Viser innlegg med etiketten Oppstandelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppstandelse. Vis alle innlegg

søndag 17. april 2022

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8
(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

lørdag 7. april 2018

Å leve oppstandelseslivet

ENGLISH
I morgen er påskemorgen etter den ortodokse kalender, men jeg regner med at mange troende i Norge også fortsatt er i påskemodus, uansett stiller jeg spørsmålet:
«Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»
Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har fulgt denne bloggen en stund, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren. Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i morgen hilser alle jeg møter med bekjennelsen: «Kristus er oppstått!» - på russisk «Христос воскрес!», betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne fortsette å pakke opp nådegavene.

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

onsdag 10. mai 2017

Ikke flere spørsmål eller...? – en tid for alt *

ENGLISH
I det avsnittet jeg har studert de siste dagene, var det rom for mange spørsmål, og jeg tror Jesus likte når disiplene kom med spørsmål. 

Jeg er også overbevist om at det er sunt at det stilles spørsmål i troens verden. Spørsmål åpner for samtale, og samtalen tror jeg er minst like viktig for troen som det forkynnelsen er (1). 

Men da Jesus forberedte disiplene på tiden etter oppstandelsen, fortsatte han med å si:
På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om.
Joh 16:23a
Det er minst to mulige tolkninger på dette utsagnet: 
  1. Jesus peker fram mot at mye ville falle på plass etter oppstandelsen og Den hellige ånd ville gi disiplene en ny innsikt. 
  2. ‘Spørre’ er i denne sammenhengen ikke knyttet til det å stille spørsmål, men til det å be om. Altså ‘På den dagen skal dere ikke ha mer å be meg om’.
Det er flere grunner til at jeg foretrekker den andre tolkningen. 
  • For det første fortsetter Jesus umiddelbart å snakke om bønn: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 
  • For det andre hadde Jesus fullført oppdraget og gitt alle troende adgang til Far. Det er altså Far vi skal be til. Mer om dette i morgen.
Dagens ‘manna’:
Jeg vet hvem jeg skal ‘spørre’!
----------------------------------------
(1) Da Paulus oppholdt seg i Efesos hadde samtalen en viktig plass med stor effekt: «siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere.» Apg 19:9b-10
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

tirsdag 9. mai 2017

Den viktige gleden – en tid for alt *

ENGLISH
Jesus forberedte disiplene på at de om en liten stund ikke kom til å se ham lenger, for deretter å se ham igjen. Etter en lengre forklaring sa han:
«Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere»
Joh 16:22
Det er ikke tvil om gleden var stor i ‘reparasjonsfasen’ mellom påske og pinse. Jeg vet at det er ting i livet mitt som kan ødelegge gleden. I tenårene leste jeg at gledens motstykke er ikke sorgen, men synden. 

Jeg har opplevd en del sorg i årenes løp. Mennesker kan også påføre meg sorg, men gleden over oppstandelseslivet er det ingen som har klart å ta fra meg. Det har jeg derimot nesten klart å miste helt på egnehånd når det har vært uoppgjort synd i livet mitt.

Selv om jeg har en og annen bekymring og utfordring, ligger gleden der som en indre strøm. Når jeg går inn til ham og han kommer til meg og vi ‘ser’ hverandre, da kommer den velsigna gleden til overflaten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at han lever, og derfor lever jeg.
------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 8. mai 2017

Hvor er han? – en tid for alt *

ENGLISH
Da Jesus hadde den siste intensive undervisningen rett før sin død sa han:
«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Joh 16:16
Dette skapte, som vanlig, forvirring i disippelflokken. De snakket seg imellom og Jesus kom dem i forkjøpet og forklarte enda en gang det han allerede hadde fortalt mange ganger på veien opp til Jerusalem.

Likevel var det først etter oppstandelsen at det gikk opp for dem hva han egentlig mente. Dette ble en viktig stadfestelse av undervisningen rett før korsfestelsen, og som den fantastiske pedagogen Jesus var (og er) (1), brukte han hyppig repetisjon: Han viste seg for dem og forsvant gjentatte ganger i løpet av de 40 dagene.
 

Jeg tror han valgte den strategien for at disiplene skulle forstå at egentlig er han der hele tiden. Da Den hellige ånd falt på pinsedagen, tror jeg at de endelig var overbeviste: Jesus er alltid sammen med oss.

Dagens ‘manna’:

Jesus er alltid sammen med meg!
--------------------------------------
(1) Dersom du er interessert i å lese mer om Jesus som pedagog, har jeg skrevet en lengre artikkel HER
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

søndag 7. mai 2017

De små tegnene – en tid for alt *

ENGLISH
Bildet i gårsdagens refleksjon (se under) ble tatt mens jeg talte i Ialoveni for en uke siden. De utstrakte armene illustrer Jesu hender utstrakt på korset som et tegn på at Gud favner hele verden i et uttrykk for kjærlighet.

Slik tror jeg også han kom til jorden som et lite barn med utstrakte hender. Juleevangeliet forteller at Maria ‘svøpte ham’ (1) rett etter at han ble født. I Øst-Europa ser vi fortsatt at spebarn blir svøpt eller reivet, og da er ikke hendene synlige. Uttrykket på den favnende Gud blir borte.
 

Det er spesielt at et av de verste eksemplene på ondskap, korsfestelse, strekker ut Jesu armer til en vid favn som gjør at korset blir stående som et symbol på den ultimate kjærlighet.                                                                                                                                                                                
Etter Jesu død leser jeg at Josef fra Arimatea «tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav...» (2). Med andre ord ble symbolet på Gud som favner verden enda en gang skjult av mennesker som bare ville gjøre det beste.

Jeg tror det var derfor det var viktig at Jesus den dagen han sto opp lot linklærne ligge (3). Det er ikke bare et tegn på at Jesus er stått opp og døden beseiret, men også et tegn på at ingen makt kan lenger skjule Guds utstrakte favn til verden. 


Fremdeles skjer det at mennesker, ofte i god hesikt, klarer å svøpe evangeliet på en måte som gjør at mennesker ikke ser den åpne favnen. Kanskje fordi man møter forventninger før man møter kjærligheten. Kjærligheten må alltid komme før forventningene til respons. Hvis ikke, er det ikke kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Takk, Gud, for alle de små tegnene på din kjærlighet.
------------------------------------------------------
(1) Jfr Lukas 2:7
(2) Jfr Lukas 23:53
(3) Jfr Lukas 24:12
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 3. mai 2017

Til stede som menneske – en tid for alt *

ENGLISH

«Frels meg!» 

sa jeg under noen av intervjuene vi gjorde med deltakerne på aspiranthelga for en drøy måned siden. Melissa svarte: 

«La oss bli kjent først!»

Jeg likte det svaret, og det var tydelig at aspiranten hadde forstått viktighetene av å bygge relasjoner for å kunne formidle evangeliet på en god og troverdig måte. Kanskje hadde hun lært det av Jesus da han åpenbarte seg etter oppstandelsen:
«Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»
Luk 24:39
For at de skulle tro ham, måtte Jesus være tilstede som menneske. Jeg tror dette er viktig undervisning å ta med seg som en Jesu etterfølger. Det er OK og viktig med bibelkunnskap, men om jeg møter mine medmennesker som en teolog og ikke som mennesket Jostein, mister jeg muligheten til å vise hva evangeliet ‘gjør’.  Det kan drukne mens teologen Jostein underviser om hva evangeliet ‘er’. 

Jeg slet lenge med å forstå Grundvigs aforisme: «Menneske først – kristen så!», men jeg har landet på at spissformuleringen er viktig. Dersom jeg ikke først og fremst er menneske blant mennesker, blir ikke ‘inkarnasjonen’ = Jesu tilstedeværelse i sin kropp i verden gjennom meg, det Gud ønsker at den skulle være.

Så kjære Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1), selv om jeg elsker salmene og sangene dine og er takknemlig for at du hadde visjonen til den fantastiske folkehøgskolebevegelsen, vil de som kjenner meg muligens undres over at jeg i dag velger følgende

Dagens ‘manna’:

Menneske først, kristen så!
... det hadde jeg neppe gjort for noen år siden, men du har et poeng!
------------------------------------------
(1) Portrettet viser ham i en mild versjon
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

søndag 16. april 2017

Å vite at det gjelder alle – et skritt på reisen

ENGLISH
...og det blir det i siste i denne refleksjonsserien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser  oppstandelsesbudskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matt 28:6-7
Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» (1)
Matt 21:15-16
Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!
-----------------------------------------
(1) Salme 8:3

søndag 27. september 2015

Vil jeg stille betingelser for å tro?

 
Tomas stilte veldig klare betingelser for å tro:
«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Joh 20:25b
Jeg innbiller meg at Tomas senere i livet angret på kravet han stilte. Generelt er jeg veldig fornøyd med de ordvalgene som er gjort i 2011 oversettelsen av Bibelen, men ikke i det sist leddet i dagens vers. Både 1978/85 og 1930 oversettelsene bruker «vil» i stedet for «kan». 1930 sier det veldig sterkt: «vil jeg ingenlunde tro». 

Det betyr ikke at å bruke «kan» nødvendigvis er galt. Hjelpeverbet er på sett og vis valgfritt ettersom det ikke finnes på originalspråket, men i min begrepsverden er det stor forskjell på å kunne og å ville. Tomas kunne latt være å stille betingelser, men han valgte å gjøre det. Dermed er det et spørsmål om å ville. 

Gjennom samtaler om tvil og tro, opplever jeg ofte mennesker som setter betingelser for å tro. «Dersom noen kan bevise for meg at det er et liv etter dette, vil jeg tro!», er et eksempel, og det finnes mange flere. Dermed lukkes ofte døren for mysteriet, og troen forvandles til en mulig aksept av tilgjengelig bevismateriale. Jeg velger å leve «betingelsesløst» i spørsmål om tro. Det er et bevisst valg, og jeg opplever at det gjør livet rikere.

Dagens ‘manna’:

Det er troen som gir visshet, ikke motsatt.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 25. september 2015

Hvor var du da Brå brakk staven?

Jeg tenker at det må være like ille som å hoppe etter Wirkola med bare en ski. Stakkars nye landsmenn, og for den del nye generasjoner nordmenn som hører oss «gamle» buke bilder som er like utydelige som nedslitte helleristninger. Men å nevne episoden med Oddvar Brå som brakk staven i VM i Oslo 1982 i kombinasjon med «Hvor var du?», ble gjerne brukt som en kommentar til en som ikke har fått med seg noe viktig.

Barna våre husker dagen da «muren» falt, ganske enkelt fordi jeg sa: «Dette er den viktigste hendelsen i verden til nå i livet deres!». Derfor husker de det fortsatt. Hvor var du da «muren» falt?

Jeg vet at Wirkola hadde en fantastisk stil i hopp-bakken fordi jeg så ham på TV og på de flotte bildene på sportsidene i avisene. Jeg vet at det var dramatikk da Brå brakk staven, og hvor spennende innspurten på stafetten ble pga hendelsen fordi jeg har sett det igjen og igjen dokumentert. Jeg vet at «muren» falt, og jeg var til og med i Berlin og plukket med meg en liten bit av muren som minne et minne. Derfor tviler jeg ikke på hendelsene.

Så hvor var du, Tomas, da det viktige skjedde?

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.
Joh 20:24
Jeg er faktisk mer opptatt av å stille det spørsmålet enn hvorfor han tvilte. Han hadde all grunn til å tvile, for han hadde bare de andre disiplenes ord for det som hadde skjedd. Han så ingen forandring i livene deres. De satt fremdeles bak låste dører. Jeg har tidligere kalt «dommen» over Tomas’ tvil for et åndelig justismord.

Men jeg klandrer Tomas for én ting: Han var ikke sammen med de andre i disippelflokkens største krise. Derfor gikk han glipp av noe viktig. Hvorfor var du ikke der Tomas, hva var din unnskyldning?

Det er lett å trekke seg bort i kriser. Det er viktig å søke fellesskapet med de andre disiplene også når ting er vanskelige.

Derfor søker jeg det kristne fellesskapet. Jeg ønsker ikke å ga glipp av «det flotte svevet», «den dramatiske innspurten» eller «murene som faller», for jeg tror Jesus vil dukke opp, og da vil jeg være der.

Dagens ‘manna’:

Jesus dukker opp når disiplene samles.
------------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 21. september 2015

Var gleden er selvfølge?


«Dette er da å stadfeste en selvfølgelighet» var min umiddelbare tanke da jeg leste dagens vers:
Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
Joh 20:20

Men er det egentlig en selvfølge at de ble glade? 

De kunne ikke beskylde ham for at han ikke hadde sagt fra at de skulle se han igjen, for det kommer veldig tydelig fram i hele evangeliet. Ja, han hadde til og med forutsagt at de skulle bli glade: Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. (Joh 16:22)

Profetien kan være hovedgrunnen til at Johannes bruker seks ekstra ord i sin kjappe stil til å fortelle om gleden. Men dersom jeg hadde vært en av de tilstedeværende disiplene, tror jeg at gleden hadde vært ispedd en smak av forlegenhet, og mange spørsmål:

  • «Hvorfor gjorde jeg ikke mer for ham da de fanget ham?»
  • «Hva kunne jeg har gjort annerledes da – og nå?»
  • «Dette har han faktisk forutsagt, og jeg trodde det ikke!»
  • «Vi har hørt at han lever, og sitter likevel livredde bak låste dører, hva tenker han om det?»
Men heldigvis kom ikke Jesus med «Døkk sit her og glor!». Han kom heller ikke ikke med irettesettelser, men med det som kanskje er den aller beste hilsen mennesker kan få: «Fred være med dere!». Slik blir det glede av, og slik møter han meg hver dag.

Derfor lengter jeg etter å få hilse mennesker med den samme fred, Guds fred!

Dagens ‘manna’:

Slik han møter meg, vil han at jeg skal møte andre!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 19. september 2015

…og vinneren er!

Det er gjerne en rekke nominerte, men det skal kåres en vinner. Publikum venter spent på at konvolutten skal åpnes: Hvem blir det denne gang?
 

«Vinneren er Maria Magdalena»

Ikke fordi hun nødvendigvis lyktes med sitt oppdrag. Det erfarte til og med Jesus (1), men fordi Maria er en vinner fordi hun gjorde det hun ble bedt om:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh 20:18
Det er ikke resultatene som gjør Jesu etterfølgere til «vinnere», men at vi gjør det vi blir bedt om. Resultatet er hans ansvar. Det kan vi ikke rose oss av uansett. Det å vandre i kjærlighet og være Jesus tilstede der vi er, gjør enhver troende til en vinner. Den som i tillit lever under en slik nåde, vet at den ikke er bortkastet (2). Resultatene vil bli synlige på evighetens morgen.

Dagens ‘manna’:

Av nåde å leve som han, er å vinne!
------------------------------------------
(1) Matt 23:37
(2) 1 Kor 15:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 17. september 2015

NOMINO

«Kva har DU til felles med alle andre menneske på jorda? Du har eit NAMN! Men kva er eit namn? Kvifor har me namn? Kvar kjem de ifrå? Kva brukar me dei til? Kva betyr dei for oss? Nomino tek saka!»

Slik presenterer NrK en av høstens serier, og i utlendighet fikk vi med oss det første programmet via nettet. Jeg er veldig interessert i navn, hva de betyr og hvilken identitet som forbindes med navnet. Personlig tror jeg at den som bærer navnet, er den som gir navnet identitet, og at det i liten grad går motsatt vei – det vil si at navnet gir identitet til bæreren. Jeg reagerer automatisk når noen bruker «mitt» navn. Og det er helt spesielt når det brukes av dem som står meg nærmest. 

Det var til sist navnet som åpnet «øynene» til Maria:
«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Joh 20:16
Selv om Johannes ikke nevner det spesifikt, er det interessant at det første kallet fra Jesus etter oppstandelsen var et «navn», og assosiasjonen kommer til Jesaja-profetien: «Og nå, så sier Herre som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min». (Jes 43:1)

På korset løste han oss ut, deretter kaller han oss som folk og som individer ved navn, for at vi skal bli hans. Og - når vi blir hans får vi også hans navn «Kristen». Det følger noe identitet med det navnet, men det er opp til meg, ved Den hellige ånds hjelp, å sørge for at den identiteten forbindes med Jesus når jeg bærer navnet.

Dagens ‘manna’:

Jeg er hans!
----------------------------------
Se også: "Tiltalt ved navn"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 15. september 2015

Å sette ord på det!


Det er utrolig godt å få sette ord på vanskelige tanker eller følelser. Dersom man ikke klarer det, kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Eller guddommelig hjelp slik de fikk da Jesus stilte spørsmål. Spørsmål som faktisk kunne virke litt «rare»:
  • Hvem rørte ved meg?
  • Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
  • Hvem sier dere at jeg er?
Jeg tror ikke det var fordi han ikke visste, men fordi at det var viktig for dem det gjaldt å få sette ord på sin situasjon.Maria fikk også guddommelig hjelp:
Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:11-13
Jeg er forundret over hvor lett det er å få helt fremmede mennesker til å åpne seg ved å stille et enkelt, men ærlig spørsmål. Selv om jeg opplever at det skjer veldig ofte, er jeg likevel litt forundret over at Maria åpner seg for to engler. Det må ha fulgt en veldig ro med deres nærvær siden hun ikke spør hvem de er, men svarer så oppriktig. Kanskje det var akkurat den forberedelsen hun trengte for å kunne gjenkjenne Jesus?

Uansett, for å komme videre i livet – også i det åndelig livet, er det godt å få sette ord på tanker, følelser og tro. Det hjelper å «høre» seg selv beskrive hvordan det er, og da kan det også bli lettere å rette på det som måtte være feil. Kanskje Maria hørte at resonnementet om at noen hadde flyttet Jesus ikke hørtes så sannsynlig ut? Og hva var alternativet da?

Dagens ‘manna’:

Jesus vil høre hvordan jeg har det.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 14. september 2015

Hjemmesitter

For at demokratiet skal fungere er «hjemmesittere» en trussel, og det kan jeg godt forstå. Samfunnet er avhengige av at alle bidrar, også med sine synspunkter, og da er det viktig å delta i valg.

Men det er godt å ha et sted, et hjem jeg kan gå til og kjenne at her er jeg «hjemme», en base hvor jeg «sitter» trygt. For øyeblikket bor vi fremdeles midlertidig her i Moldova, men basen med to små rom gir den trygghet og hvile som vi trenger. Den er et hjem selv om det ikke er permanent i den grad noe som tilhører våre flyktige liv i det hele tatt kan kalles permanent. Og da er jeg ved dagens vers:

«Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra døde. Disiplene gikk så hjem.»
Joh 20:9-10
De løp for å finne tegnet på det de ante konturene av i sitt indre. De fant det, grep det og trodde det. De var kommet hjem. Kommentaren «Disiplene gikk så hjem» - er bare herlig. Kontrasten til løpingen er typisk for Johannes, samtidig som det går tråder tilbake til det første spørsmålet to av disiplene stilte Jesus: «Rabbi, hvor bor du?» (1). Her er det snakk om å komme hjem i troen, få en trygg base hvor det er mulig å sitte trygt (2). Da er det mulig å vandre med hvilepuls. Jeg vet hvor jeg hører hjemme.

Jeg har sitert Göte Strandsjö før, men gjør det gjerne igjen:

Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn,
Slik var det for meg å komme til Gud,
Jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom, en plass som ventet på meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
Jeg vil være et barn i Guds hjem.
Dagens ‘manna’:
Jeg er hjemme
--------------------------------
(1) Joh 1:38
(2) Tanken om at jeg allerede «sitter» trygt i himmelen er sterkt til stede i Efeserbrevet. Se f. eks. refleksjonen: «Jeg har vært der!»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes