Jeg vet det, Jakob, jeg vet

Jeg har vært gjennom en fantastisk helg. Åpningen av Ressurssenteret med det nye korpslokalet var en flott opplevelse – og alt gikk bra. Stemningen var høy og Gud var nær – jeg spanderer et rungende: ”Halleluja”!

Og så er Jakob den første jeg møter etter helga. Jakob kan være irriterende. Han er så uforskammet direkte, og hver gang jeg skal møte ham, vet jeg at han kommer til å ramme. Ubehagelig er det. For han har som regel rett…

I prosessen fram mot den flotte helga har jeg noen ganger vært sint. Med intellektet kan jeg si at det har vært legitimt. Men hva hjelper det når mitt største ønske er å ikke være sint? Det har også vært en veldig travel tid, men når det gjelder slitasje utgjør travelheten kanskje 10%, mens energitappingen når jeg ”må” være sint utgjør 90%. Og etter den flotte helga serverer Jakob meg dette ”rett i fleisen”:

Dette må du vite, min kjære bror Jostein*: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
Jak 1:19-25

Jeg vet det, kjære bror Jakob, jeg vet det så alt for godt. Men takk for påminnelsen – jeg skal prøve å telle til 100 – eller var det 70 x 7?
So help me God!

* Jeg har gjort det litt personlig.... ;-)