgiver i HSH ble jeg en dag møtt av Aksel som sa: ”Så godt å se deg, Jostein, en fredens mann på dette konfliktenes sted!” Jeg tror jeg gjorde en god ”fredsjobb” den dagen. Kanskje Aksel hadde fått en engleoppskrift på himmelsk etikette? Det skapes fred av slik.

Marias ”ja” førte til ”fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!” Kanskje Herren forsøker å si meg at jeg må bli mer bevisst på hvordan jeg hilser mine medmennesker?
----------------------------
(1) Lukas 1:26-38
Publisert i Krigsropet nr 13 - 2011- PDF
Les hele utgaven i Nasjonalbibliotekets arkiv

Bekreftet av far

Alle mennesker har behov for å bli bekreftet. Mennesket Jesus hadde også det. Når jeg underviser får jeg ofte spørsmålet: ”Når ble Jesus klar over sin identitet som sann Gud i tillegg til å være sant menneske?”

Det er et av spørsmålene som forblir et mysterium. Vi vet at det som skjedde i forbindelse med at han ble døpt av Johannes, kan ha hatt en betydning for at han startet sin misjon: Den treårige evangeliseringsferden mot Jerusalem og Golgata sammen med disiplene. Kanskje trengte han akkurat den bekreftelse fra Far?

«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Matt 3:13–17

Jeg drømmer om å bli stadig flinkere til å bekrefte andre for det de er og gjør – ikke minst fordi Gud har vært sjenerøs og sendt mennesker som har bekreftet meg.