Viser innlegg med etiketten Bergprekenen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bergprekenen. Vis alle innlegg

søndag 29. august 2010

De ”ubehagelige” tekstene

Dersom tekstene som har stått i fokus den siste uka blir tatt på alvor tror jeg ikke noen kan unngå følelsen av ubehag. Det som er bra med å forplikte seg på å kommentere dagens bibelord er at jeg tvinges til å tenke på dem enda en gang. Her er noen av utfordringene:

Vi er borgere i et land som er i krig. Den legitimeres med at det er en ”krig mot terror”. Akkurat nå er det mange kritiske røster, men jeg er redd det er fordi kampene hardner til, norske soldater blir drept og fordi det er svinnende optimisme med hensyn til krigens utfall. Men finnes det alternativer til nedrustning og pasifisme i lys av dagens tekst?

…hva med trekkspillende sigøynere langs veien?

…hva med å bo i verdens rikeste land med ”trygge” pensjons- og sikringsfond mens millioner av mennesker i dette øyeblikk lurer på hvordan de i dag skal få mat på ”bordet”?

... lista kunne fortsatt i det "uendelige". Jesus beskriver det ”fullkomne”*, og vi kan prøve å argumentere med
- at det er to ”regimenter”,
- at vi bare forstår ”stykkevis”,
- at vi er underlagt ”forgjengelighet”,
- at vi må forholde oss til den herværende verden selv om vi ikke er ”av den”,
- at tekstene må forstås billedlig fordi Jesus umulig bokstavelig kan mene at et menneske skal rive ut øyet når det blir fristet ** osv.

Men de ”ubehagelige” tekstene står der som en påminnelse, og jeg må på en eller annen måte forholde meg til dem:
    Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
    Matt 5:38–42
* Matt 5:48
** Matt 5:29

fredag 27. august 2010

Den gyldne regel!

…finnes i de fleste religioner og livssyn. Siden vi i går var innom Pakistan kan jeg hente et eksempel fra Islam: «Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig.»*

Jeg kjenner det best i den form Jesus gir det i Bergprekenen:
    Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
    Matt 7:12
Jeg tror at en form av ”Den gyldne regel” finnes i så mange livssyn fordi den er så enkel å forstå. Et barn forstår den, og konfirmantene har ikke noe problem med å lære regelen utenat. Men det er ikke like enkelt å etterleve den. Alt grumset som kommer til overflaten ved hjelp av dagens teknologi kan gjøre oss blinde for hvor viktig prinsippet er. Og blir vi blinde er det kort vei til ”blind” vold. Derfor er det viktig at vi børster støv av regelen med jevne mellomrom. Jeg bidrar gjerne til det!

* Koranen, 2:279

Se også "Tolken som tolket rett!"

torsdag 26. august 2010

Pakistan og antiteser

Det har vært interessant, men vondt å se skarpe uttalelser om det å hjelpe flomofrene i Pakistan. Mye grums og direkte hat har kommet til overflaten – og veien til overflaten er veldig kort i dag. Uten mye anstrengelse kan vi få våre synspunkter spredd gjennom et utall av sosiale medier.

Det verste er at jeg må innrømme for meg selv at det var lettere å gi et bidrag til ofrene for jordskjelvkatastrofen på Haiti. Å møte en side i mitt eget følelsesliv som jeg ikke er glad for å møte gjør meg sint. Det utfordrer å måtte ta et oppgjør med slike følelser og tanker, men i følge Paulus er det den eneste løsningen: Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.* …og hos ham er det ikke tvil om hva som er rett:
    Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere.
    Matt 5:43–48
Flere ganger i Bergprekenen kommer Jesus med ”Men jeg sier dere”. På fagspråket kalles det en antitese. På bakgrunn av alt det onde som har skjedd i Pakistan vil det for mange være en ”antitese” å gjøre noe godt. Nettopp derfor vil jeg gjøre det, og jeg ber om at jeg må gjøre det med en porsjon av ”intravenøs kjærlighet”. Jeg stoler på at han som kan gjøre mer enn jeg forstår tar hånd om den siden av saken.

* 2 Kor 10:5

mandag 28. juni 2010

Pust i bakken

Jeg kom over denne plakaten for et par dager siden – og så med engang det morsomme paradokset. Det er vel knapt noen tid som er bedre for en ”pust i bakken” enn sommeren.

"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?" er spørsmålet i dagens bibelord *.

Det kan godt være at plakaten ble hengt opp med et ”glimt i øye” – så i dette tilfellet er det ”glimtet” jeg ser og ikke ”flisa”. Påminnelsen fra Jesus tar jeg med uansett.

Men jeg har med plakaten av en annen grunn: Vi nærmer oss ferie og jeg, som folk flest, kommer til å ta en pust i bakken. Jeg kommer likevel til å blogge, men nå kommer jeg til å skifte fokus til et tema. Fra og med 1. juli vil jeg fokusere på ”Hellighet”, og det kommer jeg til å gjøre i seks til åtte uker. Jeg regner med at jeg "åpner igjen i september" med refleksjoner over dagens bibelord. Ha en velsignet sommer!

* Matt 7:1-3

tirsdag 3. november 2009

Fadervår

Når Jesus under Bergprekenen underviser om bønn og gir folket ”mønsterbønnen” advarer han mot å bruke mange ord for ordenes egen skyld. Jeg har talt over hver enkelt bønn i bønnen. I dag skal jeg ikke bruke mange ord - denne bønnen favner alt:
    Vår Far i himmelen!
    La navnet ditt helliges.
    La riket ditt komme.
    La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Og la oss ikke komme i fristelse,
    men frels oss fra det onde.
    For riket er ditt og makten og æren i evighet.
    Amen.

    Matt 6:7-15


Se også: "Lønn bak lukkede dører"

mandag 2. november 2009

Verdens beste salt

Det påstås at Himalayasaltet er verdens beste salt. Jeg kan ikke gå god for det, men det er interessant å lese om det. I følge linken er Himalaya Krystallsalt dannet ved solens utørring av et urhav for ca. 250 mil. år siden. Under dannelsen av Himalaya fjellene ble saltlaget trykket ned under overflaten hvor det i dag ligger i ca. 500 m dybde, godt beskyttet mot forurensning og andre påvirkninger. Videre opplyses det at det består av 84 mineraler og sporstoffer – identisk med sammensetningen i væsken i cellene i kroppen vår. I motsetning til vanlig salt, er det helsefremmende og sunt. Det kan bare miste sin kraft ved gjentatte utvanninger.

– Kanskje det var slik kvalitet på saltet på Jesu tid? Da er det enda lettere å forstå Jesu ord i Bergprekenen:

søndag 1. november 2009

Allehelgensdag

I år faller den norske feiringen på den 1. november og det forener oss med den katolske tradisjonen som har denne datoen som fast helligdag.
Selv om dagen har et vemodig skjær over seg, bruker jeg bevisst ordet feiring. Jeg gleder meg over de av mine kjære som har nådd målet, men erkjenner likevel savnet.

Det er interessant at kirken har valgt å knytte åpningen av bergprekenen til denne dagen. Kanskje det er fordi ”saligprisningene” skal minne oss om ”de salige”? I gammel norsk språkbruk sa man f. eks. ”min salige bestefar” for å tilkjennegi at vedkommende ikke lenger er blant oss. Jeg tror Jesu bruk av salig ikke bare må tolkes som en framtidig tilstand, men som noe å glede seg over her i tiden. Når han begynner:
    Salige er de som er fattige i sin ånd,
    for himmelriket er deres.

    Matt 5:1-12
…er det klart at det passer på dem som under sitt liv innså sin egen fattigdom på ånd og derfor så sin avhengighet av Guds ånd. Men det passer også på meg som deler deres tro, men fortsatt lever i denne verden. Jeg vet at jeg er uendelig fattig i meg selv, men like uendelig rik i Gud. Jeg lever også med en salig visshet om at himmelriket er mitt.

søndag 20. september 2009

Kingdom

Sommeren er definitivt over, men jeg ser tilbake på en sommer med mange flotte møter. Denne helga er jeg i Vadsø på bibelhelg – jeg elsker når vi kan samles om Guds ord og i det åndelige fellesskapet. En av sommerens begivenheter var ”Bygget” i Halmstad. Der var temaet ”Kingdom”. Det er så viktig å ha fokus på Guds rike. I evangeliene står det om Guds rike 120 ganger. Jesus forkynte det. Disiplene forkynte det. Og vi blir oppfordret til å søke det:
    Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
    Matt:6:24-34
I løpet av de siste par ukene har jeg ved flere anledninger hørt Keitha og Phil Needham undervise fra Reggie McNeals bok: ”Missional Renaissance”. McNeal ser et skifte av fokus på tre områder.
1) Fra internt til eksternt fokus
2) Fra programutvikling til menneskeutvikling
3) Fra menighetsbasert til Gudsrikebasert oppdrag
…det er ikke noe mindre enn Guds rike det handler om. Ikke så rart da at det er det som vi må søke først av alt.

fredag 4. september 2009

Livet med Larkins

eller ”The Darling Buds Of May” som den het på engelsk, hadde stor suksess 90-tallet. Pop Larkin hadde et favorittord: ”Pöfek” – han klarte alltid å se lyst på livet, og bare han fikk slippe til med sine løsninger i vanskelige situasjoner, var alt fullkomment. Nå vil de fleste si at det meste var langt fra perfekt, men Pop så det slik og jeg tror han opplevde det slik.
Jesus sier:
    Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.
    Matt 5:43–48
Det kan fortone seg som en umulighet om vi tar omstendighetene i betraktning, men om vi slipper vår fullkomne Pop til i våre liv, vil det faktum at vi slipper ham til gjøre at han også sier ”Pöfek”. Han gjør oss fullkomne på veien mot fullkommenheten.

mandag 3. august 2009

ZZZZZZZZ

… en flue? …en som sover?
På landstedet vårt har jeg bygd et anneks i den gamle utedoen. Jeg sov der i sommer. Jeg forbinder utedoer med fluer. Men selv om jeg sov på en utedo og hørtes ut som en flue så skjedde det ingen forandring med meg – jeg er fortsatt ikke blitt flue.
    Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
    Matt 7:21–29
De, som Jesus beskriver her, sier det som høres riktig ut og gjør det som tilsynelatende er rett, men de er likevel ikke kjent av Jesus. De er ikke blitt ”kristne” – de bare ”oppfører seg” sånn. De er der de andre kristne er, men forvandlingen har ikke funnet sted.
Veldig alvorlig. Kanskje overskriften "ZZZZZZZZ" beskriver tilstanden? Det må ropes et ”Våkn opp!” – vårt land trenger en vekkelse!

søndag 2. august 2009

Tålmodige sørlendinger

Jeg er gift med en sørlending. I sitt sommerkåseri på radioen i går sa Øyvind Thorsen at: Sørlendingene er så tålmodige at de sår tuntre.
Vel, min bedre halvdel har i hvert fall plantet frukttrær og jeg måtte ut å ta et bilde av ”den kommende høst”. Jeg har ikke smakt på frukten enda og vet ikke om det er et godt tre, men jeg vet at gartneren gjør en god jobb. Frukt er et tema som går igjen hos mange av ”bidragsyterne” i Bibelen

– Jesus er ikke noe unntak:
    Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
    Matt 7:15-20
Sitatet er hentet fra Bergprekenen og er myntet på profetene. Men frukten er viktig uansett hvilken tjeneste man har i Guds rike.
Se også: ”Drømmen om Torstein”. Ha en velsignet og fruktbar dag!

søndag 19. juli 2009

Personangrep

Jeg tror om meg selv at jeg er blitt flink til å skille sak og person. Derfor har jeg heller ingenting imot at mine standpunkter og avgjørelser blir gjenstand for diskusjon eller kritikk. Verre er det når en vurdering av et standpunkt blandes med en vurdering av meg som person. Jeg tror (og håper) at det er personangrepene Jesus vil til livs i Bergprekenen og ikke ”sinnet”:
    Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: 'Din ugudelige narr!' skal være skyldig til helvetes ild.
    Matt 5:20-24
Jesus var selv sint – selv om det betegnes som ”hellig vred” (f. eks. ved rensingen av Templet). Evnen til å bli sint kan være sunn og god dersom den kanaliseres og blir en konstruktiv drivkraft. Jeg blir sint på overgrep, fyllekjøring, kynisk utnyttelse av andre, rasistisk vold osv…. og jeg må jobbe med mine holdninger når jeg møter mennesker som har utført slike handlinger. Til slutt er det uansett bare Jesu kjærlighet som kan forvandle.

tirsdag 12. mai 2009

Lønn bak lukkede dører

En lukket dør kan vekke både positive og negative assosiasjoner. Som barn bodde jeg ett år borte fra mine foreldre og hadde det stort sett bra når jeg ikke hadde brutt det gjeldende regelverk. For en 4-åring var det stadig nye grenser å bryte, og da endte det bak en stengt dør i kjelleren. Det gikk ”sport” i å forsøke å komme ut, og etter hvert klarte jeg å stable kasser på hverandre slik at jeg nådde opp til vinduet oppe på veggen og kom meg ut. Opplevelsen før jeg følte meg som en barneutgave av Houdini resulterte i en del år med klaustrofobiske følelser. I dag er disse for lengst borte, men lenge var et lukket rom en trussel.
Men en lukket dør gir også positive følelser: Tid for intimitet og nærhet uten forstyrrelser. Slike tanker får jeg når jeg leser:
    Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
    Matt 6:5–15
Jeg kjenner noen kristne som synes det blir litt ”klamt” å være alene sammen med Gud på denne måten. Det er leit for det er en nøkkel til lønnsforhøyelse i et slikt møte. Det er nemlig Herrens velsignelse som gir rikdom. Eget strev legger ingen ting til.