Å sette ord på det!

Det er utrolig godt å få sette ord på vanskelige tanker eller følelser. Dersom man ikke klarer det, kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Eller guddommelig hjelp slik de fikk da Jesus stilte spørsmål. Spørsmål som faktisk kunne virke litt «rare»:

• Hvem rørte ved meg?
• Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
• Hvem sier dere at jeg er?

Jeg tror ikke det var fordi han ikke visste, men fordi at det var viktig for dem det gjaldt å få sette ord på sin situasjon.Maria fikk også guddommelig hjelp:

Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:11-13

Jeg er forundret over hvor lett det er å få helt fremmede mennesker til å åpne seg ved å stille et enkelt, men ærlig spørsmål. Selv om jeg opplever at det skjer veldig ofte, er jeg likevel litt forundret over at Maria åpner seg for to engler. Det må ha fulgt en veldig ro med deres nærvær siden hun ikke spør hvem de er, men svarer så oppriktig. Kanskje det var akkurat den forberedelsen hun trengte for å kunne gjenkjenne Jesus?

Uansett, for å komme videre i livet – også i det åndelig livet, er det godt å få sette ord på tanker, følelser og tro. Det hjelper å «høre» seg selv beskrive hvordan det er, og da kan det også bli lettere å rette på det som måtte være feil. Kanskje Maria hørte at resonnementet om at noen hadde flyttet Jesus ikke hørtes så sannsynlig ut? Og hva var alternativet da?

Dagens ‘manna’:

Jesus vil høre hvordan jeg har det.

-------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes