Hjemmesitter

For at demokratiet skal fungere er «hjemmesittere» en trussel, og det kan jeg godt forstå. Samfunnet er avhengige av at alle bidrar, også med sine synspunkter, og da er det viktig å delta i valg.

Men det er godt å ha et sted, et hjem jeg kan gå til og kjenne at her er jeg «hjemme», en base hvor jeg «sitter» trygt. For øyeblikket bor vi fremdeles midlertidig her i Moldova, men basen med to små rom gir den trygghet og hvile som vi trenger. Den er et hjem selv om det ikke er permanent i den grad noe som tilhører våre flyktige liv i det hele tatt kan kalles permanent. Og da er jeg ved dagens vers:

«Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra døde. Disiplene gikk så hjem.»
Joh 20:9-10

De løp for å finne tegnet på det de ante konturene av i sitt indre. De fant det, grep det og trodde det. De var kommet hjem. Kommentaren «Disiplene gikk så hjem» - er bare herlig. Kontrasten til løpingen er typisk for Johannes, samtidig som det går tråder tilbake til det første spørsmålet to av disiplene stilte Jesus: «Rabbi, hvor bor du?» (1). Her er det snakk om å komme hjem i troen, få en trygg base hvor det er mulig å sitte trygt (2). Da er det mulig å vandre med hvilepuls. Jeg vet hvor jeg hører hjemme.

Jeg har sitert Göte Strandsjö før, men gjør det gjerne igjen:

Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn,
Slik var det for meg å komme til Gud,
Jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom, en plass som ventet på meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
Jeg vil være et barn i Guds hjem.

Dagens ‘manna’:

Jeg er hjemme

--------------------------------
(1) Joh 1:38
(2) Tanken om at jeg allerede «sitter» trygt i himmelen er sterkt til stede i Efeserbrevet. Se f. eks. refleksjonen: «Jeg har vært der!»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes