«Jeg er rystet»

Dette er ikke ord som hører med til mitt daglige vokabular, men jeg har vært i situasjoner der jeg har vært veldig opprørt. Jesu reaksjon på det han var vitne til i Betania var også veldig sterk:

Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste.
Joh 11:33

Jesus var både opprørt og rystet i sitt innerste – men hvorfor?

Flere steder i evangeliene står det at jeg Jesus ble beveget av å se mennesker som var «forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter» (Matt 9:36) eller som gjennomgikk lidelse. Men er det denne typen «rystelse» som Jesus opplevde i Betania?

Neppe

Det er forskjellige ord som brukes i grunnteksten. Ordet som brukes i Lasarus-fortellingen kommer fra en rot som betyr «fnyse av sinne»*. Hva var Jesus sint på?

Jeg utelukker at det var dem som gråt. Det er også lite sannsynlig at han var sint fordi Lasarus var død. Det ville stemme dårlig med den rolige måten han meddelte disiplene nyheten om at Lasarus «sov».

Videre var det så mye tro i det søstrenes bekjennelser at jeg utelukker at vantro var grunnen til sinnet. Da gjenstår det én årsak – døden generelt. Jeg tror det er mot den Jesus fnyser i sinne. Det er døden han utfordrer, og underet med Lasarus er et forbilde på den endelige seier over døden.

Dagens ‘manna’

Bøtt er brøden,
død er døden!

-------------------------
* I Bibelen er ordet bare brukt her og i Matt 9:30; Mark 1:43 og 14:5
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Truende tydelighet

Folkemengden hadde fått svar. Tydeligere kunne det ikke bli, og reaksjonen uteble ikke:

Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.» Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?»
Joh 6:41-42

De hadde selv bedt om et klart svar, men når de fikk det, likte de det ikke. Men jeg på en måte skjønner jeg dem. For det er vanskelig å like det vi ikke forstår. De forsto ikke at et helt vanlig menneske kunne komme fra himmelen.

Av egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å like det jeg ikke forstår. Slik var det engang med mitt forhold til språk. Jeg skjønte ikke vitsen med grammatikk, derfor likte jeg ikke språk. En dag klarte jeg å knekke grammatikk-koden, og siden har jeg elsket språk.

”Jeg ønsker at du skal være tydelig”, hører jeg ofte. Men dersom det blir møtt med en tydelighet som enten ikke forstås, eller som er helt fremmed for det de trodde skulle komme, blir det gjerne forargelse. Det er f. eks. veldig kjærkomment å høre: «Heller ikke jeg fordømmer deg!» men ergerlig at det etterfølges av: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Folket ønsket seg en Jesus som ga dem brød, men det var ergerlig at det ble fulgt opp med noe de ikke helt skjønte, og som de i tillegg måtte ta en konsekvens av. På mange måter er denne folkemengden ganske så beskrivende for en hvilken som helst folkemengde. Vi tar med oss det vi liker og forarges over det vi ikke forstår.

Dagens ’manna’:

Det jeg ikke forstår i dag kan være en nøkkel til dypere innsikt i morgen.

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor slikt sinne?

Jeg var fascinert av juss før det ble klart at min yngste bror kom til å velge det som sin ”løpebane”. Etter at han gjorde sitt valg, er ikke interessen blitt mindre. Saken mot Stefanus er interessant i all sin grusomhet. For hva var egentlig årsaken til raseriet og steiningen?

Lukas hevder at det ble ført fram ”falske vitner” (Apg 6:13-14). Men er det mulig at de bare gjenga sin tolkning av det de faktisk hadde hørt – og at det var tolkningen som var helt feil? Uansett velger Lukas å gjengi hele forsvarstalen. Jeg kunne gått i detalj, men må huske hvilke ”briller” jeg har på. Talen handler om menneskets motstand mot Den hellige ånd og forkastelse av hans talsmenn gjennom hele historien:

Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere.
Apg 7:51

Når et menneske står Den hellige ånd imot, er det fort gjort å mistolke et utsagn som for eksempel: ”Den høyeste bor ikke i noe som er bygd av menneskehånd” (Apg 7:48) – og ta det for å være et angrep på Templet. Når Den hellige ånd i tillegg ”merkes” ved at det skapes uro fordi han overbeviser om synd, er det fort gjort å konkludere: ”det blir nok bra om jeg bare kvitter meg med årsaken til uroen”. ”Årsaken” identifiseres ofte med det mennesket som er Guds redskap. I tillegg er det viktig å huske at loven åpnet for steining av mennesker som ble funnet skyldige i Gudsbespottelse.

Fordi de er bærere av en Ånd som avslører, vil Åndsfylte mennesker alltid virke provoserende. Slik er det fremdeles – og det er ikke bare utenfor menigheten at det skjer.

Da Stefanus ”fylt av Den hellige ånd” så ”himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd” ble det ”dråpen som fikk steinene til å flyte over”. Han ble kirkehistoriens første martyr.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er sannhetens ånd.

Derfor vil han alltid utfordre!

-------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

To gode råd

Jeg vet at det av og til kan være vanskelig å ”lese” meg. Når jeg tenker, hender det at jeg ser sint ut. Når jeg blir engasjert kan jeg også bli oppfattet som sint. 

Jeg blir alltid litt lei meg når jeg merker at det skjer – men jeg trøster meg med at de som har sett meg ordentlig sint, ikke har problemer med å se forskjellen. Men også når jeg blir sint blir jeg veldig lei meg etterpå. Det er ikke en tilstand som jeg er glad i. 

Egentlig er jeg ikke redd for følelser – snarere tvert imot, men sinne opplever jeg ofte som destruktivt, og faren for å si noe uoverveid ligger alltid på lur. Likevel: sinne i seg selv er ikke synd. Jesus var sint og Paulus minner om at:

Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
Ef 4:26

Det er ikke et mål å unngå sinne, men når sinnet kommer er det to ting som gjelder:

1) Unngå å synde
2) Ikke legg deg sint

Det første rådet har med den åndelige helse å gjøre – det andre med den fysiske. Paulus har omsorg for hele mennesket!

Dagens ’manna’:

Gode råd er ikke alltid dyre – disse to er gratis!

Jeg vet det, Jakob, jeg vet

Jeg har vært gjennom en fantastisk helg. Åpningen av Ressurssenteret med det nye korpslokalet var en flott opplevelse – og alt gikk bra. Stemningen var høy og Gud var nær – jeg spanderer et rungende: ”Halleluja”!

Og så er Jakob den første jeg møter etter helga. Jakob kan være irriterende. Han er så uforskammet direkte, og hver gang jeg skal møte ham, vet jeg at han kommer til å ramme. Ubehagelig er det. For han har som regel rett…

I prosessen fram mot den flotte helga har jeg noen ganger vært sint. Med intellektet kan jeg si at det har vært legitimt. Men hva hjelper det når mitt største ønske er å ikke være sint? Det har også vært en veldig travel tid, men når det gjelder slitasje utgjør travelheten kanskje 10%, mens energitappingen når jeg ”må” være sint utgjør 90%. Og etter den flotte helga serverer Jakob meg dette ”rett i fleisen”:

Dette må du vite, min kjære bror Jostein*: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
Jak 1:19-25

Jeg vet det, kjære bror Jakob, jeg vet det så alt for godt. Men takk for påminnelsen – jeg skal prøve å telle til 100 – eller var det 70 x 7?
So help me God!

* Jeg har gjort det litt personlig.... ;-)

En irritert Herre?

Det har nok hendt at mine barn har irritert meg. Jeg kan til og med huske at jeg har vært sint. (Mine barn har også vært tenåringer!) Men irritasjon og sinne har aldri vært en trussel mot min kjærlighet til dem. Kanskje det er derfor jeg ikke finner utsagn om en harm Gud som en trussel mot bilde av en kjærlig Far? … og harmen går over:

Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre.
Du har vært harm på meg.
Men harmen tok slutt, og du trøstet meg.
Se, Gud er min frelse,
jeg er trygg og frykter ikke.
Jes 12:1

I min opplevelse av Gud finner jeg en Far med stor tålmodighet. Han tåler at jeg klager og blir fylt av selvmedlidenhet, men når jeg begynner å bli irritert over at jeg blir hengende i et slikt mønster – tenker jeg at han også blir irritert. Da er det godt å få hjelp til å heve blikket. Da tar ”harmen slutt” og jeg finner trøst og gleden vender igjen tilbake!

Personangrep

Jeg tror om meg selv at jeg er blitt flink til å skille sak og person. Derfor har jeg heller ingenting imot at mine standpunkter og avgjørelser blir gjenstand for diskusjon eller kritikk. Verre er det når en vurdering av et standpunkt blandes med en vurdering av meg som person. Jeg tror (og håper) at det er personangrepene Jesus vil til livs i Bergprekenen og ikke ”sinnet”:

Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.
Matt 5:20-24

Jesus var selv sint – selv om det betegnes som ”hellig vred” (f. eks. ved rensingen av Templet). Evnen til å bli sint kan være sunn og god dersom den kanaliseres og blir en konstruktiv drivkraft. Jeg blir sint på overgrep, fyllekjøring, kynisk utnyttelse av andre, rasistisk vold osv…. og jeg må jobbe med mine holdninger når jeg møter mennesker som har utført slike handlinger. Til slutt er det uansett bare Jesu kjærlighet som kan forvandle.