Både Booth og Marx så den sosiale nøden

Jeg har akkurat bikket 70 og fordi jeg ble født i Norge, ble jeg ønsket velkommen som en kjærkommen borger på en offisiell flaggdag. Det samme året fikk jesuittene adgang til ‘det norske riket’ for første gang. 
 
For 40 år siden kom filmen ‘The Mission’ og den åpnet øynene mine for hvorfor de var så ‘farlige’. De var ikke farlige for mennesker generelt, men for de rike som mistet verdifull arbeidskraft. På mange måter representerte de en form for ‘marxisme’ – som inkluderte Gud som skapte og eier jorden.

William Booth flyttet til London i 1849 – det samme året som Karl Marx kom til London. Begge så de den sosiale nøden og at noe måtte gjøres for å bedre forholdene. I 2001 skrev Ann M. Woodall en doktoravhandling med tittelen: De fattiges armé: William Booth, Karl Marx og innflytelsen møtet med Londons ‘bunnfall’ (Residuum) fikk på deres tanker. I avhandlingen sammenligner hun deres konklusjoner i møtet med fattigdommen i Øst-London i et sosiologisk perspektiv. Marx med sin filosofiske og økonomiske bakgrunn, og Booth med sitt kall som han oppsummerte i sin siste tale 9. mai 1912:

 

«Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe, Så lenge små barn går sultne som

de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil

jeg kjempe, så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så

lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt.»

 
Det kristne menneskesynet er at alle mennesker har samme verdi fordi de er skapt i Guds bilde.
Det marxistiske fordi den grunnleggende humanistiske tanken er at alle mennesker er like.
Utfordringen der er at de forskjellige ‘ismene’ har det med å ende opp i at noen er «likere enn andre» jfr. George Orwells «Kamerat Napoleon». Vi ser det tydelig i ‘Trumpismen’ og ‘Putinismen’ – der begge lederne lener seg på den religiøse støtten de kan få, så lenge de får beholde makten.

Det er ingen overraskelse at Mímir og Sofie finner mye støtte for sosialistisk politikk i Bibelen – den er sterkt nærværende også i måten de første kristne delte alt med hverandre og med mennesker som trengte hjelp. Da blir det motivet bak som teller, og det er den gudommelig kjærligheten.

På trykk i Dagen 11. juli 2026. 

Postet på Facebook

 

I fokus: "Troens språk"

Jeg siterer ofte Karsten Isachsens utsagn: 

«Troen er ikke en prestasjon, men en reaksjon.» 

Jeg har lært meg en del språk, både fordi det er interessant og fordi jeg oppdaget at det var viktig å kunne snakke med mennesker i de landene vi har tjenestegjort i på et språk de forsto. 

 Det har hendt at jeg får spørsmålet når jeg snakker et annet språk enn morsmålet. «Hvilket språk tenker du på?»

 – Jeg måtte da svare: «Jeg tenker ikke på språk, språket er en reaksjon på omgivelsene.» Slik har det vært helt siden guttedagene. Da handlet det om dialekter. Så jeg mamma, snakket jeg Stavanger-dialekt, uten å tenke. Så jeg lekekameratene, snakket jeg den dialekten de brukte. «Je har kutte i guttua» på Rena, og «flada ut» i Mandal. Hvis språket ikke er en prestasjon av en «oversetter», men en reaksjon (jf. Isachsen), må troen også være et språk. Det språket er den guddommelige kjærligheten. 

For meg har den oppdagelsen gjort mye for min personlige tro, og det har også påvirket hvordan jeg formidler troen, både i samtaler og forkynnelse, og jeg har nå et ferdig manus til min neste bok. Jeg står i gjeld til mange troende forfattere som har vært inne på beslektet emner til det jeg tar opp, og jeg har sitert mange av dem også representanter fra fortiden som for eksempel Anselm av Canterbury som beskrev Gud på en måte som jeg føler meg hjemme i. For Anselm var Gud «den om hvem intet større kan tenkes». 

 Egentlig betyr det at hver tanke tenkt om Gud, begrenser hans storhet. Det kan få meg til å tenke at jeg bør slutte å skrive og forkynne i frykt for å begrense ham. Samtidig har oppdagelsen både av hva troens språk er, og grammatikken som er en naturlig del av tros-språket så vel som alle eksisterende språk, ført til at det bilde jeg har av Gud ikke har begrenset seg, men utvidet seg. 

I boka deler jeg også personlige erfaringer knyttet til de forskjellige sidene av tros-språket. Jeg leser gjerne teologiske akademiske lærebøker. Men det er godt å lese erfaringsbasert teologi. Frelsesarmeen er en lekmannsbevegelse – og vi ønsker å være det selv om mange offiserer i dag har god teologisk kompetanse. Det har også vært en del teologer ned gjennom historien, men William Booth, var opp tatt av Bibelens budskap måtte tolkes i hvordan vi lever våre liv. Da han kommenterte en ny bibeloversettelse i sin samtid, skrev han: 

 «Jeg ønsker å se en ny bibeloversettelse i menn og kvinners hjerter og liv.» 

Det sier jeg 'ja' og 'amen' til!

Er du renset i Gudslammets blod?

Fra begravelsen 29. aug. 1912

På denne dagen, 20. august 2022, er det 110 år siden William Booth ble forfremmet til herligheten – eller «dreg inn i himmelen» som er uttrykket Sigmund Skard bruker i sin oversettelse av Vancel Lindsays dikt “General William Booth enters into heaven”.

«Er du renset i Gudslammets blod?»(1)

Da William Booth ved en anledning ble spurt om hva som er Frelsesarmeens teologi er, svarte han kort og godt «Jesu blod». Det preget forkynnelsen helt til han døde, og 110 år etter hans død ber jeg om at frelsesbudskapet fortsatt må prege bevegelsen han startet.  

Spørsmålet «Er du renset i Gudslammets blod?» er vanskelig å forstå dersom du ikke har forkunnskap om hva det innebærer, men det handler om at du er så høyt elsket at Jesus gikk i døden for deg. Det handler om at:

Du er elsket!

Det er skrevet et musikkstykke til det nevnte diktet, og dette video-klippet fra 1999 er det den nylig valgte general John Gowans som deklamerer diktet, og jeg tør påstå at han gjør det med den samme overbevisning som William Booth selv. Om du ikke forstår alle ordene – vil du gjenkjenne spørsmålet "Are you washed in the blood of the Lamb?" – og  her er link til diktet på norsk. 

_________________________

(1) 1 Johannes 1:7

Innlegget ble også postet på FB i anledning "jubileet".  

Er Jesus synlig der jeg er? *

1. juledag 2020 hadde vi barn og barnebarn på besøk, og de to generasjonene etter oss to gamle hadde bestemt at vi skulle se premieren på animasjonsfilmen SOUL. Det hadde sannsynligvis ikke skjedd dersom jeg hadde bestemt programmet, men jeg ble sittende for å se sammen med de andre – og jeg ble revet med. Filmen åpner for mange eksistensielle spørsmål – og flere av scenene i filmen kan fungere som en døråpner for en god samtale.

Jeg kunne tatt med mange poeng, men har valgt en veldig kort dialog. Du ser hovedpersonen Joe som etter en ulykke svever i rommet mellom det store ‘etter’ og det store ‘før’ livet som menneske på jorden. Der møter han nummer 22 som er en fortapt sjel som enda ikke er blitt funnet verdig til å bli menneske og få en kropp fordi hun ikke har funnet ‘gnisten’.

Følgende samtale finner sted:

Joe: And what about you? I thought you hated Earth.
22: Yeah, I’m not stuck with a body. So I can go wherever I want. I’m a nobody, get it?

Ordspillet på engelsk om det å ikke ha en kropp – en body, som fører til at man blir en nobody – altså at man blir ‘ingen,’ forsvinner på norsk – men poenget at man er ingen dersom man ikke har en kropp på jorda står helt sentralt i hvordan jeg tolker evangeliet og oppdraget vi har fått.

Kanskje Gud tenkte: Dersom jeg ikke viser meg konkret og fysisk, forblir jeg abstrakt. I inkarnasjonen, da han ble menneske i sin sønn Jesus, åpenbarte Gud hvem han er. Men også som Jesus var han begrenset til én kropp. Så da Jesus døde som soning for alle mennesker og sto opp, brukte han de 40 dagene på jorda til å minne disiplene om at det kom til å skje enda en inkarnasjon etter at han hadde dratt opp til himmelen: Den inkarnasjonen skjedde ved at Den hellige ånd ble utøst over alt kjøtt, over alle mennesker, på pinsedagen. 

I dag er det anslagsvis to milliarder som defineres som kristne på jorda. Spørsmålet er om de er seg bevisste at de faktisk er Jesu kropp der de er. Hvis ikke blir Jesus en ‘nobody’ og da blir kristentroen en religion blant mange og ikke et sant, ekte nærværende liv som leves i en kropp i denne verden. Guds tanke er at det skal være én kropp representert i så mange fysiske kropper som mulig. Han vil være det han er: «Omni-present» «Allestedsnærværende» og han velger også å være det i oss!

Da John Wesley stod i hellighetsvekkelse på 1700-tallet fikk en av hans 48 standard taler tittelen: ‘No holiness, but social holiness’ – det finnes ikke en hellighet i isolasjon fra verden. Welsleys tale er knyttet til Bergprekenen hvor Jesus snakker om å være verdens lys og jordens salt og konkluderer: 

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! 

Matteus5:16

Wesley fortsetter: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den»

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, som opprinnelig var metodist, tok med seg dette med som en del av sin forståelse av evangeliet i den vekkelsen han stod i på 1800-tallet. Han beskrev det slik i en artikkel med overskriften «Frelse for begge verdener»: 

Jeg oppdaget at jeg hadde to frigjørende evangelier å forkynne - et for hver verden, eller rettere sagt: Ett evangelium som gjaldt dem begge.

Han argumenterte for at når et menneske blir en ny skapning i Kristus får de også styrke til å bli kvitt vaner som ødelegger og bryter ned – dermed får de også et nytt liv i denne verden. Frelsen gjelder dermed begge verdener.

Som en stadig påminnelse om dette, har jeg i de senere årene hatt et bilde på kontor-veggen. Midt i administrasjon og alt som ‘må gjøres’ i ledelsen av en stor organisasjon, trengte jeg bildet for å ikke glemme hva det egentlig handler om. Kanskje det er det ordet som sterkest oppsummerer oppdraget slik både Wesley og Booth tolket det: ANDRE!

Mot slutten av 1900-tallet opplevde vi at de troende fra forskjellige kirkesamfunn søkte mer sammen. Vi fikk en økende bevissthet om at Gud har bare én menighet, ganske enkelt fordi han bare har én kropp, og den kroppen har én hensikt, som inkluderer omsorgen for andre og som gjør at vi kan kjenne den sosiale smerten der vi bor som om den var vår egen.

Er Jesus synlig der jeg bor – inkludert i den sosiale smerten?

Grunnen til at # 22 ikke hadde blitt synlig, var at hun ikke hadde funnet ‘gnisten’ slik at hun hadde noe å leve for. Det er klart at det å gjøre godt mot andre mennesker kan bli en gnist og en drivkraft i seg selv – i Frelsesarmeen er vi glad for alle frivillige hjelpere som drives av et slikt motiv. Det er ikke noe galt i det. Jeg tror Gud elsker alt som er godt, men det gode kan ende opp med å bli en erstatning for det beste, dersom vi tror det beste er at mennesker blir kjent med sin Skaper og Frelser.

Nesten hver gang jeg pratet med Doktor Caraman på den mobile klinikken vår i Moldova, sa han: «Storebror» - hva hjelper det om jeg holder liv i pasientene et par år lenger dersom de ikke forstår hva det virkelige livet er og hvor det fører?

Vi har et evangelium som gjelder begge verdener. Gud tvinger ingen inn i sin kjærlighet, for det ville ikke vært kjærlighet, og Gud er kjærlighet. Den kjærligheten er gnisten som jeg trenger hver eneste dag for å bli synlig som Jesu kropp der jeg er. Den kjærligheten er det som overvinner alt. Den kjærligheten kan lindre sosial smerte og løfte mennesker på en høyere grunn, en klippe som ikke rokkes. Da blir Jesus synlig med sin kropp, enten du og jeg går alene eller vi står sammen som en samlet flokk av troende.

Etter å ha samtalt med person om kristentro over lang tid før han endelig grep evangeliet, var det første han sa da han kom igjennom til nytt liv: «Det budskapet dere har er jo livforvandlende ikke bare for mennesker, men for hele samfunnet. Hvorfor har dere aldri fortalt det til noen?» - jeg kunne bare svare: «Det er jo det jeg har brukt hele livet mitt til å fortelle» - og den gnisten er der fortsatt.

Jeg vil gjøre Jesus i synlig der jeg er! Ikke i morgen, eller neste uke. - Med mindre Gud ber oss vente i en konkret sak, er det alltid ‘nå’ som er den rette tid i Guds rik. Kallet til å være Jesus i verden gjelder ‘nå’ fordi vi lever i ham som aldri har vært, fordi han alltid ‘er’.

__________________________________

* Dette innlegget er en litt beskåret versjon av talen jeg holdt i Bønn for Oslo 6. jan. 2021 (Oslo Misjonskirke, Abildsø)

Å gjøre Gud kjent

Klikk på bildet 

I serien av helgebetraktninger på Facebook, stanser jeg i dagens video for disse versene:

«Jeg kjente ham ikke» sa Johannes døperen, «Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Johannes 1:33-34

«Han er den usynlige Guds bilde» skrev Paulus
Kolosserne 1:15

Og da Johannes skrev om at Gud åpenbarte sin kjærlighet ved han sendte sin sønn til verden for at vi skulle leve ved ham – kom han med denne utfordringen:

For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
1 Johannesbrev 4:17

Trykk på William Booth sitatet "Jeg ER et Guds trekk" for å lese mer om hva det kan bety.

Håndfaste tanker - og min begeistring for Magna

Sist torsdag var det mitt ansvar å lede «Forfriskende (digitale) minutter» for de ansatte ved hovedkvarteret, og det er klart at jeg benyttet anledning til å dele min begeistring for Magna. Jeg brukte ikke bildet, som er en klar påminnelse om at Magna kan være mer enn «kvinnen i mitt liv».

Bildet ble tatt i Ploesti i Romania i 2005. Jeg regner med at 'Magna Holding' er et selskap hvor det er investert verdier, så den eneste parallellen mellom de 'to' på bildet er navnet. Riktignok har jeg investert kjærlighet i Magna, og hun har investert kjærlighet i meg, og vi er takknemlige for avkastningen det har ført med seg, og har aldri hatt behov for å reinvestere. 

Men som antydet, handlet ikke torsdagens tanker om de to Magnaene på bildet. Torsdag var første dag i fastetiden, og i fasten går tankene mine til den Magna som jeg ble kjent med da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært interessert i historie, og det var spennende da jeg hørte om Johan uten land som måtte undertegne «Magna Carta Libertatum». 

Magna Carta ble skrevet på Latin og jeg lærte at det het "Det store frihetsbrev" på norsk. Det var et dokument som sa noe om de politiske rettighetene til frie menn, om forholdet mellom kongemakten (staten) og kirken og om hva som skulle være juridiske regler for nasjonen. Fremdeles er deler av det som ble vedtatt den gangen, fortsatt gyldig i brittisk lov. Det er med andre ord en slags grunnlov. På engelsk kalles det "The Great Charter of Freedoms".  

Carta, altså Charter, er det som får meg til å koble dette dokumentet med fasten, og den koblingen handler om William Booth. 

Som gutt, var det selvfølgelig spennende for meg at det var en slags kobling mellom William Booth og Johan uten land. Jeg tenkte jo på Robin Hood som kjempet mot den 'onde' Johan uten land fordi han fór hardt fram mot folket i Nottingham, noe hans bror, Richard Løvehjerte, ikke ville gjort i følge legenden og Robin Hood. Derfor tok han fra de rike og ga til deg fattige, og samlet støtte til kong Løvehjertes retur fra korstogene. At William Booth også 'tok' fra de rike og ga til de fattige og i tillegg kom fra Nottingham gjorde at det var enda en spennende kobling for en gutt, men koblingen til fasten oppdaget jeg mange år senere.  

Det er nemlig slik at i likhet med at England fikk sitt Magna Carta sitt 'Great Charter' - identifiserte William Booth Frelsesarmeens Great Charter i Bibelen - nærmere bestemt Jesaja 58 - og jeg siterer versene 6-8: 

Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri

og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

Dette er Frelsesarmeens Magna Carta eller «Frelsesarmeens grunnlov». Den definerer et oppdrag jeg er stolt av å få lov til å være en del av hele året, men som blir ekstra spesielt i fastetiden. Og jeg glemmer ikke ‘Libertatum’ – friheten gjelder de undertrykte, enten den er politisk, rasistisk, økonomisk motivert eller skyldes vaner som holder enkeltmennesker som slaver. Dette er faste, og den er både håndfast og står fast i all evighet.  Det finnes frelse – det finnes helbredelse også i dag!

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17

Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)

Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)

--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Link to the whole article in English.
(3) Min oversettelse:

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.

Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!

Lenke til den engelske originalen

Verden trenger brød!

Jeg husker Biafra-krisen (1). Forskere anser denne sultkatastrofen som den første humanitære krisen som gjennom TV-mediet klarte å skape engasjement over hele verden. Familien min hadde kort tid før krisen arvet et TV-apparat, og bildene av de sultne og magre barna hadde stor innvirkning på en 11 år gammel gutt.

Av samme grunn husker jeg også Kirkens Nødhjelps faste-boks med påskriften "BRØD for verden". Den kom som et svar på krisen i fasten i 1968. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre det jeg kunne for å fylle en innsamlingsboks. Verden trenger brød.

De romerske keiserne visste det, og ga folket brød og sirkus. Selv i Moldova, hvor vi har bodd i mer enn syv år, er brød delvis subsidiert av staten og blir solgt billig slik at de fattige i det minste har råd til et brød.

Jesus matet en store menneskeskare med fem brød og to fisker, og som et resultat fulgte mengden etter ham. Jesus stilte spørsmål ved motivet deres, og i diskusjonen han hadde med mengden sa han:

«Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Johannes 6:35

Hvis jeg ønsker å formidle Jesu liv til mennesker, er en av egenskapene ved livet hans at det møter menneskenes åndelige sult. Han er mat for livet.
William Booth argumenterte med at du ikke kan forkynne evangeliet for en person med tom mage. Det er fortsatt gyldig - fysisk mat må imidlertid alltid være fulgt av et tilbud om åndelig mat.

Albert Orsborn fanget dette i en vakker sangtekst: «Mitt liv er Jesu brutte brød» (2). Fordi, som Jesus er, er vi i denne verden (3). Så dersom han er i verden som "livets brød", da er vi det også.

Jeg blir matet åndelig når jeg møter kristne som deler sine troshistorier med meg, det er brød fra himmelen; og jeg ber om at de på samme måte blir matet når jeg deler min - og jeg vet av erfaring at ikke-troende også liker å høre en god troshistorie.

‘Manna’

... er brød fra himmelen hver dag!

--------------------------
(1) Se: Mer info her

(2) Min oversettelse:

Mitt liv er Jesu brutte brød
Hans vin - min kjærlighet
Et dekket bord, med kjærlig glød
blir mat for evighet:
For mennesker som er i nød
og søker sikkerhet. 

Mitt alt er i min Mesters hånd,
velsignelse Han sår.
Slik ledes jeg av Jesu Ånd
og ut i verden går
til dem som er i syndens bånd
hvor motløsheten rår.

La meg få være lik et frø
som ned i jorden går.
Der vil jeg, Jesus, med deg dø
men underet består:
Jeg reises opp som livets brød
og sammen med deg går.

(NB Marit og Helge Myklebust har en vakker nynorsk oversettelse på # 434 i Frelsesarmeens sangbok 2010)

(3) 1 Johannes 4:17b

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

Engaged for others

The last ten weeks I have focused on the call to ‘Be Ready’, which is the first part of General Brian Peddle’s ‘Call to Mission’ (1). Today I start with the call to ‘Be Engaged’ (2)

Here are some selected quotes with this focus:

“You are my witnesses,” declares the Lord, “and my servant whom I have chosen …”Isaiah 43:10a

“Therefore go and make disciples of all nations …” says Jesus
Matthew 28:19a

“… we cannot help speaking about what we have seen and heard.” says Peter
Acts 4:20b

The Spirit and the bride say, “Come!” And let the one who hears say, “Come!” says John
Revelation 22:17a

“I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” says John Wesley (3)

‘Others!’ says William Booth – and that says it all.

‘Manna’ for today:

Saved to Save & Saved to Serve

---------------------------------
(1) Call to Mission - NOW!
(2) A CALL TO SERVE: Serving others must be our missional priority. We must value officership, local officership, soldiership, adherency and junior soldiership, recognising too that The Salvation Army’s many employees and volunteers are key to fulfilling our tasks.
A CALL TO WORSHIP: We should celebrate God’s redeeming love through our worship, seeking culturally-relevant ways to join together in praise and thanks., as we reach out to and welcome people.
A CALL TO CONFIDENCE IN THE GOSPEL: As we share the good news of the gospel, we must recognise its power for salvation and transformation. Through the power of the Holy Spirit, people can be released from everything that stops them reaching their God-given potential.

(3) In ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* The picture is the cover page of Harold Hill’s book – hereby recommended.

Hva driver meg?

Det er et veldig interessant spørsmål. Mange kristne forfattere har bidratt med viktige tanker rundt tematikken. Gordon MacDonald satte det 'å være drevet' opp mot 'det å være kalt' (1). Han har definitivt et poeng - en kalt person følger Mesteren; en drevet person kan lett løpe foran ham. 

Gud 'driver' aldri noen mot deres egen vilje; jeg kan imidlertid bli så ambisiøs på Guds vegne at det kan slite meg helt ut. Det kan selvfølgelig også være positivt å ha driv. Rick Warren har skrevet en flott bok om hvor viktig det er å være hensiktsdrevet (2).

For ti måneder siden skrev jeg om «Fire faktorer som påvirker bevegelse» og plasserte «Lidenskap og pasjon» som den første drivkraften. Denne uken har jeg lest om Nehemja og beundret hans ledelseskvaliteter enda en gang. Den første kvaliteten jeg ser er at han ble drevet av lidenskap.

Da Nehemja mottok nyheten om at jødene, som hadde overlevd fangenskapet i eksil og vendt tilbake til Jerusalem, var i stor i ‘stor ulykke og vanære’ på grunn av byens tilstand, ble hjerte hans fylt med sorg, men også med brennende lidenskap (3). Sammen med lidenskapen kom det også en overbevisning om at dette nå var hans ansvar å gjøre noe med. 

Hvis det er noe jeg brenner for, da ønsker jeg å engasjere meg. Jeg kan ikke sitte og bare se på at andre involveres eller at ingen gjør noe i det hele tatt. Ekte lidenskap vil føre til handling, og en slik drivkraft er en god ting.

Vi finner denne lidenskapen hos banebrytende åndelige ledere. Pasjon førte Jesus til korset. Lidenskap gjorde at Paul skrev:

Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 
Rom 9:3

Med andre ord var Paulus villig til å ofre sin egen frelse hvis det kunne redde hans eget folk. En lignende lidenskap finner jeg hos mennesker som John Knox som brant for folks frelse og ba: «Gi meg Skottland, ellers dør jeg».

Lidenskap gjorde at Catherine Booth ropte: «Aldri!» da kirkelederne ville sette restriksjoner på Williams tjeneste. Lidenskap gjorde at den gamle William Booth proklamere: «Jeg vil kjempe til siste slutt!» i sin aller siste tale (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være drevet av Jesu lidenskap

--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: ‘Ordering Your Private World’ se Tidsforvaltning
(2) Rick Warren: "Målrettet liv” NB Jeg har skrevet en serie refleksjoner bygd på Målrettet liv

(3) Nehemja 1:3-4
(4) "Så lenge kvinner gråter..."

What drives me?

It is a very interesting question, and many Christian authors have addressed it. Gordon MacDonald contrasts to be driven with being called (1). He definitely has a point – a called person follows the Master; a driven person can run ahead of Him. God never drives anybody against their own will; however, I can be so ambitious on God’s behalf that it can wear me out. There is also something positive with having a drive. Rick Warren has written about the importance of being driven by a purpose (2).

Ten months ago I wrote about “Four factors influencing movement” and mentioned “Passion” as the first driving force. This week I have been studying Nehemiah and his leadership once again. The first quality I see in his leadership, is that he was driven by a passion.

When Nehemiah received the news that the Jews who had survived the exile and returned to Jerusalem were in great trouble and disgrace because of the state of the city, his heart was filled grief, but also with burning passion (3). With the passion, came a kind of conviction that this was now his responsibility. If you are passionate about something, you have to be involved yourself, you cannot sit and only watch others being involved. Genuine passion will drive me into action, and that is a good thing.

We find this passion in ground-breaking spiritual leaders. Passion drove Jesus to the cross. It made Paul write:

For I could wish that I myself were cursed and cut off from Christ for the sake of my people, those of my own race, the people of Israel.
Rom 9:3-4a

In other words, Paul was willing to sacrifice his own salvation if it could save his own people. A similar passion can be seen in people like John Knox who prayed: “Give me Scotland, least I die”.

It made Catherine Booth cry: “Never!” when the leaders of the church put restrictions on William’s ministry. It made the old William Booth proclaim in his last sermon: “I will fight to the very end!”

‘Manna’ for today:

I want to be driven by my passion for Jesus

--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: “Ordering your private world”
(2) Rick Warren: “Purposedriven Life” & “Purposedriven Church”
(3) Nehemiah 1:4

For en tid som denne – tanker etter et generalvalg

Under den formelle åpningen av Frelsesarmeens høye råd der de 108 frammøtte delegatene skiftet status til medlemmer, ble vi minnet om hva som er rådets eneste funksjon og oppgave: 

«Dere skal velge en general ‘for en tid som denne’» sa stabssjefen, kommandør Brian Peddle, med referanse til det valget dronning Ester måtte gjøre for sitt folk (1).

Som forberedelse til denne viktige hendelsen hadde jeg blant annet lest John Larssons bok ‘Inside a High Council’ (2). Det er ikke et valg i den forstand at det drives valgkamp – hovedfokuset er å søke Guds ansikt og kjenne Åndens ledelse. Jeg opplevde at dette også er en realitet. Ingen forsøkte å påvirke meg til å støtte et kandidatur. Jeg var overlatt til bønn – også for det jeg mente var viktig for det Gud hadde lagt på mitt hjerte ‘for en tid som denne’.

Selv om det i Frelsesarmeens ordrer og regler fra 1888 står helt klart at ‘både menn og kvinner er kvalifiserte for alle ranger, stillinger og ansvarsområder i Armeen’ (3), har dessverre ikke gifte kvinner hatt de samme muligheter som menn.

Som barn av offiserer visste jeg at min mor hadde lederegenskaper og kvalifikasjoner som var fullt på høyde med min fars. Dette fungerte greit på korps, men da FA hadde behov for min fars kvalifikasjoner utenfor korps, måtte min mor kjempe for å få noe å gjøre. Da jeg selv giftet meg, var jeg klar over at jeg ble velsignet med en kvinne med mange talenter. I alle år har jeg vært redd for at Frelsesarmeen skulle grave dem ned. I løpet av de 42 årene som har gått siden jeg ble offiser, har jeg gang på gang blitt fortvilet over manglende bruk av de ressursene som gifte kvinner har. Det har blitt bedre, men mange steder i verden er det fremdeles langt igjen.

Av den grunn var det et bønneemne for meg at det ved dette høye råd skulle nomineres en gift kvinne som kandidat til general.

Det skjedde – Halleluja, 

og det skjedde mer som var viktig. I 2010 var jeg i Kenya som ansvarlig for et Brengle-institutt. Der møtte jeg en flott offiser og bror i Herren, og jeg tenkte at han var en flott åndelig lederskikkelse, ikke bare for Frelsesarmeen i Afrika, men for hele verden. Han ble også nominert.

Jeg har ved flere anledninger skrevet at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (4). Det bibelske belegget for dette har jeg blant annet i dette verset:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Jeg tror nominasjonene var en profetisk stadfestelse, og jeg tror at kommandør Brian Peddle er en leder som kan føre dette videre som General. I snart tre år har han vært min linjeleder, han er en tydelig kommunikator og åpen for råd og er bevisst på at uten Gud kan han ingenting gjøre. I tre år har jeg bedt for ham og Rosalie, og det vil ikke bli mindre bønner i tiden som ligger foran. Bønn er en nøkkel til alt vi gjør. Vi bygger Guds rike, ikke vårt eget! 

Må Guds velsignelse og salvelse være over den nye Generalen!

---------------------------------
(1) Est 4:14

(2) Se: Info in English

(3) Se: «Noen av mine beste menn er kvinner» 
(4) Se: «Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?» 

‘…without us God will not’

The headline is the last part of St. Augustine’s famous saying:

‘Without God we cannot, but without us God will not!’

There is substantial Biblical support for the first part of the quote. In the parable of the vine Jesus focused on the importance of bearing fruit and stated:

apart from me you can do nothing.
John 15:5b

There is no doubt that God can without us. When the Pharisees asked Jesus to rebuke the disciples who praised him when he entered Jerusalem on Palm-Sunday, Jesus answered:

“Listen—if they were silent, the very rocks would start to shout!”
Luke 19:40

However, Augustine was right, God wants to work in us and through us (1). Many years back I listen to a devotion by Bill Himes on the proclamation “No rock is going to cry in my place!” – a man who has dedicated all his talents and all that he is to God, has credibility when he makes a statement like that (2). William Booth had the same conviction and dedication, that is why he could say: “I am a move of God!”.

When I think about “a move of God”, a chess-board is the first image that pops up in my mind. During my first year at the Training College in 1974, the second year Cadets of the Soldiers of the Cross session prepared a drama for their commissioning in Royal Albert Hall. The drama followed the music of the piece "The Holy War" (3) played by The International Staff Band, while the cadets acted a game of chess symbolising the fight between good and evil. 

The performance was powerful. However, the spiritual war is not a performance, it is real. Without God we cannot, without us God will not. We are a move of God in the world in our time, and that means war with the weapons of love. The terrible beauty of the cross, is its testimony about love conquering evil. That testimony is still the content of God's moving in and through his followers 2000 later.

‘Manna’ for today:

A move of God, will always be a move of love.

-------------------------------------
(1) See: The revolutionary third move
(2) Bill Himes is a composer and song-writer. His song “All that I am” is sung all over the world.
(3) Brass-enthusiasts will know this beautiful and demanding piece of Ray Steadman Allen written for the Salvation Army’s Centenary Celebration in 1965.

Jeg er et Guds trekk

I forrige uke opplevde vi på en sterk måte Guds nærvær under offisers-konferansen i Øst-Europa. Forrige gang alle offiserene i territoriet deltok på denne typen arrangement, var i 2013, så det var en velsignelse å få mulighet til å møtes på en slik måte igjen. Gjestene våre, kommandørene Heidi og Brad Bailey, kom som et frisk pust fra Herren og delte fra sin kunnskap, erfaring og sine hjerter på en måte som velsignet og utfordret oss alle. Temaet for konferansen var knyttet til fokuset vi har på momentum, og i en av sesjonene kommenterte Brad dette sitatet fra William Booth:

«Jeg venter ikke på Guds trekk;
Jeg er et Guds trekk!» (1)

En viktig del av DNAet til Jesu disipler er fanget opp i denne uttalelsen. Gud sendte sin Ånd som en impuls. En disippel som beveger seg i respons til impulsen, blir «Guds trekk» i denne verden!

Paulus var veldig tydelig på sin identitet «i Kristus», men han fokuserte også på det faktum at Kristus levde i ham:

«…jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg».
Gal 2:20

Under konferansen i forrige uke brukte vi sangen "Vi er Jesus i vår tid!" (2), som jeg skrev i 2014 sammen med kommandør Dick Krommenhoek (3). Teksten prøver å fange mysteriet det er at du og jeg er Jesu kropp i verden i dag. Den logiske og radikale konsekvensen av denne sannheten er at vi blir «Jesus» i vår tid akkurat der vi er.

På pinsedagen fortok Gud et trekk på en slik måte at jeg ikke trenger å vente på et ‘neste’ trekk – for det trekket er meg og alle som lar seg bevege av ham. Når vi har mottatt Den hellige ånd, lever han i oss, og da kan vi si:

Dagens ‘manna’:

Jeg er Guds trekk!

---------------------------------
(1) Det engelske ordet ‘move’ (se teksten på bildet) kan oversettes både som verb og substantiv. Det kan bety en bevegelse, et trekk, en forflytning mm.

(2) Jesus i vår tid
Når Jesus kommer gående i gata hvor jeg bor
vil nok naboene synes han er kjent.
Et underlig mysterium for alle oss som tror:
Det er meg, det er meg han har sendt.

Vårherre har en strategi
en tidløs metafor:
Vi er «Jesus» (3x)
i vår tid,
der vi bor.

Når Jesus tar en sjanse på å bruke deg og meg,
er det rett og slett et under at han tør.
Men han har også lovet oss å gå den samme vei
Så han vet, så han vet hva han gjør!

Om Jesus dukket opp en dag og pratet som min bror,
hva blir svaret mitt om Jesus spurte meg:
Når du går gjennom gata di på stedet hvor du bor,
Ser de meg, ser de meg gjennom deg?

(3) Notene til sangen

“I am a move of God!”

Last week God blessed us richly during the Officers’ Development Conference in Eastern Europe. The last time all officers in the territory took part in this kind of event was in 2013, so it was great to have an opportunity to meet in this way. Anointed by The holy spirit, our guests, Commissioners Heidi and Brad Bailey, shared from their knowledge, experience and hearts in a way that moved us all. The theme for the conference was related to our focus on momentum, and in one of the sessions Commissioner Brad shared this quote from William Booth:

“I am not waiting for a move of God; I am a move of God!”

A vital part of the DNA of a disciple of Jesus is captured in this statement. God is the impulse, and a disciple moves on that impulse and becomes ‘a move of God’!

Paul was very clear that his identity is in Christ, but also focused on the fact that Christ lived in him:

… it is no longer I who live, but Christ lives in me; and the life which I now live in the flesh I live by faith in the Son of God, who loved me and gave Himself for me.
Gal 2:20

During the conference last week, we used the song “We are Jesus in our time!” (1), which I wrote in 2014 together with Commissioner Dick Krommenhoek (2). The text tries to capture the mystery that you and I are his body in the world today and the radical conclusion is that we therefore become ‘Jesus’ in our time right where we are.

On the day of Pentecost God moved in such a way that I do not need to wait for another move. When we have received The holy spirit, he lives in us and we can all say:

‘Manna’ for today:

I am a move of God!

------------------------------------------
(1) Jesus in our time

When Jesus comes to town and passes down my local street, 
Will my neighbours even notice the event?
Yet there's an awesome mystery that all believers meet:
It is me, it is me he has sent!

Our Master has a strategy,quite radical, by far:We are 'Jesus' (3x) In our time, Where we are.

When Jesus takes the risk of using me and you today,
I can hardly understand it, but he dares!
Thank God, he's also promised he will guide us on our way,
So I know, so I know that he cares.

When Jesus asks me to reveal his love for all to see,
Will my answer be reliable and true?
'When I walk through your town' he asks 'wherever you may be,
Will they see, will they see me in you?'

(2) Link to the sheet music

“Sunt o mișcare a lui Dumnezeu!”

Săptămâna trecută, Dumnezeu ne-a binecuvântat din plin în timpul Conferinței de Dezvoltare a Ofițerilor din Europa de Est. Ultima dată când toți ofițerii de pe teritoriu au luat parte la un astfel de eveniment a fost în 2013, așa că a fost minunat să avem ocazia să ne întâlnim în acest fel. Unși de Duhul Sfânt, oaspeții noștri, Comisarii Heidi și Brad Bailey, și-au împărtășit din cunoștințele, experiența și inimile lor într-un mod care ne-a mișcat pe toți.

Tema conferinței a fost legată de accentul pus pe impuls, iar într-una din sesiuni comisarul Brad a împărtășit acest citat al lui William Booth:

„Nu aștept o mișcare a lui Dumnezeu;
eu sunt o mișcare a lui Dumnezeu!”

O parte vitală a ADN-ului unui ucenic al lui Isus este capturată în această declarație. Dumnezeu este impulsul, iar ucenicul se îndreaptă spre acel impuls și devine „o mișcare a lui Dumnezeu”!

Pavel a fost foarte clar că identitatea sa este în Hristos, dar s-a concentrat și pe faptul că Hristos a trăit în el:

… şi nu mai trăiesc eu, ci Cristos trăieşte în mine, iar viaţa pe care o trăiesc acum în trup o trăiesc prin credinţa în Fiul lui Dumnezeu, Care m-a iubit şi S-a dat pe Sine Însuşi pentru mine.
Galateni 2:20

În cadrul conferinței am cântat „Suntem Isus!” (1), pe care l-am scris în 2014 împreună cu comisarul Dick Krommenhoek (2). Textul încearcă să surprindă misterul că și voi și eu suntem trupul Lui în lumea de astăzi și concluzia radicală este că, prin urmare, devenim „Isus” în vremea noastră, chiar acolo unde suntem.

În ziua Cincizecimii, Dumnezeu s-a mișcat în așa fel încât nu mai trebuie să aștept o altă mișcare. Când am primit Duhul Sfânt, el trăiește în noi și putem spune cu toții:

„Mana” pentru astăzi:

Sunt o mișcare a lui Dumnezeu!

------------------------------------------
(1) SUNTEM ISUS!
Când mă-ntâlnesc
Cu oamenii oriunde și oricând –
Oare văd ceva în mine deosebit?
E un mister, descoperit pentru orice creștin:

Că Isus printre ei m-a trimis!
În lume-aceasta să fim El!
Prin noi El este viu –
Suntem Isus!
Suntem Isus!
Suntem Isus
Chiar aici și acum!

E-un mare risc să fiu reprezentatul lui Isus –
Greu de priceput, Dar este voia Lui!
El mă călăuzește Și mereu cu mine e,
Doar să știu Că eu sunt Solul Lui!

Răspund eu oare ”Da!” La provocarea lui Isus
Să iubesc cu-adevărat oamenii Lui?
Atunci, când mă-ntâlnesc cu ei oriunde și oricând
Vor vedea negreșit Chipul Lui?

Traducere română Victoria Lalak

(2) Link către note

Identitet, lidenskap og pasjon

Jeg tror ordet ‘lidenskap’ er i ferd med å miste terreng til fordel for ‘pasjon’ i språket vårt, og jeg vet ikke om alle umiddelbart ville forstå spørsmålet «Hva er din lidenskap?» eller for den del «Hva er din pasjon?» - jeg tror det fortsatt er mulig å spørre «Hva brenner du for?» (1). Jeg liker det uttrykket. Vi er forskjellige personligheter, men du trenger ikke å være utadvendt for å brenne for noe. Jeg kjenner innadvendte mennesker som er lidenskapelig engasjerte i det de er opptatte av.

I forrige uke fokuserte jeg på ‘tunger av ild’ som satte seg på disiplene på pinsedagen. Når mennesker skal bevege seg i samme retning mot et felles mål, er det en forutsetning at de kan kommunisere på et felles språk. Forvirringen i Babel er et eksempel på hva som kan skje når folk ikke forstår hverandre (2). På pinsedagen mottok folk en tunge, et språk som på en måte opphever Babels språk-forvirring - plutselig kunne de forstå det de hadde lært og de kunne formidle det på en forståelig måte. Det var et samlende språk av ild, av lidenskapelig kjærlighet og pasjon som åpnet innsikt i guddommelige sannheter.

Når jeg leser om William Booth, ser jeg en veldig lidenskapelig person. Hvis jeg kunne ha spurt ham hva hans pasjon var, er jeg sikker på at han ville ha svart "Verden for Gud!" eller ganske enkelt "Sjeler!". Jeg er også overbevist om at denne brennende lidenskapen holdt ham i bevegelse mot målet gjennom hele livet. Det jeg brenner på, vil hjelpe meg å opprettholde framdriften, slik at det beveger meg i retning av målet.

Derfor er det viktig for meg å sjekke ‘temperaturen’ på ilden i livet mitt jevnlig.

I ørkenen glemte israelittene i en periode at de var på reise mot et mål. Og ved fjellet Horeb hadde de oppholdt seg så lenge at Gud måtte snakke direkte til dem igjen:

«Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet. Bryt nå opp og dra…»
5 Mosebok 1:6-7a

På samme måte trengte de første disiplene hyppig påfylling av Den hellige ånd for å holde ilden brennende (3) slik at de kunne bevege seg i Ånden. Dersom de trengte det, trenger jeg det også, fordi jeg trenger lidenskapen, trenger jeg ilden.

Dagens 'Manna':

Jeg trenger ild for å være i brann

--------------------------------
(1) Se også: "For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort." Høys 8:6-7
(2) 1 Mosebok 11:1-9
(3) Apg 4:31

An identity of passion

When I am using my mother tongue and want to ask a person what his passion is, I will ask: “What are you on fire for?” - I like that phrase. We are different personalities, however, you do not need to be an extrovert to be on fire for something. I know typical introverts who are very passionate in their fields of interest.

Last week I focused on the “tongues of fire” that came upon the disciples on the Day of Pentecost. If people have to move in the same direction towards a common goal they need to be able to communicate in a common language. The confusion of Babel is an example of what can happen when people do not understand one another (1). On the Day of Pentecost people received a tongue that surpasses the languages of Babel – all of a sudden they could understand. It was a unifying language of fire, of passion that opened insight into divine truths.

When I read about William Booth, I see a very passionate man. If I could have asked him what his passion was, I am sure he would have answered something like “The world for God!” or just “Souls!”. I am also convinced that this passion kept him moving towards that goal for the whole of his life. What I am on fire for will help me keep the momentum, keep me moving towards the goal.

Therefore, it is important for me to frequently check the ‘temperature’ of the fire in my life.

In the wilderness, the Israelites for a long period almost forgot that they were on the move towards a goal. And by the mount Horeb they had camped for so long that God had to recharge them again:

“You have stayed long enough at this mountain. Break camp and advance…”
Deuteronomy 1:6-7

Also the first disciples needed frequent refilling of The holy spirit to keep the fire burning (2) and move to with the Spirit. If they needed that, I need it too, because I need passion, I need the fire.

‘Manna’ for today:

I need fire to be on fire

--------------------------------
(1) Genesis 11:1-9
(2) Acts 4:31

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 3

ENGLISH
Jeg tror at Gud valgte Frelsesarmen fordi han trengte både den profetiske stemmen til dem som helhjertet holdt seg til ham, men også at ordene ble omsatt i handling. Jeg antar at mange som leser det jeg nettopp skrev, tenker på Frelsesarmeens sosiale engasjement. Et slikt engasjement er selvsagt veldig viktig, men på dette feltet har frelsessoldatene aldri vært ensomme aktører. Gjennom hele kirkehistorien har mange kristne fra forskjellige tradisjoner hatt fokus på den diakonale siden av kristenlivet, og dermed bidratt til å gjøre troen troverdig.

Jeg tror at Gud valgte å styrke og velsigne William og Catherine Booth, fordi han så potensialet til Catherines profetiske stemme og vilje til å leve som hun lærte, og Han så også at William ville være klar til å støtte henne. Derfor mener jeg at det tredje svaret på spørsmålet er:

3) Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (1)

Dette synspunktet er nært knyttet til hellighet, fordi det ikke er noen hellighet ‘utenfor’ Kristus. Paulus beskriver vår status i Kristus Jesus slik:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Vi kommer i konflikt med hellighet og kjernen av hva Jesus står for dersom mennesker i Guds rike blir begrenset på grunn av rase, sosial status eller kjønn. I vår bevegelse skal en som er frelst og har bakgrunn fra rennestein eller fengsel være verdig samme tillit som en frelst kollega med rent rulleblad og flotte eksamenspapir. Faktisk, har det noen ganger tatt lengre tid for representanter fra sistnevnte gruppe å bli akseptert. Det opplevde blant andre Samuel Logan Brengle.

Den samme holdningen til likestilling er knyttet til etnisitet og kjønn. Når jeg leser kirkehistorien, er det lett å legge merke til at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdige med menn når det gjelder rett til rett til tjeneste og posisjoner i menigheten. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å holde kvinnene nede det på denne måten, og at det var derfor valgte Gud å velsigne Frelsesarmeen:  Gud ønsker å mobilisere kvinner. 

Men selv i vår egen bevegelse, er det en tendens til å gi de ledende stillingene til mennene framfor kvinnene. Denne praksisen er spesielt tydelig når Frelsesarmeen beordrer ektepar. Dersom vi ønsker å beholde Guds velsignelse over vår bevegelse, må vi sørge for at våre regler og praksis er i tråd med reglene og praksisen som er i Kristus.

'Manna' for i dag:

Det som er riktig i Kristus, er riktig i menigheten

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?