Mester-tanker og takter

Det er ikke så ofte jeg ser sport på TV, men ‘Mesternes mester’ prøver jeg å få med meg. Hva som driver toppidrettsutøvere og historiene om hva som har inspirert dem, er mer interessant enn selve konkurransen. Gårsdagens program handlet om å tåle smerte og hadde overskriften ‘helvetesuka’, og jeg tror de fleste som lever med smerte ville valgt den bort dersom de kunne. Samtidig tror jeg at alle som ønsker å nå et mål, vil oppleve smerte i en eller annen form.

Etter den skrekkinngytende opplevelsen av frykt for smerte som gjorde at jeg besvimte på mitt første besøk hos tannlegen som seksåring, måtte jeg lære hvordan jeg skulle håndtere besøkene i framtiden – det er jo noe som er en del av livet. Å tenke: «Det går over!» var en nyttig strategi.  

Jeg vet ikke hva Aksel Lund Svindal tenkte da han satte rekord i antall lengder med 120 kilo med sandsekker hengende på kroppen. Kanskje var det tanken på at det går over?

Jeg vet ikke hva mesternes Mester tenkte da han bar bort verdens synd (1), men Jesaja profeterte at han var «en mann av smerte» (2).

Det er frivillig å delta i et underholdningsprogram som inneholder smerte, men det er umulig å leve uten smerte. Vi husker ikke hvor smertefullt det var å bli født, men når vi ble utsatt for de siste press-riene før det endelig gikk over, var samtlige punkt på den lille babykroppen utsatt for et trykk tilsvarende 40 kilo. 40 kilos trykk på en liten baby i mange minutt, er nok verre enn noen minutter med 120 kilo sandsekker for en voksen mann. Jeg har full respekt for det Aksel gjorde på skjermen i går, men det var nok tøffere for ham å bli født.

Jeg opplever det som et privilegium å få lov til å kalle meg et Guds barn. Det er frivillig det også, men det innebærer en ny fødsel, og den kan være smertefull. De smertene forsvinner i den dype gleden over det nye livet. Men det nye livet fører også smerte med seg. 

Albert Orsborn uttrykker en smerte i refrenget på en av sine sanger: ‘Except I am moved with compassion, How dwelleth Thy Spirit in me?’ – som direkte oversatt blir «Om jeg ikke røres av medfølelse, hvordan kan da din Ånd bo i meg?» (3)  

Da Mesteren kom til stedet hvor han mettet 5000, står det: 

«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem»

Matteus 14:14

Det er en smerte å se lidelse, hunger og nød i verden. Dersom den føder et engasjement for å gjøre noe for å lindre nøden, erstattes smerten med gleden over forvandlingen som skjer når behov blir møtt i Jesu navn.   

-----------------------------

(1) Johannes 1:29
(2) Jesaja 53:3
(3) Sangen har en god norsk gjendiktning, men mister dette aspektet i refrenget, som går slik:

Å, rør ved din ild ved mitt hjerte
Og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til
Min Frelser, å, gi den til meg.
#131 i FASB 2010

 Jeg har gjort et forsøk på en alternativ oversettelse til norsk