Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Hver bit av pålegget

ENGLISH
Da barna våre var små brukte vi å dele skivene i små biter av flere grunner. For det første var det lettere for dem å putte de små bitene i munnen. Dernest ble det spist mer brød fordi det var litt pålegg på hver bit. Dersom de fikk en hel skive spiste de pålegget først og lot skiva ligge.

I dag vil jeg gjøre akkurat det samme for at jeg skal få i meg hver bit av det Paulus ga til Timoteus. Næringsinnholdet er enda en oppsummering av oppdraget:

Forkynn Ordet – fordi Ordet er Jesus (1)
stå klar i tide og utide – fordi Ordet er til hjelp både på gode og onde dager (2)
vis til rette – fordi Ordet er sannheten (3)
tal til tukt – fordi Ordet er som et tveegget sverd (4)
og tal til trøst - fordi Ordet er full av nåde (5)
med all tålmodighet – fordi Ordet gir tålmodighet (6)
og iherdig undervisning! – fordi Ordet er ‘den sunne lære’ (7)
2 Tim 4:2

Dagens ‘manna’:

Ordet er en helhet som kan fordøyes bit for bit

--------------------------------------
* OK - det virket i hvert fall av og til..... (sorry Silje!)
(1) Joh 1:1
(2) Matt 28:20
(3) Joh 14:6
(4) Hebr 4:12
(5) Joh 1:14
(6) Rom 15:4
(7) 2 Tim 4:3

Nytteverdien i opplæring

ENGLISH
Magna (1) kan bekrefte, dog med en viss frustrasjon, at jeg er veldig opptatt av nytteverdien av det jeg holder på med. 

I dag reiser jeg hjem fra en konferanse i Cape Town som har hatt Frelsesarmeens IT-satsing på programmet. Jeg tror absolutt at IT har en nytteverdi i misjonsoppdraget vårt, og dersom mine innspill har bidratt konstruktivt, har det også hatt en viss nytteverdi at jeg har vært her. Alle kanaler som kan formidle evangeliet på en effektiv måte må benyttes.

I undervisning bruker vi ordet «utbytte» til å beskrive nytten. Hvilket utbytte skal opplærlingen ha? Da jeg for veldig lenge siden meldte meg på en kjøreskole, var «Førerkort» ønsket utbytte. 

Paulus skrev til Timoteus om nytteverdien av at Skriften er innblåst av Gud:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring
2 Tim 3:16-17

Jeg har en sterk tro på at Guds Ånd allerede er tilstede i Bibelen. Det vil si at mennesker som åpner Bibelen og leser evangeliet kan oppleve at Den hellige ånd åpner ordet på en slik måte at de kan gripe det og bli frelst. Jeg har lest mange vitnesbyrd om det. Det har vært en trøst de gangene jeg ikke har kjent meg særlig «innblåst av Gud» når jeg skal utlegge ordet i en tale.

Likevel er jeg overbevist om at det beste er at Guds «pust» merkes både i ordet som blir lest og at den samme pusten gjenkjennes når det blir utlagt av den som forkynner.

Da blir ikke nytteverdien begrenset til formidling av viktig kunnskap, men utvides til formidling av livsviktig liv.

Opplærlingen er viktig fordi ‘Den hellige ånd skal minne oss om alt det Jesus har sagt oss’ (2).

Dagens ‘manna’:

Det handler om Ordet og Ånden!

----------------------------------
PS - jeg regner med at bloggen i morgen kommer sent pga at jeg ikke ankommer Chisinau før på formiddagen.
(1) = min trofaste livsledsager i 39 år 
(2) Joh 14:26 

Misbruk av bibelvers

For noen dager siden skrev jeg om «Detaljerte instruksjoner» og at noen av dem er utgått på dato. Jeg er overbevist om at enkelte da konkluderte med at «Jostein er ikke lenger tro mot Bibelen» på grunn av det utsagnet. Dersom jeg leser alt Paulus skriver, kan det fort bli misbruk å trekke konklusjoner fra enkeltstående vers som kommer inn under kategorien utgått på dato (1).

Dette er et typisk eksempel:

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Og de slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.
1 Tim 6:1-2

Det ville vært helt feil av meg å ta denne formaningen som et uttrykk for at Paulus var tilhenger av slaveriet. I hans bevissthet er slaveriet utenkelig i Guds rike. Det samme gjelder menneskers likeverd uavhengig av kjønn (2). Det naturlige spørsmålet blir da:  

«Hvorfor ba han Timoteus om å undervise og formane underordning?»

Jeg tror svaret er veldig enkelt. Paulus trodde ikke på omveltninger utenfra. Han var overbevist om «en bedre vei» (3) og at kjærligheten innenfra ville forvandle ikke bare enkeltmenneskene, men relasjonene mellom dem og til slutt hele samfunnet. Det handlet ikke om en ytre revolusjon styrt av makt og vold, men en indre revolusjon styrt av en kjærlighet som aldri forgår.

Dessverre har makt, separert fra kjærlighet, korrumpert kirken ned gjennom historien. Dette har blant annet ført til forsvar av slaveri og undertrykkelse av kvinner. Dette er ikke troskap mot Guds ord, men forakt av det Gud gjennom sitt ord vil skape: Enhet og likeverd i Jesus Kristus. Det skjer også i 2017. Derfor må jeg passe på meg selv slik at jeg ikke misbruker Guds ord.

Dagens ‘manna’:

Guds ord kan misbrukes

-----------------------------
(1) Dersom du leser Detaljerte instruksjoner, vil du se at jeg skriver: Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige
(2) Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3:28
(3) Og jeg vil vise dere en enda bedre vei: 1 Kor 12:31b, og deretter følger Kjærlighetskapittelet

Det handler om frisk frukt hele livet

Jeg vet at frukttrær har begrenset levetid, men jeg blir fascinert av å se et gammelt tre med frisk og frodig frukt. Selv om jeg fortsatt føler at jeg har krefter, overskudd og livsmot, er jeg fullstendig klar over jeg nærmer meg den gruppen som bærer merkelappen «eldre», og jeg merker at det egentlig er helt greit!

Dessuten blir jeg hele tiden oppmuntret av Guds ord og jeg elsker å komme sammen med Guds folk i tilbedelse og tjeneste. Dagens vers er derfor svært oppmuntrende for eldre, Guds ord og Herrens hus:

De rettferdige skyter opp som palmer,
de vokser seg høye som sedrer på Libanon.
De er plantet i Herrens hus
og blomstrer i forgårdene hos vår Gud.
Ennå i alderdommen bærer de frukt,
de er friske og frodige.
Salme 92:13-15

Dagens ‘manna’:

Så lenge det er liv er det frisk frukt

-------------------------------------

Hva får verden til å lytte?

Det er egentlig mye jeg kunne hatt lyst til å si til verden, men ikke for enhver pris. Jeg blir imponert over ledere av alle slag som klarer å samle massene. Men det at jeg blir imponert betyr ikke at jeg blir tilhenger av deres ideologi eller politiske budskap. Jeg imponeres over deres retoriske dyktighet. Derfor lytter også folk og derfor tror jeg på det talte ordets makt. 

Når Johannes skriver om «antikristene», forteller han også hvorfor folk lytter til dem:

De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
1 Joh 4:5

Dersom den eneste måten å få verden til å lytte på, er å bli «av» verden, er det en for høy pris å betale for meg. Finnes det da ikke noe(n) som kan få verden til å lytte?

Jeg tror at verden lytter til det de ser. 
Når det kommer despoter som forkynner et budskap som griper massene, vil resultatene – det vi ser – etter hvert underminere budskapet. Det har skjedd med nazisimen og kommunismen, men dessverre bare delvis. For det dukker stadig opp «ånder» som proklamerer et budskap som fremmer antisemitisme, antiseganisme og synspunkter som fører til forfølgelse både av kristne og muslimer. Mens Guds ånd kjennes på kjærlighet, kjennes verdens ånd på hat.

Jeg tror den eneste talen som får verden til å lytte er den  talen, det ordet, den ser. Derfor må Ordet bli menneske der jeg er. Akkurat det har jeg skrevet utallige ganger her på bloggen. Jeg gjør det for å minne meg selv om det – hver dag.

Dagens 'manna':

Mennesker tror det ordet de ser!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Bønnesvar som belønning?

Jeg tror på bønnesvar, men det er ikke «belønning» for et fromt liv, stor tro eller lang tjeneste. Hvorfor er det noen som blir reddet på mirakuløst vis, mens andre mister livet under tragiske omstendigheter? Jeg undrer meg ofte over det. Kanskje det hadde vært lettere å forholde seg til en Gud som kun lider med oss, enn en Gud som både lider med oss, som er allmektig, kan helbrede og også gjør det i vår tid.

Jeg har lyttet til mange vitnesbyrd om Guds nærvær gjennom lidelse, og om hans berøring og direkte inngripen med helbredelse. Og av og til undrer jeg hvem som til slutt sitter igjen med den beste erfaringen? 

Jeg ber gjerne om helbredelse for mennesker, og gleder meg med dem når helbredelsen skjer, men det viktigste for meg er at de får en berøring av Guds nærhet. I den berøringen fins det jeg trenger til enhver tid – enten det er legedommen som forløses, eller den like forløsende vissheten om at han har full kontroll samme hva som skjer.

Dagens to vers fra Johannesbrevet kan være problematiske:

Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.
1 Joh 3:22-23

Dette er skrevet av en som har sett alle sine «med-disipler» lide martyrdøden. Det er ikke sikkert at de ba om å få slippe den (1), men Jesus sa til Peter: «Når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Joh 21:18
Det betyr at Peter skulle oppleve noe annet enn det han ønsket (2). 

For Johannes var det en helt klar sammenheng mellom tro og kjærlighet. Begge deler er knyttet til Jesus og hans eksempel, og Jesus hadde sagt: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.» Joh 15:7

Dersom jeg tror Jesus, vil jeg ikke be om noe som ikke er etter hans ord. Derfor er jeg opptatt av å be Guds ord, og da hviler jeg i dette løftet:

For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.
Jes 55:10-11

Dagens ‘manna’:

Bønnesvar er vissheten om at regnet vil ha sin virkning!

---------------------------------------
(1) Se f. eks. Ord for ord oversettelsen av «Ignatius’ brev til romerne» som jeg gjorde for 25 år siden.
(2) Se: "Går det an å forstå en profeti?"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Oppsummeringens hemmelighet

Da jeg var student skrev jeg vanligvis en oppsummering av forelesningene jeg overvar og bøkene jeg leste. Det var veldig nyttig for innlæring av stoffet. 

Da det nærmet seg eksamen leste jeg alle oppsummeringene inn på bånd, og tok med meg en «walkman» (1) på fisketur med oppsummeringene på «øret». Poenget er at oppsummeringer og repetisjoner er veldig viktige for læring. I Johannesevangeliet ble det viktigste gjentatt flere ganger. Slik er det også i Johannesbrevet:

Ja, barn, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner Far.
Dere fedre, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
Dere unge, jeg har skrevet til dere
fordi dere er sterke:
Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:14

Dette er en interessant oppsummering av flere grunner. Brevskriveren holder fokus, men han endrer formen av verbet. Innledningsvis brukte han: «jeg skriver til dere», men før avsnittet er avsluttet, sier oppsummeringen: «jeg har skrevet til dere». Dette er også typisk for Johannes. For ham er «nået» er det viktige. Det som «har vært skrevet» kan i et åndelig perspektiv leses som jeg skriver dette til deg nå. For det er alltid «nået» som gjelder.

I går fikk jeg en sms fra Janne som hun sendte for to uker siden (til og med sms’er kan bli forsinket her i Moldova) men jeg skulle sikkert ha den i går:  
«I dialogen mellom Jesus og Peter (Joh 21) står det Jesus "sier" hele tiden, mens Peter svarte. Altså ikke Jesus sa (fortid), men sier (presens). Jeg har kjent på dette før, når jeg har lest teksten, men nå stod det plutselig tydelig fram». 
Og jeg kan bare kommentere «Akkurat»! Det tidløse er alltid presens, vår respons blir fort fortid dersom vi ikke til enhver tid lever med og i Ham i «nået».

Det blir mer oppsummering i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg leser det "jeg er" skriver!

-------------------------------
(1) For dem som ikke er så fryktelig gamle, var en walkman en «liten» enhet som spilte av «kassetter» som inneholdt «lydbånd» - d.v.s. et bånd som hadde registrert analoge lydspor. Det vil si at lyden egentlig satt fast på dette båndet og måtte leses av et «lydhode» som ble klemt mot båndet da jeg skrudde på min «lille» walkman. Lyden var med andre ord ikke digital eller signaler som kan sveve i lufta og  fanges opp av en «bluetooth»-enhet eller andre duppeditter som du sikkert ler av om tretti år. Men det går fortsatt an å fiske!
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Kjærligheten er målestokken!

For ei knapp uke siden skrev jeg at «Ordet er termometeret» og for snart fem år siden stod følgende setning på bloggen min: «Derfor tror jeg at ”korset” for alltid blir testen på troens ekthet» (2). Og i dag påstår jeg altså at kjærlighet er målestokken eller parameteren dersom du foretrekker det ordet. 
Ordet, Korset eller Kjærligheten - må jeg velge?

Nei, de er tre sider av samme sak. 
Korset er symbolet på det ultimate kjærlighetsoffer, og det var Ordet som ble menneske som utførte det offeret. Det er hele logikken bak dagens undervisning fra Johannes’ første brev:

Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
1 Joh 2:5

Siden Jesus i prinsippet kun har ett bud og det er å elske hverandre slik som han har elsket oss, er det klart at kjærlighetens fullendelse i meg blir det som gjør at jeg kan vite at jeg er i ham (3). Kjærligheten gjør at jeg hater det onde og ondskapen enten den skjer i Paris, Syria, Libanon, Jerusalem, Utøya, Ground Zero eller i sandkassen i en lokal barnehage.

Men!

Dersom jeg tror at alle mennesker kan hevde sin rett til å bli Guds barn ved å ta imot Jesus, er de mine brødre og søstre, og da kan jeg ikke hate dem. Selv ikke om de er fulle av ondskap og utfører onde handlinger.

I går var dagens manna: «Alt handler om å kjenne ham», og når jeg kjenner ham, vet jeg at dagens ‘manna’ ikke er en motsigelse:

Alt handler om kjærlighet

------------------------------
(1) Kjærlighetens sanne mål, er kjærlighet uten mål

(2) Se: Korstesten – innlegget ble skrevet et par år før «Et lite kors på NrK» skapte store bølger.

(3) Når jeg igjen og igjen vitner om at jeg er «i Ham» er ikke det et vitnesbyrd om at hans kjærlighet er fullendt i meg hele tiden. Det hender likevel fra tid til annen at mysteriet skjer. Jeg kjenner at jeg elsker mennesker med en kjærlighet som er langt større enn den jeg kan produsere med egen kraft og empati. Den eneste fornuftige forklaringen finner jeg i Bibelens undervisning om at jeg er i ham og han i meg. Det er hans prestasjon, ikke min. Jeg bare tar imot.

Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ordet er termometeret!

Jeg har skrevet mange ganger at jeg elsker Guds ord. For meg er det bare det som «gir den guddommelige rettesnoren for kristen tro, lære og liv» (2).

Samtidig er jeg veldig klar over at det kan tolkes forskjellig, og det derfor skjer at en kristen bror eller søster kan komme til andre konklusjoner enn det jeg gjør når jeg leser de samme tekstene. Argumenterer de ut fra Guds ord, er jeg en villig lytter og åpen for ny innsikt, men jeg har lite sans for "synsing".

Dersom jeg er overbevist om at ordet er inspirert av Gud og at det derfor også er sant, må jeg tolke det slik Den hellige ånd åpenbarer det for meg, og den tolkningen jeg har fått må få konsekvenser for livet mitt. 

Dersom jeg velger å leve i konflikt med ordet, vil livet mitt være et vitnesbyrd om at ordet er en løgn. Da er heller ikke ordet lenger en del av meg. Det har skjedd noe dramatisk med det unike fellesskapet med Jesus. Jeg tror ikke at jeg har mistet frelsen, men jeg har mistet det verdifulle det er å ha «del med ham» (3), det å være en del av Ordet og hans ord en del av meg (4).

Det er det dagens vers minner om:

Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
1 Joh 1:10

Det første kapittelet slutter på en litt "trist tone", men forfatteren av brevet hadde ingen kapitler. Kapitlene ble tilføyd senere i kirkehistorien, og lenge etter det kom versene. I det andre kapittelet forklarer Johannes hvorfor han har skrevet dette, og at det ikke behøver å være slik. 

Men - mange har det slik. Er du inne i en slik periode da vil jeg at du skal vite: Jeg vet at det er håp! Om termometeret viser unormal temperatur, har ordet også medisinen.

Dagens ‘manna’:

Hans ord i meg er legedom.

----------------------------------------------
(1) Sitatet på bibelryggen er et bilde jeg tok fra den første siden i Bibelen jeg arvet etter morfar. Med sirlig og lett gjenkjennelig håndskrift står det: "Støv på min Bibel er rust på min sjel". Det var et eller annet morfar hadde forstått som også preget livet hans.
(2) Fra Frelsesarmeens første trosartikkel
(3) «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Joh 13:8
(4) Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. Joh 15:7
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Snipp, snapp, snute….

Nei da, eventyret er ikke ute. «Eventyr» refererer ikke til «Evangeliet» jeg akkurat er ferdig med, men til den eventyrlige opplevelsen det har vært for meg å stadig oppdage noe nytt når jeg har dykket dypt ned Johannes-evangeliet de siste 30 månedene. 

Jeg er også overbevist om at dersom jeg bestemte meg for å starte fra begynnelsen igjen, ville det føre til nye oppdagelser og åpenbaringer. Guds ord er aldri «ute» fordi det lever og alltid vil leve.

Alle de tre synoptikerne har med Jesus-sitatet:

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Matt 24:35

For Johannes var det helt overflødig å ta med dette sitatet ganske enkelt fordi han så Jesus som det levendegjorte Ordet. Det var ganske enkelt helt utenkelig at han som hadde seiret over døden skulle forgå. Like utenkelig er det at de som er ett med ham skal forgå. Det var derfor han oppsummerte hensikten med evangeliet slik i det nest siste kapittelet:

Men disse (tegnene) er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Joh 20:31

Johannes trodde det. Jeg tror det, og derfor er «eventyret» aldri ute for den som tror. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Når det gjelder fortsettelsen på den daglige bloggingen, er jeg litt mer usikker, men kanskje jeg lander i løpet av dagen. Det blir tid til å tenke på turen som i dag fører meg til London.

Dagens ‘manna’:

Det er alltid en fortsettelse for den som tror!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva var det han egentlig sa?

Det er interessant at også de som hørte ordene fra Jesu egen munn tolket ordene på sin egen måte. Det er slik rykter oppstår, ja, Johannes bekrefter til og med at slike rykter oppsto i forhold til hans egen død:

Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?»
Joh 21:23

Eller var det disiplene til Johannes som skrev dette? 
Det er flere teologer som mener at hele evangeliet etter Johannes er skrevet av hans «skole» - det vil si hans disipler. Andre hevder at Johannes selv førte pennen i de 20 første kapitlene, og at det 21. kapittelet er et tillegg notert ned av apostelens disipler. Uansett forfatterskap tror jeg dette er Guds inspirerte ord, og da blir forfatterskapet mindre viktig. 

Innholdet i dette verset er derimot veldig viktig. Det er en påminnelse om å granske Skriften grundig for å se hva som egentlig står der. Det kan godt være at til og med de som sto Johannes nærmest tenkte at han kom til å leve til Jesus kom igjen. Da Johannes ble hentet hjem i høy alder, måtte de gå tilbake og spørre: «Hva var det Jesus egentlig sa?»

Det er oppstår fort «rykter». Jeg har for eksempel mange ganger hørt folk påstå at det er fra Bibelen de henter sitatet: «Enhver blir salig i sin tro!» Jeg har lest Bibelen mange ganger, men har aldri funnet det verset eller noe som likner. Likevel har jeg hørt dette «ryktet» sitert som «et vers fra Bibelen» til og med av folk som burde visst bedre.

Det er en god regel å spørre: «Hva er det dette verset egentlig sier?» og forsøke å legge til siden forutinntatte meninger. Det kan være at det kan tolkes annerledes enn den tolkningen jeg har for vane å gi det. Plutselig kan det åpne for ny innsikt. Å framelske en slik holdning tror jeg er et viktig motiv i Johannesevangeliet.

Dagens ‘manna’:

Hva er det Bibelen egentlig sier?

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva skal til for å tro?

Jeg tror ikke det finnes et konkret svar på dette. Det er et mysterium at det for noen synes lett å tro, mens andre sier: «Om jeg bare kunne tro!». Spørsmålet åpner for så mange vinklinger at det egentlig kunne blitt en lang serie med refleksjoner, men i dag knyttes tanken til versene:

Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
Joh 20:6-8

Hvorfor trakk Johannes en annen konklusjon enn Maria, som tenkte at noen hadde «fjernet» den døde kroppen? 

Jeg tror det handlet om at Peter og Johannes tilhørte den gruppen som hadde fått mest undervisning. Det Johannes så, førte til at brikkene falt på plass. Det var nok å se det han så for endelig å fatte det som hadde vært umulig å gripe mens de var sammen med Jesus. Tro handler om å koble det man ser med det man har hørt. Maria hadde på sin side ikke det samme referanse-grunnlaget. At det kan utgjøre en forskjell kommer tydelig fram i det kjente verset: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.» (Rom 10:17).

Betyr det at Maria var «sjanseløs»?

Langt derifra!

Gud gir oss den grad av åpenbaring som er tilstrekkelig for å tro. Det er noe av tematikken gjennom hele Romerbrevet. Spørsmålet er hva vi gjør med det vi faktisk ser. I mange tilfeller er det et spørsmål om valg, mer enn om tro. Noen skjuler seg bak «manglende tro» fordi de vet at å bekjenne en tro må få konsekvenser for andre valg i livet. Da kan det være komfortabelt å bekjenne «ikke-tro». Jesus ber ikke noen om å tro på kristendommen eller kirken, han sier: «Tro på Gud og tro på meg!» Joh 14:1. Da er det viktig at det er det ekte Jesus-livet som blir synlig i verden slik at det blir lettere for mennesker å ta spranget og velge å tro.

Dagens ‘manna’

Tro er å ta spranget og velge å tro!

-------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sverd fra to verdener

Det er mye «sverd» i Bibelen, sverd som symboliserer denne verdens makt, og sverd som symboliserer Guds rikes kraft. I følge Lukas-fortellingen oppfordret Jesus disiplene til å ta med seg sverd da de dro til Getsemane. 

I min lille verden hører dette hjemme i «skuffen» for det som er vanskelig å forstå. Det var neppe Jesu mening at de skulle forsvare seg. Dersom det var hensikten hadde han neppe slått fast at «to sverd var nok»*. 

Jesus kan ha tatt med sverd som et tegn på opprør mot de ødeleggende kreftene. Hans referanse til profetien om at «Han ble regnet blant lovbrytere» (Jes 53:12) kan underbygge at det er et motiv.

Uansett fanget ikke Peter det poenget:

Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren!»
Joh 18:10-11a

Kontrasten mellom denne verdens sverd og Guds rikes sverd blir veldig synlig i denne lille hendelsen. Johannes gjør ikke en direkte kobling mellom Jesus som «Ordet», og Guds ord som et sverd slik Paulus gjør når han beskriver Guds fulle rustning og «Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6:17b). Eller Hebreerforkynneren som sier at «Guds ord er … skarpere enn noe tveegget sverd» (Hebr 4:12a).

Men når Johannes gjengir det han opplevde på Patmos, åpenbarer Jesus seg som en menneskesønn på en mektig måte. Blant annet forteller Johannes at det fra munnen gikk ut et skarpt, tveegget sverd (Jfr Åp 1:16). For Jesus etterfølgere er det Ordets sverd som skal erstatte verdens sverd. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod. Derfor måtte også øret til Malkos leges.

Dagens ‘manna’:

Jeg har kun ett våpen!

----------------------------------------------------
* Luk 22:38
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Oppfyllelse

Jeg tror at alle mennesker har drømmer som de ønsker at skal gå i oppfyllelse. Kanskje noen forsøker å tone ned forventningene slik han som betrodde meg: «Jeg gleder meg aldri til noe, for da blir jeg i hvert fall ikke skuffet!» 

Uttalelsen gjorde meg litt trist. Håp og forventning er viktige ingredienser i livet her på jorden, og når livet her er slutt er det godt å eie håpet om et evig liv. Jeg gleder meg både til resten av livet her og til fortsettelsen av det evige livet som allerede har begynt.

Hvorfor våger jeg å tro dette?

Fordi det er så mye Skriften har forutsagt som allerede er gått i oppfyllelse. Det gir grunnlag for å forvente at det som enda ikke er oppfylt også skal bli virkeliggjort.

For evangelisten Matteus, som skrev til jødene, var det veldig viktig å trekke fram profetiene om Messias og vise at disse ble oppfylt i Menneskesønnen. Johannes refererer også til profetiene, men siden han sannsynligvis primært har en ikke-jødisk leserkrets i tankene, er han mer opptatt av å vise til de universelle profetiene. Slik som i fortellingen fra Getsemanehagen hvor Jesus melder seg selv for at disiplene skal gå fri:

Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
Joh 18:9

Dette viser til hva Jesus selv har sagt tidligere, og som i sin tur viser til profetiene.
 
Dagens ‘manna’:

Han vil heller ikke miste meg!

--------------------------------

Sannheten står alltid under angrep

I går skrev jeg om preposisjoner og det faktum at i verden er jeg både «i» og «av» Kristus. Dette har paralleller i hellighetsbevegelsens forståelse av rettferdiggjørelsen som dekker meg ved at jeg er «i» Kristus, og videre forståelsen av den iboende rettferdighet ved at Kristus bor «i» meg.

Det at Kristus bor «i» meg gjør at når jeg sendes «til» verden, er jeg «av» ham både fordi han er «i» meg og fordi jeg er sendt «av» ham. En slik forståelse bekreftes av det neste leddet i bønnen:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Joh 17:17

Det er denne sannheten Jesus har forkynt og undervist. Den finnes i ordet, men for at jeg skal kunne gripe sannheten i det, trenger jeg hjelp av Den hellige ånd helliger eller «renser meg» i sannheten. Ordet står under angrep i vår tid. Dersom vi hele tiden stiller spørsmål ved ordets autoritet, blir vi i beste fall stående igjen med en religion med noen fine etiske idealer, men det blir vanskelig å spore åndelig liv selv om atferden kan likne. Dersom jeg ikke kan legitimere min opplevelse av livet i Kristus i ordet, blir jeg ikke noe annet enn en åndelig svermer. Men for meg bekrefter ordet den erfaringen jeg har av Kristus, fordi det var ordet som førte meg inn i den.

Dagens ‘manna’:

Guds ord er sannhet!

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bebreidelse eller forklaring?

Av og til kan en forklaring høres ut som en bebreidelse, ligger det en bebreidelse i dagens vers, eller er det ment som en forklaring?

Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
Joh 17:14

Jesus hadde gjort det Faderen hadde bedt ham om å gjøre: Han hadde gitt disiplene Guds ord – så fortsetter han med det greske ordet «kai» som er den hyppigst brukte partikkel i Det nye testamentet. Det kan oversettes med en rekke norske konjunksjoner. De vanligste er «og» og «men».

Å velge «men» i denne sammenhengen, gir verset en nyanse av bebreidelse: Men verden har lagt dem for hat. Samtidig kan det være en hyllest, enda en bekreftelse av at oppdraget er utført: Disiplene er ikke lenger av verden fordi de har tatt imot og trodd Guds ord. Nå tilhørte de Sønnen og ikke lenger verden.

Derfor velger jeg å lese verset som en forklaring eller enda en bekreftelse av at oppdraget var utført. Øyeblikket da det gikk opp for Jesus at oppdraget var fullført er knyttet til at disiplene, ved Filip og Andreas, førte grekere som hadde bedt om å få et møte med Jesus, til Mesteren. Gjennom den handlingen viste de at de hadde grepet ordet om at evangeliet gjaldt alle folkeslag*. Det som inkluderer alle raser, det som ikke gjør forskjell på kjønnene eller på sosial status**, det utfordrer og skremmer grunnkreftene i verden som dyrker individualismen og alt som splitter.

Dagens ‘manna’:

Verden hater det som føyer sammen, leger og skaper fellesskap.

--- -------------------------------------------
* Joh 12:20-28
** Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. (Gal 3:28)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å vite!

Det hender rett som det er at jeg får det veldig viktige spørsmålet: 
«Hvordan kan jeg vite at jeg er frelst?» 
Da svarer jeg ofte med spørsmål.

1. Tror du at Jesus er Guds sønn?
2. Tror du at Jesus døde på korset?
3. Tror du at Jesus døde på korset for dine synder slik at du skulle få evig liv?

Dersom jeg får «ja» på disse spørsmålene, pleier jeg å stadfeste: «Da tror du i ditt hjerte, og nå har du bekjent med munnen. Det betyr at du er frelst». Det er et mysterium at det ikke er mer komplisert enn det, og det er herlig å se når sannheten går opp for dem som har bekjent. Plutselig er det noe man vet. Koden er knekt og vissheten har kommet. Jesus oppsummerer dette på en fin måte når han ber for alle sine:

Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
Joh 17:7-8

Det er så viktig at vissheten ikke ligger i følelsene, men i ordet som blir tatt imot og trodd. Ofte trenger det ikke være mer enn det å svare på noen enkle spørsmål som skal til før vissheten kommer. Men noen må stille spørsmålene.

Dagens ‘manna’:

Salige visshet, Jesus er min.

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Forfølgelse - «Husk hva jeg sa til dere!»

ISIS er i Queraqosh – Iraks største kristne by. Det betyr at det er et av stedene hvor mennesker lider og dør på grunn av sin tro. Martyrene og deres familier trenger vår forbønn. Den stadig økende agressiviteten overfor kristne går rett inn i avsnittet jeg befinner meg i min daglige bibellesning.

Johannes hadde sett alle sine apostel-kolleger lide martyrdøden. Han hadde selv vært på flukt – ikke primært av frykt for sitt eget liv, men på grunn av oppdraget som stod i fare. Det motivet var tydelig helt fra den første bølgen med forfølgelse: «Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet» (Apg 4:29). Slik som de ba for seg selv og evangeliet, er det viktig at vi husker de som i dag blir forfulgt.

Jeg ser for meg Johannes, som den eneste gjenlevende, en gammel mann som sitter og skriver sitt evangelium. Den hellige ånd minner ham om alt det Jesus har sagt. Og det Jesus har sagt gjør at også de vanskelige spørsmålene finner sine svar etter hvert som Den hellige ånd frisker opp hukommelsen hans:

Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.
Joh 15:20

Påminnelsen gir blandede følelser. Frykten for hva som kan skje meg fordi jeg har Jesus som Herre, blandet med det gode løftet om at de som holdt fast på Jesu ord, også vil holde fast på mitt vitnesbyrd om ham. Forutsetningen er allerede gitt: Jeg må være ett med ham slik at jeg bærer frukt som varer. Det kan være godt og viktig å huske på begge deler.

Dagens ‘manna’:

Husk hva Jesus sa!

… og be for den forfulgte kirke!
--------------------------
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Hvis» - en tydelig kobling

Det er flere viktige faktorer i mitt trosliv. Bibel og bønn er to av dem. Da er det interessant at det er en tydelig kobling mellom dem. Dagens vers viser en slik kobling:

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.
Joh 15:7

«Be om hva dere vil, og dere skal få det» - er et veldig sterkt løfte. Mange har bedt om det de ville, uten å få det de ville, og noen får da problemer med troen. Utfordringen er at det er fort gjort å hoppe over første del av verset. Bønn og bønnesvar er knyttet til gjennomgangstemaet i dette kapittelet: «Hvis dere blir meg og mine ord blir i dere». 

Det går litt lenger enn vers 4 som starter slik: «Bli i meg, så blir jeg i dere». Verset slår fast at dersom jeg er i Jesus, er han i meg*. Det er tydeligvis ikke samme automatikk at hans ord er i meg. Hans ord er alt det han står for. Det åpenbarer hans vilje. Dersom hans ord «blir i meg», betyr det at jeg også blir preget av det Jesu verdier og Guds vilje. Det er utgangspunktet for dette løftet. 

En person som er preget av Guds ord og hans vilje, kommer ikke til å be en bønn som går imot Guds vilje. Ordet underviser meg også om bønn, om de forskjellige aspektene ved bønn, om hvordan jeg skal be, om bønnekamp og om den nerven bønn er i relasjonen mellom Gud og mennesket. Det er derfor det er godt at Jesus underviste om denne viktige og tydelige koblingen. Det er greit å sjekke at alt er på plass!

Dagens ‘manna’:

Å be «ordet» blir aldri feil!

--------------------------------
* Se: «Det jeg ikke behøver å tenke på»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes