Å vite at vi trenger de rike – et skritt på reisen

ENGLISH
Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:

Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
Matt 27:57-58

Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:

De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død
Jes 53:9a

Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!

-----------------------------------------
(1) Se «Hvem kan bli frelst og hvordan»

Førjuls-shopping og en slant til julegryta?

Det er et lite flatterende bilde Johannes tegner av seg selv og sine medvandrere under det siste måltidet de hadde sammen med Jesus. Jesus har sagt rett ut at en av dem kom til å forråde ham. De har fått vite at den som får brødstykket er forræderen. Da Judas har tatt imot brødstykket, oppfordrer Jesus ham til straks å gjøre det han vil gjøre. Og så leser jeg:

Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
Joh 13:28

Det hadde vært forståelig dersom de ikke skjønte hvordan forræderiet skulle utføres og at det skulle ende med korsfestelse, men Johannes fortsetter med å avsløre hva noen av dem trodde Jesus ba Judas gjøre: Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden*, eller at han skulle gi noe til de fattige (v 29) (her ligger den litt tynne assosiasjonen til overskriften).

Her er det snakk om noe så dramatisk som et forræderi, og så er det noen som tror at det handler om en om innkjøp til høytiden eller gaver til de fattige. Og i tillegg er det blitt natt. Til og med i denne dramatikken dukker bruken av ironi opp. Dette er tross alt 2000 år siden og det var neppe snakk om «før-høytidsåpne» butikker med stengetid kl 24:00.

Kanskje det er en repetisjon av undringen fra nattmøtet med Nikodemus: «Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?» (Joh 3:12)
Jeg ønsker ikke å sette likhetstegn mellom tro og forståelse, men de to tingene har det til felles at det handler om å se en sammenheng. Forståelsen ser en sammenheng mellom empirien og tidligere erfaring, mens troen ser en sammenheng mellom mysteriet og tidligere erfaring. Uansett disiplene skjønte på dette tidspunktet svært lite av det som foregikk både i den fysiske og den åndelige verden.

Dagens ‘manna’:

Er det mulig å fatte at jeg er 100% borger av to verdener?

----------------------------------
* En av flere bekreftelser på at det ikke var påskemåltidet som var det siste måltidet Jesus hadde med disiplene. Se også Joh 18:28
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Fattigdom

«De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Joh 12:8

Dette verset er utfordrende. Sier Jesus at det alltid vil være fattige?

Det kan være én tolkning, men det kan også være at han ikke så noen løsning på den utfordringen i sine tilhøreres samtid. 2000 år senere, kan det virke som om den første tolkningen er det rette. Selv med millenniums løftet, er det lite som tyder på at vi klarer å få til en rettferdig fordeling.

Som kristen kjenner jeg at det gudgitte forvalteransvaret inkluderer omsorgen for de fattige og marginaliserte. Derfor er jeg også komfortabel med Frelsesarmeens forståelse av sitt oppdrag.

Men hvordan det skal skje til enhver tid er et vanskelig dilemma. Jeg er ikke i tvil om at den beste jeg kan gjøre er «det» som bidrar til at den fattige kan hjelpe seg selv til å komme ut av sin situasjon, men det er ikke like lett å vite hva «det» er. Hvis ikke også «det» ligger i verset? 

Tenk om Jesus det sier skal tolkes: «Meg har dere ikke alltid, men "jeg i de fattige" er alltid hos dere»? Dersom dette er en riktig tolkning (som stemmer veldig godt med doms-kapittelet i Matteus 25), vil den beste hjelpen jeg kan gi være å behandle den fattige som jeg ville behandlet Jesus: Jesus har jeg inviterte inn i mitt liv slik han inviterer meg inn i sitt. Det er litt av en utfordring.

Dagens ‘manna’:

Det dere har gjort mot en av mine minste har dere gjort mot meg.

.......................................
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvem er kritikkens adressat?

Når det reises kritikk er det alltid viktig å spørre hvem eller hva som er kritikkens mål. Kritikken Judas reiste om sløsing av en kostbar nardussalve som heller kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige, er et glimrende eksempel på at det faktisk kan være uklart hvem kritikken er myntet på. Jesu reaksjon kan tyde på at de tilstedeværende hadde en klar oppfatning om hvem som var adressaten:

Men Jesus sa: «La henne være!»
Joh 12:7a

Selv om kritikken like mye kan ha vært rettet mot Jesus som ikke stoppet sløsingen, er det veldig sannsynlig at Maria straks bebreidet seg selv for det hun hadde gjort: «Jeg burde ikke satt Jesus i en så vanskelig situasjon!» En kritiker kan altså ramme noen han ikke ønsker å ramme selv om kritikken i utgangspunktet kan være berettiget.

Men si nå at Judas hadde kvinnen som adressat for sin kritikk, og tenk om Jesus til og med var enig med ham i synet på at det var ufornuftig sløsing, ville ikke Jesus uansett ha sagt: «La henne være!»?

Jeg tror det. Igjen ser Jesus til hjerte, til motivet. Akkurat der og da hadde Maria grepet noe som kanskje ingen andre i rommet hadde grepet. Hele hennes fokus var på Jesus og det han i nær framtid skulle gjennom. Jesus så hva hun hadde sett, og da er det rom for å handle etter hjertet i stedet for å følge hjernen. 

Disiplene oppdaget det gradvis. Og når Jesus tar Peter opp til eksamen med spørsmålet «Elsker du meg?» svarer han «Ja, Herre, du vet» og tredje gang han svarer på det samme spørsmålet, tilføyer han ordet «alt».

Kanskje var Maria 100% trygg midt i kritikken – kanskje hun eide overbevisningen om at Jesus «vet alt»?

Dagens ‘manna’:

Trygt å vite at Han vet alt! 

………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Motivet for omsorg

Sist lørdag hørte jeg Sigurd Falkenberg Mikkelsens korrespondentbrev på P2. Han er en journalist jeg har dyp respekt for. Han snakket om det enorme dilemmaet han var i som journalist i møte med nød og elendighet i verdens konfliktområder. På den ene siden hans ønske som privatperson å hjelpe dem ham så med litt penger til livets opphold, og på den andre siden hans profesjonelle overbevisning om at en slik handling ville ødelegge for journalistisk arbeid på grunn av tiggingen det ville føre til. 

Dersom de fattige vet at de ikke får penger av journalister, vil de heller ikke be om det. Dessuten, sa Mikkelsen, visste han heller ikke hvilke konsekvenser det ville få for den unge jenta han omtalte dersom han skulle stikke noen kroner til henne. Det er utvilsomt et dilemma, og jeg følger hans logikk.

Det har alltid vært fattige, og omsorg for fattige er en religiøs dyd som settes høyt i mange religioner. Derfor kan det å vise en slik omsorg fort bli smittet av feil motiv. Motivet kan være ønsket om å framstå som from eller at en slik omsorg vil generere penger til virksomheten. Vellykkede predikanter som lever i luksus og har behov for legitimere sin tjeneste, starter gjerne et hjelpeprogram for å bedre på imaget. Var det image-bygging som også var motivet til Judas?

«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
Joh 12:5-6

Til syvende og sist er det umulig å vite hva som var det egentlige motivet. Johannes er igjen i kommentatorens rolle. Det er ikke Jesus som «avslører» Judas som en tyv. Dersom han tok av pengekassen, hvorfor ble han fortsatt vist tillit? Fikk han fortsette som kasserer av samme grunn som han fikk fortsette som disippel på tross at Jesus visste at han kom til å bli en forræder? Spørsmålene rundt Judas er alltid mange, men det jeg tar med meg inn i denne dagen handler om hva som er mine motiv for mine valg og handlinger. De er det kun jeg som kan svare for.

Dagens ‘manna’:

Mine motiv må jeg ta ansvaret for selv

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tilbake til «fattighuset»

Det er tidlig fredag morgen, og jeg er tilbake med blogginnlegg. Vanligvis skriver jeg bloggen en dag i forkant, men i dag kommer den direkte. Det er siste dag i ferien, og de «gamle» (hvem nå de måtte være) ville sannsynligvis brukt uttrykket «Nå er det striskjorte og havrelefse igjen». Det betyr vel egentlig tilbake til nøysomhet og hverdagens utfordringer, tilbake til rutinen, og det er mye positivt med det.

Jeg skal også tilbake til dypdykket i Johannesevangeliet og regner med at det tar et år før jeg begynner på en annen av Bibelens bøker. Og jeg starter med å dra tilbake til «fattighuset» - et sted Jesus ofte vendte tilbake til.

De fleste som leser Bibelen er klare over at forstavelsen «Bet» betyr «hus» og at Betlehem betyr «Brødhuset»*. Forstavelsen «Bet» finnes i flere stedsnavn – også i det som sannsynligvis betyr «fattighuset». Jeg skal til Betania:

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.
Joh 11:1

Det er litt usikkerhet om betydningen av «ania», men mange mener at roten henviser til fattig eller elendig, blant annet for at det skal ha vært et almisse-hus i landsbyen som lå rett utenfor Jerusalem. Ikke så rart at det var dit Jesus også tok tilflukt. Han assosierte seg alltid med de aller svakeste – ikke bare for å gi dem noe, men ved å bli som dem – altså ved å være en mottaker.

Dersom jeg skal kunne gi med et helt hjerte, må jeg også kunne ta imot med et helt hjerte. Jeg må til Betania for å gi. Jeg må til Betania for å ta imot. Jeg må tilbake til «fattighuset». Det er godt at det er «striskjorte og havrelefse» igjen.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg er der hvor jeg både kan få og gi!

-------------------------------------
* Se "Fra Nasaret til Betlehem"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

… og hvem bryr seg…

… om dem som blir kastet ut?

Svaret er opplagt, men det kan jo være greit å bli minnet om.

Hvorfor?

De aller fleste av oss havner i den båsen en gang eller to i løpet av livet. Det kan skje tidlig. Barn har sine «ekskluderingsmetoder». Jeg har tidligere nevnt min søster som var syv år da vi flyttet til Opstad på Jæren. «Hvis du vil leiga med okke må du snakka sånn så me gjære!» var den klare meldingen fra hennes jevnaldrende medsøstre. Det kan skje i skolen, idrettslaget, jobben, menighet, partiet, ja, jeg tror det skal mye til for å unngå at det aldri skjer.

Men da er han der:

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham…
Joh 9:35

Det står ikke direkte at Jesus oppsøkte ham, men for meg står det mellom linjene. Det var hans natur å lete opp dem som var kommet bort enten det skyltes egne valg eller andre menneskers manglende visdom. Sånn er det bare med den saken.

Det er ikke så ofte jeg legger linker til youtube, men jeg nyter å høre sangen «Someone cares» som kornett-solo. Det er en av de virkelig vakre Frelsesarmemelodiene – og når jeg lytter til den, tenker jeg på den enkle sannheten i

Dagens ‘manna’:

Jesus bryr seg om meg!

----------------------------------
* Dagens illustrasjon er av Joey Velasco

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tre julefilmer som bro

Sist søndag hadde jeg appell på to Heimelaga julekonserter i Kroken kjørke. Da bygde jeg bro mellom ”Nordnorsk julesalme” og ”En stjerne skinner i natt”. På den første konserten bygde jeg bro med julekort. I den andre med julefilmer:

Fra Trygve Hoffs vakre salme tok jeg utgangspunkt

Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem.

1 A Christmas Carol (en julefortelling)

Charles Dickens viser på en fantastisk måte at historiens rike hovedperson Ebenezer Scrooge, egentlig er den fattigste av alle. Selv om de fattige rundt opplevde harde ”rier” og ”slet med å karre seg fram” – hadde de sett noen verdier som Ebenezer Scrooge ikke hadde sett. For ham var det langt til Betlehem, men han så lyset og kom dit.

2 Merry Christmas Mr. Bean

Ekteparet satt i fengsel. Det var nok der de hadde den hardaste ria, og slet med å karre seg frem. Men de så lyset, møtte Jesus, og ble radikalt frelst. Men de så også noe mer. I et syn så de at de skulle tjene Gud i en hær uten våpen. Kona hadde til og med sett uniformene deres, men visste ikke hvem de var eller om det i det hele tatt eksisterte en slik hær – inntil hun så ”Merry Christmas Mr. Bean”. Da Mr Bean kom ut av kjøpesenteret stod ”Hæren uten våpen” og spilte. ”Der er de jo” sa hun til mannen. Jeg møtte dem for et par måneder siden. De er nylig blitt offiserer i Latvia. Det var langt sør til Betlehem, eller øst til Daugapils der de står i et fantastisk arbeid i en sterkt voksende menighet.

3 The King’s speech

Er egentlig ikke en julefilm, men den handler om George VI hardeste ri – hans talefeil. Filmen viser hans strev med å karre seg frem, men på mange måter når han sitt Betlehem i en ”Juletale” på et tid da hans nasjon opplever sin hardeste ri – julen 1939 hadde de akkurat erklært krig som skulle føre til den 2. verdenskrig. At en man med en alvorlig talefeil skulle holde en av historiens mest berømte taler er et under. Han siterte blant annet: ”Og jeg sa til mannen som stod ved årets port: ”Gi meg et lys så jeg kan gå trygt inn i det ukjente.” Og han svarte ”Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg”.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Joh 1:9

Broen er bygget mellom to salmer, mellom Norge og Betlehem, mellom jorden og himmelen:
Nå er Guds himmel nær.

Vår lange vandring er over;
stjernen har stanset her.

Dagens ’manna’:

Stjernen har stanset her!

Er det mulig?

… men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. ¹

Det er Paulus som kommer med denne tilsynelatende selvmotsigelsen, men jeg tror at jeg forstår hva han mener. I tillegg gir han meg et konkret bibelsk belegg som bekrefter oppdagelsen jeg gjorde da vi bodde i Europas fattigste land: Kun den er fattig som ikke har noe å gi bort.

Glede og dyp fattigdom er en gripende kombinasjon. Jeg har sett mye av det. Det viktigste er kanskje at kun den som har opplevd dyp fattigdom kan forstå en annen i samme situasjon, og han vet hva som skal til.

Arnulf Øverlands utsagn kunne vært skrevet for et slikt møtepunkt: Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Paulus var opptatt av dette. I apostlenes gjerninger skriver Lukas at Paulus siterer et Jesus-utsagn som ingen andre av NTs forfattere har tatt med: «Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»²
Det er mulig, og jeg ønsker også å være en som alltid har noe å gi!

¹ 2 Kor 8:1-6
² Apg 20:35