Viser innlegg med etiketten Åpenbaringen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Åpenbaringen. Vis alle innlegg

lørdag 3. januar 2026

Det beste ligger alltid foran oss . . .

Det er den første lørdagen i et nytt år. I går var det julefest på Frelsesarmeen. Det var nydelig å se så mange barn og unge og noen av oss som har levd en stund var også der og gledet oss sammen med dem. For oss godt voksne hender det nok at vi tenker at det beste ligger bak oss, men for oss som tror, ligger det beste alltid foran oss.

Skaperen av «Narnia-universet» og en fantastisk formidler av det kristne håpet, C.S. Lewis, sa det på sin måte: «Du er aldri for gammel til å sette enda et mål, eller drømme en ny drøm!»

For å holde meg i hans ‘univers’, kan jeg si at Løven av Juda er min Konge*, og i pinse-beretningen har jeg bibelsk belegg for å tro og oppleve det som Peter siterte fra profeten Joel:

«I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.»
Apostelgjerningene 2:17

I forventning til det, holder jeg 
«urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast» 
Hebreerne 10:23

Postet på FACEBOOK

* Åpenbaringen 5:5

søndag 22. desember 2024

Immanu-El

Dagens evangelietekst er Matteus 1:18-25 som inkluderer fortellingen om engelen som åpenbarer seg for Josef i en drøm og forteller ham hva som har skjedd og Matteus forteller hvorfor med referanse til det Herren hadde talt til profeten Jesaja:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.

Vers 23

Navnet består av to hebraiske ord: Immánu («med oss») og El («Gud»). Tanken går umiddelbart til misjonsbefalingen og løftet «og se jeg er med dere alle dager…!» som avslutter Matteus-evangeliet.

Det er hele evangeliet i et nøtteskall:

Gud er for oss og med oss alltid.

Det er også konklusjonen i en av «klagesangene» til Gowans. Uansett hvordan dagen er, er ImmanuEl alltid med meg – en ‘salig visshet’ - OK det er litt ‘kanaan-språk’ – men det må være lov. Det er tross alt jul!

lørdag 10. februar 2024

Skaperens signatur . . .

De siste par årene har jeg ‘filosofert’ ganske mye over musikkens guddommelighet. Jeg har delt tankene både med musikere og brukt noe av det som illustrasjon i små og store forsamlinger. 

Jeg tror f.eks. ikke at det er tilfeldig at det er 12 toner i en kromatisk skala, og at det er septimen (Guds tall er 7) som skaper bevegelse i musikken. Det blir alltid mange kommentarer i etterkant.

I en kort helgerefleksjon kan jeg ikke gå i dybden, men dette er noe som fortsatt jobber i meg, og jeg kommer nok til å skrive mer utfyllende om det i en eller annen form.

Egentlig får man sagt mye om det også i et lite vers, og som så ofte før synes jeg at Gowans klarer å uttrykke det jeg tenker på sin unike måte.

I dag har jeg fri, og da setter jeg meg nok til pianoet og lar de guddommelige tonene skape bevegelse i en lovprisning av ham som ga oss musikken: 

Verdig er du, vår Herre og Gud,
til å få pris og ære og makt.
For du har skapt alt,
ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åpenbaringen 4:11
 
– kanskje han kommer til å signere mysteriet med «vel’signelse’»?

Måtte du oppleve hans velsignelse der du er akkurat nå!

lørdag 30. desember 2023

Omgitt av engler


Danseband-musikk har aldri stått på mine spillelister, men det må ikke tolkes slik at jeg aldri får med meg sanger og tekster fra den sjangeren.

I 25 år har det vært mulig å høre sangen: 

«Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen».

En fin låt med en OK tekst, men jeg har aldri trodd at engler bare finnes i himmelen. 

Jeg tror at både synlige og usynlige engler alltid er i min umiddelbare nærhet. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. 

Da Johannes fikk åpenbaringen på Patmos, falt han på kne og ville tilbe engelen som hadde vist ham alt som skulle skje, men engelen svarte:

«Gjør ikke det! 
Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. 
Gud skal du tilbe!» 
Åpenbaringen 19:10

Engler, enten de er fysisk synlige eller ikke, er tjenere. Jesus sa at: 

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, 
men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 
Markus 10:45

I dag takker jeg Gud for at det finnes slike tjenere – slik også Gowans gjorde da han skrev sine vers.
_________________________________

Her er et par ekstra eksempler fra bibelen som viser at vi har engler rundt oss:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
Salme 91:11
 
Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.
2 Kongebok 6:15-17

lørdag 30. november 2019

Det blir alltid frukt av liv

I forrige ukes refleksjon: «Kilden til det nye livet», fokuserte jeg på hvor viktig det er å være rotfestet i Kristus, som også er Ordet. Han er roten som vil leve for alltid. I det siste kapittelet i Bibelen deler Johannes åpenbaringen han har av Livets tre, og Jesus som stadfester at han er roten (1).

Vi vet at grener kan brytes av et tre, og noen ganger kan det til og med virke som om hele treet faller. Når vi tenker på bildet av for eksempel vintreet, er det viktig å huske at livets rot aldri kommer til å dø. Etter at Jesaja hadde sitt dramatiske møte med Herren i templet, og svarte på kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» (2), sendte Gud ham med en ganske nedslående beskjed til et forherdet folk. Det handlet om at de nesten ville bli utryddet. Men et bilde fra naturen ga dem nytt mot: Når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen, så skytes det nye skudd. Trøsten er at:

Stubben skal være en hellig sæd.
Jesaja 6:13b
Den hellige sæden, er menneskene (ætten) som fortsatt er i kontakt med livets rot.

Da er det naturlig å vende tilbake til min begrensede erfaring som ‘tømmerhugger’ som jeg skrev om i forrige uke. Jeg vet at det ikke bare er på terebinter og eiketrær at det vil vokse nye trær fra stubbene. Flere av treslagene vi har rundt huset vårt på Brødsjø vil skyte nye spirer fra stubben med mindre jeg ødelegger roten. Siden jeg ‘høster’ trærne som ved, lar jeg vanligvis roten få leve, fordi jeg vet at det som lever gir frukt. Det er ikke for ingenting at området hvor huset ligger bærer navnet ‘Rønninggrenda’. Rønning er bokstavelig talt prosessen der nye trær vokser fra stubber som fortsatt får liv fra rota (3).

Jeg er kommet så langt i livet at jeg vet at de fysiske begrensningene ikke blir mindre ettersom årene går. Alderen krever sitt og noen fysiske ‘kvister’ vil bli svake eller brekke av, men jeg sier som Paulus:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Korinterbrev 4:16
Han som bor i meg, er livets rot, og fra Ham henter jeg næring som fornyer mitt indre menneske dag for dag. Derfor forventer jeg at det vil være frukt i og av livet mitt til den dagen jeg møter Frelseren ansikt til ansikt! Dette er utelukkende Hans verk, og ikke min prestasjon. Det betyr at hvis frukten fortjener ære, så tilhører den Ham alene!

Dagens ‘manna’:

Frukten av livet er Hans verk!
---------------------------------
(1) «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»
Åpenbaringen 22:16
(2) Jesaja 6
(3) Åndelig sett, ber jeg om å få bo i Rønninggrenda hele tiden! 

lørdag 16. mars 2019

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10


«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 
... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 

... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:
Frelst for å frelse & Frelst for å tjene
---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

lørdag 19. januar 2019

Bønn er mye mer enn ‘bare’ å be...

I forrige uke delte jeg noen tanker om bønn, og jeg tok med et opprop fra general Brian Peddle (1) som også inneholdt et kall til bønn. Hvis du leste det innlegget, vil du sannsynligvis huske at jeg ba deg om å reflektere over dette verset i løpet av uken:



Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Luk 11:9-10
Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme – en såkalt ‘pleonasme’. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om

Å lete!

Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om

Å banke på!

Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se for eksempel liknelsen om enken og dommeren (2). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Ikke særlig populært for dem som ble forstyrret, men det var både spennende og morsomt for 9 årig gutt. Som barn i bønnelivet, hente det ofte jeg gjorde det samme - og det hender nok fremdeles at jeg synes jeg kan høre Vårherre si: "Du har det travelt nå, Jostein!" - når jeg går idet døra åpnes. 

På mange måter bankes det på begge sider av døra (3). En viktig del av bønnelivet er at Herren også ønsker å komme inn hos meg, og han har ikke for vane å gi opp!

Dagens ‘manna’
Bønn er å banke på og bli der til døra åpnes.
-------------------------------------------
(1) «Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 
General Brian Peddle
(3) Åpenbaringen 3:20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

mandag 3. april 2017

Å vite hva bønn er – et skritt på reisen

ENGLISH
Det kan være at noen tenker at ‘alle vet vel hva bønn er’? 

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og jeg har mye å lære av bønn og kontemplasjon gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Jesus berørte mange viktige tema i undervisningen mens han og disiplene dro opp til Jerusalem, og jeg har stadig minnet om at det egentlig ikke handler om ett, men mange skritt for å trenge inn i hvert enkelt emne. Det er definitivt min erfaring når det gjelder bønn. Reisen har vært lang og den er ikke ferdig.
«Men dette slaget drives bare ut ved bønn...»
Matt 17:21
Sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (1)

Da lærte han dem først Herrens bønn, men fortsatte med:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Luk 11:9-10 (2)
Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme – en såkalt ‘pleonasme’. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om
Å lete!
Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om
Å banke på!
Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se for eksempel liknelsen om enken og dommeren (3). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Bønn er å banke på og bli der til døren åpnes. 
På mange måter bankes det på begge sider av døren (4). Det er også en del av bønnelivet at Herren vil inn til meg, og han gir ikke opp han heller!

Dagens ‘manna’

Jeg har alltid mer å lære om bønn
-------------------------------------------
(1) Luk 11:1
(2) Også gjengitt i Matt 7:7-8
(3) Luk 18:1-8
(4) Åp 3:20

søndag 1. januar 2017

Første nyttårsdag - en ny start!

ENGLISH
Mange liker tanken på en ny start, og noen ser den første dagen av et nytt år som en slik mulighet. 

I Guds rike er det første nyttårsdag hver eneste dag. Det nye livet i Kristus er slik. Jeg får lov til å begynne pånytt hver eneste dag.

Gud skaper alltid noe nytt. Skapelsesberetningen viser det. Et av Bibelens siste løfter sier det samme:

Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
Åp 21:5
Det er en del av Guds vesen. Det er en del av «Jeg er». Han som alltid er, er han som gjør alle ting nye. Det gjelder i dag, og alle dager:
* Du kroner året med dine gode gaver,
dine spor flyter over av rikdom
Salme 65:12
Dagens ‘manna’:
Han som gjør alle ting nye er med meg inn i det nye året!
Velsignet nytt år til deg hver eneste dag av 2017!
----------------------------------

fredag 19. august 2016

Det handler om ånd

Overskriften kan virke som en selvfølgelighet, men det er pussig hvor lett det er å glemme den sannheten når vi snakker om helliget. Vi blir så lett fokuserte på atferd, men:
Hellighet handler om Guds ånd og menneskets ånd – altså min ånd. Helt fra Bibelens første side kan vi lese om Guds ånd:
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
1 Mos 1:2
Det var nettopp den tilstedeværelsen som la grunnlaget for liv. Hellighet er ikke noe jeg gjør, hellighet er noe jeg lever. Det som handler om ånd, handler om liv. Det var den samme livgivende ånd som blåste liv i det første mennesket, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Ånd går som en rød tråd gjennom Bibelen helt til den siste siden:

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Åp 22:17
I denne finalen er det interessant å se at Åndens og brudens oppgave er blitt «ett» - noe som igjen viser at en av hellighetens intensjoner er oppfylt.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er noe jeg lever!
--------------------------------------------

fredag 12. august 2016

Det handler om begynnelsen

Når jeg drikker fra hellighetens brønn, er det en god begynnelse. Gud er alle tings begynnelse og ende. Han er «alfa og omega». Hele hellighetsbegrepet har som er en forutsetning at Gud selv er hellig. Det er solid bibelsk støtte for å hevde at Gud er hellig – for eksempel:

1. Gud vitner om sin hellighet
Herren sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
3 Mos 19:1-2
2. Engler og åndelige vesener bekjenner at Gud er hellig
Natt og dag roper de uten stans:
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den allmektige,
han som var og som er og som kommer.

Åp 4:8
3. Mennesker vitner om hans hellighet
Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»

Jes 6:5
Han som kalte dere, er hellig.
1 Pet 1:15
Alt som handler om hellighet hviler på det faktum at Gud - begynnelsen - er hellig!

Dagens ‘manna’:
Det er en veldig god start
-----------------------------


lørdag 23. april 2016

Så blir de stående disse tre…


Det er litt av en finale, finalen på kjærlighetskapittelet. Det er også finalen på determinativene der overskriften inneholder både pekeordet «disse» og mengdeordet «tre». Ettersom disse bestemmeordene er den siste ordklassen, er det også finalen på to måneder med smakebiter på «Troens grammatikk». Dermed vet du litt om det som forhåpentlig blir til ei bok i løpet av året.

Men tilbake til «de tre». Paulus skriver:

Så blir de stående, 'disse tre': tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13:13
Og hva kjærlighet er, er blitt åpenbart av disse tre som blir stående:
Fader, Sønn og Hellig ånd. Den eneste sanne Gud som alltid er.
Så blir de stående «alle disse» som er i Ham, for da den eldste spurte Johannes:

«'Disse' som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
Åp 7:13
Johannes ble svar skyldig, og den eldste måtte forklare:
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone…»
Åp 7:14b
Dette er evangeliet i et nøtteskall. Dette er målet for troens grammatikk: Vissheten om å være blant "disse" som blir stående. Da er jeg også omringet av troen, håpet og kjærligheten.

Dagens ‘manna’:

Å være blant "disse" som blir stående
----------------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

onsdag 9. desember 2015

Rykk tilbake til start!

Det var marerittet i barndommens brettspill å trekke et kort som sa: «Rykk tilbake til start». Stigespillet hadde også sine farlige ruter som gjorde at jeg "falt" helt tilbake. Men det er ikke alltid dumt å ta en tur tilbake til utgangspunktet:
La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen.
1 Joh 2:24
I Åpenbaringen kommer Johannes med en profetisk hilsen til menigheten i Efesos som går i samme retning: Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! (Åp 2:4-5a)

Det er veldig fort at det vi holder på med som kristne blir noe vi gjør i stedet for noe vi er. Jeg tror at «de gjerningene du gjorde før» ikke nødvendigvis refererer til noe menigheten ikke gjør lenger, men at det tidligere var drevet av kjærlighet, av livet. 


Det er også kjernen i dagens vers, det som har vært i meg siden jeg tok imot evangeliet må bli værende i meg, for det er det som gjør at jeg også blir værende i Sønnen og i Faderen. Egentlig er det der jeg ønsker å starte hver dag – ved utgangspunktet. Da går turen mot målet så mye lettere, også turen mot denne dagens mål: At Han er i meg og jeg i Ham slik at mennesker blir berørt av Ham. 

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva utgangspunktet er!
----------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

onsdag 16. september 2015

Det samme spørsmålet

Selv om det blir lange dager med mye tankevirksomhet knyttet til utfordringer i forbindelse med å etablere Frelsesarmeens hovedkvarter for Øst-Europa i et nytt land, prøver jeg å lese litt russisk hver kveld for å friske det opp. Magna dukker ned i landets offisielle språk og tar seg av rumensk. Vi bruker flere hjelpemidler. Nå finnes det også mye god språkundervisning på apper. Det er gjerne de samme spørsmålene som kvernes igjen og igjen, og det er veldig lærerikt. 

Johannes har for vane å repetere eller kopiere en setning eller et poeng. Det skjer også i beretningen om Maria Magdalena:
I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
Joh 20:14-15
Jesus stiller det samme spørsmålet som englene stilte noen øyeblikk tidligere. «Hvorfor gråter du, kvinne?» Det kan være at Johannes ønsket å vise at englene er Jesu tjenere og at de ikke gjøre eller sier noe han ikke ville sagt. I Åpenbaringsboken har englene en sentral rolle, men kun som tjenere (1), og det at de sitter der for å ta seg av de besøkende til graven og møte dem slik Jesus ville møtt dem, er en flott tanke. 

Men at spørsmålet gjentas er også et signal om at Maria får enda en sjanse. Han med en herlighet som er full av nåde og sannhet, viser den herligheten i dette møte: Full av nåde og sannhet. At hun tar ham for å være «gartneren» er interessant, og jeg kobler det umiddelbart til liknelsen om gartneren som ber om «nåde for fikentreet uten frukt» og ber om vingårdseieren om å gi det et år til – en ny sjanse (2). Men i og med at den liknelsen ikke står hos Johannes, er det lite trolig at det ligger noe annet i informasjonen, enn at Johannes har hørt Maria vitne om feiltakelsen.

Selv om Maria fremdeles ser engler, ser Jesus, så griper hun likevel ikke hva som har skjedd, men det gir henne enda en mulighet til å bekjenne sin omsorg. Og – jeg tror Johannes legger mye dybde i siste leddet av den bekjennelsen: «så skal jeg ta ham med meg». Det er kjernen i evangeliet. Når et menneske finner Jesus, så tar han Jesus med seg for alltid. Johannes hadde opplevd det selv!

Dagens ‘manna’:

Jeg har funnet Jesus og har han alltid med meg!
------------------------------------------
* Et typisk søndagsskole-bilde - gjerne med henvisning til Salme 91:11
 
(1) Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»  Åp 19:10 
(2) Luk 13:6-9

onsdag 5. august 2015

Livets vann – et bilde på Den hellige ånd

I en serie om bilder på Den hellige ånd, har livets vann – eller det levende vann, en selvfølgelig plass. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen er ikke koblingen mellom vannet og Den hellige ånd nevnt helt konkret (1), men ut fra sammenhengen er det den enkleste forklaringen at det er Ånden Jesus sikter til.
Noen kapitler senere er det ikke lenger tvil om hva det handler om:
På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»
Den hellige ånd som «drikkes» skal også flyte fra oss. Bildet av Den hellige ånd som noe «flytende» kommer også til uttrykk i profetien som siteres på pinsedagen:
I de siste dager skal det skje, sier Gud,at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.Deres sønner og døtre skal profetere,de unge skal se syn,og de gamle skal drømme drømmer.Selv over mine slaver og slavekvinnervil jeg i de dager øse ut min Ånd,og de skal tale profetisk.Apg 2:17-18

At Ånden er noe som «øses ut» passer fint med tanken om å drikke seg utørst. Jeg tror ikke det betyr at jeg drikker en gang for alle, slik den samaritanske kvinnen antok (2), men snarere at kilden alltid er tilgjengelig. Derfor liker jeg så godt tittelen på Peter Haldorfs bok: «Drikk dypt av Ånden».
I følge Johannes er det noe som er med helt inn i evigheten. Det kommer til uttrykk i Åpenbaringens siste kapittel:
Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Dagens ‘manna’:
Jeg vil drikke dypt av den utøste Ånden!
-----------------------------------------
NB - det kan være at hun faktisk hadde forstått. Det er mye som tyder på at kvinnen (på tross av sitt levesett?) var dypt religiøs og at det var av religiøse grunner at hun gikk til denne spesielle "Jakobs brønn" langt utenfor byen. Kanskje det var andre brønner nærmere byen, som hun nå kunne bruke for å slukke den fysiske tørsten? Resten av fortellingen om kvinnen tyder på at hun faktisk forsto så mye at Jesus måtte korrigere seg selv i samtalen med henne, fra å si "Den tid kommer" ... fulgt opp av "ja, den er allerede nå" som en respons på kvinnens refleksjoner...

mandag 15. juni 2015

Gud er hellig

Det er flere grunner til at jeg i de neste ukene kommer til å ha fokus på hellighet.

For det første tror jeg at det eneste som kan gi evangeliet troverdighet i en sekularisert verden er mennesker drevet av en ekte, hellig kjærlighet.

For det andre er jeg opptatt av hellighet skal prege mitt eget liv.
For det tredje er det viktig for meg at undervisningen om hellighet holder seg frisk slik at jeg er klar til når som helst å ta oppdrag på det vi i Frelsesarmeen kaller "Brengle-institutt"*.

Gud er start og mål for alt. Han er ”alfa og omega” og derfor forutsetter et slikt emne at Gud selv er hellig. Det er et massivt bibelsk belegg for å hevde at han er hellig:

1. Han vitner selv om at han er det (f. eks. 3 Mos 19:2)
2. Engler og åndsvesener sier at han er det (f. eks. Åp 4:8)
3. Mennesker opplever at han er det (f. eks. Jes 6:5)
Det er også mysteriet i min relasjon til Far – han er så hellig og likevel så nær.
--------------------------------
* "Brengle-institutt" er et konsept der offiserer i Frelsesarmeen samles i en uke til bønn, innvielse og undervisning om hellighet. Instituttets navn kommer fra Samuel Logan Brengle som regnes som Frelsesarmeens fremste hellighetsforkynner.

onsdag 20. mai 2015

Sverd fra to verdener

Det er mye «sverd» i Bibelen, sverd som symboliserer denne verdens makt, og sverd som symboliserer Guds rikes kraft. I følge Lukas-fortellingen oppfordret Jesus disiplene til å ta med seg sverd da de dro til Getsemane. 

I min lille verden hører dette hjemme i «skuffen» for det som er vanskelig å forstå. Det var neppe Jesu mening at de skulle forsvare seg. Dersom det var hensikten hadde han neppe slått fast at «to sverd var nok»*. 

Jesus kan ha tatt med sverd som et tegn på opprør mot de ødeleggende kreftene. Hans referanse til profetien om at «Han ble regnet blant lovbrytere» (Jes 53:12) kan underbygge at det er et motiv.

Uansett fanget ikke Peter det poenget:

Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren!»
Joh 18:10-11a
Kontrasten mellom denne verdens sverd og Guds rikes sverd blir veldig synlig i denne lille hendelsen. Johannes gjør ikke en direkte kobling mellom Jesus som «Ordet», og Guds ord som et sverd slik Paulus gjør når han beskriver Guds fulle rustning og «Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6:17b). Eller Hebreerforkynneren som sier at «Guds ord er … skarpere enn noe tveegget sverd» (Hebr 4:12a).

Men når Johannes gjengir det han opplevde på Patmos, åpenbarer Jesus seg som en menneskesønn på en mektig måte. Blant annet forteller Johannes at det fra munnen gikk ut et skarpt, tveegget sverd (Jfr Åp 1:16). For Jesus etterfølgere er det Ordets sverd som skal erstatte verdens sverd. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod. Derfor måtte også øret til Malkos leges.

Dagens ‘manna’:

Jeg har kun ett våpen!
----------------------------------------------------
* Luk 22:38
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 11. november 2014

Er en profeti bindende?

Spørsmålet er relevant fordi Johannes uttrykker seg på en måte som kan tolkes som bindende:
For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt:
Herre, hvem trodde vårt budskap,
hvem ble Herrens arm åpenbart for?
Derfor kunne de ikke tro,
Joh 12:38-39b 
Jesus sa også at ord kan binde eller løse (se f. eks Matt 18:18), men det er også mye som tyder på at mennesker kan ta imot det de hører og gjøre noe med det slik at det påvirker profetien. Jonas budskap til Ninive er et eksempel på det. Han bar fram et budskap om at byen skulle ødelegges som førte til omvendelse og bot slik at byen ble spart (Jona 3).

Med andre ord kan utfallet av en profeti påvirkes av måten den blir tatt imot på. Det som utfordrer meg i dagens vers, er ikke selve profetien, men kommentaren til Johannes: «Derfor kunne de ikke tro!» Tross alt var det noen som trodde, men ikke alle. Derfor tror jeg han valgte å referere til dette verset, ikke bare som en trøst for den vantro som møtte Jesus mens han levde, men også for de situasjonene hvor kristne opplever at evangeliet blir avvist til enhver tid.

Når Johannes avslutter Åpenbaringen med å sitere Jesu løfte: «Ja, jeg kommer snart», responderer Johannes: «Amen. Kom, Herre Jesus!» - han gjorde noe med det han hørte.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil gjøre noe med det jeg hører!
----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 11. august 2014

Den gode nyheten

Disiplenes respons på Jesu opplysning om at Lasarus sov viser at det ble tatt godt imot:
Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.»
Joh 11:12
Selv om utsagnet er en misforståelse, er det helt riktig uansett om vi tenker konkret eller i overført betydning. Med andre ord en av de typiske «gjengangerne» i Johannes-evangeliet. Konkret vet vi at søvn er den «beste medisin» for en som er syk – ja, det er til og med blitt vanlig å legge alvorlig syke i kunstig koma for å gi kroppen hvile til å komme til hektene.

At noen sovner inn i overført betydning innebærer også en fullstendig helbredelse. Alt i evangeliet peker fram mot den endelige løsningen som er bedre. «Den nye vin er bedre» - det beste står igjen. Dersom Johannes skrev evangeliet etter åpenbaringen på Patmos, kan utsagnene og hendelsene han husket fra tiden Jesus vandret på jorden falt på plass og blitt fylt med mening nettopp på grunn av åpenbaringen:

«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Åp 21:4
Så «ja» - hvis Lasarus er sovnet, blir han nok frisk.

Dagens ‘manna’:

Det beste står igjen
-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 12. april 2014

Finnes det noen som er som aldri har vært?

Spørsmålet er interessant fordi det ved første øyekast virker utenkelig. Jeg er og jeg vet at jeg også har vært. Livet mitt startet en gang rundt månedsskiftet september/oktober 1955 og ni måneder senere så jeg dagens lys. Alt som eksisterer ble en eller annen gang i «historien» til – i går var vi altså, men i dag er vi.

Jesus topper dialogen med jødene med et utsagn som i deres ører var ren blasfemi:
«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
Joh 8:57-58
I denne sammenheng har Jesus aldri vært – han er den evige «jeg er». Derfor «er» han før Abraham var. For jødene er dette ensbetydende med Jahve.

Nå er det ikke slik at Johannes aldri omtaler Jesus i fortid. Allerede i prologens begynnelse skriver han: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1:1), og i Åpenbaringen uttrykker han det slik: «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige» (Åp 1:8).

Men avslutningen på denne dialogen er et klimaks. Med denne uttalelsen røpes det at det er Gud selv som åpenbarer seg i Jesus.
Jeg var, er og blir i Jesus.

Dagens ‘manna’:
Fordi han er, er jeg.
-------------------------------
* Elvis var i studio og spilte inn denne plata da jeg så dagens lys.
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes