Å vite når jeg kan fortelle – et steg på reisen

Å ha vært en del av Frelsesarmeens beordringssystem har både vært en velsignelse og en fortvilelse. Det betyr at vi har fått både positive og negative utfordringer vi sannsynligvis ikke ville valgt selv. De internasjonale ordrene vi har mottatt, har vært hemmelige inntil en dato og et klokkeslett. Med unntak av aller nærmeste familie, kunne vi ikke fortelle det til noen. 

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). 

Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: 

«Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»

Matteus 17:9

Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for over 50 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om LIVET så lenge jeg lever!

_________________________________________

(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #24 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

«…tre snes år pluss ti»

I dag gleder jeg meg til å være med på et påskemåltid i Lavvoen på Frelsesarmeens villmarkscamp i Bamble – takk til Helge og Marit som innbyr! 

Det er påske, og det minner meg om at for noen er livet kort.

NAV minner meg til stadighet om at jeg runder 67 til sommeren. En informasjon som jeg faktisk er relativt trygg på at jeg har visst i flere år allerede. Samtidig forsøker jeg å leve akkurat nå, for det er tross alt jeg vet om livet her på jorden. Derfor handler livet for meg om hvordan jeg vil leve akkurat nå. Jeg forsøker å finne balansen mellom arbeid, hvile, fysisk aktivitet og tid sammen med Jesus, familie og venner.

Jeg kan også velge å dele et Gowans vers. Jeg gjør det fordi disse små versene vinkler viktige ting på en måte som får meg til å se dem i enda et nytt perspektiv.



Dagens vers tar utgangspunkt i Salme 90:10

«Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

De beste årene er fulle av strev og urett.

De går fort, og vi flyr av sted.»

John Gowans bruker en setning fra "King James’ versjon" i verset. Den bruker ‘tre snes år pluss ti’ – for å beskrive sytti. jeg har valgt å beholde dette poetiske grepet i min gjendiktning.

John Gowans levde til han ble 78 – styrken holdt ikke til å nå 80 – men du verden så mye han fikk utrette gjennom å være den han var i Kristus i den tiden han levde.

Velsignet Skjærtorsdag!

Når Gud «gjester sitt folk»

Bibelleseplanens tekster denne uka peker fram mot morgendagens tema. Det er sterke beretninger om hvordan Guds nærvær fører til liv. Da Jesus vekket opp den døde sønnen til en fattig enke i Nain, var folkets reaksjon: «Gud har gjestet sitt folk» (1).

Det er ikke overraskende at det skapes undring og tro når det som er dødt får nytt liv. Selv om jeg har sett «Gud gjeste sitt folk» i min levetid og også sett en rekke fysiske undre, har jeg ikke sett et menneske stå opp fra de døde slik vi leser om både i denne beretningen og i flere andre beretninger i Bibelen - som f.eks. oppvekkelsen av datteren til Jairus, og Lasarus broren til Marta og Maria.

Men jeg vet, og har mange ganger sett, at der Gud slipper til med sin ånd blir det nytt liv. Menneskeliv blir forvandlet når Gud gjester sitt folk. Når gjør han det da?

Han kommer der han ser nød – og da tenker jeg ikke først og fremst på personlig nød, men på ‘kollektiv’ nød. Dersom jeg ikke lenger kjenner på medfølelse eller ‘medynk’ når jeg ser mennesker som lever i nød både fysisk, psykisk og åndelig da håper jeg at det er varsel-lamper som blinker rødt.

Det var ‘kollektiv’ nød knyttet til alle de tre nevnte beretningene. Når du og jeg ser at Jesus kan gjøre en forskjell der du og jeg oppholder oss, da kommer også ‘nøden’ for at det radikale livet som han bringer skal skje.

Da tror jeg at han vil gjeste oss i vår tid også!

_______________________________

(1) Lukas 7:16

(2) Markus 5:35-43

(3) Johannes 

_______________________________

Publisert på Facebook 

Den livsviktige gnisten!

I Johannes-evangeliets 5. kapittel kan vi lese om den lamme ved Betestadammen som ble helbredet av Jesus (1). Jeg er sikker på at det var mange av dem som frydet og gledet seg over det som skjedde med mannen de hadde sett ligge der mange år. Men det var også noen som ville drepe den gleden. De sa: «Du bærer båra di, og det har du ikke lov til på en sabbat!»  Det er mye som vil begrense livet, men livet som kommer fra Gud selv som er kjærlighet, er en gnist som ingen kan stoppe. Det er noe som skjer når vi fylles av den kjærligheten som ikke kan tas fra oss.

Jeg liker ordet «gnist» for en gnist kan skape veldig mye, både glede, men også ødeleggelse. Jakob er inne på dette når han skriver om tungen som er som en liten ild som kan sette en stor skog i brann (2), men denne gnisten kan også føre til veldig mye godt dersom den er sendt fra Gud. 1. juledag 2020, var hele familien samlet og vi så premieren av animasjonsfilmen ‘Soul’. Der blir vi kjent med hovedpersonen Jo og nummer 22 som befinner seg i «ingenmannsland» mellom ‘det store før’ og ‘det store etter’ dette livet. Det var en spennende film som ga mange eksistensielle tanker til oss som så den, og mange andre har sannsynligvis gjort den samme erfaringen.

Filmen handler om 22 som aldri fikk lov til å komme inn i livet på jorden fordi hun ikke klarte å finne den nødvendige «Gnisten». Dermed ble Joe’s oppgave å hjelpe henne til å finne denne gnisten. Jeg skal ikke skrive mer i tilfelle du ikke har sett filmen, men grunnen til at jeg fyltes av mange tanker, er det som jeg tror er en åndelig sannhet: Dersom vi ikke har «gnisten» skapes det heller ikke nytt liv.

Det stemmer godt med det evangeliet sier, for evangeliet kommer med liv i overflod (3). Da Den hellige ånd kom på pinsedagen, kom den som en gnist som tente liv i mange av disiplene, først 120 og kort tid etter i 3000 til (4). Det var en gnist som ble tent, en gnist av håp, en gnist av liv. Vi som tror er her for å spre dette nye livet, livet som kommer fra Gud. Det livet kan ingen ta fra oss, for det evig. At det varer i all evighet er en tanke som sprenger den menneskelige evne til å forstå. 

La oss ta med oss dette videre på veien:

Ingenting kan ta fra oss det nye livet som lever inni oss.

Innholdet i denne refleksjonen er også tilgjengelig på video 

__________________________________
(1) Johannes 5:1-15
(2) Jakob 3:5
(3) Johannes 10:10
(4) Apostelgjerningene 2

«Jag vill tacka livet»

« ... som gett mig så mycket!» 

Link til sangen

- jeg slutter meg helhjertet til Arja Saijonmaas lovprisning av livet, og takken går helt til livets kilde. Forkynneren hyller ham på denne måten: 

«Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.» 

Forkynneren 3:11a

Som student på sosialhøgskolen på midten av 80-tallet var jeg i praksis på et spesialsykehjem. Praksisrapporten jeg skrev, var en del av en undersøkelse som helsedepartementet hadde bestilt, og i Stavanger ble studenter brukt som ‘feltarbeidere’. I seks uker var jeg på sykehjemmet, og jeg fikk veldig god kontakt med pasientene som var rammet av MS. 

Han som hadde størst nedsatt funksjonsevne, fikk jeg en helt spesiell kontakt med. Vi røkte veldig mange sigaretter sammen – det vil si han inhalerte, mens jeg holdt sigaretten. Det ga ham ro - og meg røykefingre. Vi samtalte mye om livet, og han sa noe jeg aldri kommer til å glemme: 

«Jostein, du synes sikkert at det livet jeg lever ikke har noen verdi, men du må aldri glemme at livet har en egenverdi, jeg elsker livet!» 

Det kom fra en person som ikke kunne røre annet enn nakken. Også den funksjonen var i ferd med å gå tapt, derfor ventet han på det eller siste på det teknologiske markedet – en tale-styrt rullestol. Den ærefrykten for livet som jeg alltid har hatt, ble enda sterkere i løpet av de seks ukene. Jeg elsker livet!

Når jeg deler dette i dag, er det tre grunner:

• Han som skapte oss i sitt bilde er evig
• Om jeg lever eller dør vet jeg at jeg er hjemme i ham
• Jeg tenker på det i dag fordi det er fem år siden livet her på jorden brått kunne vært slutt, og jeg takker for at jeg har fått fem bonus år til å hylle livets giver, og leve det livet som ikke kan rokkes midt i en sårbar verden

Postet på Facebook i anledning 5 årsdagen etter terrorangrepet i Istanbul.

Hva kommer før livet?

Jeg er tilbake med de ukentlige refleksjonene mine, og den siste hilsenen før sommerferien var "Lev oppdraget!". Oppdraget vårt er å bringe Jesu liv til mennesker - dette har vært fokuset for 2019.

Det er skrevet mange bøker som faller under temaet: ‘first things first’ - altså å prioritere det viktigste først. Enten det står i sammenhen er ledelse, tidskontroll, verdier eller andre emner, kan det se ut som alt koker ned til det samme spørsmålet: Hvordan kan jeg få mest mulig ut av det livet jeg har til rådighet?

Er ikke det veldig relevant for oppdraget vårt også? 

Jeg tror det er mulig å få mest mulig ut av livet, ved å la livet få mest mulig ut av meg - dog med noen modifikasjoner. Det er lett å tenke at livet er synonymt med at alt rundt oss ønsker vår oppmerksomhet. Hvis jeg går i fellen det er å forsøke å leve opp til alle forventninger og saker som ønsker min oppmerksomhet, ender jeg opp med å bli levd av andre, i stedet for å leve mitt eget liv. Det er ikke det jeg mener med å la livet få mest mulig ut av meg.

Jeg tror det er mulig å finne vitenskapelig støtte for å hevde at 'uten liv er det ingenting'. Men gjør ikke  det spørsmålet “Hva kommer før livet?” Ugyldig?

Ikke i det hele tatt. 
Det er noe større enn livet. Jesus uttalte:

“Jeg er veien, sannheten og livet”
Johannes 14:6

Her er tre ting som ble nevnt før livet.

1. Jeg er = Guds navn - den som skaper og gir liv (1)
2. Veien = retningen tilbake til dette livet i sin opprinnelige tilstand (2)
3. Sannheten = kjernen i dette livet og hvordan det skal leves. (3)

Hvis vi ønsker å leve oppdraget, må disse tre tingene være på plass før livet begynner. Først da vil jeg få mest mulig ut av livet, og livet vil få mest mulig ut av meg. Det er en spennende tanke.

Dagens 'manna':

For livets skyld: La det viktigste komme først!

-------------------------------------
(1) Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 2 Mosebok 3:14
(2) De første kristne ble kalt 'tilhengere av veien' se f.eks. Apostlenes gjerninger 22:4
(3) «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Johannes 8:31-32

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

Å lære å gå

Jeg elsker å bruke 'apostlenes hester'. Derfor elsker jeg å gå i stedet for å kjøre bil. Når jeg i tillegg får anledning til å løpe litt, blir formen enda bedre. Prinsippene er de samme i Guds rike.

De tre første kapitlene i Paulus brev til Efeserne er veldig fokusert på min status eller stilling i Kristus. Paul ønsket å sørge for at leserne kjenner sin posisjon. Når jeg vet hvor jeg sitter, er jeg klar til å reise ag og begynne å gå:

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått
Ef 4:1

Ordet Paul bruker på gresk betyr bokstavelig talt å 'gå' eller ‘vandre’. Det er imidlertid fullt ut mulig å bruke 'leve', slik 2011 oversettelsen og mange nyere oversettelser gjør.

‘Å leve' og 'å gå' har mange likheter. Jeg lever fordi jeg er i live. Jeg trenger ikke å fortelle hjerte mitt at det skal slå eller lungene mine at de skal trekke pusten - det er en del av å være i live. Etter at jeg har lært å gå, trenger jeg ikke å tenke på hvordan jeg reiser meg eller hvordan jeg skal flytte beina for å få riktig bevegelse for å komme dit jeg vil. Jeg trenger bare å vite hvor jeg skal, og så blir ‘vandringen’ en integrert del av livet mitt.

Når Paulus ber meg om å vandre og leve verdig det kallet jeg ble kalt til, fortsetter han å forklare hva han mener det vil si i praksis. Når du leser videre i avsnittet (1), vil du oppdage at han ramser opp egenskaper som kjennetegner  det livet Jesus levde. 
Det handler om å vandre som Jesus i verden i dag. Det er det som er ‘det normale kristne livet’ (2). Det er umulig uten Ham, men Han vil ikke gjøre det uten oss. Når vi begynner å leve på denne måten, blir det en integrert del av oss - vi gjør det uten å tenke på det, eller til og med vite om det (3). Jeg vil ta for meg flere av disse egenskapene i de kommende ukene. 

Dagens ‘manna’:

Det handler om å lære å vandre - som Kristus

-------------------------------------------
* 1930 oversettelsen: Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.
(1) Ef 4:1-16
(2) "Det normale kristenliv" er en annen bok av Watchman Nee -som også skrev "Sitte, vandre, stå". Nee's bøker har betydd mye for min personlige åndelige reise.
(3) ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? …’
Matteus 25:37-40

Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

ENGLISH
Da jeg åpnet www.biblegateway.com i morges, inneholdt dagens vers de ordene jeg har valgt som overskrift. Det fins mange vers i Bibelen som passer for Nyttårsdag, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har brukt dette verset i begynnelsen av et nytt år.

I løpet av morgenen lyttet jeg også til en radio-reporter som spurte folk på gata om de hadde noen nyttårsforsett. En mann sa noe i denne retning: "Jeg vil la ham som vi akkurat har feiret fødselen til ta mer kontroll over mine ødeleggende tanker og ord - jeg er frelst forstår du!" 

- Jeg tror at han som ‘vitnet’ hadde opplevd det dagens vers beskriver:

«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
2 Kor 5:17

Det handler om å leve det nye livet i Kristus. Å leve er å være i bevegelse, og det er denne bevegelsen, denne framdriften eller momentumet om du vil, jeg vil beholde i oppdraget vårt når vi går inn i hver ny dag, hver ny uke, hvert nytt år – for det er det som det nye livet handler om!

Dagens ‘manna’:

Det nye livet i Kristus er allerede her, la oss leve det!

------------------------------
I 2018 er det min hensikt og mitt ønske å blogge ukentlig på flere språk. Disse blogg-innleggene vil bli publisert på lørdager, og det første kommer 6. januar. «La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!» Fil 3:16 

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)

Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12

Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!

--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.

(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)

Den viktige gleden – en tid for alt *

ENGLISH
Jesus forberedte disiplene på at de om en liten stund ikke kom til å se ham lenger, for deretter å se ham igjen. Etter en lengre forklaring sa han:

«Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere»
Joh 16:22

Det er ikke tvil om gleden var stor i ‘reparasjonsfasen’ mellom påske og pinse. Jeg vet at det er ting i livet mitt som kan ødelegge gleden. I tenårene leste jeg at gledens motstykke er ikke sorgen, men synden. 

Jeg har opplevd en del sorg i årenes løp. Mennesker kan også påføre meg sorg, men gleden over oppstandelseslivet er det ingen som har klart å ta fra meg. Det har jeg derimot nesten klart å miste helt på egnehånd når det har vært uoppgjort synd i livet mitt.

Selv om jeg har en og annen bekymring og utfordring, ligger gleden der som en indre strøm. Når jeg går inn til ham og han kommer til meg og vi ‘ser’ hverandre, da kommer den velsigna gleden til overflaten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at han lever, og derfor lever jeg.

------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Tenke nytt? - en tid for alt*

ENGLISH
I dag flytter jeg meg til fortellingen om Tomas. For noen år siden skrev jeg en forsvarstale for Tomas fordi jeg mener at han kan ha blitt utsatt for et ‘åndelig justismord’. I den ‘prosedyren’ skrev jeg blant annet:

La oss noen øyeblikk forsøke å sette oss inn i tiltaltes tanker: ”Hvis det er slik at min Mester er stått opp fra de døde, hvorfor er Jakob og Johannes redde – hvorfor sitter vi fortsatt bak lukkede dører av frykt for hva jødene kan finne på? Hvis Jesus virkelig lever, så betyr det at han til og med har beseiret døden – hva er det da å være redd for? Da skulle de ikke bare fortelle det til meg, men løpe ut i Jerusalems gater og fortelle nyheten” (2)

Når vi dømmer Tomas som «tviler», har vi glemt at disiplenes oppførsel ikke var i samsvar med at de hadde gjenkjent den oppstandne Jesus. Hans krav om bevis var derfor absolutt gyldig.

«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Joh 20:25

Jeg vil reflektere mer over hendelsen med Tomas i morgen, men jeg tror at disiplene også lærte at for at vitnesbyrdet om en levende Jesus skulle være troverdig, må livet vise at det er sant. Hvis ikke blir ikke Jesus gjenkjent.

Dagens ‘manna’:

Livet må vise at Jesus lever

-----------------------------
(1) Det ligger til familien å forsvare både troende og tvilende
(2) Et åndelig justismord
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite at det gjelder alle – et skritt på reisen

ENGLISH
...og det blir det i siste i denne refleksjonsserien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser  oppstandelsesbudskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matt 28:6-7

Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» (1)
Matt 21:15-16

Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!

-----------------------------------------
(1) Salme 8:3

Å vite hva det å miste sitt liv betyr – et skritt på reisen

ENGLISH
På reisen opp til Jerusalem intensiverer Jesus undervisningen av de tolv disiplene. De får hele tiden glimt av noe de ikke klarer å forstå:

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det»
Matt 16:25

For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers for å finne hvile i det mysteriet som livet i Kristus er. 

Det greske ordet som oversettes med ‘liv’, er ordet ‘psyke’, som også kan oversettes med ‘sjel’ – og noen bibeloversettelser velger den varianten, slik også Bibelen 2011 gjør i neste vers (1). Jeg tror ikke Jesus primært tenkte på det ‘fysiske livet’. Derfor foretrekker jeg ‘sjel’, for sjelen er setet for min forstand, mine følelser og min personlighet – inkludert egenviljen. Jeg tror ikke jeg er så forskjellig fra folk flest. Jeg vil forstå, jeg vil føle, jeg vil ha kontrollen over den jeg er. Det er et grunnleggende behov å ville berge livet.

I følge Maslows behovspyramide (se illustrasjonen), er trygghet det jeg søker når mine fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste livet sitt, for så å finne det igjen som en ny skapning i Kristus. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå eller føle alt som skjer, og jeg overlater til ham og forme min personlighet og min vilje.

Det er ikke ‘ett’ skritt, men ‘et’. Fordi det er et skritt jeg må ta hver dag så lenge reisen varer.

Dagens ‘manna’:

Jeg er så glad fordi jeg mistet ‘livet’ og fant et nytt liv

-------------------------------------
(1) Matt 16:26 - Jeg vil bruke dette verset i refleksjonen i morgen

Født av... jo, selvfølgelig

ENGLISH
Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5

I går nevnte jeg vannet, blodet og Ånden som de tre vitnene. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)

Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver på denne måten:

Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 
1 Kor 15:45

Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i hjertet! 

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Ånd! (1)

----------------------------------
 (1) Selvfølgelig - ettersom jeg også kan si at "Jeg er født av Gud"

Å ta det på kornet

ENGLISH
Det er veldig hyggelig å ha mulighet for å se norsk TV via internet, og i helga titta vi på «Min natur» som handlet om skogen. Trude Myhre tok oss med til ‘sin skog’ og med sin bakgrunn som biolog sa hun:  

«Det er først når det gamle treet faller og dør at det virkelige livet begynner». 

Hun siktet det utrolig rike livet av arter som nå fikk et livsgrunnlag. Siden jeg allerede var i påskeforberedelsesmodus, må jeg si hun tok det på kornet – eller var det ‘hvetekornet’?

Flere ganger i Johannes evangeliet gjør Jesus det klart at hans time ennå ikke er kommet. Det er interessant at det var noen grekere som gjerne ville se Jesus, som får ham til å komme med denne erklæringen:

«Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»
Joh 12:23-24

Det er to ting fra denne hendelsen som det er viktig å ta med seg til Jerusalem som fødested for «alle». 

1. Grekerne var «hedninger». Når de ønsket å møte Jesus, var det et signal om at flere enn de jødiske etterfølgerne hans ville gripe det som skulle skje i Jerusalem få dager senere.
2. Illustrasjonen om hvetekornet som dør for å skape frukt og nytt liv peker fram mot den nye fødsel.

Dette underbygger profetien i Salme 87; og det kommer mer i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jesu død gjør at det virkelige livet begynner.

-------------------------------------------

Ni liv!

ENGLISH

- Han er som katta, han har ni liv.- Han kjem te å trenge alle ni før vi har han over grensa

Ordvekslingen fant sted mellom hjelperne til Jan Baalsrud, og ordene ga navn til filmen «Ni liv» (1957) som omhandler Baalsruds liv. Filmen ble kåret til Norges beste film gjennom tidene i 2005.

Jeg måtte bli «gammel nok» før jeg fikk se filmen. Da jeg endelig fikk se den, var det en sterk opplevelse av spenning fra begynnelse til slutt. Likevel var det den relativt rolige scenen da Baalsrud lå gjemt i en snøhule, som gjorde dypest inntrykk. Etter lang tid fikk han forfrysninger i tærne og måtte selv skjære dem av med tollekniven. Den dramatiske handlingen var sannsynligvis det som reddet livet hans. Kollbrann sprer seg, og kan føre til død.

Det visste Paulus også:

Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann.
2 Tim 2:16-17a

Jeg vet av erfaring at det er fort gjort å ende opp i tomt snakk. Ofte kan det også bli respektløst, og straks respekten forsvinner fra en samtale, kan den lett bli oppfattet som «ugudelig», og det er ikke bra. Likevel viser sammenhengen verset står i, at advarselen gjelder det ugudelige snakket som fører bort fra de evangeliske grunnsannhetene. Det er dette snakket som kan bli som en smittende kollbrann.

Forfølgelse har aldri vært en trussel for utbredelsen av evangeliet og menighetens eksistens. Paradoksalt nok er det vi som bekjenner kristentroen som utgjør den største trusselen mot oss selv. Paulus forutså det og forsøkte å få Timoteus til å se det samme. Likevel har presset verken utenfra eller innenfra kirkens egne konflikter klart å drepe det ekte livet som går helt tilbake til utgytelsen av Den hellige ånd på pinsedagen. Derfor blir

Dagens ‘manna’:

Så lenge det er liv, er det håp!

----------------------------

Kan et forbilde gjøre fremskritt?

ENGLISH
Dersom jeg tar dagens oppfordring til Timoteus på alvor, må svaret på spørsmålet være et ubetinget «Ja!»:

Legg vekt på dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.
1 Tim 4:15

Selv om jeg er i Jesus Kristus, og derfor er «god nok», er det alltid rom for mer av Jesus i meg. Derfor kan jeg slappe av i nåden, men samtidig ha noe å strekke meg etter. Det skjer gjennom å vektlegge de fokusområdene som Paulus har identifisert for Timoteus. 

Likevel er vektlegging bare en bevisstgjøring. Når jeg er bevisstgjort må jeg begynne å «leve i det». Igjen understreket Paulus at det er livet det handler om. Det kan egentlig ikke skrives eller sies for ofte, for det er når det blir en del av livet at det blir synlig for andre, selv om vi ikke merker det selv.

Dagens ‘manna’:

Hvor det er liv, er det naturlig med fremskritt.

------------------------------------------------

«Hverdagsformaninger»

Hverdagsformaningene i dagens vers er typiske eksempler på «alt det andre» som jeg reflekterte over i går. I disse versene kommer han med oppfordringer til menn og kvinner, og det handler fremferd:

På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid. På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
1 Tim 2:8-10

I antikken var det vanlig å be med hendene løftet mot himmelen. Rene hender ble forbundet med uskyld (1), og løftede hender i bønn var i seg selv en ren handling og et tegn på velsignelse (2).

I pietistisk tradisjon er begrepet «Gudsfrykt med nøysomhet» en verdi som settes høyt. I og med at alle er like verdifulle i Guds øyne, ble kvinnene oppfordret til å «smykke seg med måte». 

Det samme prinsippet ligger til grunn for Frelsesarmeens bruk av uniform. Opprinnelig var det et billig plagg som alle hadde råd til, og bruk av smykker sammen med uniform var utenkelig – primært fordi smykker var et tegn på rikdom.
 
Som ung soldat i Frelsesarmeen, kjøpte min mormor en pen hatt med fjær. Kledd i sivile klær kom hun stolt med den nye hatten på et møte i Frelsesarmeen. Under den første sangen opplevde hun at en kvinnelig offiser kom ned fra plattformen og klippet fjæren av med en saks. Kanskje heller ikke offiseren «smykket seg med forstand» bokstavelig talt?

Mye har heldigvis endret seg i løpet av 70 år. Det kanskje det fortsatt kan skje at det som ikke er så viktig kan bli viktigere enn det viktigste.

Dagens ‘manna’:

Hva er viktigst?

----------------------------------
(1) Jfr Pilatus som vasket hendene – Matt 27:24
(2) Se Salme 134

Han levde som han lærte

Det var det som ga Paulus troverdighet som mentor. Timoteus fikk på nærthold se hvordan Paulus levde livet sitt. Han hadde vært vitne til hvordan Paulus kom tilbake til hjembyen hans, Lystra, en by hvor han hadde blitt steinet av folkemengden og slept ut av byen, antatt å være død (1).

En som frivillig vender tilbake til et slikt sted, vet hva han tror på, og at det han tror på er en kjærlighet som allerede har overvunnet all ondskap. Derfor blir det han sier også troverdig.

Da han skrev:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. 2 Tim 4:7

visste Timoteus fra alt han hadde opplevd sammen med Paulus at det var sant. Derfor kunne han også ta imot formaningene fra ham, fordi Paulus hadde selv levd akkurat slik han oppfordret Timoteus til å gjøre:

...jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet. Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, det som du bekjente deg til da du bar fram den gode bekjennelsen for mange vitner.
1 Tim 6:11b-12

Det er mange som har gitt meg råd gjennom livet, men de jeg «lytter» til, er de som lever som de lærer.

Dagens ‘manna’:

Troverdighet avhenger av samsvar mellom liv og lære.

----------------------------------------
(1) Apg 14:19-20