. . . be derfor høstens Herre sende arbeidere ut . . .

Da Jesus så hvor forkomne og hjelpeløse folkemengdene i sin samtid var, sa han til disiplene sine:

«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» 

Matteus 9:37-38

Tilstanden for folkemengdene i verden i dag er den samme som for 2000 år siden.

Det satte i gang en tankeprosess om hvor jeg har min identitet: 

Den er utelukkende knyttet til hva jeg er i Jesus og at jeg er sendt ut av ham – og Frelsesarmeens oppdrag passer godt inn i dette.

Guds fred over deg og dagen!

Knyttet til refleksjonen: 

Er det synlig hva som er 'min' identitet?

Postet på Facebook

Er det synlig hva som er ‘min’ identitet?

«Ja!» ville muligens studentene i millenniumskullet fra Sagavoll folkehøgskole si. Det kullet var mitt siste som rektor før jeg tok fatt igjen som offiser i Frelsesarmeen sommeren 2000. Derfor stilte jeg lydig opp da studentene ville ha et uniformsbilde i årboka. Jeg måtte stå i samme positur som en flaske «absolut vodka» iført uniform – inkludert lue. De hadde nemlig bestemt bildeteksten før bildet ble tatt: 

Absolut Jostein!(1) 

Men er det å være soldat i Frelsesarmeen ‘min’ identitet?
 
‘Min’ tilhører ordklassen determinativ, men i dagligtale kaller  vi dem vanligvis for ‘bestemmeord’, for det er ord som bestemmer substantivet nærmere. Du vil finne mer om slike ord i innlegg merket troens grammatikk og determinativ (se under), men i dag handler det om identitet igjen, og ‘min’ identitet.

Jeg er glad i menneskene i Frelsesarmeen og jeg identifiserer meg med bevegelsens kall og misjon. Jeg vil også gjøre alt jeg kan for at den skal lykkes med oppdraget sitt som også er mitt oppdrag. Dersom jeg stiller spørsmålet: Kunne jeg levd godt uten Frelsesarmeen?, er svaret absolutt (og nå med to t’er) «Ja». Derfor tenker jeg at det er umulig at jeg har ‘min’ identitet i Frelsesarmeen. Derfor, sorry, millenniumskull, dere tok feil.

Jeg har tatt en bestemmelse, og bruker et bestemmeord for å beskrive det som er ‘min’ nye identitet i Kristus. Jeg begrunner det med verset som sannsynligvis er det oftest siterte verset her på bloggen:

«For det er i ham jeg lever, beveger meg og er til!»
Apg 17:28

Jeg håper at uniformen ikke signaliserer noe annet enn denne «Jesusidentiteten», eller skaper støy i identitetsbildet. Jeg velger å tro at den står for det samme. Samtidig vil verken en uniform, prestekjole eller et kors rundt halsen være noe annet enn symboler på kristen tro. Symboler kan vi kle på oss; identiteten og livet kommer innenfra.

Dagens ‘manna’:

Identiteten ‘min’ kommer fra hjertet ‘mitt’.

Om et par uker møter jeg noen av studentene fra dette kullet igjen - og "ja" - jeg tar med uniformen 😀. 

-------------------------------------------------
(1) Absolut ble bevisst skrevet meg én t for å assosiere med vodka. Det var kanskje et lite, men vennlig spark til mitt (og Frelsesarmeens) klare avholdsstandpunkt.  

Å vite hvem jeg er

Da Magna og jeg ble satt inn som ledere i Øst-Europa territoriet, sa jeg følgende i talen min: «Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og hvorfor jeg er her, er jeg en fare for Frelsesarmeens oppdrag!»

Du kan ikke gå inn i et åndelig kamp uten å vite hvem du er og hvorfor du er i en kamp. Det er derfor Bibelen inneholder så mye undervisning om identiteten i Kristus og oppdraget vi er kalt til å være del av.

Paulus har dette som hovedfokus i brevet til Efeserne. Han begynner med identiteten i Kristus, fortsetter å undervise om hva dette betyr i praksis for oppdraget og avslutter med hvordan dette gir oss mulighet til å kunne stå i en åndskamp. Watchman Nee har brukt essensen fra eferserbrevet og presentert det som tre viktige skritt i vår åndelige utvikling. Tittelen på boka er "Sitte, vandre, stå", der det å sitte har alt å gjøre med vår identitet = vår status i Kristus Jesus:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6 (1)

For noen år siden kom en mann som var besatt av ondskap så nær meg at nesen hans rørte nesen min. Det hadde ikke vært noen samtale mellom oss, men han svor og forbannet meg og sa at jeg var djevelens mann. Fordi jeg vet hvem jeg er i Kristus, kunne jeg rolig tale den den onde ånden og sa: "Du vet hvem jeg er. Du vet at jeg er i Kristus, og at det ikke er noe du kan gjøre med meg!" 

Mannen ropte og viftet med armene sine slik at brillene mine ble kastet på fortauet. Da løp mannen bort. Jeg var uskadd og det var brillene mine også. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men det var godt å se at selv om de onde ånene er "løgnere" i likhet med deres "far" (2), vet de hva som er sant når de blir konfrontert med sannhet. Når vi vet hvem vi er i Kristus, kan vi gjøre akkurat det Jakob oppfordrer oss til å gjøre:

Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 
Jakob 4:7

Dagens 'manna':

Jesus er sannheten, og han er sterkere enn "løgnens far" (2)

------------------------------------------------
(1) Les gjerne Ef 1:1-14 og merk deg hvor mange ganger Paulus bruker 'i Kristus', 'i ham' osv.
(2) Når han (djevelen) lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Joh 8:44b

Fire faktorer som påvirker bevegelse

I forrige uke skrev jeg om lidenskap, og dermed introduserte jeg den første av fire viktige faktorer for oppdraget mitt som en av Jesu etterfølgere

1) Lidenskap
2) Personlighet
3) Talenter
4) Nådegaver

Disse er alle en del av identiteten til en disippel. I dag vil jeg dele noen tanker om personlighet. Når jeg leser hvordan Jesus valgte de tolv disiplene han skulle trene i tre år, er det godt å oppdage hvor forskjellige personligheter de var. Jeg er også takknemlig for at Lukas minner oss om at det var flere enn de tolv:

De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre.
Luk 8:1b-3

I likhet med sine mannlige kolleger var kvinnene svært forskjellige både med hensyn til personlighet, sosial bakgrunn og status. Noen ganger møter jeg mennesker som har mistet momentum fordi de sier:

"Jeg er ikke sånn!"

De sammenligner seg med andre kristne og tror at deres egen personlighet ikke passer inn. Når vi ser på den første gruppen av etterfølgere, ser vi at det ikke handlet om status, kjønn eller personlighet. En utadvendt og impulsiv Peter passet godt sammen med en innadvendt Tomas som trengte tid til å sjekke ut flere fakta før han var klar til å gå videre. Jesus hadde plass for dem begge - da Tomas bestemte seg for å gå, beveget han seg i riktig retning. Peter beveget seg flere ganger i feil retning. Da Peter innså at han var på feil spor, var det en vei tilbake til Jesus, selv for Peter. I en nær relasjon til Jesus blir personlighetene våre raffinert og de vakre nyansene bevart.

Dagens 'Manna':

I Jesus er det rom for alle.

---------------------------------------

Hvem er jeg?

Til jul fikk jeg en veldig god bok. Forfatteren, Magnus Malm, er fra Sverige, og han har skrevet flere bøker om viktige emner for oss kristne. I mange år har han også forkynt i konferanser for folk i alle aldre. Han forteller at han har bedt for folk i mange år, og når han de siste ti årene har spurt folk hvorfor de kommer frem for å be, har et økende antall mennesker svart:

Fordi jeg ikke vet hvem jeg er!

Et av resultatene av den tredje bevegelsen = Den hellige ånds komme på pinsedagen, var at de troende mottok en ny identitet. Plutselig ble de klar over at de ikke bare ble frelst i Kristus, men at de fra denne dagen hadde Jesu Ånd også tatt sin bolig i dem. De troende var blitt Kristi legeme. Brødet fra himmelen var ikke lenger begrenset til ett brød. På pinsedagen ble dette brødet brutt først 120 ganger og etter noen timer ytterligere 3000.

Paulus fanger dette på en vakker måte:

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
1 Kor 12:12-14

Når vi blir klare over denne delen av identiteten vår, vil brødet fra himmelen fortsette å brytes og dermed spre sin identitet gjennom oss som levende sakramenter over hele verden i 2018. Når vi fortsetter å bevege oss på denne måten, vil Guds impuls, Guds momentum eller Guds framdrift bli opprettholdt. I neste blogg kan du lese flere sider ved vår identitet som holder oss i bevegelse – følg med!

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg som Kristi brutte brød

----------------------------------------------

Identitetsdagen – en tid for alt *

Identitet handler veldig mye om hvor jeg hører hjemme. En trygg identitet gir et godt liv også i de vanskelige fasene i livet når det er ufred, motstand, sykdom og sorg. Det handler om å være hjemme i seg selv, hjemme i samfunnet, hjemme i naturen og hjemme i Gud.

For meg handler pinseunderet først og fremst om identiteten som et Guds barn. Den Hellige Ånd kom som en tunge av ild, som et språk med en brennende pasjon. I tillegg til felles tro og bekjennelse var det plutselig noe mer som identifiserte de 120 som hadde ventet i ti døgn på det som skulle komme over dem. Det var en ny inkarnasjon. De var en kropp med et felles brennende språk, kjærlighetens språk. Uten dette språket ville kristendommen blitt en religion i stedet for et liv. De 120 var hjemme i Gud og Guds Ånd var hjemme i dem.

De opplevde det som kristne i de kommende generasjoner har opplevd og som Paulus uttrykker slik:

Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.
Rom 8:16

Derfor blir pinsen både et mål og en start. Det er der vi kommer hjem, og det er derfra vi drar ut og hjemmet er alltid med oss fordi Den hellig ånd er alltid med oss. Selvfølgelig har jeg en identitet i verden. Jeg er norsk, jeg er salvasjonist, jeg har en fysisk familie og jeg er glad i det alt sammen, men den viktigste identiteten har jeg i Jesus Kristus, og den fikk jeg gjennom pinsens under.

Dagens ‘manna’:

Pinsen gir meg identitet

--------------------------------------
(1) Dagens illustrasjon handler også om identitet og vi fikk tegningen som gave for en uke siden. En karikatur-tegner jobber på Salvattex redesign i Iasi er mesteren bak produktet. Han hadde fått opplysning om fire interesser som vi har og så plasserte han oss i det bildet folk i denne verden har av Norge. I bakgrunnen er norske fjell representert med Torghatten, Trolltunga og Nordkapp. Ellers er interessene våre synlige - og fire barnebarn selv om kjønnsfordelingen er fri fantasi - som det meste av det andre - men veldig dyktig utført!
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.  

Den viktige identiteten – en tid for alt *

ENGLISH
Jeg skrev litt om trygg identitet og bekreftelse i går. Identitet handler om hvem jeg er. Når identiteten blir truet er det lett å komme i posisjon hvor jeg kommer i forsvar. Jo tryggere identiteten er, dess større trusler kan jeg takle.

Identiteten er sammensatt fordi vi ofte har mange roller. Jeg er for eksempel glad for å være norsk, men det betyr ikke at det er bedre enn å være fra et annet land. Jeg er glad for å være mann, men det betyr ikke at det er bedre enn å være kvinne. 

I Kristus er vi ‘ett’ (2), og det fantastiske er at denne «enhets-identiteten» ikke visker bort mangfoldet. Snarere tvert imot. Fordi vi er forent i Kristus ligger det en aksept av forskjellighet og mangfold.

I dialogen Jesus hadde med disiplene rett før korsfestelsen, var han tydelig på sin egen identitet og at han var trygg i det han visste at han måtte gå gjennom. Den samme tryggheten kan jeg ha når jeg har identiteten min i ham:

«Likevel er jeg ikke alene, for Far er med meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:32b-33

Dagens ‘manna’:

Identitet i Kristus gir frimodighet

---------------------------------------
(1) Én familie med norsk identitet og en danske i midten. Gratulerer med flott konfirmasjon, Adam!
(2) Gal 3:28
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Trygg identitet – en tid for alt *

ENGLISH
I dag er jeg så heldig at jeg får delta i «Konfirmasjon». Det er vårt eldste barnebarn, Adam, som skal stadfestes som elsket av Gud og av oss som er glad i ham og verdsetter ham som den flotte gutten han har vært og mannen han er blitt.

Det er viktig å være trygg i sin identitet. Jeg tror det var fordi Jesus kjente sin identitet at han var i stand til å utføre det oppdraget han hadde blitt pålagt. I det avsnittet jeg har vært i den siste uka, sier Jesus:

«Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»
Joh 16:28

Han hadde akkurat fortalt disiplene at «Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud.» De hadde altså bidratt til å bekrefte ham. Samtidig visste Jesus at de kom til å ‘bli spredt og gå hver til sitt og la ham bli igjen alene’ (2). De som hadde bekreftet ham, kom altså til å svikte ham.

• Vi søker bekreftelse hos mennesker, men mennesker vil ikke alltid være der for oss.
• Vi søker bekreftelse i det vi gjør, men vi vil ikke alltid være i stand til å gjøre.
• Vi søker bekreftelse i det vi har, men det vi har kan aldri bekrefte oss som mennesker.

Derfor blir det så viktig hvor jeg har min identitet, og jeg ønsker å ha den i Kristus. Det ønsker jeg for Adam. Selvfølgelig håper jeg at han får materielle gaver, muligheter for bekreftelse gjennom spennede og utfordrende jobber og ikke minst at han blir bekreftet gjennom mennesker som elsker ham. Men det eneste som kommer med en holdbarhetsgaranti er vissheten om hvem jeg er i Kristus.

Dagens ‘manna’:

Hvor har jeg min identitet?

-----------------------------------
(1) Adam, du kom som en velsignelse, har vært en velsignelse og er en velsignelse. Vi fortsetter å lyse Herrens velsignelse over livet ditt.  

(2) Joh 16:32
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Identitetsbygging

I Frelsesarmeen har vi i den senere tiden vært opptatte av å definere DNAet vårt. Jeg har hatt flere innlegg om dette på en rekke kurs i løpet av de siste seks-sju årene. For å nå ut med oppdraget vårt må vi vite hvem vi er. Det handler om identitetbygging. 

Den viktigste delen av identiteten til en soldat i Frelsesarmeen, er identiteten som en Jesu disippel.  Frelsesarme-biten handler mest om identifikasjon med oppdraget. Jeg finner det veldig interessant at Paulus definerte den siste rollen i forhold til evangeliet som «Lærer» (1):

MENTOREN VAR EN LÆRER FOR EVANGELIET
Lærerens innfallsvinkel er identitsbygging. Hvor viktig dette er, viser Lukas når han oppsummerte hva som var viktig for de første kristne og hvordan de bygde identitet:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
Apg 2:42

I går skrev jeg at rollen som apostel ga autoritet til rollen som lærer. Det er fordi en som skal bygge identitet, må vite hvem han representerer og kjenne ham. Videre må han vite at han er utsendt. Når representasjonstanken og utsendelsestanken sitter i «ryggmargen» er identiten på plass, og læren man presenterer blir troverdig fordi den er en del av mentorens liv. Da blir han også en identitetsbygger.

Dagens ‘manna’:

For å bygge indentitet hos andre, må jeg selv ha den.

-------------------------------
(1) For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

Det handler om Jesus-identitet

Det er mulig at Jesus-identitet ikke er helt synonymt med å ha Kristuslikhet som mål, men jeg tror det er temmelig nært. Dersom jeg har kommet med et bidrag som har engasjert til å tenke «hellighet i hverdagen» i mitt hjemland, må det ha vært gjennom å skrive en enkel sang. 

Jeg har sitert den før her på bloggen, men den utfordrer meg hver gang jeg tenker på den, for den har bibelsk belegg (1). Så i det modus jeg befinner meg med bloggingens fokus på bidrag til hellighet gjennom sanger, tar jeg den med igjen.

Når Jesus kommer gående i gata hvor jeg bor
vil nok naboene synes han er kjent.
Et underlig mysterium for alle oss som tror:
Det er meg, det er meg han har sendt.
Vårherre har en strategi
en tidløs metafor:
Vi er «Jesus»
i vår tid,
der vi bor.
Når Jesus tar en sjanse på å bruke deg og meg,
er det rett og slett et under at han tør.
Men han har også lovet oss å gå den samme vei
Så han vet, så han vet hva han gjør!

Om Jesus dukket opp en dag og pratet som min bror,
hva blir svaret mitt om Jesus spurte meg:
Når du går gjennom gata di på stedet hvor du bor,
Ser de meg, ser de meg gjennom deg?

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å ha en Jesus-identitet i verden

--------------------------------------------
(1) Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg Joh 17:21

Det handler om språk

Jeg tror et av de viktigste bildene på Den hellige ånd er «språk». Få ting kan være mer konkret enn språk, samtidig kan det virke fullstendig abstrakt. 

Språk er det redskapet vi bruker til å formidle det vi tenker, derfor blir språk veldig nært knyttet til «identitet».

Språk spiller en viktig rolle i mange av verdens konfliktområder, og bibelens fortelling om Babels tårn illustrerer dette på en utmerket måte (1).

Det er veldig viktig for meg å ha en identitet som Guds barn, en identitet som jeg kan gjenkjenne hos brødre og søstre med den samme troen. For å styrke en slik identitet, trenger jeg et språk som kan «forklare det uforklarlige». Disiplene kunne ikke forklare «Jesus mysteriet» før de ble fylt med «tunger av ild» - eller kanskje enda mer korrekt: «den brennende kjærlighetens språk»

Da det skjedde (2) ble de 120 umiddelbart i stand til å gripe og formidle det de hadde forsøkt å forstå i de tre årene de vandret sammen med Jesus.

Jeg har skrevet om dette i flere innlegg på bloggen, og innleggene griper inn i hverandre. Her er et lite utvalg: 

• Språk - et bilde på Den hellige ånd
• Pinse = jul
• Identitet og språk

I dag minner språket meg på

Dagens ‘manna’:

Den brennende kjærlighetens språk er hellighetslivets identitet 

----------------------------------------
(1) Tårnet i Babel - 1 Mos 11:1-9
(2) Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 
Apg 2:3

Hvem er da jeg? – refleksjoner fra en 60 åring…

ENGLISH
Selv om jeg har skrevet refleksjoner hver dag i drøye syv år, blir det noen ekstra tanker når jeg passerer et rundt år. Det er sikker noen som trekker min troverdighet i tvil når jeg sier at jeg egentlig ikke ønsker oppmerksomhet rundt min egen person, og dem om det. Det er mye som taler for at de har rett, men jeg er egentlig bare interessert i oppmerksomhet dersom jeg kan bruke den til å lede oppmerksomheten mot det som er viktig for meg. 

For «Hvem er da jeg?» 
- spørsmålet sammenfaller nøyaktig med hvor langt jeg er kommet på reisen gjennom Apostelgjerningene. Tilfeldig eller Gudfeldig – velg å tro hva du vil. For 60 åringen er det kuriøst, for det er ikke regissert fra min side. 

«Hvem er da jeg?»
I følge Paulus er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle dersom jeg ikke har kjærlighet (1), og jeg er enig med ham. Med årene er det jeg tror på, og det jeg står for, blitt stadig enklere. Det må ikke tolkes dit hen at jeg har forkastet deler av troen, men snarere at essensen trer stadig sterkere fram. Det har gjort at jeg i den senere tiden flere ganger sagt: «Nå er det bare Jesus igjen», og det er egentlig nok.

Den blinde Mattias Orheim så det:

Når då eg spør meg kvar arbeidsdag:
Kva ville Jesus vel gjere?
Så gjev han livsmod og arbeidslag,
så livet provar mi lære.

Og det var akkurat det den tidligere så selvsikre Peter plutselig hadde oppdaget da han var på besøk hos Kornelius og erkjente da han senere avla rapport:

«…Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Apg 11:17

Så «Hvem er da jeg?»

Et helt vanlig menneske som er elsket av Gud og som elsker Gud. En mann hvis største frykt er å være et hinder for Gud ved å skygge for ham eller formidle et feil bilde av ham. Likevel velger jeg å eksponere det livet jeg lever sammen med ham i håp om at det kan skape nysgjerrighet hos mennesker på leting etter livet. Det livet tror jeg finnes i akseptere det Jesus har gjort for meg, og ta imot Den hellige ånd slik at hans liv leves i meg. Da tror jeg også det er mulig å få svar på det som er

Dagens ‘manna’:

Gud, gjør meg til et redskap for Den hellige ånd!

-----------------------------------
(1) 1 Kor 13:1

Hvilken identitet er viktigst – den gamle eller den nye?

Da jeg for noen år siden skrev følgende sms: «Trenger et juridisk råd!» til min bror, advokaten, kom responsen umiddelbart: «Sitter i retten. Råd: Tilstå med engang, så får du strafferabatt».

Siden refleksjonen handler om bekjennelse, tilstår med engang: Jeg liker gamle ting og jeg samler på dem, men jeg har ingen skjelett i skapet. Jeg bekjenner også at jeg verdsetter erfaringene livet har gitt meg, både de gode og de vonde, for de har bidratt sterkt til det jeg er i dag. 

Dagens overskrift føyer to adjektiver til dem jeg allerede har hatt med i refleksjonene de siste dagene. Å velge mellom å bekjenne gammel eller ny identitet er en nøkkel dersom jeg ønsker å være hellig fordi Gud er hellig (1).

Paulus har skrevet veldig mye viktig, og etter å levd i Johannesevangeliet i ca 30 måneder ser jeg at hans erfaring samsvarer med Jesu undervisning:

«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud…»
2 Kor 5:17-18a

Jeg fornekter ikke min gamle identitet og ønsker å være ærlig og åpen om den, men det jeg vil bekjenne er min nye identitet i Kristus. Jeg tror det hjelper meg til å være den jeg er. For frelsen er ikke en oppussing av fasaden, eller en justering av det som var skjevt, det er en ny fødsel, en total forvandling, for «… alt er av Gud…».

Det tok noen år før jeg vågde å bekjenne hva jeg er i Kristus. Først og fremst skyldtes det at jeg ikke vågde å tro at det var sant. Men da jeg så underet – ikke gjennom å lete i eget liv, men ved å studere første del av det 6. kapittelet i Romerbrevet, som handler om at dåp er å dø med Kristus og oppstå med ham, da falt mye på plass. Avsnittet avsluttes slik:

På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
Rom 6:11

Dersom jeg skulle regne meg som levende for Gud i Kristus Jesus, måtte jeg altså bekjenne den nye identiteten og ikke hele tiden bekjenne syndens makt i den gamle (2). Da ville jeg gjøre synden til seierherre og Jesus til taper.

Dagens ‘manna’:

Jeg har en ny identitet i Kristus!

-----------------------------------
(1) Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.
1 Pet 1:15 
(2) Jeg har ikke problemer med å bekjenne konkret synd, men det ble etter hvert umulig for meg å delta i den lutherske bekjennelsen: Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske,
som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
Bønnen er fin dersom den faktisk stemmer med sannheten. Men - dersom synden er oppe og avgjort og jeg er en ny skapning i Kristus som av hele hjertet ønsker å elske Herren min Gud, blir det helt feil å bekjenne min gamle identitet. Det vil hindre, ikke fremme, min åndelige utvikling.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13

Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.

-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Hva gjør meg til det jeg er?

Sosiologien sier at «Først kom samfunnet, så kom mennesket». Det er selvfølgelig satt på spissen, men poenget er at vi formes av menneskene rundt oss. Innenfor den samme vitenskapen brukes begrepet «Speilbilde-identitet» (1). Jeg speiler meg selv i andre.

Den prosessen pågår gjennom hele livet, men er uhyre viktig i oppveksten. I den fasen spiller språket en viktig rolle, og språk gir identitet.

Det som truer identiteten, kan fort utvikle seg til konflikt. Dette har jeg sett på nært hold. I de relativt nye statene i Øst-Europa er språk et ømtålig emne som stadig bidrar til fastlåste politiske og militære konflikter.

Språket er definitivt med på å forme min identitet, og det gjelder også troen. Dermed er det enda en klar sammenheng mellom språk og tro. Det er tragisk å konstatere at tro også kan bidra til samme typen konflikter som språk kan forårsake. Paradokset er at «kristendommen» blir trukket inn i slike konflikter på tross av at kristentroen har kjærlighet som høyeste etiske standard.
Jeg tror at noe av årsaken kan være at de som begår hatske voldshandlinger, identifiserer seg med kristendommen, uten å ha sin identitet i Jesus Kristus. Det er en vesentlig forskjell, og en av grunnene til at jeg nå skriver «Troens grammatikk».

Det som skjedde på pinsedagen er også en sterk påminnelse om på koblingen mellom språk og tro.

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Apg 2:1-3

Det kan være en fare at «ilden» får mer oppmerksomhet enn «tungen» i denne beretningen. I likhet med mange andre språk, er det ett ord på gresk som betyr både «tunge» og «språk» (2). Derfor kunne det like gjerne stått «språk som av ild … delte seg og satte seg på hver enkelt av dem».

De 120 som var samlet på den øvre sal på pinsedagen hadde nok en mer eller mindre vaklende tro, men så kom «språket» som skulle gi dem en felles identitet slik at de både kunne gripe troen med hjertet og formidle den til andre. Det er spennende at den første formidlingen skjer på mange språk, men det er det samme Åndens «språk» som formidles.

Jeg er heller ikke i tvil om at disiplene mottok en tydelig Jesus-identitet og en bevissthet om at de fra dette øyeblikket var hans kropp på jorden. Gud så at den kroppen trengte et språk som kunne bidra til å gi en felles identitet (3).

Dagens ‘manna’:

Språk og tro gir identitet!

------------------------------------
(1) Looking glass self – et konsept formet av Charles Horton Cooley i "Human Nature and the Social Order", New York, Scribner's, 1902, s 152 – teorien får fortsatt mye oppmerksomhet innenfor sosiologien.
(2) glōssa (γλῶσσα)
(3) Se også "Tunger av ild"
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"