Personangrep

Jeg tror om meg selv at jeg er blitt flink til å skille sak og person. Derfor har jeg heller ingenting imot at mine standpunkter og avgjørelser blir gjenstand for diskusjon eller kritikk. Verre er det når en vurdering av et standpunkt blandes med en vurdering av meg som person. Jeg tror (og håper) at det er personangrepene Jesus vil til livs i Bergprekenen og ikke ”sinnet”:

Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.
Matt 5:20-24

Jesus var selv sint – selv om det betegnes som ”hellig vred” (f. eks. ved rensingen av Templet). Evnen til å bli sint kan være sunn og god dersom den kanaliseres og blir en konstruktiv drivkraft. Jeg blir sint på overgrep, fyllekjøring, kynisk utnyttelse av andre, rasistisk vold osv…. og jeg må jobbe med mine holdninger når jeg møter mennesker som har utført slike handlinger. Til slutt er det uansett bare Jesu kjærlighet som kan forvandle.