Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.» Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?»De hadde selv bedt om et klart svar, men når de fikk det, likte de det ikke. Men jeg på en måte skjønner jeg dem. For det er vanskelig å like det vi ikke forstår. De forsto ikke at et helt vanlig menneske kunne komme fra himmelen.
Joh 6:41-42
Av egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å like det jeg ikke forstår. Slik var det engang med mitt forhold til språk. Jeg skjønte ikke vitsen med grammatikk, derfor likte jeg ikke språk. En dag klarte jeg å knekke grammatikk-koden, og siden har jeg elsket språk.
”Jeg ønsker at du skal være tydelig”, hører jeg ofte. Men dersom det blir møtt med en tydelighet som enten ikke forstås, eller som er helt fremmed for det de trodde skulle komme, blir det gjerne forargelse. Det er f. eks. veldig kjærkomment å høre: «Heller ikke jeg fordømmer deg!» men ergerlig at det etterfølges av: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
Folket ønsket seg en Jesus som ga dem brød, men det var ergerlig at det ble fulgt opp med noe de ikke helt skjønte, og som de i tillegg måtte ta en konsekvens av. På mange måter er denne folkemengden ganske så beskrivende for en hvilken som helst folkemengde. Vi tar med oss det vi liker og forarges over det vi ikke forstår.
Dagens ’manna’:
Det jeg ikke forstår i dag kan være en nøkkel til dypere innsikt i morgen.--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar