Viser innlegg med etiketten Svar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Svar. Vis alle innlegg

torsdag 18. februar 2016

Mysteriet «allerede nå» - og bønnesvar

I går utfordret jeg en setning som kunne misforstås. Jeg tror at Gud alltid hører når jeg ber, men dagens vers slår fast at vi kan være sikre på at han ikke bare hører, men også svarer når vi ber i samsvar med hans vilje:
Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
1 Joh 5:15
Men selv om det er slik at bønnesvar er knyttet til at min bønn er etter hans vilje, er det slett ikke problemfritt det heller.

Jeg tror for eksempel at det er Guds vilje at mennesker skal være friske og kunne glede seg over livet. Derfor har jeg heller ikke problemer med å bruke medisiner slik jeg gjør i den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket. Derfor ber jeg også med frimodighet om helbredelse for dem som sliter med sykdom. Jeg tror også at det er Guds vilje at de skal bli friske. Rett som det er ser jeg også radikale helbredelser, men langt fra alltid.

Hvordan går dette sammen med siste del av dagens vers?
«Vi vet at vi allerede har det vi har bedt ham om» skriver Johannes, og det er knyttet opp til bønner som er knyttet opp til «Guds vilje».
  • Er det ikke Guds vilje at mennesker skal bli friske?
  • Hører han ikke på oss likevel? 
  • Er han ikke «god» siden det er lidelse på tross av at vi ber? 
Spørsmålene kan fort bli mange. Men veldig mye faller på plass i mysteriet «allerede nå». Johannes lever allerede i det evige (1). Dommen er «allerede nå» (2). Han vet at Faderen kunne tatt oss ut av verden til det fullkomne, men vet også at Jesus vil at vi skal være i verden som ham, men med en bønn om å bli bevart fra det onde (3).

Fordi jeg har alt i Jesus, også helbredelse, kan jeg ta imot helbredelse og det skjer «allerede nå» fordi jeg allerede befinner meg i «den evige». Han kunne tatt meg til det fullkomne med en gang, men han har bruk for meg i verden enda en stund, og ber «bevar Jostein fra det onde!». Noen ganger har den bønnen ført til umiddelbar helbredelse, andre ganger lever jeg i en visshet om at jeg «allerede» er helbredet, samtidig som jeg ikke fornekter det faktum at jeg fortsatt lever med noen plager fordi jeg befinner meg i en forgjengelig verden. 


Derfor - så lenge jeg er her, vil jeg fortsette å be i samsvar med Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Guds ord. Og - jeg er overbevist om at mye mer av det fullkomne som hører evigheten til også kan utløses her i verden slik at «Jorden … fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen» (Hab 2:14). 
Det skjer både gjennom nærværet av Jesus som lider sammen med oss og Jesus som gjør under. Og - som Jesus i verden, skal du og jeg være forberedt på begge deler.

Dagens ‘manna’:

Evigheten er «allerede nå»
--------------------------------------------------
(1) Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3)
(2) Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
(Joh 3:18b)
(3) Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
(Joh 17:15)
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

tirsdag 29. september 2015

Et helt konkret bønnesvar

…for det var kanskje en bønn tross alt?

Jesus må ha oppfattet det som en bønn da Tomas nektet å tro på oppstandelsen før han hadde fått kjent på sårene hans. Kanskje Jesus så at under opprøret var det en desperat bønn: «La det være sant!» 


Det er i så fall enda en bekreftelse på at Gud først og fremst ser til hjertet. Selvfølgelig er det viktig med den verbale bekjennelsen, men hvor mye verd er en riktig bekjennelse dersom hjertet sier noe annet. Tro om ikke det samme kan sies dersom bekjennelsen er negativ, mens hjertet er fylt av håp? Kanskje Jesus hadde Tomas i tankene da han fortalte liknelsen om de to sønnene (1). Det er i hvert fall likhetstrekk mellom Tomas og sønnen som svarte «Nei, jeg vil ikke», men som senere angret og gikk på farens oppfordring. Broren derimot hadde den rette bekjennelsen, men lot være å handle.

Tomas fikk akkurat det svaret han hadde «bedt» om:

Så sier Jesus til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Joh 20:27
Han hadde utfordret Jesus med vennene sine som tilhørere, nå kommer utfordringen tilbake i nærvær av den samme flokken. Jeg tror jeg hadde følt meg litt flau, men samtidig glad: «Han hørte meg på tross av min vantro!» Det viser også at Jesus bryr seg om enkeltindividet. Det blir et personlig møte midt i mengden. Han ser «meg»! Kanskje opplevelsen av å bli sett av ham er viktigere enn å se «ham» (2)? Kanskje Johannes tar det med for å vise at det var andre enn ham selv som sikkert opplevde seg selv som den «disippelen Jesus hadde kjær». Slik skal det også være – ikke minst for dem som strever med å tro.

Dagens ‘manna’:

Det er ikke troens «størrelse» det kommer an på.
---------------------------------
(1) Matt 21:28-31
(2) Jfr «Hva er vitsen med å se ham?» - NB Det må ikke forstås slik at jeg er imot å søke inn i Herrens nærhet for å se «ham» - Det er viktig for meg og for enhver som tror, men også det har en konsekvens. 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 19. august 2015

Når svaret uteblir

Spørsmålet Pilatus stiller etter at han er blitt enda reddere, bekrefter for meg konklusjonen jeg trakk i refleksjonen «Det er akkurat det jeg er redd for!» i går:
Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
Joh 19:9
Det er også interessant at spørsmålet likner på spørsmålet disiplene til Døperen Johannes stilte Jesus i begynnelsen av evangeliet: «Rabbi, hvor bor du?» De fikk et svar: «Kom og se!», mens Pilatus ikke fikk noe svar på sitt spørsmål. Hva kan grunnen være til det?

Jeg har en enkel teori. Disiplene var på leting. Vi vet det på grunn av at spørsmålet deres kom som et svar på spørsmålet Jesus stilte dem: «Hva leter dere etter?» (1)
De fikk svaret fordi de var oppriktig søkende. Jeg er overbevist om Pilatus allerede visste, og at Jesus visste at han visste. Hvorfor skulle Jesus svare på noe Pilatus allerede visste?

Jeg har møtt mange «pilatuser» i mitt liv. Det er mennesker som leter etter et svar som de allerede sitter med fasiten til. Innerst inne vet de hva som er rett. Det kan dreie seg om kallet til frelse eller tjeneste, eller noe så enkelt som å følge en innskytelse om å besøke noen eller å be for dem. Når de da fortsatt leter etter et svar, er det fordi de ønsker en avkreftelse på det de skulle ønske de ikke visste, snarere enn en bekreftelse.

Hvordan vet jeg dette? Fordi jeg flere ganger selv har vært i slike situasjoner.

Dagens ‘manna’:
Når svaret uteblir kan årsaken være at jeg allerede vet svaret.
------------------------------------
(1) Joh 1:38-39

mandag 16. februar 2015

«Hvis» - en tydelig kobling

Det er flere viktige faktorer i mitt trosliv. Bibel og bønn er to av dem. Da er det interessant at det er en tydelig kobling mellom dem. Dagens vers viser en slik kobling:

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.
Joh 15:7
«Be om hva dere vil, og dere skal få det» - er et veldig sterkt løfte. Mange har bedt om det de ville, uten å få det de ville, og noen får da problemer med troen. Utfordringen er at det er fort gjort å hoppe over første del av verset. Bønn og bønnesvar er knyttet til gjennomgangstemaet i dette kapittelet: «Hvis dere blir meg og mine ord blir i dere». 

Det går litt lenger enn vers 4 som starter slik: «Bli i meg, så blir jeg i dere». Verset slår fast at dersom jeg er i Jesus, er han i meg*. Det er tydeligvis ikke samme automatikk at hans ord er i meg. Hans ord er alt det han står for. Det åpenbarer hans vilje. Dersom hans ord «blir i meg», betyr det at jeg også blir preget av det Jesu verdier og Guds vilje. Det er utgangspunktet for dette løftet. 

En person som er preget av Guds ord og hans vilje, kommer ikke til å be en bønn som går imot Guds vilje. Ordet underviser meg også om bønn, om de forskjellige aspektene ved bønn, om hvordan jeg skal be, om bønnekamp og om den nerven bønn er i relasjonen mellom Gud og mennesket. Det er derfor det er godt at Jesus underviste om denne viktige og tydelige koblingen. Det er greit å sjekke at alt er på plass!

Dagens ‘manna’:

Å be «ordet» blir aldri feil!
--------------------------------
* Se: «Det jeg ikke behøver å tenke på»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 5. februar 2014

Handlingslammelse

I noen situasjoner reagerer jeg instinktivt. Jeg kvepper til og trekker meg litt tilbake dersom jeg nesten setter foten på en orm i skogen. Men det er også situasjoner der det forventes en respons fra meg hvor jeg ikke er like rask. Jeg vet at nå må noe gjøres, men hvilken respons skal jeg velge? 

Når alternativene er mange, kan det fort føre til handlingslammelse.
 

Slik var det for folket på Tempelplassen:

Da ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham. Noen ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
Joh 7:43-44
Det var ikke rart at de var forvirret. Enten var Jesus svaret på det de ventet på eller han var en bedrager som i tillegg brøt en rekke forskrifter. Noen brudd var så alvorlige at de etter loven kunne straffes med døden. Folkemengden befant seg i en situasjon hvor de vippet mellom tvil og tro. Noe måtte gjøres, men hva?

Det virker som om Pilatus også slet med å få klarhet i sin egen relasjon til Jesus: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» (Mark 15:12). På en genial måte klarte Pilatus å fange folkets store dilemma med spørsmålet sitt - de hadde gjort sitt problem til hans. Paradokset er at de ønsket at okkupasjonsmakten skulle utføre den handlingen de ikke helt klarte å bestemme seg for selv. Dersom det skulle vise seg at de hadde tatt feil, kunne de skylde på noen andre. 


Jeg tror at ønsket om å ha alle muligheter åpne er en del av menneskets opprør mot Gud. Mennesket vil ha muligheten til hele tiden å velge fritt. Johannes tar også dette med seg på veien mot Jesu tale om frihet. 
Menneskets jakt på valgfrihet forsterket seg under postmodernismen. I vår tid ser vi heldigvis at det blant flere av de unge kristne er en oppvåkning for behovet for å forplikte seg og ta ansvar. Det er en slik vekkelse jeg ber om i en hverdag der mange kristne preges av handlingslammelse.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg i mine daglige valg slik at jeg ikke blir handlingslammet!
------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 13. desember 2013

Truende tydelighet

Folkemengden hadde fått svar. Tydeligere kunne det ikke bli, og reaksjonen uteble ikke:
Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.» Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?»
Joh 6:41-42
De hadde selv bedt om et klart svar, men når de fikk det, likte de det ikke. Men jeg på en måte skjønner jeg dem. For det er vanskelig å like det vi ikke forstår. De forsto ikke at et helt vanlig menneske kunne komme fra himmelen.

Av egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å like det jeg ikke forstår. Slik var det engang med mitt forhold til språk. Jeg skjønte ikke vitsen med grammatikk, derfor likte jeg ikke språk. En dag klarte jeg å knekke grammatikk-koden, og siden har jeg elsket språk.

”Jeg ønsker at du skal være tydelig”, hører jeg ofte. Men dersom det blir møtt med en tydelighet som enten ikke forstås, eller som er helt fremmed for det de trodde skulle komme, blir det gjerne forargelse. Det er f. eks. veldig kjærkomment å høre: «Heller ikke jeg fordømmer deg!» men ergerlig at det etterfølges av: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Folket ønsket seg en Jesus som ga dem brød, men det var ergerlig at det ble fulgt opp med noe de ikke helt skjønte, og som de i tillegg måtte ta en konsekvens av. På mange måter er denne folkemengden ganske så beskrivende for en hvilken som helst folkemengde. Vi tar med oss det vi liker og forarges over det vi ikke forstår.

Dagens ’manna’:
Det jeg ikke forstår i dag kan være en nøkkel til dypere innsikt i morgen.
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 7. mai 2012

Impulsivitet


Jeg blir nok betraktet som relativt impulsiv. Samtidig pleier jeg å være våken for at en sak kan ha mange alternative løsninger, og jeg har for vane å vurdere konsekvensene av de forskjellige valgene. Det siste er ikke særlig impulsivt. På enkelte områder kan jeg være lett å begeistre og jeg er sulten etter å lære mer og få større åndelig innsikt. Jeg forstår hva hebreerforkynneren mener når han skriver:
La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer!
…men rammer det meg? Det kommer an på hvordan jeg tolker ”fremmed”. I min bevissthet er ikke ”fremmed” nødvendigvis noe som utgjør en fare. Dersom jeg aldri vil lære noe av det som i utgangspunktet virker fremmed vil jeg bli stående ”på stedet hvil!” – det gjelder på alle områder i livet. 

En lærdom som i utgangspunktet kan virke fremmed, kan ha funnet innsikt som er viktig for at jeg skal komme videre på min vandring. Om jeg begrenser dette til mitt åndelige liv, vil jeg gjerne ha den holdningen som jødene i Berøa hadde til en ”fremmed lærdom”: de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Apg 17:11.

Dagens ’manna’
Jeg vil prøve alt og holde fast på det gode

onsdag 7. mars 2012

Verdens viktigste svar!

Sist søndag var refleksjonen:
Hva er verdens viktigste spørsmål?

Svaret på det er selvfølgelig min subjektive vurdering, men det skal sterke argumenter til for å overbevise meg om at det ikke er Guds spørsmål: ”Hvor er du?”.

I dag legger hebreerforkynneren det viktigste svaret i Jesu munn:
    Da sa jeg: Se, her kommer jeg
    for å gjøre din vilje, Gud.

    Hebr 10:7a
Denne erklæringen er Jesu respons på oppdraget Gud har gitt ham.

Dagens ’manna’:
    Gud, hjelp meg til å gi deg verdens viktigste svar!

lørdag 2. april 2011

Et klokt svar

I filmen ”Bruce the Almighty” ønsket Bruce å gi Gud noen gode råd. I Gabriel Scotts roman: ”Det gylne evangelium” er det Peter som er ”besserwisser” og tar Vårherre med på en vandring på jorden. Det er mye visdom både i filmen og boka, selv om jeg tror Peter lærte allerede før Jesus for opp til himmelen, for da Jesus spurte ham for tredje gang om Peter elsket ham, ga Peter et godt svar 1.

Det svaret ga også Johannes til den eldste da han hadde sine syner på Patmos: Svaret viser ydmykhet i møte med mysteriet. Esekiel hadde denne ydmykheten 2 - Paulus likeså 3.
Hva med meg? – Tja, Gud vet ☺

1 Joh 21:17
2 Esek 37:3
3 1 Kor 13:12

fredag 10. desember 2010

Individuelle svar!

Finnes det noe i evangeliet som passer det postmodernistiske mennesket? Jeg tror overskriften passer. Det er belegg for at du og jeg får forskjellig svar på samme spørsmålet.

Dersom det tas ut av sin sammenheng kan det tolkes som at Bibelen godkjenner ”individuell tilpasning av objektive sannheter”, men det er å trekke det for langt. var den umiddelbare responsen på Døperens forkynnelse. De som spurte fikk svar som utfordret svakheter i deres karakter.

Det er det som er så spennende med å følge Jesus og våge å stille de ”rette” spørsmålene. Jeg undres på om jeg noen gang kommer til å mangle utfordringer?

søndag 4. juli 2004

Når Gud spør

Vi hører ofte om mennesker som stiller Gud spørsmål - og av og til stiller vi spørsmål om vi synes vi har god grunn til å stille. Men også Gud kan stille spørsmål, og jeg tror han gjør det i dag

1. Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? (Apgj. 9:4)
Her stiller Gud Saul, han som ble hetende Paulus - til ansvar for sine handlinger. Det hender Gud gjør det dramatisk som her, men også i dag taler han til mennesker og spør: 
Hvorfor tar du ikke imot min frelse?

2. Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? (Jes. 6:8)
Jesaja ser synet av Gud og får et helt spesielt kall. Hans respons er: "Se, her er jeg, send meg!"

Han stiller fortsatt slike spørsmål. 
Er det dette du hører?

3. Hva vil du jeg skal gjøre for deg? (Matt. 20:32)
Jesus sier dette ved flere anledninger. Det er med andre ord ikke alltid et spørsmål om hva vi kan gjøre for ham, men hva vi gir ham lov til å gjøre i våre liv. 
Hva vil du at han skal gjøre for deg i dag?

4. Hvem sier dere at jeg er? (Mark. 8:29)
Jesus ønsket en bekjennelse fra sine medvandrere. Det gjør han i dag også. 
Hvem sier du at Jesus er?

5.Hva er det du har i hånden, Moses? (2. Mos. 4:2)
Det var staven Moses støttet seg til. Da han overlot den til Gud ble den forvandlet til et redskap som kunne gjøre mirakler. Det kan være Gud spør om noe som i vår makt kun forblir noe hverdagslig, men som overlatt til Gud kan utføre under. 
Hva er det du har i din hånd som Gud kan bruke i sin gjerning?

6. Kan disse ben bli levende igjen? (Esek. 37:3)
Esekiel fikk dette spørsmålet da han så utover en dal full av skjeletter. Dalen symboliserte det jødiske folks åndelige død. Gud ser på Norge. Han ser at det er mange "døde ben i dalen" - mennesker som engang var levende i sin tro, men hvor Gudslivet har dødd. Kan disse ben bli levende? 
Er det liv i deg? Tror du at Gud kan gjøre noe i land og folk?

Lista med spørsmål kunne vært mye lenger. 
Hvilke spørsmål stiller Gud til deg og hva svarer du?