Bønn utretter mye!

I morgen skal vi ha en dag med bønn og faste fram mot kveldens møte i Kragerø. Det skjer fortsatt mye godt i byen og da blir det også kamp i åndeverdenen. Om du ikke har anledning til å være med, kan du be der du er. 

«Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye»

Jakobs brev 5:16.

General Edward Higgins står for dagens sitat. Biografien hans bærer tittelen: «Storm-losen» - et godt navn på en bok om ham som styrte Frelsesarmeen i en av de mest kritiske periodene i bevegelsens historie. Hans forgjenger, General Bramwell Booth, ble mot slutten av sitt liv dement og var ute av stand til å lede Frelsesarmeen – noe han ikke innså selv. En gruppe kommandører bestemte at noe måtte gjøres for å unngå at bevegelsen skulle bli en ‘familie-bedrift’.

Jeg kan godt forestille meg at den lille gruppen med ledere tenkte at de var få, men de søkte Herrens ansikt og holdt ilden brennende. Frelsesarmeen overlevde 1929 krisen og har fortsatt å vokse. «Frelsesfanen er vakrest i motvind!» hørte jeg ofte sitert i min ungdom. Det er noe i det.

«Dere må være samfunnets vaktbikkje og ikke et kjæledyr!» sa Per Fugelli ved en anledning han hadde ordet i et møte i Frelsesarmeen. 

«Ve dere når alle taler vel om dere!» 

Lukas 6:26

 

sa Jesus i slette-prekenen. Vi skal fortsatt forkynne et evangelium som gjelder hele mennesket, og det vil alltid utfordre. Derfor trenger vi hele tiden å søke Guds ansikt i bønn!

Postet på FACEBOOK

Håndfaste tanker - og min begeistring for Magna

Sist torsdag var det mitt ansvar å lede «Forfriskende (digitale) minutter» for de ansatte ved hovedkvarteret, og det er klart at jeg benyttet anledning til å dele min begeistring for Magna. Jeg brukte ikke bildet, som er en klar påminnelse om at Magna kan være mer enn «kvinnen i mitt liv».

Bildet ble tatt i Ploesti i Romania i 2005. Jeg regner med at 'Magna Holding' er et selskap hvor det er investert verdier, så den eneste parallellen mellom de 'to' på bildet er navnet. Riktignok har jeg investert kjærlighet i Magna, og hun har investert kjærlighet i meg, og vi er takknemlige for avkastningen det har ført med seg, og har aldri hatt behov for å reinvestere. 

Men som antydet, handlet ikke torsdagens tanker om de to Magnaene på bildet. Torsdag var første dag i fastetiden, og i fasten går tankene mine til den Magna som jeg ble kjent med da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært interessert i historie, og det var spennende da jeg hørte om Johan uten land som måtte undertegne «Magna Carta Libertatum». 

Magna Carta ble skrevet på Latin og jeg lærte at det het "Det store frihetsbrev" på norsk. Det var et dokument som sa noe om de politiske rettighetene til frie menn, om forholdet mellom kongemakten (staten) og kirken og om hva som skulle være juridiske regler for nasjonen. Fremdeles er deler av det som ble vedtatt den gangen, fortsatt gyldig i brittisk lov. Det er med andre ord en slags grunnlov. På engelsk kalles det "The Great Charter of Freedoms".  

Carta, altså Charter, er det som får meg til å koble dette dokumentet med fasten, og den koblingen handler om William Booth. 

Som gutt, var det selvfølgelig spennende for meg at det var en slags kobling mellom William Booth og Johan uten land. Jeg tenkte jo på Robin Hood som kjempet mot den 'onde' Johan uten land fordi han fór hardt fram mot folket i Nottingham, noe hans bror, Richard Løvehjerte, ikke ville gjort i følge legenden og Robin Hood. Derfor tok han fra de rike og ga til deg fattige, og samlet støtte til kong Løvehjertes retur fra korstogene. At William Booth også 'tok' fra de rike og ga til de fattige og i tillegg kom fra Nottingham gjorde at det var enda en spennende kobling for en gutt, men koblingen til fasten oppdaget jeg mange år senere.  

Det er nemlig slik at i likhet med at England fikk sitt Magna Carta sitt 'Great Charter' - identifiserte William Booth Frelsesarmeens Great Charter i Bibelen - nærmere bestemt Jesaja 58 - og jeg siterer versene 6-8: 

Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri

og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

Dette er Frelsesarmeens Magna Carta eller «Frelsesarmeens grunnlov». Den definerer et oppdrag jeg er stolt av å få lov til å være en del av hele året, men som blir ekstra spesielt i fastetiden. Og jeg glemmer ikke ‘Libertatum’ – friheten gjelder de undertrykte, enten den er politisk, rasistisk, økonomisk motivert eller skyldes vaner som holder enkeltmennesker som slaver. Dette er faste, og den er både håndfast og står fast i all evighet.  Det finnes frelse – det finnes helbredelse også i dag!

Kjærlighetens paradoks

Kjærlighetens paradoks er at noe så vakkert gjør meg så sårbar. Jeg har det vondt når de jeg er glad i har det vondt. For ekte kjærlighet unner den man elsker det som er best for ham eller henne. 

Foreldre som har fulgt et barn fra den fullstendige avhengighet til selvstendighet og løsrivelse, vet det. 

En som har tatt farvel med en ektefelle der døden kom som en lindring, har blitt kjent med den smertefulle blandingen av savn og det å unne sin store kjærlighet å få hvile.

Det ligger noe av denne spenningen i Jesu avskjedstale:

Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg.Joh 14:28

Å være glade for at Jesus går til Far er et uttrykk for kjærlighet selv om det vil føre til savn. Men så kommer bisetningen: for Far er større enn jeg. Hele verset er altså nok en påminnelse om at det er til gagn for disiplene at Jesus går bort, for han som er større skal sende Talsmannen slik at vi ikke skal være alene. Guds nærvær i tiden gir derfor håp til den evigheten han har lagt ned i våre hjerter.

Setningen «Far er større enn jeg» har skapt masse teologisk spekulasjon ned gjennom kirkehistorien. Er det et hierarki i treenigheten? Er ikke de tre personene i guddommen like i makt og ære?*

Det store skisma, bruddet mellom øst- og vestkirken i 1054, var nok primært en maktkamp, men begrunnelsen lå i spørsmålet om Ånden var utgått fra Far og Sønn, eller fra Far alene. For meg er dette et av spørsmålene som havner i skuffen merket «mysterier», men det har aldri tilhørt de mysteriene som jeg ser som viktige å forsøke å «knekke koden» til. 

Jeg tror at «større» ikke har med hierarki å gjøre, men at det knyttes til Jesu begrensning i én fysisk kropp. Han må til Far slik at flere og «større» gjerninger kan utføres gjennom hans nye kropp – og den kroppen er tilstede over hele jorden**. Og jeg, som en del av den kroppen, skal være med å spre håp gjennom kjærlighet. Hver dag blir jeg minnet om hvor sårbart det er.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighetens paradoks gir også håp!

----------------------------------------
* Jesus måtte be Far om å sende Talsmannen (Joh 14:16), og han kunne ha bedt ham om å sende om å sende mer enn 12 legioner engler til sitt eget forsvar i Getsemane (Matt 26:53). Samtidig som han selv var sendt, sendte han også disiplene mens han var fysisk på jorden, og da han igjen ble høyt opphøyet fikk han tilbake det han ga avkall på da han ble menneske (Fil 2:5-11).
** Se Joh 14:12

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Religiøs arroganse?

Når jeg lytter til politiske debatter blir jeg ofte overrasket over dem som forsøker å framstille meningsmotstanderne som dumme. Enda verre er det når det skjer i religiøs sammenheng. Ned gjennom kirkehistorien har det blitt mye splittelse på grunn av det jeg vil kalle religiøs arroganse. 

Dagens vers er et eksempel på dette:

En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting».
Joh 11:49

Dette var en reaksjon på bekymringsmeldingen om at stadig flere kom til tro på Jesus på grunn av tegnene han gjorde. Det må ha vært lite hyggelig at «sjefen» sa at de ikke skjønte noe, for egentlig delte han deres bekymring. Det de ifølge Kaifas ikke forsto var det som han selv oppfattet som den eneste løsningen: Jesus måtte ryddes av veien. Akkurat det kommer jeg tilbake til i morgen.

Men i dag tar jeg med meg en viktig påminnelse. Selv om jeg ikke alltid er enig med andre troende i alle spørsmål, er det viktig å bevare ydmykheten for at de kan ha fått en åndelig innsikt i noe jeg ikke har sett. Fordi om vi ikke ser likt på alle spørsmål, er det ingen grunn for noen å påstå at meningsmotstanderne «skjønner ingenting».

Dagens ‘manna’:

Det er ikke tilfeldig at erkjennelsen «Vi forstår stykkevis» kommer i «Kjærlighetskapittelet»**

…………………………………
* Leo Tolstoy i sin siste bok: "Path of Life"
** 1 Kor 13:9
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Fram til urkristendommen

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i bøker. Når jeg skal si hvilke bøker som interesserer meg mest får jeg alltid en utfordring, for det er så maaaange ting som interesserer. Men kommer jeg over brukt kristen litteratur av historisk interesse er det vanskelig å la være å kjøpe. Normalt er heldigvis ikke slike bøker særlig høyt priset.

Jeg er så heldig at jeg har pinsevekkelsens historie fra de første 50 årene. Den kom i 1956 og bærer tittelen ”Fram til urkristendommen”. En fantastisk tittel. Vi må finne fram til kilden for all kristendom, og også lære av det som drev pionerene i de forskjellige bevegelsene. Enten det kalles hellighetsbevegelsen, pinsebevegelsen, Frelsesarmeen eller noe annet. Det handler om ”røtter”:

Se til, søsken, at ikke noen av dere blir ond og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.
Hebr 3:12–14

Står ”alt” i Bibelen?

Jeg synes spørsmålet er interessant – men det er ikke ment som en utfordring til Bibelens autoritet som Guds åpenbaringsord. Det er Jesus selv som åpner opp for en slik undring:

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.
Joh 16:12–15

På mange måter gir Jesus autoritet til den åpenbaring som apostlene og evangelistene mottok og som de senere nedtegnet i brev og evangelier. Jeg tror aldri det vil komme ”nye” åpenbaringer som utfordrer det som står i Bibelen. Skulle jeg være vitne til det, vil jeg være overbevist om at det har andre åpenbaringskilder en ”sannhetens Ånd”, men jeg er åpen for at nye generasjoner kan ”tåle” å gå stadig dypere i sannheten på grunn av den lange tradisjonen som også er en kilde til åndelig fordypning. Derfor er det spennende å leve et liv sammen med Ånden.

Gode minner

Da jeg bodde på Island besøkte jeg en dag Tryggvi Skolameistari på hans kontor. Hans første spørsmål var ”Hva slags ætt kommer du fra?” Det kom litt overraskende, men jeg burde vært forberedt for jeg hadde lest et intervju med ham i avisa ”Dagur”. Intervjuet hadde overskriften: ”Den som glemmer sin fortid, mister sin framtid!” Vi fikk en spennende prat som jeg husker mer enn 25 år senere. Tryggvi er en av mange mennesker jeg har møtt som har beriket livet mitt – selv om det bare var et flyktig møte.

Paulus hadde også mange minner, og han sier det på sin måte:

Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
Ef 1:15-23

Det er flott å kunne sende en takk og en bønn til Vår Herre når minner om mennesker dukker opp!
_____________________________________________
Illustrasjonsfoto: Pappa er gutten til høyre, sammen med sin tvillingssøster og foreldrene.