Mester-tanker og takter

Det er ikke så ofte jeg ser sport på TV, men ‘Mesternes mester’ prøver jeg å få med meg. Hva som driver toppidrettsutøvere og historiene om hva som har inspirert dem, er mer interessant enn selve konkurransen. Gårsdagens program handlet om å tåle smerte og hadde overskriften ‘helvetesuka’, og jeg tror de fleste som lever med smerte ville valgt den bort dersom de kunne. Samtidig tror jeg at alle som ønsker å nå et mål, vil oppleve smerte i en eller annen form.

Etter den skrekkinngytende opplevelsen av frykt for smerte som gjorde at jeg besvimte på mitt første besøk hos tannlegen som seksåring, måtte jeg lære hvordan jeg skulle håndtere besøkene i framtiden – det er jo noe som er en del av livet. Å tenke: «Det går over!» var en nyttig strategi.  

Jeg vet ikke hva Aksel Lund Svindal tenkte da han satte rekord i antall lengder med 120 kilo med sandsekker hengende på kroppen. Kanskje var det tanken på at det går over?

Jeg vet ikke hva mesternes Mester tenkte da han bar bort verdens synd (1), men Jesaja profeterte at han var «en mann av smerte» (2).

Det er frivillig å delta i et underholdningsprogram som inneholder smerte, men det er umulig å leve uten smerte. Vi husker ikke hvor smertefullt det var å bli født, men når vi ble utsatt for de siste press-riene før det endelig gikk over, var samtlige punkt på den lille babykroppen utsatt for et trykk tilsvarende 40 kilo. 40 kilos trykk på en liten baby i mange minutt, er nok verre enn noen minutter med 120 kilo sandsekker for en voksen mann. Jeg har full respekt for det Aksel gjorde på skjermen i går, men det var nok tøffere for ham å bli født.

Jeg opplever det som et privilegium å få lov til å kalle meg et Guds barn. Det er frivillig det også, men det innebærer en ny fødsel, og den kan være smertefull. De smertene forsvinner i den dype gleden over det nye livet. Men det nye livet fører også smerte med seg. 

Albert Orsborn uttrykker en smerte i refrenget på en av sine sanger: ‘Except I am moved with compassion, How dwelleth Thy Spirit in me?’ – som direkte oversatt blir «Om jeg ikke røres av medfølelse, hvordan kan da din Ånd bo i meg?» (3)  

Da Mesteren kom til stedet hvor han mettet 5000, står det: 

«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem»

Matteus 14:14

Det er en smerte å se lidelse, hunger og nød i verden. Dersom den føder et engasjement for å gjøre noe for å lindre nøden, erstattes smerten med gleden over forvandlingen som skjer når behov blir møtt i Jesu navn.   

-----------------------------

(1) Johannes 1:29
(2) Jesaja 53:3
(3) Sangen har en god norsk gjendiktning, men mister dette aspektet i refrenget, som går slik:

Å, rør ved din ild ved mitt hjerte
Og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til
Min Frelser, å, gi den til meg.
#131 i FASB 2010

 Jeg har gjort et forsøk på en alternativ oversettelse til norsk

 

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?

Da jeg var kadett i sesjonen 'Overvinnerne' i 1974-1976 i London, preget kampanjen 'For Guds skyld, vis omsorg!' fra slutten av 60-tallet fortsatt Frelsesarmeen i Storbrittania.

I 2019, nesten 45 år senere, feirer Armata Salvarii i Romania 20 års arbeid i landet. De har valgt  ordene 'Kjærlighet og omsorg' for å beskrive hva oppdraget vårt handler om.

Jeg tror at kjærlighet og omsorg vil påvirke Guds 'Nå', og enda en gang finner jeg støtte i Johannesevangeliet.

På grunn av sin kjærlighet og omsorg for Jesus, var det fem mennesker som ikke forlot ham i hans  mørkeste time. Blant de fem var Maria og Johannes. Den lille gruppen viste omsorg hele veien til foten av korset. Da Jesus så dem stå der, er jeg overbevist om at han brydde seg om alle fem, slik han har omsorg for hele menneskeheten. Men i den siste kampen i livet sitt, viste han hva omsorg handler om da han vendte seg til sin mor og til Johannes og ba dem om å ta vare på hverandre som mor og sønn.

Jeg er overbevist om  at gjensidig kjærlighet og omsorg påvirket det aller viktigste Guds 'Nå' i hele evigheten, nemlig Jesu rop:

"Det er fullbrakt"
John 19:30

Jeg er så glad i det norske ordet 'fullbrakt' - det sier så mye mer enn det engelske finished (ferdig). For meg er fullbrakt noe som er blitt helt, blitt oppfylt, blitt fullkomment. 

Gjensidig kjærlighet og omsorg gjorde at oppdraget Jesus skulle utføre ble fullkomment. Livet kan ikke eksistere uten kjærlighet og omsorg. 

Jeg kan ikke bry meg om andre, om jeg ikke kan motta omsorg, og jeg kan ikke elske om jeg ikke er i stand til å motta kjærlighet. Der kjærlighet og omsorg blir utløst, ser vi at Guds "Nå" går i oppfyllelse, og da kommer også oppfyllelsen av det totale oppdraget nærmere. Mer om dette neste uke.

Dagens 'manna':

For Guds skyld, vis omsorg!

Tenk på magen din også!

«Omsorg for hele mennesket» kunne vært en overskrift på hele det femte kapitellet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, men jeg har valgt ett vers som er et uttrykk for omsorgen Paulus har for «hele» Timoteus. Han bryr seg ikke bare Timoteus som forbilde eller hans åndelige helse, men også hans fysiske helse:

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
1 Tim 5:23

Det er ikke bare i sin omsorg for Timoteus at Paulus tilkjennegir sitt holistiske menneskesyn. Jeg finner det igjen i flere av brevene hans, blant annet her:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1 Tess 5:23

Mer enn 45 år med bibellesning har gjort det stadig mer vanskelig for meg å forstå hvordan gnostisk tankegang kunne få innpass i kristen lære. Gnostisismen ser på mennesket som «to-delt» eller dualistisk, der sjelen representerer noe høyverdig, mens kroppen representer noe mindreverdig. Gjennom kirkehistorien har slike tanker dukket opp med jevne mellomrom. Til og med i vår tid møter jeg mennesker som kommer med uttalser som røper en slik forståelse. Det er trist, for vi er skapt i Guds bilde som hele mennesker. Nettopp fordi han selv er kropp, sjel og Ånd og forblir én, elsker han oss som hele mennesker og sier:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Joh 13:34b

Da er omsorg for hele mennesket en naturlig respons.

Dagens ‘manna’

Omsorg for hele menneske

--------------------------------------

Detaljerte instruksjoner

ENGLISH
Hele det femte kapittelet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, er fullt av detaljerte instruksjoner om menighetens indre liv. Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige: Som mennesker har vi ansvar for hverandre generelt, og i særdeleshet når vi tilhører det samme trosfellesskapet (1).

I dag vil behovene for assistanse som Paulus beskriver, bli fanget opp av nasjonale trygdeordninger i mange land. Disse sosiale ordningene er i bunn og grunn tuftet på kristne prinsipper for omsorg. Selv de fleste humanister innrømmer at disse grunnverdiene har sitt utspring i religiøse tradisjoner. De vet at utsagn som:

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.
Matt 7:12
 
og
 
‘Du skal elske din neste som deg selv.’
Mark 12:31

er en del av den filosofiske arven de humanistiske filosofene bygget videre på.

Flere av instruksjonene Paulus presentert hadde vært interessante å studere nærmere, men siden fokuset i dette studiet primært handler om relasjonen mellom mentoren Paulus og "arvtakeren" Timoteus, velger jeg kun ut et par eksempler de neste dagene.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å se omsorgsmotivet bak detaljene!

----------------------------------------------------------
(1) Gal 6:10

Endring av status?

I «gamle dager» gikk det gjerne litt tid før endring av status ble kjent for omverdenen. Nå skjer det gjerne på noen øyeblikk via Facebook. 

Relasjonen mellom Jesus og disiplene er i stadig utvikling, og en statusendring ble til og med vektlagt da Jesus sa: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere… Jeg kaller dere venner» Joh 15:15 (1), og i dag dukker det opp en ny statusoppdatering:

«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.
Joh 21:5

Det kan være flere grunner til at Jesus introduserer denne relasjonen i det siste kapittelet. I prologen leste jeg at: «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Gjennom sin død og oppstandelse er Sønnens relasjon til Faderen blitt bekreftet. De som tar imot Sønnen tar imot Faderen – de er ett, dermed er Guds barn også Sønnens barn. På den måten rammes hele evangeliet inn med Jesus-hendelsens hensikt: Gjenopprettelsen av statusen som ligger i barnekåret. 

Samtidig tror jeg det er viktig for Jesus å modellere åndelige foreldreskap. Finalen i kapittelet er Peters gjenopprettelse og stadfestelse av oppdraget som «omsorgsperson» for lammene og sauene – en omsorg som nettopp innebærer å sørge for mat.

«Har dere noe å spise, barna mine?» er et veldig relevant spørsmål i en verden som preges av åndelig hungersnød. Altfor mange svarer som disiplene. I en slik verden er det viktig å ha Jesus som rollemodell. Dersom enhver Jesu etterfølgere forsto rekkevidden av åndelig foreldreskap, ville det være mat nok til alle.

Dagens ‘manna’:

Jeg har noe å spise, og er klar til å dele med meg!

----------------------------
(1) Se refleksjonen: "Samme oppgave, men endret status"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det samme spørsmålet

Selv om det blir lange dager med mye tankevirksomhet knyttet til utfordringer i forbindelse med å etablere Frelsesarmeens hovedkvarter for Øst-Europa i et nytt land, prøver jeg å lese litt russisk hver kveld for å friske det opp. Magna dukker ned i landets offisielle språk og tar seg av rumensk. Vi bruker flere hjelpemidler. Nå finnes det også mye god språkundervisning på apper. Det er gjerne de samme spørsmålene som kvernes igjen og igjen, og det er veldig lærerikt. 

Johannes har for vane å repetere eller kopiere en setning eller et poeng. Det skjer også i beretningen om Maria Magdalena:

I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
Joh 20:14-15

Jesus stiller det samme spørsmålet som englene stilte noen øyeblikk tidligere. «Hvorfor gråter du, kvinne?» Det kan være at Johannes ønsket å vise at englene er Jesu tjenere og at de ikke gjøre eller sier noe han ikke ville sagt. I Åpenbaringsboken har englene en sentral rolle, men kun som tjenere (1), og det at de sitter der for å ta seg av de besøkende til graven og møte dem slik Jesus ville møtt dem, er en flott tanke. 

Men at spørsmålet gjentas er også et signal om at Maria får enda en sjanse. Han med en herlighet som er full av nåde og sannhet, viser den herligheten i dette møte: Full av nåde og sannhet. At hun tar ham for å være «gartneren» er interessant, og jeg kobler det umiddelbart til liknelsen om gartneren som ber om «nåde for fikentreet uten frukt» og ber om vingårdseieren om å gi det et år til – en ny sjanse (2). Men i og med at den liknelsen ikke står hos Johannes, er det lite trolig at det ligger noe annet i informasjonen, enn at Johannes har hørt Maria vitne om feiltakelsen.

Selv om Maria fremdeles ser engler, ser Jesus, så griper hun likevel ikke hva som har skjedd, men det gir henne enda en mulighet til å bekjenne sin omsorg. Og – jeg tror Johannes legger mye dybde i siste leddet av den bekjennelsen: «så skal jeg ta ham med meg». Det er kjernen i evangeliet. Når et menneske finner Jesus, så tar han Jesus med seg for alltid. Johannes hadde opplevd det selv!

Dagens ‘manna’:

Jeg har funnet Jesus og har han alltid med meg!

------------------------------------------
* Et typisk søndagsskole-bilde - gjerne med henvisning til Salme 91:11
 
(1) Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»  Åp 19:10 
(2) Luk 13:6-9

Å sette ord på det!

Det er utrolig godt å få sette ord på vanskelige tanker eller følelser. Dersom man ikke klarer det, kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Eller guddommelig hjelp slik de fikk da Jesus stilte spørsmål. Spørsmål som faktisk kunne virke litt «rare»:

• Hvem rørte ved meg?
• Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
• Hvem sier dere at jeg er?

Jeg tror ikke det var fordi han ikke visste, men fordi at det var viktig for dem det gjaldt å få sette ord på sin situasjon.Maria fikk også guddommelig hjelp:

Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:11-13

Jeg er forundret over hvor lett det er å få helt fremmede mennesker til å åpne seg ved å stille et enkelt, men ærlig spørsmål. Selv om jeg opplever at det skjer veldig ofte, er jeg likevel litt forundret over at Maria åpner seg for to engler. Det må ha fulgt en veldig ro med deres nærvær siden hun ikke spør hvem de er, men svarer så oppriktig. Kanskje det var akkurat den forberedelsen hun trengte for å kunne gjenkjenne Jesus?

Uansett, for å komme videre i livet – også i det åndelig livet, er det godt å få sette ord på tanker, følelser og tro. Det hjelper å «høre» seg selv beskrive hvordan det er, og da kan det også bli lettere å rette på det som måtte være feil. Kanskje Maria hørte at resonnementet om at noen hadde flyttet Jesus ikke hørtes så sannsynlig ut? Og hva var alternativet da?

Dagens ‘manna’:

Jesus vil høre hvordan jeg har det.

-------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å bli vist tillit

Det er ingen selvfølge å bli vist tillit. Derfor gjør det noe med oss når det skjer. Å bli vist tillit er nesten som en kjærlighetserklæring. Jeg viser ikke tillit til et menneske jeg er redd for eller frykter. I sitt første brev skrev Johannes: I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut (1).

Fordi jeg selv opplever meg som elsket av Jesus, har jeg ikke vansker med å forstå at Johannes valgte å omtale seg som «disippelen Jesus elsket». Jeg tror en av grunnene til at han oppfattet det slik, var den enorme tilliten han må ha opplevd da han sto ved Jesu kors:

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
Joh 19:25-27

Dette er kanskje ikke en viktig fortelling i det store dramaet, men den er enda et «øyenvitnespor». Fortellingen var viktig for Johannes, og derfor tar han den med (2). Likevel sier det noe om hvem Jesus tenkte på da han hang på korset – fokuset var på andre og omsorgen for dem. Og - er en lekse om å vise tillit, og hvor viktig den er for at et menneske skal oppleve seg som respektert og elsket.

Jesus viser sine etterfølgere en enorm tillit. Vi blir satt til å forvalte verdens viktigste oppdrag, og vi blir utrustet med enorme åndelige ressurser for å kunne gjennomføre det. Også de ressursene kan misbrukes, derfor er det forunderlig at han tar sjansen, men han gjør det fordi han elsker oss, og tillit er en del av kjærlighetens innhold.

Dagens ‘manna’:

Tillit er en del av kjærlighetens innhold.

------------------------------------------
(1) 1 Joh 4:18
(2) På samme måte som Markus er den eneste som har med den litt «meningsløse» informasjonen etter at Jesus ble tatt til fange: «En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort.» Mark 14:51-52. Den eneste forklaringen på hvorfor dette er med er selvfølgelig at det Markus sitt eget vitnesbyrd.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” (1)
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre:

”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” (2)

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 25 år siden ga ut boka ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:

”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” (3)

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære ervirkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

Dagens 'manna':

Others (4)

-----------------------------
(1) “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
(2) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26
(4) Dette  var "hele" julehilsenen William Booth sendte per telegram til Frelsesarmeens offiserer på begynnelsen av 1900-tallet. Av kostnadshensyn skulle et helt budskap kokes ned til et enkelt ord. Ordet skulle oppmuntre, inspirere og gi retning. Ikke en lett oppgave for et ensomt ord. Likevel har "others" klart oppgaven.

Motivet for omsorg

Sist lørdag hørte jeg Sigurd Falkenberg Mikkelsens korrespondentbrev på P2. Han er en journalist jeg har dyp respekt for. Han snakket om det enorme dilemmaet han var i som journalist i møte med nød og elendighet i verdens konfliktområder. På den ene siden hans ønske som privatperson å hjelpe dem ham så med litt penger til livets opphold, og på den andre siden hans profesjonelle overbevisning om at en slik handling ville ødelegge for journalistisk arbeid på grunn av tiggingen det ville føre til. 

Dersom de fattige vet at de ikke får penger av journalister, vil de heller ikke be om det. Dessuten, sa Mikkelsen, visste han heller ikke hvilke konsekvenser det ville få for den unge jenta han omtalte dersom han skulle stikke noen kroner til henne. Det er utvilsomt et dilemma, og jeg følger hans logikk.

Det har alltid vært fattige, og omsorg for fattige er en religiøs dyd som settes høyt i mange religioner. Derfor kan det å vise en slik omsorg fort bli smittet av feil motiv. Motivet kan være ønsket om å framstå som from eller at en slik omsorg vil generere penger til virksomheten. Vellykkede predikanter som lever i luksus og har behov for legitimere sin tjeneste, starter gjerne et hjelpeprogram for å bedre på imaget. Var det image-bygging som også var motivet til Judas?

«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
Joh 12:5-6

Til syvende og sist er det umulig å vite hva som var det egentlige motivet. Johannes er igjen i kommentatorens rolle. Det er ikke Jesus som «avslører» Judas som en tyv. Dersom han tok av pengekassen, hvorfor ble han fortsatt vist tillit? Fikk han fortsette som kasserer av samme grunn som han fikk fortsette som disippel på tross at Jesus visste at han kom til å bli en forræder? Spørsmålene rundt Judas er alltid mange, men det jeg tar med meg inn i denne dagen handler om hva som er mine motiv for mine valg og handlinger. De er det kun jeg som kan svare for.

Dagens ‘manna’:

Mine motiv må jeg ta ansvaret for selv

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor gråter Jesus – 2

Jeg stanset for det samme spørsmålet i går, og det var tydelig at jødene som fulgte Jesus til Lasarus’ grav hadde funnet svaret på hvorfor Jesus gråt:

«Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
Joh 11:36

Selvfølgelig var Jesus glad i Lasarus, det hevdet også søstrene da de sendte bud etter Jesus, og jeg har kommentert dette i «Hvordan kunne de vite?» og jeg konkluderte med følgende påstand: Det fantastiske med Jesu kjærlighet er at den får dem som tar imot den til å føle seg unike. Derfor tror jeg heller ikke at Jesus gråt av kjærlighet til Lasarus spesielt, men av kjærlighet til alle mennesker som møter tap og død. Og han gråter «med» ikke «for».

Samtidig kan det godt være at Jesus gråt av samme grunn som da han gråt over Jerusalem. «Gråtekonene» representerte jødene i Jerusalem. I evangeliene er det referert at Jesus gråt ved to anledninger – her ved graven til Lasarus og da han gråt over Jerusalem. I det siste tilfellet er det ganske klart hvorfor. Det ligger en stor smerte i utsagnet: «Jerusalem … Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine».

Er det akkurat manglende samling om evangeliets kjerne som den sørgende gruppen representerer. Samling om at «den dag kommer, ja, den er allerede nå» gjelder alt som hører troen til. Det gjelder alt fra gjenfødelse, via tilbedelse til oppstandelse. Flere i gruppen hadde grepet mye i tro, men kanskje ikke mysteriet med «allerede nå». Dersom oppstandelse for den troende er et «allerede nå» kan det også ha vært tilfellet for Lasarus. Kanskje han derfor skulle fått lov til å «hvile i fred»?

Dagens ‘manna’:

…allerede nå!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor gråter Jesus -1

Sist onsdag var jeg om en flott kveld på Bryne med oppstart av nytt alpha-kurs. Det var middagsservering, innledning til tema med påfølgende samtale i grupper og kaffe.

Jeg delte tanker om temaet «Hvem er Jesus», og fokuserte på Jesus som historisk person, menneske og Gud. Med tekstboka som utgangsbok var det ikke vanskelig å knytte noen av tankene opp til «dypdykket» jeg holder på med i Johannes-evangeliet. Kapittel 11 sier veldig mye om Jesus både som menneske og Gud, og dagens veldig korte vers viser en side ved Jesus som de fleste oppfatter som menneskelig:

«Jesus gråt»
Joh 11:35

I kombinasjon med å «fnyse av sinne» er dette verset et tydelige uttrykk for følelser og temperament og derfor blir de gjerne trukket fram som menneskelige sider ved Jesus. Men dersom mennesket er skapt i Guds bilde, hvorfor skal det da være slik at noe er «menneskelig» og noe er «guddommelig»?

Jeg tror svaret er enkelt. Det vi våger å kjenne oss igjen i kaller vi menneskelig, mens det som virker uoppnåelig kaller vi guddommelig. Til det siste hører for eksempel «hellig». Det var nettopp for å bryte ned dette skillet at «Ordet ble kjøtt». Gud ble menneske – ikke for å viske ut sin guddommelighet eller vår menneskelighet, men for å gjenopprette bildet av enheten mellom seg og oss. 

Derfor er utsagnet «Jesus gråt» mer et bilde på Gud som gråter med oss i vår skrøpelighet, enn et uttrykk for Jesu menneskelighet. Sånt sett har Bjørn Eidsvåg fanget inn noen viktig i sangen som er blitt så viktig for så mange: «Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg». Han kan ikke gråte «for oss» fordi han allerede har gjort alt for oss. Det er i dette perspektivet han gråter med oss, fordi han vet at det som forårsaker tårene her i tiden er beseiret.

Dagens ‘manna’:

Han grine med meg fordi han allerede har gjort alt for meg

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Omsorg eller nysgjerrighet?

Det er en hårfin grense mellom oppriktig omsorg og menneskelig nysgjerrighet. Jeg trenger egentlig ikke vite noe for å vise omsorg for en person som har det vondt. Dersom det ikke er noe så konkret som at en person trenger mat eller liknende som jeg kan gjøre noe med der og da, er det opp til den «omsorgssøkende» å bestemme graden av åpenhet og informasjon.

Vi ble kjent med skikken med «gråtekoner» da vi bodde i Chisinau. Naboen vår døde og han lå i gangen i åpen kiste mens noen satt og gråt hos ham i to døgn (ja – det var høylytt gråt også gjennom nettene). Den tredje dagen ble han båret utenfor blokka der alle kunne ta farvel, før han på lasteplanet på en bil ble kjørt til sitt siste hvilested – hele tiden i åpen kiste med «gråtekonene» rundt seg. 

Dette var en tradisjon vi var vitne til mange ganger. Noen ganger var jeg også med til gravlunden og som alle de andre mennene, måtte jeg også kaste noen skuffer med jord på kisten. Visst hadde jeg omsorg, men du verden så nysgjerrig jeg var også. De må ha hatt det på samme måte jødene som kom til Maria og Marta:

Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
Joh 11:31

Det kan godt være at det var oppriktig omsorg. Jesus reagerte på «opptoget» da han så dem, men det står ikke hvorfor han reagerte så sterkt som han gjorde – derfor må jeg holde det åpent. Men det jeg tar med meg i dag er viktigheten av hele tiden å være bevisst mine egne motiv.

Dagens ‘manna’:

Nysgjerrighet forkledd som omsorg er dårlig trøst.

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En god spasertur

Jeg liker en god spasertur – ja, det kan gjerne være en løpetur også. Det er alltid moro å vite hvor lang turen har vært. I løpet av ei uke kan det bli en del kilometer til sammen. Illustrasjonsfotoet er tatt under kveldsturen sist torsdag. Stavanger ligger vakkert til. 
Målet med en tur kan være selve turen. Ofte er det slik at det å være underveis kan være et mål i seg selv. Men slik var det ikke for dem som tok en spasertur i dagens vers:

Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
Joh 11:18-19

Som tidligere nevnt er Johannes opptatt av detaljer. Ofte kan de virke helt uvesentlige. Men når vi vet at 15 stadier er ca 2,8 km er det nyttig kunnskap. Det var med andre ord ca 30 minutters hurtig gange fra Jerusalem til Betania, og det er forklaringen på at det var mange som kom for å gråte sammen med Marta og Maria. 

Men hvem var det som kom? Jo, «jødene». Det er det «navnet» Johannes bruker på gruppen som hadde et ambivalent forhold til Jesus. Noen av dem trodde ham og noen mente at han burde steines. Jesus skulle altså igjen møte en sammensatt gruppe – og kanskje noen av dem hadde kommet ned nettopp av nysgjerrighet fordi de antok at Jesus også ville komme til vennene sine?

Er ikke det akkurat grunnen for å oppsøke et sted der venner av Jesus samles? For tro om ikke Jesus dukker opp også? Det er verd en god spasertur.

Dagens ‘manna’:

Der Jesu venner er, der er også Jesus

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ideell eller kommersiell omsorg?

I går var det sosialstyremøte på HK. Det er tid for anbud på flere virksomheter. De ideelle organisasjonene konkurrerer med kommersielle og offentlige driftere. Hvem vil vinne anbudsrunden?

I en av våre virksomheter opplevde vi en kort periode at det ble litt lavere belegg fordi kommunen hadde startet et konkurrerende tilbud. Det ble betjent av vektere fra Securitas. Jeg har som tidligere nevnt her på bloggen, jobbet noen år i Securitas og har mye bra å si om vaktselskapet, men det er vakthold de er gode på. Omsorg er ikke det første ordet som dukker opp når jeg skal beskrive firmaet. I så fall må det være «omsorg» for materielle verdier – for det er de gode på. Det merket nok også brukerne av omsorgstilbudet, for det varte ikke lenge før det var fullt igjen på FAs institusjon.

En slik «omsorgsforskjell» er det i følge Jesus mellom gjeteren og leiekaren:

For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.

Joh 10:13

Omsorg er et nøkkelord for Jesus, og det som er viktig for ham, er viktig for hans etterfølgere. Frelsesarmeen i Storbritannia har fra tid til annen en kampanje under navnet: "For God's sake care!" - det er kjernen av hva det handler om.

Dagens ‘manna’:

Omsorg bruker ikke taksameter

------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes